Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensionat


softis

Recommended Posts

Jeg hadde vurdert å sette vanilla på kennel når mamma og pappa skulle bort, fordi jeg tenkte det kunne bli for mye jobb.. så snakket jeg med ei i fra hundetreffet om det. hun mente at å sette hunden på kennel nesten kunne kalles dyreplageri og at jeg kunne få store problemer med stress da hun kom tilbake.

Jeg har bestemt meg for å ha henne hjemme da en nabo tilba seg å hjelpe til om jeg skulle få for lite tid :)

men nok om det.

hva synes dere om å ha hunden på hundepensionat ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er nøye med å finne et godt hundepensjonat ser jeg ærlig talt ikke problemet i det? :unsure: De fleste hunder kommer hjem slitne, litt skitne og veldig lykkelige, så vidt jeg vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har hatt en hund som bodde i kennel et år jeg, og det gikk fint med han. (eller. vel. det gjorde det ikke, men det var ikke pga av kennelen). Hva med oppdrettere som har hunder som bor ute? Blir de stressvrak, de da? Og, mange kenneler er nok ikke like flinke til å gå tur, men om man hører med andre som bruker den får man jo en pekepinn.

(Men det er klart, har du en hund med seperasjonsangst er kanskje ikke kennel den beste løsningen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg et godt hundepensjonat og spør om referanser fra andre eller ta en titt der selv før du leverer hunden din.

Mine hunder har i alle år vært på kennel alt fra en helg til en uke og det har aldri vært noe problem. De er like harmoniske og glade når jeg henter dem etter oppholdet som før, og har såvisst ikke tatt skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Var selv skeptisk til å sette hunden min på kennel. Men etter å ha jobbet på en så har ikke jeg noen problemer med å reise fra hunden min der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Nå har jeg vært på alle 3 hundepensionatene rumdt her nå.. Ingen var for min skyld godkjente.. Det ene hadde ALT for mange hunder. Det andre pensionatet hørte jeg dritt om av en veninne som jobbet i dyrebeskyttelsen. Det tredje var så klart bare åpent sommertid... Så jeg har funnet ut at jeg skal ha henne hjemme med meg og få naboen til å gå tur med henne en gang mens jeg er på skolen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere dårlige hundepensionater her i landet, men det finnes flere gode også. Så lenge man sjekker godt ut på forhånd, og gjerne snakker med folk som har hatt hunder der før, så er det store muligheter for å finne et hundepensionat du stoler på. Jeg har aldri satt min hund på pensionat, men det er fordi jeg ikke har behøvd det hittil. Tanta mi driver hundepensionat, og jeg har vært der oppe og jobba og sett flere ganger. Hundene der er ikke stressa i de hele tatt, selvfølgelig finnes det noen hunder som stresser av å sta på pensionat, men ikke alle gjør det. Etter det jeg har sett er det flere som slapper av enn de som er stressa. Disse hundene får turer to ganger om dagen, og de sover inne om natta, og ute om dagen. Men alle hundene får dekket de behovene de trenger, og de blir behandlet individuelt. Jeg har ikke noen problemer med å sette igjen min hund der ihvertfall :)

Men jeg skjønner også at folk er skeptiske, har møtt flere som har satt igjen hunden sin på pensionater der hunden ikke har fått turer eller riktig behandlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en jobb på et hundepensjonatå var kjempespent å hadde store forventninger. Jeg ble så sjokkert at jeg har ikke ord for det.

Bjeffehalsbånd med strøm var det første som møtte meg.Dette var noe alle hundene hadde på seg,om di var bittesmå eller store,om di bjeffet eller ikke,dette skulle være på. :lol:

Var det en av hundene som bjeffet litt og ikke "hørte" på han som hadde hovedansvaret der fikk di et relt spark og risting i nakkeskinnet.

Hundene lå i sin egen avføring og lukta slo imot meg da jeg kom inn. Ureområdet var stort og fint,og di fikk løpe fritt,men alle gikk sammen. Tisper med løpetid ble sendt ut sammen med hanner.

Jeg kan nevne så mye mer,men dere skjønner tegninga.

Han som hadde hovedansvaret skulle ha ferie en uke,så han bare viste meg og så fikk jeg ansvaret alene for 20 hunder.

Jeg jobbet der den uken. Gjorde det på min måte. Vasket alle hundene,vasket bur og kopper og skåler 2 ganger dagelig og slapp 2 og to ut å lekte med dem.

