Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund fra butikk


sonja027

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Ingen god ide og kjøpe fra dyrebutikk! Du aner ikke hvor valpen kommer fra eller hvilke sykdommer som eventuelt ligger i familien. Valpen kan komme fra hvilken som helst valpefabrikk.

Anbefaler sterkt og kjøpe fra oppdretter!

Sverami

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser liksom ikke vitsen med å gå igjennom den prosessen det er å importere valp, om man ikke vet hva man får overhodet. Skal man først importere, skal jo det være for å få nye og spennende linjer inn i landet, evt. øke bestanden i små raser. Da bør man ihvertfall sette seg ned og finne seriøse oppdrettere og tenke grundig igjennom hva man skal ha.

Dersom det bare er en "hvilkensomhelst hund" man skal ha seg, ja da er det like greit å bare kjøpe en her i landet eller evt. i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er Fransk bulldog og det er en del ventetid på denne rasen.Vi kjenner de som eier den butikken vi har tenkt å kjøpe av og jeg tror ikke de kommer fra noen valpefabrikk,men man vet jo aldri.Vi har vært på den butikken utrolig mange ganger siden det var snakk om å kjøpe valp derfra og valpene på den butikken er både sosiale og lekne,og ikke minst så nydelige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke FRA dyrebutikken - du kjøper en valp som en eller annen tilfeldig oppdretter har avlet frem, og som butikken så selger ut som hamstere til tilfeldige kjøpere.

Du kan være heldig, og få en valp fra et relativt vettug sted - så får det være at mor kanskje har valper på hver løpetid hele livet, eller du kan få en valp fra de jævligste forhold - der de knapt aner hvem som er moren lenger. En vettug oppdretter selger heller valpene på egenhånd, og har et rykte å ivareta, mens de som selger til butikker har det som næringsvei og høyst sannsynlig avler på det de har - uansett. De er likevel anonyme, og hvem returnerer vel søte lille valpen tilbake til butikken og krever pengene igjen? Så rare klagesakene er det neppe.

Så skal valpen til butikken. Og der er det kanskje mange som vil koooose med søte valpen. Kanskje de mister den i gulvet? Kanskje den blir redd? Kanskje tåler den det, hvis du har flaks. Men det VET du ikke. Og så er det jo kanskje folk med andre hunder innom, du kan risikere sykdomssmitte - å få med en syk valp hjem. Mange av smuglerchihuahuaene har jo hatt sykdommer, viser det seg - og flere har dødd.

Jeg mener... når selv tamrottefolket anbefaler potensielle rottekjøpere å skaffe seg dyr fra seriøse oppdrettere - og ikke kjøpe første og beste rotte fra dyrebutikken, så tror jeg at jeg ville tatt det som tegn på at å kjøpe hund fra dyrebutikken I HVERT FALL burde utelukkes..

Siterer her fra Heidis RotteFAQ:

"Fordelene med å kjøpe fra privat oppdrett er mange. Seriøse oppdrettere velger ut foreldredyrene med omhu, og avler ikke på dyr som kan føre genetiske defekter eller dårlig gemytt videre til ungene. Man kan være sikker på at både foreldre og rotteunger har fått alle de viktige næringsstoffer for å skape grunnlag for et langt og godt liv. I tillegg har rottene blitt sosialiserte fra de er små, og er håndtamme allerede når du får dem med hjem."

Altså, skal vi nevne i fleng ting du ikke vil ane noe om:

- foreldres gemytt, i det hele tatt hvem foreldrene er (vanlig blant valpeprodusenter er å oppgi den peneste eller snilleste hunden som "mor" til valpene hvis noen spør)

- du aner ikke noe om helse, arvelige defekter, gemytt, og om det i det hele tatt er tatt hensyn til (utstillingsavl blir beskyldt for det samme, men butikkoppdretterne behøver ikke engang se på utseende, de tenker KUN pengene, og det blir da enda verre - pluss at du har null garanti eller kjøpskontrakt)

- hva slags erfaringer den tar med seg (det som skjer hos oppdretter er UTROLIG viktig, viser det seg, i forhold til å få sosiale, gode hunder - det er direkte målbart at god håndtering gjør valpene "bedre" i gemyttet, og butikkoppdretterne som gjør dette som business gjør seg neppe slik umake, de kommer aldri til å se valpen igjen eller bryr seg om den)

Nei, få deg hund fra et seriøst sted - enten det er en god omplassering som vurderer hunden, eller en dyktig oppdretter av en hunderase, som kan vise til gode resultater både når det gjelder helse og gemytt. Det ER en grunn til at slikt hundesalg ble avskaffet i Norge for nærmere 40 år siden... siden vi er relativt godt forspent på den dyrevernsmessige siden.

