Kan hund nr 1 være for snill med valpen?

[Mud]

Jeg har overhodet ingen erfaring med å få valp når jeg har voksen hund og paranoid som jeg er tar jeg alle sorgene på forskudd.

Jeg har forstått det slik at det kan gjøre oppdragelsen enklere, men at det også kan skje at de tar unotene etter den voksne. Vel, Lokeliten har bare en negativ greie jeg ikke vil han skal lære bort og det er stresset i møte med andre hunder. Men det stresset har jeg ingen planer om å la tuttelura oppleve noe særlig av.

Jeg finnes ikke bekymret for at han skal være for hard med valpen eller prege henne negativt - derimot er jeg litt bekymret for at han kan være for ettergivende. Nå har jeg ikke planer om å la han oppdra den lille men hans oppførsel i det daglige vil jo selvfølgelig prege hennes syn på voksne hunder.

Han er tross alt 2,5 år nå og voksen i hennes verden.

Valpen er av en rase som etter sigende trenger en bestemt oppdragelse og jeg ser helt ærlig for meg at hun kan klare å bli "sjef" på relativt kort tid.Han er en stor snill pingle og JEG må faktisk hjelpe han til å vokte maten hans ovenfor kattene slik at han får ha den i fred hvis ikke bare går han. Det var full jubel i stua når han nylig for første gang i historien tok tilbake en kjeks pusungen rappet fra han

Med en slik hund som "onkel" og "storebror" frykter jeg litt at valpen kan få et noe skjevt verdensbilde... Selvfølgelig skal hun få hilse på andre stabile litt mer oppdragende hunder og jeg skal som sagt gå inn å styre ting mest mulig jeg og, men det er vel ikke til å unngå at Loke preger henne mest.

Kan dette bli et problem eller ser jeg spøkelser på høylys dag her? (igjenn...)Hvis dette kan bli et problem, hvordan går jeg inn å styrer det på best mulig måte? Oppfordrer han til å ta litt ansvar eller være over de som en hauk og styre alt? Har hatt ei tispe tidligere som var mye av den samme typen som Loke og hun overasket meg ved å ta en runde hvor hun lærte en valp jeg passet mye å ikke rappe andre hunders pinner (ikke at Sheila brydde seg om pinner sånn egentlig..), men hun var en tispe..jeg innbiller meg at de har litt mer den oppdragerrollen i seg på en måte.

[Djervekvinnen]

Jeg har ingen erfaring selv med dette, men har ei veninne som har hatt noen schæfere opp gjennom årene. Hun hadde en voksen tispe og fikk seg da en ny valp. Valpen fikk gjøre akkurat som den selv ville. Eldste tispa godtok alt. Feks. en sekk som valpen "eide", og kom eldste tispa nært knurret valpen og tillot ikke hunden å komme i nærheten osv.. Dette godtok eldste hunden. Valpen kunne bølle så mye den ville med eldstemann. Veninna min syns det ble for mye, og ville gjerne at eldstetispa kunne sette valpen på plass. For resultatet ble jo at valpen fikk jo kjempe selvtillitt og eide ikke respekt for andre hunder. Så ut fra henne så kan første hunden være for snill med valpen, og ho erfarte det som negativt. "valpen" har hun fremdeles, mens eldste tispa er død. Hunden hun har nå takler ikke andre hunder (bølle) blant annet og hun har generellt problemer med henne.

Årsakene kan jo være forskjellig, men veninna mi mener at eldste hundens mangel på oppdragelse ødela litt. Og så kan det jo være store forskjeller på både valper, hunder og kjønn.

Men hvordan få eldstehund til å oppdra valpen, det vet jeg ikke. Er jo ikke bare å si: må du lære valpen litt folkeskikk

[Guest 2ne]

Nei, det tviler jeg på..

