Gå til innhold
Hundesonen.no

Går i barndommen igjen (3 år gammel)


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Har noen av dere erfaring med hunder som går i barndommen igjen rundt 3 års alder?

Jeg vet ikke hva dette er, men den siste måneden har hun gitt meg noen flash-back tilbake til valpetiden (en tid jeg husker som rimelig frustrerende til tider). For det første er hun fryktelig leken om dagen. Det er nå bare hyggelig. Men hun er også veldig elken og gjør enkelte barnslige ting som hun drev med når hun var lita, men som jeg fikk plukket av henne etterhvert (eller hun vokste det fra seg). Bare småtterier forsåvidt, men hun oppfører seg typisk barnslig/umodent slik jeg husket hun var og slik har hun ikke oppført seg på et par år. Det er de samme situasjonene som utløser dette hos henne.

Senest idag fikk hun et voldsomt fnatt-anfall da vi var på vei hjem fra tur over jordet. Skikkelig valpe-fnatt hvor hun løp og løp og løp i ring rundt meg, men hun var forholdsvis styrbar heldigvis (det var hun ikke før). Lot henne få ri han av, siden hun tydeligvis hadde et behov for det.

Og hun vokter og bjeffer mye om dagen (kan seff skyldes mørket og høstluft), men akkurat dette er slitsomt. Det er som om hun er tilbake i den versteste pubertetstida.

Hun hadde løpetid tidlig i juli, og regner med at hun er inne i en mellomfase nå. Hun har tildels store svingninger i løpet av syklusen og har normalt en mer leken og kvikk periode midt mellom to løp, som regel avløst av en mer voktende/usikker periode før hun blir mer og mer rolig/daff/umotivert nærmere løpetida. Men så kårny som hun har vært nå om dagen, har hun ikke vært siden hun var valp/ungdom.

Skal jeg relatere dette til løpetidsyklusen? Eller er dette et utslag av siste ungomsopprør før hun føyer seg inn i de voksnes rekke på alvor? (hun er nå 3 år og av rase med sen utvikling)

Våre dager er stort sett som de bruker, ikke noen endringer i rutiner som skulle tilsi noen adferdsendring

Skrevet

Vet du, akkurat sånn er det hos oss nå også. Og jeg har en gutt på 2,5.... Jeg kaller det, og håper det er, en siste krampetrekning før han blir voksen... :rolleyes:

Han vokter, er urolig/masete inne, kan begynne å bite i bånd og hender hvis han blir giret, bjeffer på meg for å få oppmerksomhet, leker med tyggebein osv. Skikkelig valpefakter..

Jeg overser og ignorerer akkurat som under valpetiden, så ting går seg til smått om senn.

Skrevet

Jøss...ble hun voksen for et par år siden?! :)

Hva kan jeg si..Loke er ikke ferdig med noe av det greiene enda..han er fortsatt så barnslig som det er mulig å få blitt, men han er mer oppdratt nå slik at det er mulig å slenge inn et dekk eller sitt når han kommer i løpe gal rundt mamma og bjeffe som en tulling moduset <_<

Men han har vært barnslig hele tiden så når det kommer til din hund faller tankene mine til innbildt svangerskap..Mulig det er helt feil tidspunkt, jeg har ingen erfaring med sånt, men det pleier å komme en god stund etter løpetid eller?

Skrevet

Jøss...ble hun voksen for et par år siden?! :)

Vel, voksen og voksen fruBlom... Men en del av de valpete greiene hun gjør nå er ting som hun gjorde som ganske liten, men som ble gradvis borte mot ett års alder. Bare små filleting som bare jeg tenker over egentlig. Men det får meg til å stusse litt over om hun er i en slags utviklingsfase enda..

Men han har vært barnslig hele tiden så når det kommer til din hund faller tankene mine til innbildt svangerskap..Mulig det er helt feil tidspunkt, jeg har ingen erfaring med sånt, men det pleier å komme en god stund etter løpetid eller?

Innbildt er det nok ikke. Om hun ikke går som elefanten da :)

Skrevet

Innbildt er det nok ikke. Om hun ikke går som elefanten da :P

:D ....eller ER det?

Idag har hun LEKT inne med en nøye utvalgt myk, leke. Hun har lekt alene med denne dingsen.

Hun har ikke for (u)vane med å leke med ting inne, og slettes ikke alene...

Dette blir rarere og rarere :P

Etter hvilket tidspunkt regner man at innbildte valper blir "født"? Det er ganske nøyaktig tre mnd siden løpetiden slutt, men nesten fire måneder siden løpetidens start. Kanskje det er et snev av inbildt likevel?

Har ikke melk i puppene, og ikke samler hun leker, og ikke slikker og steller hun dem. Bare leker med dem.. Helt ulikt henne :unsure:

Skrevet

Terven min på snart tre har også blitt 'valp' igjen, etter valpen kom i hus vel og merke. Begynner de ikke å bli inbildt når valpene egentlig skulle vært født, altså etter ca to mnd? Om hun løp i juli begynner det å bli sent for den slags liksom...