Skrev det ovenstående før det jeg så det siste du skrev.

Vel, hvis du ikke klarer å vente på en valp fra seriøs oppdretter, og velger å kjøpe fra en butikk, så ber du om trøbbel. ALLE valper er "søte og lekne", det er ikke noe kvalitetsmerke... Har du lest om alle chihuahuakjøperne som heller ikke har giddet å vente, men som kjøper fra annonser og tilfeldige selgere på nærmeste bensinstasjon? De får ofte syke hunder, eller hunder som ikke er helt renrasede, eller som er tatt fra moren for tidlig. Og hvis butikken avler hundene selv, hvorfor har de ikke et normalt hundeoppdrett - og selger dem privat - slik det også er vanlig i Frankrike? Hvorfor ha dem i butikken? Nei, det høres ikke bra ut - og den klassiske fella er jo naturligvis at "alle er søte og snille og hyggelige", både folk og fe. Men LITT mer enn det skal til... jeg har kjent de mest sjarmerende og useriøse cowboyoppdrettere.

Har du to hunder fra før, overlever du nok litt ventetid... og får hund fra et seriøst sted, enten det er en oppdretter her hjemme eller i utlandet. Ingen seriøse oppdrettere jeg har hørt om, selger til butikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke FRA dyrebutikken - du kjøper en valp som en eller annen tilfeldig oppdretter har avlet frem, og som butikken så selger ut som hamstere til tilfeldige kjøpere.

Du kan være heldig, og få en valp fra et relativt vettug sted - så får det være at mor kanskje har valper på hver løpetid hele livet, eller du kan få en valp fra de jævligste forhold - der de knapt aner hvem som er moren lenger. En vettug oppdretter selger heller valpene på egenhånd, og har et rykte å ivareta, mens de som selger til butikker har det som næringsvei og høyst sannsynlig avler på det de har - uansett. De er likevel anonyme, og hvem returnerer vel søte lille valpen tilbake til butikken og krever pengene igjen? Så rare klagesakene er det neppe.

Så skal valpen til butikken. Og der er det kanskje mange som vil koooose med søte valpen. Kanskje de mister den i gulvet? Kanskje den blir redd? Kanskje tåler den det, hvis du har flaks. Men det VET du ikke. Og så er det jo kanskje folk med andre hunder innom, du kan risikere sykdomssmitte - å få med en syk valp hjem. Mange av smuglerchihuahuaene har jo hatt sykdommer, viser det seg - og flere har dødd.

Jeg mener... når selv tamrottefolket anbefaler potensielle rottekjøpere å skaffe seg dyr fra seriøse oppdrettere - og ikke kjøpe første og beste rotte fra dyrebutikken, så tror jeg at jeg ville tatt det som tegn på at å kjøpe hund fra dyrebutikken I HVERT FALL burde utelukkes..

Siterer her fra Heidis RotteFAQ:

"Fordelene med å kjøpe fra privat oppdrett er mange. Seriøse oppdrettere velger ut foreldredyrene med omhu, og avler ikke på dyr som kan føre genetiske defekter eller dårlig gemytt videre til ungene. Man kan være sikker på at både foreldre og rotteunger har fått alle de viktige næringsstoffer for å skape grunnlag for et langt og godt liv. I tillegg har rottene blitt sosialiserte fra de er små, og er håndtamme allerede når du får dem med hjem."

Altså, skal vi nevne i fleng ting du ikke vil ane noe om:

- foreldres gemytt, i det hele tatt hvem foreldrene er (vanlig blant valpeprodusenter er å oppgi den peneste eller snilleste hunden som "mor" til valpene hvis noen spør)

- du aner ikke noe om helse, arvelige defekter, gemytt, og om det i det hele tatt er tatt hensyn til (utstillingsavl blir beskyldt for det samme, men butikkoppdretterne behøver ikke engang se på utseende, de tenker KUN pengene, og det blir da enda verre - pluss at du har null garanti eller kjøpskontrakt)

