ren poesi!

[henrikke]

en ser det på lang avstand om det er en cavalier : fjonete hale, som soperlufta som en vindmølle, nesa i bakken, og virrende kurs,fram og tilbake , fra høyre til venstre, bråstans for snusing, og så full fart frem igjen...

og når det møtes, presis de samme rytmer på halen, nøyaktig det samme glade forventingsfulle kroppspråket, en tar for gitt, uten å buse på at her er en frende og kompis en må bli kjent med.

Cvalieren på en prikk! Ren poesi!

hvordan kan dere se deres rase på avstand?Hva er typisk når to møtes?

[MarieR]

Krøllet hale, spiss, oppmerksom, så er det stille før stormen før de to gjenkjenner "sine egne"....

voffvoffvoffvoff....!

Bare for å gi litt liv til den gammle myten om at buhunden bare gneldrer

Vet helt ærlig ikke. møter ikke buhunder på tur mer enn et par ganger i året, om jeg er heldig

[magicka]

Når boxere møtes tar det bare helt av

Ikke noe stille møte der nei, ikke at de nødvendigvis bjeffer, men det blir noe voldsomt med leking og kroppsspråk

[:)Kine]

Den forrige bikkja mi (berner) ble skremt av en rottwailer som valp, så hver gang vi møtte store mørke hunder (som han selv) ble han redd.

[Lemen]

Når Sophus møter andre puddler går han og den/de andre som regel opp på to. Sophus går sjelden opp på to for å se å på andre hunder, men en puddel må studeres nøye. -"Ojsann en puddel! Må opp på i høyden for å sjekke om det virkelig er det! Så stas!", det er gjengs nesten hver gang.

Så er det leking med mye bruk av forlabbene, og ikke minst nysing.. Pudler nyser mye når de leker med andre pudler (demping på puddelspråk..?), når en setter i gang kan den andre fortsette og sånn holder de på.

De leker jage-leken og klasker hverandre med forlabbene-leken, klasking med forlabbene er mye mer populært med andre pudler enn med andre raser. Det er kort sagt veldig stas å leke med rasefrender, og det er ikke minst veldig gøy å se på..

[Minadachs]

Pesende liten tulle som bare går fremover. Ikke noen hilsing på andre hunder her i gården nei