Gå til innhold
Hundesonen.no

Brodder


Djervekvinnen

Brodder  

40 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      16
    • Nei
      24


Recommended Posts

Jeg bruker av og til brodder når det er is ute og jeg har planer om å gå på isen over en lengre periode, uavhengig av om jeg har med meg hund eller ikke. Jeg har hatet is siden jeg gikk i fjerde (da datt jeg og måtte sy). tinka går greit nok i bånd, så jeg tviler på at jeg kommer til å dette fordi jeg har med meg hende, men jeg er relativt klossete til tider. Detter noen ganger i løpet av en vinter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg bruker brodder hvis jeg skal ut. Å gå uten funker dårlig her. Hera har ikke alltid like ro i ræva og skal hoppe og sprette. SÅ da er det greit at ihvertfall en har fotfeste. Så brodder er et must. Bruker de nå. Og kommer til å fortsette med dem så lenge isen er på veien. :P Søsteren min mobber meg og sier at det bare er gamle kjerringer som bruker brodder, og at det ser så teit ut. Akkurat som at det er så myye stiligere med gips og krykker? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ikke rart du tryner om de ligger i lomma vel? Hihi :P

haha, skrev jeg virkelig det? :P:P Det skulle stå:

"De ligger ofte i lomma på kjeledressen, men tryner selv om jeg har de på føttene <_< "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min mobber meg og sier at det bare er gamle kjerringer som bruker brodder, og at det ser så teit ut. Akkurat som at det er så myye stiligere med gips og krykker? :rolleyes:

Selvsagt ser det teit ut, og det høres enda verre. Men jeg bryr meg virkelig ikke om jeg ser eller høres teit ut. Hadde jeg gjort det, hadde jeg aldri vist meg utendørs med kjeledressen min i alle fall, men det er jo tross alt omtrent det mest komfortable plagget jeg eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd at det bare var gamle kjærringer som brukte brodder :P Men i fjor etter at Luke ble kastrert og skulle holde seg rolig i flere dager måtte jeg ty til brodder. Det var speilglatt ute og det var ikke bare bare å lufte en unghund som hadde holdt seg rolig i flere dager. Tror jeg kommer til å lete fram broddene i år også selv om han er mye roligere nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så lenge jeg skal gå langs veien eller gangfeltet og det er antydning til å være glatt ute(trenger ikke å være is) så tar jeg broddene på. Broddene mine består av jerntråder surret rundt noe gummi under hele sålen på skoen. Veldig effektiv brodd som ikke er glatt uansett føre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke brodder nå.

Men for 5 år siden da jeg fortsatt hadde malamuten min, da var broddene på plass hele vinteren.

Han gikk stort sett veldig fint i bånd, men når vi møtte andre hunder så kunne han begynne å trekke veldig. Da hadde jeg ikke sjans uten brodder. Men det er ikke like mye styrke i de to små pels dottene jeg har nå :P

Neste gang jeg skal ha hund, så blir det en i str. stor igjen, og da kan det hende broddene er på plass igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA, jeg bruker brodder når det er glatt ute. :P

Jeg er ikke redd for å brekke lårhalsen akkurat, men det stakkars halebenet mitt har fått seg en trøkk for mye på glatta.. Jeg bor på et særdeles kupert tettsted, og når det er glatt tar jeg ingen sjangser, spesielt siden jeg bruker mye tid på å henge etter en kattehater i bånd.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brodder, men har planlagt å kjøpe for å bruke når det er speilholke og skikkelig ille ute. Dit jeg flytter om 14 dager så er det en 100-200 meter ganske bratt bakke, og jeg ser for meg hvordan jeg skal komme meg ned der om vinteren, med en stk Eso som har det dritmorro med å dra meg nedover :P Vanligvis så går han fint i bånd, man han har da sine perioder.. hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brodder er for kyllinger :lol:

Har aldri hatt, har aldri hatt behov for det heller.. Hverken med 2 huskyer, 1 husky og 1 gal belger, 1 gal og 1 veloppdragen belger.. Kommer neppe til å kjøpe meg brodder før jeg begynner å bli redd for lårhalsen min heller.. hehe

Jeg pleier å gå som om det ikke er glatt jeg, det funker det! Det er når en begynner å snike seg rundt på isen og være redd for å dette, det pleier å galt - det er min svært lite vitenskapelige konklusjon.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...