- hva slags erfaringer den tar med seg (det som skjer hos oppdretter er UTROLIG viktig, viser det seg, i forhold til å få sosiale, gode hunder - det er direkte målbart at god håndtering gjør valpene "bedre" i gemyttet, og butikkoppdretterne som gjør dette som business gjør seg neppe slik umake, de kommer aldri til å se valpen igjen eller bryr seg om den)

Nei, få deg hund fra et seriøst sted - enten det er en god omplassering som vurderer hunden, eller en dyktig oppdretter av en hunderase, som kan vise til gode resultater både når det gjelder helse og gemytt. Det ER en grunn til at slikt hundesalg ble avskaffet i Norge for nærmere 40 år siden... siden vi er relativt godt forspent på den dyrevernsmessige siden.

Skrev det ovenstående før det jeg så det siste du skrev.

Vel, hvis du ikke klarer å vente på en valp fra seriøs oppdretter, og velger å kjøpe fra en butikk, så ber du om trøbbel. ALLE valper er "søte og lekne", det er ikke noe kvalitetsmerke... Har du lest om alle chihuahuakjøperne som heller ikke har giddet å vente, men som kjøper fra annonser og tilfeldige selgere på nærmeste bensinstasjon? De får ofte syke hunder, eller hunder som ikke er helt renrasede, eller som er tatt fra moren for tidlig. Og hvis butikken avler hundene selv, hvorfor har de ikke et normalt hundeoppdrett - og selger dem privat - slik det også er vanlig i Frankrike? Hvorfor ha dem i butikken? Nei, det høres ikke bra ut - og den klassiske fella er jo naturligvis at "alle er søte og snille og hyggelige", både folk og fe. Men LITT mer enn det skal til... jeg har kjent de mest sjarmerende og useriøse cowboyoppdrettere.

Har du to hunder fra før, overlever du nok litt ventetid... og får hund fra et seriøst sted, enten det er en oppdretter her hjemme eller i utlandet. Ingen seriøse oppdrettere jeg har hørt om, selger til butikk..

Må bare kommentere dette på en måte: :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Akela.

Du burde hatt kongens fortjenestemedalje i platina med diamanter og blinkende lys, hjerter og innlagt høyttalere med applaus, for at du gidder å bruke tid på slike innlegg som denne trådstarten. Tar av meg hatten i (nesten) målløs beundring og takknemlighet. (Skulle jeg ha svart vedkommende så måtte det blitt med sjutusenognittifire "wallbash"ikoner - og det tror jeg ikke er tillatt på Sonen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Lotta - jeg skriver så raskt at jeg antakelig bruker kortere tid på det innlegget, enn å klare å mikke til nok veggstangerikoner, relativt uteknisk som jeg er!

Men helt ærlig... det er snålt å se hvor ukritiske folk idag er blitt, jeg har hørt veldig mange chihuahua- og småhundhistorier, og trodde ærlig talt at vi var kommet litt lenger enn det idag. Så litt engasjert blir jeg jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler VELDIG sterkt på at de hundene som dyrebutikker selger er så dårlig at man ikke burde kjøpe de!Finnes jo en del useriøse oppdrettere som kun tenker på penger!

Så dere mener liksom at ALLE burde kjøpe fra oppdretter og ingen fra butikk?!Ingen av dere vet hvordan de hundene blir og er blitt behandlet,men dere skriver som om dere vet absolutt alt om hvordan hundene på den "butikken" har det.

For å si det sånn så vet jeg litt bedre enn dere,for vi kjenner tross alt hun som eier butikken.Må bare si: :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler VELDIG sterkt på at de hundene som dyrebutikker selger er så dårlig at man ikke burde kjøpe de!Finnes jo en del useriøse oppdrettere som kun tenker på penger!

Så dere mener liksom at ALLE burde kjøpe fra oppdretter og ingen fra butikk?!Ingen av dere vet hvordan de hundene blir og er blitt behandlet,men dere skriver som om dere vet absolutt alt om hvordan hundene på den "butikken" har det.

For å si det sånn så vet jeg litt bedre enn dere,for vi kjenner tross alt hun som eier butikken.Må bare si: :)

Nettopp. :wallbash: :wallbash: :wallbash: :wallbash: :wallbash:

(Tror 5 er grensen - hadde jeg fått lov å bruke flere så ....) :imrgreen:

Hvor gammel er du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ethvert seriøst hundemenneske i ethvert land vil si det samme - at hund kjøpt i butikk ikke er en særlig god idé.

