Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrert!!! *langt*


Wheaten terrier

Recommended Posts

Det jeg har lært at hvis hun er leken skal du småløpe dne nadre veien og rope lekent og når hun kommer nærmere skal du sette deg ned og slå i bakken med henda mens du roper lekent "Tjorven" :wink:

Da inviterer du jo til lek. Jeg trodde hun ville få henne til å slutte å leke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier:

Er det du som fôrer hunden? Er det du som bestemmer når hun skal spise, når hun skal legge seg, går tur, når hun skal leke og når det er nok leking?

Eller er det andre familiemedlemmer som styrer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borderen er ikke en rase som pleier å ha en alltfor hard psyke... Hunder med hard psyke kan være nokså sta og dominante. Hunder som er dominante vil ikke gi seg for valpe skrik kan jeg love... de fleste hunder er nokså dominante

Hunden er ikke dominant når den løper etter og biter i beinet slik det her er blitt fortalt, her er det kun en masse energi. Og når hunden forstår at biting ikke fører til noe kult for den selv, bare negativt ("mamma går sin vei, jo!"), så vil de aller fleste slutte dersom man gjør det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier:

Er det du som fôrer hunden? Er det du som bestemmer når hun skal spise, når hun skal legge seg, går tur, når hun skal leke og når det er nok leking?  

Eller er det andre familiemedlemmer som styrer dette?

Er ikke jeg som har hovedansvaret nei, og faren min er liksom "øverste leder", men jeg er like under. Gir henne mat ja, og går turer med henne, jeg som tar initiativ til å leke med henne...? Men det er ikke en i familien som bestemmer alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som tror på rangstige kan det ofte være litt vanskelig... hehe... jeg syns hvertfall det. Det er ikke bare bare å skulle snu ryggen til en som henger i beinet ditt altså! For leken blir fort sykt vill og full av tenner. Det er ikke alle hunder som oppfatter at "hei, det er kjedelig at jeg ikke får oppmerksomhet."

Merker det lett på Mona hvem som er oppe og nede for henne. Broren min har 0 respekt fra henne, men jeg tror jeg har nokså mye. Så er det jo også jeg som går tur, mater, koser med henne på mitt initiativ, inviterer henne opp i senga, og dytter henne ut av senga (den siste der er ikke populær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som tror på rangstige kan det ofte være litt vanskelig... hehe... jeg syns hvertfall det. Det er ikke bare bare å skulle snu ryggen til en som henger i beinet ditt altså! For leken blir fort sykt vill og full av tenner. Det er ikke alle hunder som oppfatter at "hei, det er kjedelig at jeg ikke får oppmerksomhet."

Merker det lett på Mona hvem som er oppe og nede for henne. Broren min har 0 respekt fra henne, men jeg tror jeg har nokså mye. Så er det jo også jeg som går tur, mater, koser med henne på mitt initiativ, inviterer henne opp i senga, og dytter henne ut av senga (den siste der er ikke populær).

=D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også på rangstige og lederskab.

Det at ignorere hunden i stedet for straf fungerer fint for mig, og det har det gjort med boxer, grand danois, blandinger og schæfer. Jeg kan jo kun tale om de racer jeg har prøvet med.

Nogen gange kan det være vildt svært at ignorere de ting hunden gør, f.eks når det gør ondt på en, men jeg har ingen tvivl om, at det virker. Jeg ignorerer ikke alt hunden gør, men det at ignorere er et fint redskab, men selvfølgelig kun hvis dette gøres rigtigt.

Jeg har læst flere steder at god leder altid er rolig, konsekvent og pålidelig og at det sjældent er nødvendigt for en leder at ty til fysisk indgriben, som regel er f.eks et blik eller en kropsholdning nok. Så jeg tror på at der er mange alternativer at benytte sig af inden fysisk indgriben.