Seriøst, min Gubbelille var en sånn type som din Lokeliten med tanke på andre hunder, konfliktsky og kunne gå overens med alt som var, men selv han oppdro valper.. Han hadde få, men tydelige grenser - i perioder hadde han til og med et slags ressursforsvar

Da Zarten flytta inn, så var han jo alt en gammel gubbe i ikke alt for god form, så toleransen hans ble jo deretter. Han ville ha seg frabedt å bli løpt over når han sov, da heiv han seg opp og "mumla" (lavmelt kjefting.. hehe) mens han spaserte ut i gangen og la seg DER, unna valpen som herja.. En gang jeg var hos brodern, og Zarten herja inne med hunden der, kjefta han faktisk på de begge.. Man løper ikke inne, nemlig - og ihvertfall IKKE rundt stuebordet..

Dinersen er og ei snill jente, mye greiere enn jeg hadde trodd (hun kan jo være ei lita purke ) men hun oppdrar jo vesla allikevel.. Det kommer gradvis da, den første uka fikk Ems lov å gjøre omtrent hva hun ville, inkludert å henge i puppen, så fikk hun henge i puppen bare morgen eller kveld osv.. Nå får ikke Ems lov å prøve å henge i puppen engang.. Men Dinersen leker nå om dagen da, INNE! Wee.. hehe - Her om dagen stjal hun til og med en sko hun tilbød sin datter å leke med.. Flinke Dinersen *stolt* (ja, jeg har hørt rykter om at det ikke er helt normalt å glede seg over at hundene blir mindre veloppdragne, men jeg syns det er morsomt at min alltid korrekte og noe snerpete frøken slipper seg litt løs og bøller litt jeg B) ) Jeg var litt bekymra for at Dinersen aldri skulle sette noen grenser for den småfrekke datteren sin, men det ser ut til at det kommer nå så vidt det er (hun lever et rimelig fritt og bekymringsløst liv, småttisen - akkurat sånn det skal være)

Tror ikke du skal bekymre deg for at Lokeliten skal være for snill, han er sikkert akkurat så snill som han bør være, og streng nok når han må.. Forhåpentligvis i akkurat passe doser..

PS.. Merkelig det her at belgereiere er så paranoide og lage problemer av ingenting? Jeg har selvsagt aldri gjort noe sånt men jeg har hørt rykter om at det er fort gjort? hehe

[Mud]

*sukk* det var vel akkurat det jeg ikke håpet å høre <_< Nå har jeg et ørlite håp for han har tross alt gått inn med "pinning" ovenfor pusungen her når hun har kranglet med Lotte`(eldste pusen)..men nå er jo Lotte ooooo store herskerinne på planet Loke..

*mumle noe om at gid han var like ettergivende ovenfor mennesker*

Edit: takk for beroligende ord 2ne Får håpen han blir litt mann *ler*

[svea]

Tror egentlig ikke du skal fortvile jeg Loke,

Hadde selv en utrolig myk tispe (rottis) når jeg fikk min første hannhund (rottis det også). Hun kunne knapt skremt en teddybjørn på flat mark, og han var også den koseste lille valp man kunne tenke seg i heimen. Elsket å ligge i armkroken i stress-lessen. Min lille pyse oppdro denne hannen sammen med oss, og allikevel oppnådde han ca 250 poeng av 300 på funksjonsanalyse den gang det var poenggiving på denslags.. Dommerne sa den gang at hadde han hatt aggresjon i tillegg til sine andre egenskaper hadde han ikke vært til å ha i hus..

[molly]

Vet du, jeg tror Loke er litt som min gamle tispe. Hun var og alt for snill, trodde jeg, når det kom til valper. Jeg tror aldri jeg har sett henne sette en skikkelig grense på bajasen jeg fikk i hus, men allikevel oppdro hun han.

Hun var superflink til å gjøre nettopp det vi hele tiden prøver på, overse, ikke gi respons overhodet på dårlig adferd. Ble valpen for voldsom, gikk hun. Hang han i kjakene hennes snudde hun seg bare bort. Knurret han over et bein gikk hun.