Di forandret personlighet helt! Di var ikke "gale" som han påsto,di var bare livredde og trengte litt "tender,love and care"

Etter den uka takket jeg nei til å jobbe mer der. Jeg kunne ikke forsvare det som skjedde der,å sa klart i fra til eier. Hun sa bare at dette var ikke noe jeg hadde noe med.

Etter dette forferdelig møte med et hundepensjonat sverget jeg på at hundene mine skal ALDRI inn på noe sånt. Da får jeg heller droppe det jeg hadde tenkt. Men,sier ikke det at alle er sånn,selfølgelig ikke,men jeg fikk helt skrekken etter det i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :lol:

Alene? De er da aldri alene, det er jo masse andre hunder å være med.

Jeg tror de aller fleste hunder har godt av å være litt på hundepensjonat, om ikke for noe annet, så i allefall bare for å oppleve noe nytt. En slags sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... sosialisering av mine hunder skjer når JEG er tilstede, og i hverdagen deres. Når mine hunder skal på hundepensjonat, vil jeg ikke at tilfeldige kennelhjelper i tenårene eller folk med hardere metoder enn det jeg bruker skal håndtere dem og styre med dem.

Mine hunder skal ikke gås tur med, de skal ikke omgås andre hunder uansett (hunder kan oppføre seg nokså annerledes enn kennelansatte tror de gjør, det har vel både blitt bitt ihjel hunder og nå senest skjedde det en "uventet" tjuvparring på en høyprofilert og dyr kennel), de skal ikke dusjes og bades (det vil jeg gjøre selv, da oppfører de seg som engler - noe de ikke nødvendigvis gjør med fremmede, og hva kan de fremmede gjøre da? Jo, begynne å korrigere mine hunder for noe som ikke ER et problem i hverdagen - og det har ikke jeg betalt for...).

Kort sagt: De skal oppbevares... i trygge omgivelser.

Finner man et hyggelig greit sted, så vil jeg si at det er gjerne et mindre sted, et sted der hundene ikke blir satt i bur med naboer rett foran fleisen (min gamle hannhund ble satt rett ovenfor en hannhundaggressiv boxerhann, og de to var ikke veldig avslappet etter flere dager med stirring på hverandre, og ansatte som ikke hadde tid til å SE dette), der det er kanskje et ektepar som driver (de samme å forholde seg til, ikke stadige nye folk), og der hundene blir vant til å være.

Jeg er stor fan av det stedet jeg har funnet frem til, der hundene mine gjerne er - de er vant til det, er blitt glad i dem som driver det; men det er mange steder jeg IKKE ville hatt hundene.

Jeg tror at JEG vet best for mine egne hunder, og jeg vil ikke bli overprøvd av selverklærte "eksperter" som er i businessen for pengenes skyld. Det svaret som ble gitt etter tjuvparringen på hundepensjonatet i Aftenpostens aftenutgave i forrige måned sa ALT om den kennelen for mitt vedkommende... og den har liksom "godt ord" på seg.

Men som sagt: Så lenge jeg betaler, og det er så dyrt som det er, så vil jeg at MINE ordre skal følges.... fordi jeg er kunden. Vil jeg ha sære hunder, så skal de få være sære - hvis det er mitt ønske for oppholdet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har jobbet på hundepensjonat, og jeg gikk på fjellet med dyrene hver dag, satt i flere timer og koste, ga alle mat, friskt vann, de fikk sosialisere seg de som skulle det, vi hadde egne skjemaer for hvilke hunder som gikk sammen og ikke, og en gang i uken ble de badet, og soltørket om sommeren (sommerjobb) om vinteren ble de først håndkletørret, så fønet, det husker jeg fra arbeidsuken i niende klasse. Samme pensjonatet.

Ligger i fine, landlige omgivelser, og aldri om de fikk for lite oppmerksomhet, kos, mosjon eller mat og drikke. Det var bare fryd og gammen og godt fornøyde hunder. Blant annet fikk vi inn en valp på tre måneder som både jeg og pensjonateieren var enig om at han var alt for ung til å bo på et pensjonat i tre uker, men eieren sa seg uenig, men vi ville ikke at valpen skulle bli redd, så den bodde oppe i huset sammen med oss.

Kort sagt: Du vet aldri, det kommer an på pensjonatet, men mange pensjonat gir det de lover, og mer til. De brenner faktisk for det de holder på med, og bryr seg om hunden din som om det var sin egen. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...