Og som sagt... ja, vi som har drevet med dette noe lenger enn deg vet at det finnes useriøse oppdrettere. Men sjansen for useriøse oppdrettere er bortimot 100 prosent når det gjelder butikkjøpte hunder, og likevel synes du det er bedre?

Slike skruppelløse hundeavlere satser på hundekjøpere som deg - når de selger sine "søte valper" og ja, er det noen bombe at en butikkansatt som lever av å selge deg varer er "åååå, så hyggelig"? Tenk litt på det, og siden du er 15 år så har du vel nok engelsk innabords til å lese dette, som handler om AKKURAT slike som deg - og hvordan dere er med på å holde en stygg handel igang (AKC betyr American Kennel Club, og sikkert kan også franske butikkhunder være "registrert" - uten at det sier noe særlig om kvaliteten på oppdrettet).

Verden vil bedras - men hvorfor gå så åpenlyst inn i trøbbel, når du tydeligvis er glad i dyr? Bare fordi du kjapt skal ha en "sjelden" rase? Som nå tydeligvis er blitt populær? Lær av det som skjedde med chihuahuaene, det er akkurat det samme som er i ferd med å skje med noen andre, mindre moteraser også.

"I Got My Dog From A Pet Store And I Love It"

By Tammy Albee, Corwyn Pointers

Why are folks still getting dogs from pet shops and enjoying them?

Because dogs are wonderful creatures. At heart, they are a companion of mankind and respond to love with love. They enrich our lives no matter what they look like. No matter what kind of health problems they have, no matter how sorry their beginnings, we just love them. And they love us.

So, if you can get a loving companion from a pet store, what's the big deal? Who cares where the pup came from if you can love it and it loves you?

Well, its mother cares. Because while the puppy is sitting in a pet store, even a clean pet store with kindly employees, the mother may be pregnant with her sixth litter of pups by age 4. The mother may be currently living in a tiny pen covered in her own filth and badly in need of a bath, some good food and a little bit of the loving attention her puppy is about to receive when he goes home with his new owners.

Your kids care. They care when their beloved dog, who has loved them faithfully ever since coming home from the pet shop, dies an early death from a genetic disoder such as epilepsy, Von Willebrandt's disease, or hip displasia because the puppy mill that produced him doesn't do health checks.

And you DO care, when you've spend thousands of dollars on allergy treatments, special diets, and expensive veterinary surgery to correct health problems the puppy mill never checked for.

But, you say, the pet shop swears this dog doesn't come from a puppy mill, but from a "private breeder" or an "AKC breeder." What does that mean?

AKC is a registry. They keep lists of dogs and their pedigrees. That is their primary role in the doggy world. They also put on dog shows and other performance competition, but they really aren't the doggy police, or the breeder police. There are some AKC regulations and checks, but the laws simply are not stringent enough to curtail puppy mill breeding. And those that are on the books are not enforced 100 percent of the time.

Many AKC registered dogs are puppy mill dogs. The puppy mill owns AKC-registered dogs, and an owner is listed on the AKC registration papers. The dog might not even live with the owner. When the dog is bred, an owner's signature is required on the AKC papers, and that's about it, excepting the fee. So what seems to be a private breeder could really be anyone with an AKC registered female, bred to an AKC registered male.

Dogs are wonderful. They love you. The puppy mills are counting on that. They are counting on you seeing that face in the petshop window, and falling in love. Cause for the most part, dogs love us. They just do. And... we love them.

So how can we love them better?

People are beginning to learn that getting a dog from a pet shop is not such a good idea. They are learning that pet shops are the "fuel" that feeds the puppy mills of this country. They are learning that getting a dog from a reputable breeder (not a "private breeder" or an "AKC breeder") is the way to go. They are beginning to learn how to find a reputable breeder.

Understand that a reputable breeder is breeding a better dog. Why? Because they love the breed, and the dogs, as much as you do, and they want you to love their pups, and give them that love for a long, fulfilling life. They are checking out health problems in their breed, and trying to avoid them. They are less concerned with your money than they are with whether you have time to spend with their pups, or facilities to safely house and train them.

