Gå til innhold
Hundesonen.no

Svensk innsitt


Ingvild

Recommended Posts

Vil det være vanskelig for en hund med nogenlunde med bakpartskontroll å lære seg svenskeinnsitten? Jeg tror det ville være greiere å prøve å lære Tinka det framfor å shape inn bedre den innkomsten vi har nå (det vil ta sin tid, isåfall).

Hvordan lærer man inn denne innsitten, og er det noen som har en film av det så jeg får studert litt nøyaktig hvordan hunden skal bevege seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det være vanskelig for en hund med nogenlunde med bakpartskontroll å lære seg svenskeinnsitten? Jeg tror det ville være greiere å prøve å lære Tinka det framfor å shape inn bedre den innkomsten vi har nå (det vil ta sin tid, isåfall).

Hvordan lærer man inn denne innsitten, og er det noen som har en film av det så jeg får studert litt nøyaktig hvordan hunden skal bevege seg?

Jeg lærte Ace svenskeinnsitt, og synes egentlig det gikk overraskende fort fra vi begynte til det satt. Jeg brukte pekefingertarget, og det funket fint for oss. Mener å ha sett at det ligger flere filmer ute av dette på klickerklok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær obs på at du lærer hunden alle de små stegene på vei inn så du ikke får en slik innsitt som Loke har <_< Ingenting å si på fart, iver eller presisjon - problemet er at han snur seg i lufta og deiser meg overende.Har prøvd å shape det inn å nytt, men hver gang han blir litt for ivrig så får vi tilbake "malle stempel" og rumpedytt*sukk*

Noen som vet hvor mye de trekker for at hunden slår ned eieren på innkallingen? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg shapet inn en direkte innsitt ved hjelp av bittelitt fingertarget og tja.. Den kom nå i allefall;) Belønnet ham mye for å sitte korrekt og deretter stilte jeg meg med høyresiden inntil en vegg så han ikke kunne gå rundt.. hehe:) Nå er den nå der;)

Det eneste jeg vil si er at jeg ikke synes det passer til alle hunder (no offence, men)... Tunge/trege/store hunder vil få en tregere innsitt og ofte (i allefall de jeg har sett) tar de noen mellomhopp før de kommer seg inn på plass, eller så begynner de å sakke farten et stykke før for å tilpasse farta til bevegelsen... Små/kjappe/lette hunder klarer det ofte bedre og det ser ofte bedre ut på dem...

Bare min mening, og erfaring;)

Mailin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær obs på at du lærer hunden alle de små stegene på vei inn så du ikke får en slik innsitt som Loke har <_< Ingenting å si på fart, iver eller presisjon - problemet er at han snur seg i lufta og deiser meg overende.Har prøvd å shape det inn å nytt, men hver gang han blir litt for ivrig så får vi tilbake "malle stempel" og rumpedytt*sukk*

Noen som vet hvor mye de trekker for at hunden slår ned eieren på innkallingen? :unsure:

Det hadde sikkert blitt en veldig god freestyleøvelse :) Innkalling der både hund og eier havner på rompa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær obs på at du lærer hunden alle de små stegene på vei inn så du ikke får en slik innsitt som Loke har <_< Ingenting å si på fart, iver eller presisjon - problemet er at han snur seg i lufta og deiser meg overende.Har prøvd å shape det inn å nytt, men hver gang han blir litt for ivrig så får vi tilbake "malle stempel" og rumpedytt*sukk*

Noen som vet hvor mye de trekker for at hunden slår ned eieren på innkallingen? :unsure:

En aussie jeg vet av gjør det sånn - full fart, hopper HØYT opp i lufta og snur seg, og deiser inn i eierens hofteparti med sida - og dermed nesten bare faller *ned* på plass ovenfra. Utrolig komisk å se på, men kanskje ingen 10'er-utførelse... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bare vær obs på at du lærer hunden alle de små stegene på vei inn så du ikke får en slik innsitt som Loke har <_< Ingenting å si på fart, iver eller presisjon - problemet er at han snur seg i lufta og deiser meg overende.Har prøvd å shape det inn å nytt, men hver gang han blir litt for ivrig så får vi tilbake "malle stempel" og rumpedytt*sukk*

Noen som vet hvor mye de trekker for at hunden slår ned eieren på innkallingen? :unsure:

Vel, jeg erindrer at ei venninne av meg kun fikk 5 på innkalling fordi hunden hennes brukte henne som støtpute når den kom på innkalling. Hunden kom i en helvetes fart hoppet opp og satte alle fire beina kroppen på eier før den vendte i luften og falt ned i perfekt utgangsposisjon ved hennes venstre side........

Dommerens begrunnelse var: "Om hunden hadde veid 20 kilo så ville dette vært ett problem"

Det dreide seg om en terrier på 7 kilo liksom - hva hendte med å dømme det man ser..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg vil si er at jeg ikke synes det passer til alle hunder (no offence, men)... Tunge/trege/store hunder vil få en tregere innsitt og ofte (i allefall de jeg har sett) tar de noen mellomhopp før de kommer seg inn på plass, eller så begynner de å sakke farten et stykke før for å tilpasse farta til bevegelsen... Små/kjappe/lette hunder klarer det ofte bedre og det ser ofte bedre ut på dem...

Jeg er enig i den, og Tinka er ikke akkurat det mest elegante man møter av hunder.

Sånn som innkallingen vår er nå, holder hun veldig god fart til hun er ca ved siden av meg - da roer hun ned, snur og går inn for å sette seg i utgangsstilling. Problemet er at hun havner for langt ut til siden... Om jeg setter henne i bli, går ca en og en halv meter unna og ber henne om å komme på plass, så setter hun seg fint, for da traver hun bare rolig de tre skrittene mot meg liksom, i stedet for å galoppere slik hun vanligvis gjør. Svensk innsitt vil vel kanskje ikke løse det at hun setter seg for langt ut til siden (det er kun på innkalling med stor fart hun gjør det). Muligens vil det bare gjøre henne mer forvirret, slik at jeg heller bør prøve å shape mer på den innsitten vi allerede har? Føles dog ut som om jeg har gjort det i evigheter uten å gå verken framover eller bakover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Svensk eller ikke.. Det er som du poengterer selv her, når farten er lav gjør hun det riktig. Mitt tips er : Lær hunden teknikken først (ja, det blir mange kjedelige rep) og tilfør tempo når teknikken sitter 100%. Husk bare å tren innkalling med høy fart parallelt, da uten innsitt.

Min personlige erfaring, med skakk hund, er at det blir penere med "gammle måten" enn venstre innsitt, spesielt hvis du har en hund utenom belger-rasene :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...