Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du når du ser en skummel film?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg har filmproduksjon som fag på skolen og vi skal lage en film med mye nærbilder til en gruppeoppgave. Vi har bestemt oss for å filme to jenter som sitter i en sofa og ser noe skummelt på tven. I den forbindelse trenger jeg tips til hvaslags fakter du har når du ser noe skummelt på tv. All hjelp mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å sette på de værste skrekkfilmene jeg har når jeg børster hund, jeg.. Kanskje en annen form for "avreagering" - man kan jo alltid bli veeeldig opptatt av en floke når det værste skjer på TV'n...

Ellers er jo en do-tur også alltid en mulighet.... :)

Men det mest reelle er vel som tidligere forklart - trekke opp bena i sofaen, krølle seg sammen og gjerne bli opptatt med noe annet (eller gjemme seg)..

Kan riktignok ikke skjønne hvorfor man gjør noen av delene - ingenting som hadde hjulpet hvis Jason hadde hakket ned døren din, liksom...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder alltid rundt en pute, og når det blir skummelt, eller jeg tror jeg vil skvette, gjemmer meg bak puten og titter forsiktig over puta.. Eller så kan jeg holde hendene foran ansiktet og titte mellom fingrene.. hehe.. Må jo liksom få med meg hele filmen, men det er som en beskyttelse å ha den puta der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder hendene forann øynene så gløtter jeg litt for jeg må jo se også :)

samme her :D er egentlig ikke noe vits i det, bortjsett fra at det går raskt å "gjemme seg" når det er noe skummelt som skjer :D

Når jeg var mindre krøp jeg alltid under bordet når det var noe som var skummelt.. :D;)

Men å hyle høyt å pælme puter over hele rommet er vel det det går mest i her :P Eller å skvette så forferdelig at jeg nesten treffet taket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser en annen vei og spørr om det skumle snart er over :)

Ser nesten aldri skumle filmer, jeg har så lett å få mareritt etterpå :D

haha! Jeg også! :D Iallefall når jeg var liten, så fikk jeg mareritt av hver eneste lille "skumle" film.

Men hvis en film blir skummel så tar jeg beina opp i sofaen, vet ikke hvorfor. Og helst ha en pute eller en venn å holde i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-bena oppå sofaen.

-lukker igjen øynene,gløtter av og til(lukker kun igjen øynene når jeg tror det skjer skumle ting.

-fingra i ørene(så jeg ikke blir skremt av lyden)

-Koser meg med noe i munnen

-no drikke til

-fjernkontrollen i hånden (tillefelle jeg blir redd og må sette på pause med en gang!)

Det var faktan om meg når jeg ser skumle filmer ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser aldri skrekkfilmer alene, vi er en gjeng på 7 stykker, som ofte samles for å se film hjemme til noen, ofte er det skrekkfilmer som bli leid, og jeg elsker jo skrekkfilmer... Men likevel kan jeg ikke la være å hyle, ta beina opp i sofaen, holde foran ørene og ha pute foran øynene og spørre om hva som skjer samtidig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier å flytte alle tinga vekk fra meg og passe på å ikke ha noe i hendene eller på fanget.. Hvis det er en skvette film kommer jeg til å skubbe det vekk eller kaste det vekk hvis jeg har det på fanget. Jeg pleier også å holde veldig godt for ørene. Noen ganger får jeg helt vondt i finga.

Da jeg så på LOST engang, og hadde Truls(katten vår) på fanget, så skvatt jeg så fært at jeg fikk "kasta" han vekk... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først har jeg trukket for gardinene så jeg skal slippe å se speilbildet mitt i vinduene når filmen er over..

Jeg trekker alltid bena opp i sofaen og baller meg inn i et pledd, klar med fjernkontroller til både tv og anlegg.. bare sånn i tilfelle.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trekker beina godt opp, holder gjerne en pute, og gjemmer meg bak fingrene når det blir for skummelt. Også skvetter jeg lett, og da gjerne med et lite hyl eller klynk.

Var på kino i dag og såg Fritt Vilt, og da satt jeg og sløret til med hendene, og noen ganger gjemte jeg meg helt og lukket øynene i tillegg. :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg krøller beina under meg. Sitter aldri på enden av sofaen. Hmm. Har gjerne noe i fanget, som en pute elns. Kan "gjemme" meg bak henda og så bare se gjennom fingra, for da føles det mye tryggere. Når jeg skvetter så trekker jeg knærne opp mot haka veldig fort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på kino i dag og såg Fritt Vilt, og da satt jeg og sløret til med hendene, og noen ganger gjemte jeg meg helt og lukket øynene i tillegg. :-P

Hehe.. Jeg var også på kino å så Fritt vilt her.. så den forige helg jeg da. Jeg satt med beina over beina til jostein, så jeg slapp å ha de på gulvet, trakk meg ned i setet, og henda foran øynene. Men jeg ser alltid hele filmen, må bare holde hendene foran og så i mellom sprekkene, sånn i tilfelle jeg må "lukke igjen".

Jeg holdt på å sparke noen i bakhodet når vi så Fritt Vilt, huffda :rolleyes:

Ellers er jeg utrolig lettskremt av meg. Når det skifta "scene" fra inni hotellet og ut i den lyse snøen, så ble det såpass stor forrandring at jeg hylte til. Trodde det var noe skummelt jeg..

Så beina opp i sofaen og hendene foran ansiktet er mine greie når jeg ser skrekkfilmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...