They want the best for those pups. Puppy mills want as many adorable babies as they can get so you loving homes will continue to spend money on canine love. And if your beloved dog has a short life, well that's OK. Because then they can sell you another. There's nothing wrong with the hearts of those pet shop puppies. Of course they love us and we love them. Even reputable breeders LOVE pet store puppies... But they also know what puppy mill breeding dogs are subjected to, and they know the only way to help those dogs, and to improve health and longevity for those puppies we adore, is to do everything we can to educate folks about why pet shop pups shouldn't be purchased, to steer folks towards a reputable breeder who is trying to eliminate health problems and who raises their pups with love and cares for their breeding animals as family members.

Love your pet shop puppies. Care for them as family members. But the next time you are looking for a canine companion, consider whether you can tell, by looking at those puppy faces in the pet shops and reading their AKC papers, what kind of conditions his mother is living in right now. Consider whether your purchase price goes into the pockets of someone who might be torturing dogs to produce those cute little bundles of love.

If you feel like you have been helping out a puppy in a shop by giving it a loving home, consider what effect your purchase is having on those puppy mills: More incentive to keep those poor mothers in their miserable conditions. Want to really help a poor canine soul? There are hundreds of dogs in shelters and rescues who could use a second chance. Often, these dogs are adolescents who did not make it in their original home due to impatience and lack of training. They can often be a bit unruly to start, but if you think of them as "big puppies" you are on the right track. With a little of that patience and some training, you can save a wonderful dog and end up with a lovely family pet who is grateful and know that you have done a truly good thing.

So, adopt a rescue or a shelter dog, or find a reputable breeder who can give you a pup who will love you, but whose life may be a little bit nicer due to good health. Find a puppy whose mother will spend her retirement playing nanny to her grandpups and being given her own special spot on a breeder's couch. And just maybe, if enough folks learn to choose a reputable breeder, there won't be any dogs who are being treated the way puppy mills treat their breeding animals.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

For å si det sånn:

Jeg ville aldri ha kjøpt valp fra butikk! Ikke vet du hvilken oppdretter du får fra, og ikke med stamtavle..(eller er jeg helt på jordet nå igjen? :P)

Valpen fra butikken kan jo være en ikke-planlagt parring, og kanskje det ikke er rene linjer eller flott gemytt i slekta. Mor kan være for alt du vet agressiv og greier...

Det er ikke bare det som er bakdelen, men fordelene er ikke mange.

Jeg bare spør deg? Hvorfor reise til Frankrike av alle stedet og kjøpe valp på dyrebutikk? Greit at valpene er søte osv men tenk om alle skulle kjøpt valp fordi den er såå søt?

For å svare på spm. ditt lenger oppe her: Ja, jeg mener at alle burde kjøpe fra oppdretter, og ikke fra butikk.

Nei, finn deg heller en seriøs opdpretter i Skandinavia, snakk med de og sett deg eventuelt på venteliste. Da vet du mer hva du "får", du får hilse på foreldre, grave og spørre og oppfølging og diverse ting.

Supert innlegg av Akaela langt oppe her :)

Hilsen Christine som ikke er helt sikker på hva hun skal skrive (:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg vil kjøpe valp fra Frankrike er at hun som eier butikken er en veldig god venn av mamma og jeg er nesten sikker på at hun aldri ville jugd til oss og sagt ting som ikke stemte.Hun har selv Fransk Bulldog og jeg tror hun vet hvordan de valpene er blitt behandlet før de kom til butikken.For meg spiller det jo ingen rolle når vi valp,jeg vil bare gi en valpen et kjempegodt hjem som den fortjener.Ikke rart det er såå mange Franske bulldoger i Frankrike,de er jo svindyre.Tispene koster 18000Kr og hannene 16000. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier det er fordi det er så lang ventetid på valp her i landet.

Vet du hva, hunden lever faktisk ganske lenge, så det å vente ett år på en valp fra en seriøs oppdretter som kjenner sine linjer og vet hva h*n driver med, det er det faktisk verdt!