Jeg ved godt, at med en valp kan det være lidt svært, men jeg har overlevet mange hvalpe efterhånden uden at blive ædt. :cry:

Just for the record, jeg skriver ikke dette for at starte skænderi eller lignende.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. feks hvis han sitter i sofaen helt fredlig og ser på TV. Så kommer Mona, klatrer opp i sofaen og vil bite han i armen eller noe. Eller hvis han bare går over gulvet så skal hun henge seg fast i feks shortsen hans. Han er en ganske rolig gutt som ikke herjer med henne i det hele tatt. Så det er ikke fremprovosert fra han sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. feks hvis han sitter i sofaen helt fredlig og ser på TV. Så kommer Mona, klatrer opp i sofaen og vil bite han i armen eller noe. Eller hvis han bare går over gulvet så skal hun henge seg fast i feks shortsen hans. Han er en ganske rolig gutt som ikke herjer med henne i det hele tatt. Så det er ikke fremprovosert fra han sin side.

Kan hun kommandoen nei da? Du burde lære henne den ordentlig, så trenger han bare å si nei. F.eks. så lærer hunden veldig lite av å bli lagt i bakken, hvis den ikke får en advarsel først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer. Jeg har jo lært den inn med godbit, men kanskje jeg bør gjøre det på en annen måte? Nei sitter ikke spesielt godt :cry: Men hvordan skal jeg kunne lære det inn annerledes? Jeg vet bare om den måten :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer. Jeg har jo lært den inn med godbit, men kanskje jeg bør gjøre det på en annen måte? Nei sitter ikke spesielt godt :cry: Men hvordan skal jeg kunne lære det inn annerledes? Jeg vet bare om den måten  :?

Hos meg holder det å si nei med en streng stemme. Hvis jeg for eksempel sitter på gulvet og spiser, og hun kommer bort, trenger jeg bare se litt hardt på henne for å få henne til å snu. Det er respekt. Hvis det ikke skulle funke, sier jeg nei med streng stemme, og til slutt tar jeg henne unna. Men jeg "tar" henne ikke, fordi jeg tror lederskap er mer psykisk enn fysisk. Det er den strenge holdningen min hun reagerer på, ikke at jeg tar henne fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer han så når hun gør disse ting? Hvis Mona er vant til at han "belønner" hende ved at give hende opmærksomhed når hun kommer hen til ham kan det sagtens være derfor hun gør dette. Det er min mening at mange kommer til at lære hunden at mase sig på fordi man som menneske nærmest per automatik snakker med en hund der kommer hen til én. Hvis din bror så ikke længere gider snakke med hende hver gang hun kommer har hun måske svært ved at fatte det/ hun prøver af om hun da ikke kan få hans opmærksomhed. -og har sikkert hurtigt lært at bideri er løsningen. Men altså ved ikke om det er sådan. Har bare set mange hunde, der er sådan fordi folk snakker med dem hver gang de kommer hen. Kender endda hunde, der hyler/gør for at få opmærksomhed.

Det kunne godt lyde som om det er nødvendigt at din bror er mere lederagtig overfor Mona... den måde hun henvender sig til ham på og din måde at beskrive det på lyder som hun ret frækt siger at hun vil i kontakt med ham. jeg tror det ville hjælpe hvis din bror generelt ignorerede Mona mere... og at hver eneste gang han giver hende opmærksomhed at det er på hans præmisser. Altså ikke snakke med hende når hun kommer hen, men selv tage initiativ til snak/leg/træning med hende, så det er ham der er i kontrol. Og nok også en idé hvis han i et stykke tid ikke leger vilde lege med hende, for ikke at opildne hendes bideri.

Undskyld jeg spørger så meget, men jeg er så dårlig til at forklare mig selv og til at give råd på skrift, så det er bedst at jeg ved meget om situationerne, hvis jeg skal forsøge at komme med et bud. :cry:

Jeg synes lilleariel har helt ret i at det ville være en god idé at han siger nej for at fortælle hende at han ikke vil have det. Det er i hvert fald et forsøg værd, men hvis hun virkelig er sta og er meget fikseret på opmærksomhed så kan negativ opmærksomhed være bedre end ingen... hmm. Men i første omgang vil jeg mene at et nej en rigtig god idé. Kombineret med afvisende kropssprog og ingen kontakt med Mona fra din brors side, når hun gør dette.

Hvad med knurren, reagerer Mona på det? Det har jeg meget effektivt brugt på flere hunde, for at sige, det der gider jeg ikke. Det er sådan set det samme som nej men kan nogle gange fungere bedre, muligvis fordi det er mere hundens eget sprog... et dybt knur som når en ældre hund irettesætter en yngre. Og så er en god idé også at lægge armene over kors måske. Mange hvalpe har det med at snappe ud efter vores "flagrende" arme, der kan man få mere ro på, hvis man holder armene i ro.