Jeg syntes jo selvfølgelig at hun var altfor snill med han, og håpet at hun kunne sette noen skikkelige grenser på han, men det skjedde aldri... Han ble allikevel en trivelig gutt, som i dag har ett supert språk ovenfor andre hunder.

Dessverre fikk jeg ikke beholde henne, noe jeg gjerne skulle hatt under verste pubertet...

[Mud]

Ok Da skal jeg puste med magen og prise meg lykkelig for at jeg har en så grei gutt Jeg hadde ikke gått til anskaffelse av valpen hvis jeg følte at Loke hadde det med å overdrive eller være for streng -slikt har jeg selv sett slå svært uheldig ut - men jeg følte litt at det fikk være måte på Tror nok han kommer til å storkose seg i leke-onkel rollen

[Bee]

Vel, av egen erfaring så kan det raskt skje at en snill voksen hund /unghund kan være for ettergivende til den lille. Her i huset har Mia (eldste) fått en dyrekjøpt erfaring med akkurat dette. Nå tror minsta at hun er sjeen, noe hun ikke er etter Mia`s syn. Dette har gjort at de til stadig er litt i tottene på hverandre og det ender som regel med at eldsta gir seg -nettopp fordi hun vet at det ikke er lov å bråke med andre hunder. Men når alt kommer til alt og minsta har trått langt over streken, får hun så øra flagrer. (et lite brøl er alt som skal til) For oss er det mye bedre at eldsta er top bitch, istedet for at jyplingen skal være det

Ulempen med dette er jo at den yngste lærer seg at den kan strekke strikken nesten til den sprekker -og dermed ta med seg den adferden i møte med andre hunder. Derfor har vi brukt mye tid på å la minste møte andre hunder alene -For å lære sg manerer også blant andre hunder. Hun er nå 8 mnd, forresten og i denne rasens værste jypling-alder.

Og hva skal man så gjøre? Det er jo heller ikke bra at den eldste får lov å vise dominans/hvem som er sjefen fra tidlig av. Så egentlig har det fungert rimelig bra hos oss. Yngste vet jo at Mia er sjfen, men prøver seg mye mer enn hun kanskje ville gjort om Mia ikke var så ettergivende tidligere. Nå er begge våre unge, så det kan godt hende at en eldre hund vil sette mer grenser.

Er det hann du skal ha nå også? Vi har to av begge kjønn, noe som som regel vil føre til at den eldste vil ha kontrollen. Har man to av forskjellig kjønn kan det hende Loke vil være mer ettergivende ettersom det er en tispe som kommer i hus. Vanskelig å forutse. Du må bare nesten se det an og sette igang tiltak etter situasjonen

[Mud]

Skal ha tispe Jeg kan ærlig talt ikke se for meg at han kommer til å være noen "sjef" ovenfor henne... "Problemet" hans er jo at han er så tussete etter valper at han skremmer de mer forsiktige av de. Men tiden vil vise. Kan jo hende han overasker meg... nå er det greit for meg at han ikke har så altfor mange grenser, ikke noen vits i å lære en laekoins at det er viktig å vokte sakene sine på en måte.. Tror nesten jeg bare får se hva som skjer jeg..

[Huldra]

Min forrige hund var alt for snill med Tulla da jeg fikk henne. Det var en kastert hannhund. Han klarte slett ikke oppdrager-rollen, og ble mer en venn, når det passet han sånn.

[Mud]

Min forrige hund var alt for snill med Tulla da jeg fikk henne. Det var en kastert hannhund. Han klarte slett ikke oppdrager-rollen, og ble mer en venn, når det passet han sånn.

Hvordan slo det ut på Tulla?