Veldig synd å se at du uansett kommer til å vlege den "lette" veien, jeg får bare si at jeg håper du har flaks, både for din og ikke minst hundens del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg vil kjøpe valp fra Frankrike er at hun som eier butikken er en veldig god venn av mamma og jeg er nesten sikker på at hun aldri ville jugd til oss og sagt ting som ikke stemte.Hun har selv Fransk Bulldog og jeg tror hun vet hvordan de valpene er blitt behandlet før de kom til butikken.For meg spiller det jo ingen rolle når vi valp,jeg vil bare gi en valpen et kjempegodt hjem som den fortjener.Ikke rart det er såå mange Franske bulldoger i Frankrike,de er jo svindyre.Tispene koster 18000Kr og hannene 16000. :)

Ja, ja - det er ikke ulovlig å spare seg til fant her i landet. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type oppdretter er villig til å selge en valp til en dyrebutikk? De mister muligheten til å følge den opp, og enhver seriøs oppdretter vil jo vite om kombinasjonen ble bra, hva som ligger på linjene osv. Vil man ikke vite det, betyr det også at man driver et oppdrett uten noen som helst mål og mening.Får du vite hvor den kommer fra? Hva om valpen feiler noe og du får behov for info bare oppdretter kan gi deg?

Om det ikke fantes useriøse oppdrettere, ville ikke dyrebutikken få tak i valper. Kjøper man fra en butikk, betyr det at man støtter den typen oppdrett. Man klager over at det avles i hytt og pine, men man kan ikke avle sånn om det ikke er etterspørsel etter valpene. De useriøse oppdretterne er avhengig av useriøse kjøpere, og stort mer er det vel ikke å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn så trenger jeg ikke noe "støtte" for jeg bryr meg ikke.Jeg lurte bare på hva dere syns om å kjøpe hund fra butikk og det fikk jeg vite. :P

ja det vil jeg på stå! hvorfor velge dette altenativet egentlig?

hund i butikk får meg til å tenke på alle de horrible kasusene fra dyrepolitiet på animalplanet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når butikkdama som kjenner moren din kan få så høye summer for hver valp, er det rart i at hun liksom "garanterer" for at de har hatt det så bra? Hvilken selger ville si at varen er dårlig, eller dårlig behandlet? Penger snakker sitt eget språk, og forretninger er forretninger. Og hadde de hatt det bra, eller vært fra et bra sted - hvorfor selges de ikke på NORMAL måte, altså fra en oppdretter?

Nettopp franske bulldoger som importeres fra Europa har vært et stort problem i USA. Dit selges de nemlig også, til folk som skal ha "søte hunder", og kanskje raskere og enklere enn å kjøpe dem fra anerkjente oppdrettere.

Her er noen gode linker til dem som klarer å se at hundevelferd og butikkjøp IKKE går hånd i hånd:

http://www.thewrongpuppy.org/id39.htm

Den handler KUN om omplasserte franske bulldoger... flere hadde gått til eiere som før hadde hatt samme rase. Disse valpene kommer fra valpefabrikker i Europa - og selger både innen Europa og til USA. Kanskje valpen "din" kommer fra et av disse stedene? Uansett hva en ivrig selger sier? Papirer forfalskes over en lav sko, det er utrolig mye juks og bedrag - og DYREPLAGERI.

At du gir valpen et godt hjem, betyr mer lønnsomhet for dyreplagerne. Du stopper ikke dårlig praksis ved å støtte den økonomisk. Dessuten risikerer du en syk eller dårlig valp.

Her fra samme amerikanske side:

"French Bulldog breeders and rescue representatives have been hearing since 2003 of U.S. puppy mills importing unhealthy, poor quality French Bulldog and English Bulldog puppies into the United States from foreign puppy mills, located primarily in Russia, Poland, the Ukraine, other surrounding eastern European countries, Brazil, and Argentina."

http://www.thewrongpuppy.org/id793.htm

(her er resultatet, ikke så trivelige bilder - men gjett hva, de som ser elendigheten og gråter over den sier på det ALLER sterkeste: Ikke kjøp valper fra valpefabrikker og kjæledyrbutikker).

I rest my case.

Og HELT ærlig... jeg klarer ikke engang ønske deg lykke til, fordi du er med på å støtte kyniske forretningsfolk som i verste fall piner dyr - direkte, gjennom elendige forhold, eller indirekte, med å ha sju-åtte-ni kull i strekk på stakkars tisper. Du er ung, jeg føler meg litt slem, men foreldrene dine bør være voksne nok til å innse dette. Og jeg har sett "snille mammaer" som kjøper chihuahua på en tilfeldig p-plass, betaler en formue, får "papirer", men får hjem en syk blandingshund på fem-seks uker som sliter med alvorlig sykdom i sin lille kropp og som antagelig vil ha kroppslige og mentale senvirkninger resten av livet - bare fordi datteren ville ha chihuahua NÅ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...