Skrevet

Terven min på snart tre har også blitt 'valp' igjen, etter valpen kom i hus vel og merke. Begynner de ikke å bli inbildt når valpene egentlig skulle vært født, altså etter ca to mnd? Om hun løp i juli begynner det å bli sent for den slags liksom...

Ja, det er kanskje 2 mnd etter løp, og ikke 3? Så at hun har valper nå, er kanskje litt sent, ja...

Men hun ER litt utenom seg selv om dagen, altså! Det er ett eller annet jeg ikke forstår meg på her. Men hun er jo aller mest gøyal da :D bortsett fra den voktingen/bjeffingen (som hun de siste par dagene har tatt en pause fra) :glare:

Skrevet

Min hund syns jeg har blitt mer ulydig utendørs. Hører ikke på meg. Alt annet er interessant En annen kar jeg kjenner som har samme rase, dog en hannhund og i samme alder som min (ca 3 år) er også slik. Maser og hører ikke etter og er ulydig.. Så jeg lurer på om det er en trass periode rundt 3 års alderen.. Men jeg har ikke hørt det noen steder, verken lest eller hørt om det.. Har hørt at 2 års alderen er en periode. Og hannhunden kan få en siste psyksik periode rundt 3 års alderen.. jeg blir litt forvirret jeg for det viker som at for hver gang jeg tror det er over, så kommer en ny. Så kanskje 4 års alderen også er en periode? ja kanskje 5 års alderen også? ja kanskje hunden har trass periode hele livet? :D;)

Skrevet

Jeg sier bare en ting:

Du har belger, og belgere blir ALDRI voksne... Gamlefar Trevi (R.I.P.) var valpete selv på sine gamle dager, selv om ikke beina holdt til ustyrlig løping, var han alltid klar for litt moro... Han ble ikke "voksen" før han var fyllt 8, da begynte han å roe seg og bli litt mer til å "stole" på...

Men er det ikke dette vi liker med belgerne da? Deres evige gode humør, og toskeskap?! :)

Skrevet

Hei, Trevi!

Dette er min første belger, ja min første hund, ever. Har dessverre ikke så mye å sammenligne med. Derfor ekstra artig å høre fra rase-frender :)

Frøkena er både lystig og livsglad jente (kall det barnslig om du vil), det kan vel sies å være hennes grunnpersonlighet. Har latt meg fortelle at dette er belgeren i et nøtteskall ;)

Men det er det at hun er ganske variabel da. Overrasker meg skikkelig innimellom. Trodde hun liksom skulle ha begynt å stabilisere seg litt mentalt nå snart, men..

Hvordan var gamlingen din da? var han jevnt barnslig, eller hadde han også perioder med overraskende krumspring av ymse slag?

PS

Hun har vært mer sitt gamle jeg de siste par dagene igjen nå :)

Skrevet

I visse situasjoner var han veldig voksen fra tidlig av... I møte med andre hunder f.eks. Han var en meget dominant hannhund, men så selvsikker at han lagde ALDRI bråk. Jeg kan med hånden på hjertet si at det skjedde ikke ÉN gang at han var den som startet bråken, men selvsagt svarte han hvis noen yppet.

Men, med en gang huset til mor var i siktet, da var det fullt firsprang inn i hagen, og ikke neimen om han skulle komme inn... Sånn var han frem til for et par år siden, da beina begynte å svikte... Da var det liksom ikke moro lenger å løpe når mor alltid fikk tak i han <_<

Ellers var han frem til siste dag alltid glad i å leke, tennisballen og pinnen var hans faste følgesvenner livet igjennom... Og hver gang noen kom hjem, så han på det som sin plikt å få oss slappe tofotinger til å komme oss ut i hagen for litt tull og tøys...

Nyt henne som hun er mens du kan, ikke vær lei deg for at du har en hund som kan vise glede og barnslighet... Det kan være frustrerende av og til, tro meg jeg vet... Men vi har disse skjønne krapylene så altfor kort tid til å irritere oss over bagateller...

Så lenge det ikke går over stokk og stein selvsagt, men det høres det jo ikke ut som om det gjør heller... :)

Skrevet

Nyt henne som hun er mens du kan, ikke vær lei deg for at du har en hund som kan vise glede og barnslighet...

Neida, jeg er ikke lei meg for at hun er litt barnslig :)

Koselig å høre om gamle Trevi, en alldeles flott hund du hadde der :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men kjære deg - du har belger har du ikke?

En belger som blir voksen er en rar belger - bare for å ha sagt det. En belger blir ikke voksen den .......

Gammelkaren som dessverre måtte forlate vår verden for kort tid siden var leken helt til siste slutt - en mer barnslig hund skal du lete lenge etter. Han ble aldri ordentlig voksen.

Ei heller har andre av belgerne her blitt voksne - ikke sånn som andre raser i alle fall hvor du ser de får ett voksent preg over seg..

Belgere er barnslig hele livet.......

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...