Gå til innhold
Hundesonen.no

KattePRAT ja...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

De fleste katter mjauer vel en gang i blandt... Noen for å komme ut/inn, andre for å få mat... Men, prater kattene deres?

Lucifer han prater.... Og svarer man han, så får man svar tilbake. Han mjauer med hele seg da han mjauer, og det er mange forskjellige lyder, fra korte "mja" til "mjaaaaaauuuuuu" osv. Han er skravlesjuk til tider, rett og slett.

Schnappi er mer typen som bare skriker når han vil oppnå noe, så kaller ikke det å prate i grunn...

Psycho er mellomtingen. Det er sjelden han sier noe, men når han først sier noe, så mener han det. Enten om det er "heeeei, lenge siden jeg så deg" eller "gi meg mat NÅ jeg sulter for f***"-

Uansett, Lucifer er den som prater her i huset, og den som virkelig har sjarm i praten sin.

Åssen er det hos dere?

Skrevet

Jo, min pus prater og! Det er ikke vanskelig å forstå han heller... "prater" med fin forsiktig mjauing når han vil oppnå noe, f.eks: løft meg opp til matskåla er du snill for jeg orker ikke å hoppe opp...(ja, han er nok utskjemt :D )

Og om vi løfter han opp og vil kose litt uten at det helt passer han så hører vi det og, då kjem et sånt oppgitt mjau og et stygt blikk. :D

Skrevet

Min yngste pus, Satyra, skravler hele tiden! Og det er ikke mjauing, hun klarer ikke å mjaue enda, vil heller kalle det "murring", hun høres ut som en liten elektrisk tannbørste! Murringen skjer når som helst, når hun løper fort, når hun hopper opp et sted, når hun hopper ned igjen... veldig koselig lyd!

Skrevet

Min katt er født stum så det er ikke mange lydene i han. Han maler som vanlig, men han mjauer ikke. Lager bare en slags hes lyd. Vanskelig å forklare, men har et såå søt når han kommer med den lille lyden sin. :D Gjør han veldig spesiell.

Skrevet

Ja her prates det :D

Særlig Pheobe!! Hun elsker jo mannen min over alt på jord så bare han sier navnet hennes eller pusejenta mi da svarer hun ham. Så driver di å prater med hverandre da :D Hun prater til meg også, men ikke så mye. Nicodemus er skravlern min. Han prater veldig godt både via kropps språk og mjauing så jeg oppfatter det meste. Av og til når han er ute og jeg kommer hjem hører jeg fra skogen mjau,mjau,mjau.... helt til han når døra der jeg står å venter på ham. Det er som å høre ham rope: "ikke lokk døra, ikke lokk døra, jeg kommer, vent på meg!!" Di andre mjauer mest når det serveres mat. Eller hvis di vil inn.

Guest Just me!!
Skrevet

Kødder du eller? :D Hehe, har laange samtaler med Pus om morran og om kvelden. Hun svarer meg hvis jeg snakker, men det er alltid det samme mjauet som nesten høres ut som et ja eller et nei.

Pus sier og i fra hvis hun er sulten eller hvis hun vil inn/ut fra et rom :(

Skrevet

Første gang jeg hørte Simba mjaue var da han hadde stukket av for første gang. Han var litt over ett år. HAn hadde aldri vært ute, og etter 24 timer hørte vi plutselig kontinuerlig mjauing utenfor vinduet, det var så høyt at jeg (som var ute og lette 300 meter unna) kunne høre det... :(

Andre gang han stakk av var han ikke borte lenge, og han pleier å komme når jeg roper, bare ikke denne gangen... vi ble stående og se på hverandre på 10 meters avstand. Jeg sa de vanlige tingene, navnet hans, pusen, kom da pusen osv... og for hver ting jeg sa, så mjauet han. Siiiimba - MJAUUU - komme da pusen - MJAUUU... må ha sett rimelig merkelig ut, for han kom ikke nærmere, vi bare sto og så på hverandre og snakket. Helt til jeg endelig fikk tak i ham :D

Men nå skjønner han hva mjauing skal brukes til, og nå er det standard å mjaue når man vil ha åpnet en dør, hvis man har lyst på mat eller lignende.

Skrevet

Jada, han er så innmari skravlete, og vi har hatt mang en lang samtale :lol:

Han har et enormt vokabular av forskjellige lyder, og prater oftest i lange setninger... ;)

Av til skjønner jeg hva han vil, noen ganger har jeg ikke peiling! (mi-ma-mo-mi-mao) er sånn ca det han sier til meg i forbifarten når jeg slipper han inn :P

Lille katten til søs har nettopp begynt å mjaue. Før sa han bare "iiiiiiiiii" i en høy pipelyd hele tiden :P

Skrevet

Ja skal si deg att katto prata, spesielt Soline ho heng rundt beina mine nesten hele tiden og skravler i eitt sett, kan nesten bli lei maset hennes noen ganger. Sier jeg kom da Soline, da hører jeg en forferdelig skravling og tramping, da kommer hun i fanget i fullt firsprang over golvet. Og spiser jeg noe skal hun smake på alt jeg har i meg, jeg sier til henne ska du smake "mrrjau" noe som jeg tolker som ja, da får hun smake, hun er jo blitt voldsomt bortskjemt. Men må flire mange ganger av alle de rare lydene som kommer ut av henne :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...