[Guest 2ne]

Altså.. I verste fall, om Loke bare blir en snill lekeonkel, så er det vel bare det han blir, en snill lekeonkel Lyra muligens ikke tar helt alvorlig når hun blir voksen.. Zarten hadde noen sånne venninner, og Gubbelille ble overkjørt av hannene til venninnene mine når de ble gamle nok til å mene noe om rang og sånt.. Det vil jeg tro er verst for Loke, som bare er en snill dott man kan sjefe over.. hehe

Jeg regner med at du kommer til å farte rundt i ymse hundemiljøer med Lyra også, så hun vil jo kjenne andre voksne hunder enn Loke? De vil jo forhåpentligvis lære henne at selv om man kan oppføre seg sånn med Loke, så oppfører man seg slik når man møter andre! Shibaen jeg var samboer med ifjor, stakkar, hun hadde 2 snille lekeonkler hun, som hun stort sett fikk gjøre som hun ville med. Så kom Dinersen, som med et brøl fortalte vesla om at man hilser med alle fire beina i bakken fortenk! Og det har hun gjort siden, hilst på ukjente hunder med alle fire beina på bakken.. hehe

Du bekymrer deg unødvendig mye, det skal du ha for.. For alt du veit, er Lyra en like stor dott som Loke, eller Loke kan "våkne" og oppdra valpen osv.. Om det blir sånn at Lyra er et lite monster som kjefter og sjefer over stakkars Loke fordi at hun kan, så må jo du bare gå inn og styre det, sant? Hvem av de som er sjef eller ikke hadde jeg ikke bekymra meg stort over, det pleier ikke å være noen stor sak når man har tispe og hannhund.. Det går nok bra det her, skal du se

[akela]

Det som Bee beskriver, kjenner jeg igjen fra to bekjentes ulike "hunde-par" - der den eldste er overtålmodig, så den yngste lærte å strekke strikken så langt som mulig, slik unge hunder gjerne gjør.

For den ene slo det ut slik, at den fikk sine solide omganger av andre hunder som IKKE fant seg i at den gikk og tok godbiter rett foran nesen på dem, bare den viste smisketegn.

For den andre slo det ut at de to hundene den dag idag, der "yngstemann" er seks år sjøl, fremdeles har sammenstøt flere ganger ukentlig - der blir nemlig den eldste tispen til slutt forbannet, og fyrer. I forhold til min tispe, som er litt eldre enn denne yngstemann, så ble status opprettet da den unge var under året - hun ble mildt dominert, satt på plass tidlig, klart og tydelig og korrekt, og siden har det aldri vært tull.

Begge disse er tispe-tispe. Hannhund-hannhund har jeg også sett ymse forhold med, fra de svært vellykte og harmoniske "samboerskapene", til hunder som stadig gnager. Dette er da internt.

Du skal ha en av hver, og lurer på hvordan det blir i forhold til andre hunder ute. Vel, er hannhunden oversnill hjemme, så spiller det mindre rolle ute kanskje - en såvidt ung hannhund er mer onkel enn oppdrager. Det jeg hadde tenkt atskillig mer på, var hvordan de to sammen er i møtet med andre hunder. Blir han så opptatt av valpen at han skal "passe på", så lærer en kløktig valp seg raskt at "onkel er i bakhånd" - og blir frekkere kanskje mot andre hunder. For hunder med flokkdrift vil gjerne "redde" den andre hunden i familien, uansett hvor mye den har fortjent å bli sagt fra til - og DA kan du få litt for frempå hund.

Men igjen er det hva DU gjør det til. Jo mer kontroll du har på dem begge, og separat kontroll også, og lærer dem til hva som er kjørereglene når de er ute og treffer andre hunder sammen, jo bedre blir det. Jeg antar ingen skaffer seg en hund til og forventer at de i flere år - til valpen har vokst seg til og blitt to-tre år, skal gidde å gå TO ganger daglige turer for å lufte hundene hver for seg.