Hvis det bliver ved med at være et stort problem kan din bror måske bruge isolation, jeg anser dette for en stor straf, men hvis Monas generen af din bror er et meget stort problem og der ikke rigtig er andet der virker er det måske en mulighed.

Puh ha, det er svært at komme med forslag, når man ikke kan se situationen, du må sige hvis jeg er helt i skoven. Det blev også noget rodet, håber du kommer igennem.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye det der, takk :cry:

Han har faktisk aldri lekt med henne! Vi har fått han til å overse henne, snu seg med ryggen til og sånn, men da bare tar hun tak i klærne hans. Jeg kan jo få han til å slutte å snakke til henne og ta kontakt med henne i det hele tatt, og se om det hjelper.

Problemet er jo det at selv om han sier nei, og til og med når han skyver henne unna seg, så gir hun seg ikke! Hun bare fortsetter og fortsetter, og det ender ofte med at han putter henne i buret.

Det rare er at det skjer kun når jeg ikke er der. For når jeg er der tror jeg hun har mest forkus på meg, og jeg har tydelig vist henne hva jeg syns om at hun herser med han.

Men på en eller annen måte må vi jo få HAN til å få henne til å skjønne det. At han viser henne at han ikke vil ha mer tull. For det hjelper jo ikke han at hun respekterer MEG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye det der, takk :)

Han har faktisk aldri lekt med henne! Vi har fått han til å overse henne, snu seg med ryggen til og sånn, men da bare tar hun tak i klærne hans. Jeg kan jo få han til å slutte å snakke til henne og ta kontakt med henne i det hele tatt, og se om det hjelper.

Problemet er jo det at selv om han sier nei, og til og med når han skyver henne unna seg, så gir hun seg ikke! Hun bare fortsetter og fortsetter, og det ender ofte med at han putter henne i buret.

Det rare er at det skjer kun når jeg ikke er der. For når jeg er der tror jeg hun har mest forkus på meg, og jeg har tydelig vist henne hva jeg syns om at hun herser med han.

Men på en eller annen måte må vi jo få HAN til å få henne til å skjønne det. At han viser henne at han ikke vil ha mer tull. For det hjelper jo ikke han at hun respekterer MEG.

Du kan jo prøve å gjemme deg på et annet rom eller noe, sånn at hun tror du ikke er der. Så hoppe på henne når hun plager broren din? :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt se problemet... men nu du siger han aldrig har leget med hende. Hvilket forhold har de to? Hvis han aldrig tager initiativ til noget overhovedet kan det være forklaringen på hendes anmasen. Det lyder som om han har en kamp med hende, når hun er i bidehumør. Det er bedst hvis han er helt rolig, men jeg skjønner det kan være svært for han, når han ikke er så gammel.

Jeg er helt enig med dig i at det var bedst hvis det var ham selv, der kunne få hende til at holde.

Hvis det er sådan at han og Mona ikke har noget sammen så synes jeg først og fremmest han skal blive en aktiv deltagende part i hendes liv, fks kan han lære hende nogle sjove triks eller hvis I er den slags der siger "Skal du ud at gå" e.l. kan det være din bror der fører an der af og til. Tænk hvis Mona nogle gange skulle tage kontakt til ham (på en ordentlig måde, evt øjenkontakt) før hun kom ud af døren.

I kan også prøve en anden form for afstraffelse... har set du og lilleariel et andet sted diskuterede at "ta" hende. Dette tror jeg heller ikke broren din skal give sig af med, men jeg kender en del, der bruger vand som straf, når intet andet virker. Hvis det er noget I vil prøve kan din bror gadere sig med en vandpistol eksempelvis og når hun bider ham skal han sige nej og respekterer hun ikke det, så skal hun have et sprøjt vand. Det plejer at virke, så vidt jeg er orienteret, men jeg synes kun I skal bruge vandet, hvis I ikke kan løse det på anden vis.

Nu er det jo dig, der kender både din bror og hund bedst, så du må bare tage det jeg kommer med som forslag... kan jo være du kan bruge dem. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...