Og så er det jo dette med mønstre da, hva hunder lærer seg. Belgerpias gode, gamle råd om hva hannhunder lærer seg - å IKKE få herje med jevnaldrende og ri og småbråke, har vært svært nyttig for meg. Og venner du en hund til å strekke strikken hjemme, lærer den det som strategi - og kan ta det med ut. Så er jo hunder flest såpass smarte at de lærer seg å se an andre hunder etterhvert, så det er vel egentlig i tiden fra valp (det vil si, også i valpetiden, det ER endel hunder som ikke orker altfor frempå valper og sier fra litt for hardt) til "voksen unghund". Så ikke en eventuelt frempå hund får seg en karamell eller ti som den opplever som litt "uforståelig", fordi det er lov hjemme. Hunders språk varierer en smule i tydelighet fra rase til rase, og med individenes erfaringer - så du kan jo møte på de som ikke er helt bra.

En siste liten ting... du er nokså opptatt av at dette er en eksotisk rasevariant, og at "sånn og sånn er de".... Det er bra du er forberedt, men ikke la det overskygge den vurderingen du tar av det individet du faktisk får. Det er lett å tenke "tøff" eller "å, så voktete", og ta det derfra - mens man kanskje egentlig tror litt for godt om dem; at de er mer enn de er - og kanskje ubevisst tenker litt det verste. Det er mange rasemyter ute og går, og i så tallmessig små raser blir det litt tilfeldig hvem man møter på - og hvordan akkurat DE hundene har vært.

Kjenner en gjeterhund av det sjeldne slaget, som ble omplassert. Siden alle husker forrige lille "bølge" med denne rasen, der de var ikke veldig bra i gemyttet, så antok man litt "det verste" med denne hunden og "leste" den tilsvarende. Men bjeffing og herjing var "bare" understimulans, når den fikk løpe mer løs (eier pustet dypt ut) og ble behandlet med godis og dill og dall samtidig som den ble "lurt" inn til å bli en ganske så lydig sak, så viste det seg å være en ufattelig trivelig hund som virkelig er suverent snill.

Eva Bodfäldt har skrevet MYE om dette med at man forventer at brukshunder er harde og barske og krevende, og så herder man ubevisst hundene - så de faktisk oppfyller "forventningene". Helt inn i redningshundmiljø så hun dette, altså hos drevne eiere som trente. Det ER lett å gjøre det, iallfall ubevisst - fordi man forventer seg "den barske hunden fra den barske rasen". Eller - slik tilfellet var for en annen rase, der de første hundene importert rett og slett hadde dårlig gemytt: "De ER reserverte, de, sånn er rasen bare". Mens hunder fra en annen kennel i rasens hjemland, da jeg møtte noen av dem, viste seg å være helt annerledes og mye mer tilgjengelige!

Men altså... lydighet og føre var er det beste. Det ER ikke Loke som skal oppdra valpen, det er du. Og gjør du jobben så går det nok alldeles utmerket!

[Mud]

Takker for svar Jeg vet jeg har lett for å se spøkelser på høylys dag, men som sagt dette er en ny situasjon for meg og det er så mange som har ymse erfaringer å berette om. Å ta kontrollen selv er jeg jo fast bestemt på ,men som sagt: det er ikke til å unngå at Loke preger valpen med sin oppførsel i det daglige. De vil jo også være alene sammen når jeg jobber etc etterhvert. Egentlig tror jeg at jeg har et godt utgansgpunkt i og med at Loke er såpass grei og at vi har noen naboer vi omgåes jevnlig som har 2 eldre, tydelige og fornuftige hunder av hvert kjønn. Tror at de tre til sammen kan være gode forbilder for den lille, men jeg frykter som sagt at hun kan få litt for mange erfaringer i å bare kunne rappe ting ut av munnen på storebror og hvor jeg må gå inn å ta det fra henne igjen. (slik jeg gjør med kattene i dag) Men det er jo sant at lille krøll kan bli akkurat like godslig som Loke og etter hva jeg har hørt om foreldrene så er ikke det usannsynlig Men så må jeg jo bekymre meg for alle eventuealiteter må vite

Edit: etter å ha sett Loke "hamle opp" med spøkelser er jeg ikke overvettes redd for at han skal begynne å forsvare valpen for mye, men man vet jo aldri. Og nei, det kommer ikke til å være lov. Har hatt en belger som skulle forsvare alt og alle før og sånt vil jeg ikke la utvikle seg.

[akela]

Høres bra ut.... også det å ha tenkt på det meste på forhånd

Men tenk litt på dette med at det å "forsvare alt og alle" og det å ha en naturlig flokkfølelse - som faktisk inkluderer etter boken å ta parti for sine når de er i en vanskelig situasjon - ikke er helt det samme kanskje.

Særlig når det er snakk om en valp. Noen hunder er for harde med valper, andre er altfor lekne og hardhendte - og da er det naturlig at NOEN stopper det. Gjorde ikke jeg det, så gjorde den voksne hunden det. Å være i en flokk forplikter litt også - det er litt "en for alle, alle for en". Og så er det en som styrer det hele... forhåpentligvis deg!

Det handler ikke nødvendigvis om å ta parti, men om å stoppe ting. Med en annen hund jeg hadde, som engang skulle gå inn i en unødvendig krangel med en eldre hund som kom brått på, så opplevde vi hvordan den eldste og veldig "ordnete" eldste tispen vi var mye på tur med gikk inn og stoppet det hele, med å kjefte på min hannhund.

[hegehau]

Jeg har overhodet ingen erfaring med å få valp når jeg har voksen hund og paranoid som jeg er tar jeg alle sorgene på forskudd.

Jeg har forstått det slik at det kan gjøre oppdragelsen enklere, men at det også kan skje at de tar unotene etter den voksne. Vel, Lokeliten har bare en negativ greie jeg ikke vil han skal lære bort og det er stresset i møte med andre hunder. Men det stresset har jeg ingen planer om å la tuttelura oppleve noe særlig av.

Jeg finnes ikke bekymret for at han skal være for hard med valpen eller prege henne negativt - derimot er jeg litt bekymret for at han kan være for ettergivende. Nå har jeg ikke planer om å la han oppdra den lille men hans oppførsel i det daglige vil jo selvfølgelig prege hennes syn på voksne hunder.

Han er tross alt 2,5 år nå og voksen i hennes verden.

Valpen er av en rase som etter sigende trenger en bestemt oppdragelse og jeg ser helt ærlig for meg at hun kan klare å bli "sjef" på relativt kort tid.Han er en stor snill pingle og JEG må faktisk hjelpe han til å vokte maten hans ovenfor kattene slik at han får ha den i fred hvis ikke bare går han. Det var full jubel i stua når han nylig for første gang i historien tok tilbake en kjeks pusungen rappet fra han

Med en slik hund som "onkel" og "storebror" frykter jeg litt at valpen kan få et noe skjevt verdensbilde... Selvfølgelig skal hun få hilse på andre stabile litt mer oppdragende hunder og jeg skal som sagt gå inn å styre ting mest mulig jeg og, men det er vel ikke til å unngå at Loke preger henne mest.

Kan dette bli et problem eller ser jeg spøkelser på høylys dag her? (igjenn...)Hvis dette kan bli et problem, hvordan går jeg inn å styrer det på best mulig måte? Oppfordrer han til å ta litt ansvar eller være over de som en hauk og styre alt? Har hatt ei tispe tidligere som var mye av den samme typen som Loke og hun overasket meg ved å ta en runde hvor hun lærte en valp jeg passet mye å ikke rappe andre hunders pinner (ikke at Sheila brydde seg om pinner sånn egentlig..), men hun var en tispe..jeg innbiller meg at de har litt mer den oppdragerrollen i seg på en måte.

Jeg har en schæfer på 7 år og en liten valp på 8 mnd..........Schæferen har lett for å underkaste seg valpen og lar den gjøre som den vil...