Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensionat


softis

Recommended Posts

Jeg hadde vurdert å sette vanilla på kennel når mamma og pappa skulle bort, fordi jeg tenkte det kunne bli for mye jobb.. så snakket jeg med ei i fra hundetreffet om det. hun mente at å sette hunden på kennel nesten kunne kalles dyreplageri og at jeg kunne få store problemer med stress da hun kom tilbake.

Jeg har bestemt meg for å ha henne hjemme da en nabo tilba seg å hjelpe til om jeg skulle få for lite tid :)

men nok om det.

hva synes dere om å ha hunden på hundepensionat ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er nøye med å finne et godt hundepensjonat ser jeg ærlig talt ikke problemet i det? :unsure: De fleste hunder kommer hjem slitne, litt skitne og veldig lykkelige, så vidt jeg vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har hatt en hund som bodde i kennel et år jeg, og det gikk fint med han. (eller. vel. det gjorde det ikke, men det var ikke pga av kennelen). Hva med oppdrettere som har hunder som bor ute? Blir de stressvrak, de da? Og, mange kenneler er nok ikke like flinke til å gå tur, men om man hører med andre som bruker den får man jo en pekepinn.

(Men det er klart, har du en hund med seperasjonsangst er kanskje ikke kennel den beste løsningen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg et godt hundepensjonat og spør om referanser fra andre eller ta en titt der selv før du leverer hunden din.

Mine hunder har i alle år vært på kennel alt fra en helg til en uke og det har aldri vært noe problem. De er like harmoniske og glade når jeg henter dem etter oppholdet som før, og har såvisst ikke tatt skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Var selv skeptisk til å sette hunden min på kennel. Men etter å ha jobbet på en så har ikke jeg noen problemer med å reise fra hunden min der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Nå har jeg vært på alle 3 hundepensionatene rumdt her nå.. Ingen var for min skyld godkjente.. Det ene hadde ALT for mange hunder. Det andre pensionatet hørte jeg dritt om av en veninne som jobbet i dyrebeskyttelsen. Det tredje var så klart bare åpent sommertid... Så jeg har funnet ut at jeg skal ha henne hjemme med meg og få naboen til å gå tur med henne en gang mens jeg er på skolen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere dårlige hundepensionater her i landet, men det finnes flere gode også. Så lenge man sjekker godt ut på forhånd, og gjerne snakker med folk som har hatt hunder der før, så er det store muligheter for å finne et hundepensionat du stoler på. Jeg har aldri satt min hund på pensionat, men det er fordi jeg ikke har behøvd det hittil. Tanta mi driver hundepensionat, og jeg har vært der oppe og jobba og sett flere ganger. Hundene der er ikke stressa i de hele tatt, selvfølgelig finnes det noen hunder som stresser av å sta på pensionat, men ikke alle gjør det. Etter det jeg har sett er det flere som slapper av enn de som er stressa. Disse hundene får turer to ganger om dagen, og de sover inne om natta, og ute om dagen. Men alle hundene får dekket de behovene de trenger, og de blir behandlet individuelt. Jeg har ikke noen problemer med å sette igjen min hund der ihvertfall :)

Men jeg skjønner også at folk er skeptiske, har møtt flere som har satt igjen hunden sin på pensionater der hunden ikke har fått turer eller riktig behandlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en jobb på et hundepensjonatå var kjempespent å hadde store forventninger. Jeg ble så sjokkert at jeg har ikke ord for det.

Bjeffehalsbånd med strøm var det første som møtte meg.Dette var noe alle hundene hadde på seg,om di var bittesmå eller store,om di bjeffet eller ikke,dette skulle være på. :lol:

Var det en av hundene som bjeffet litt og ikke "hørte" på han som hadde hovedansvaret der fikk di et relt spark og risting i nakkeskinnet.

Hundene lå i sin egen avføring og lukta slo imot meg da jeg kom inn. Ureområdet var stort og fint,og di fikk løpe fritt,men alle gikk sammen. Tisper med løpetid ble sendt ut sammen med hanner.

Jeg kan nevne så mye mer,men dere skjønner tegninga.

Han som hadde hovedansvaret skulle ha ferie en uke,så han bare viste meg og så fikk jeg ansvaret alene for 20 hunder.

Jeg jobbet der den uken. Gjorde det på min måte. Vasket alle hundene,vasket bur og kopper og skåler 2 ganger dagelig og slapp 2 og to ut å lekte med dem.

Di forandret personlighet helt! Di var ikke "gale" som han påsto,di var bare livredde og trengte litt "tender,love and care"

Etter den uka takket jeg nei til å jobbe mer der. Jeg kunne ikke forsvare det som skjedde der,å sa klart i fra til eier. Hun sa bare at dette var ikke noe jeg hadde noe med.

Etter dette forferdelig møte med et hundepensjonat sverget jeg på at hundene mine skal ALDRI inn på noe sånt. Da får jeg heller droppe det jeg hadde tenkt. Men,sier ikke det at alle er sånn,selfølgelig ikke,men jeg fikk helt skrekken etter det i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :lol:

Alene? De er da aldri alene, det er jo masse andre hunder å være med.

Jeg tror de aller fleste hunder har godt av å være litt på hundepensjonat, om ikke for noe annet, så i allefall bare for å oppleve noe nytt. En slags sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... sosialisering av mine hunder skjer når JEG er tilstede, og i hverdagen deres. Når mine hunder skal på hundepensjonat, vil jeg ikke at tilfeldige kennelhjelper i tenårene eller folk med hardere metoder enn det jeg bruker skal håndtere dem og styre med dem.

Mine hunder skal ikke gås tur med, de skal ikke omgås andre hunder uansett (hunder kan oppføre seg nokså annerledes enn kennelansatte tror de gjør, det har vel både blitt bitt ihjel hunder og nå senest skjedde det en "uventet" tjuvparring på en høyprofilert og dyr kennel), de skal ikke dusjes og bades (det vil jeg gjøre selv, da oppfører de seg som engler - noe de ikke nødvendigvis gjør med fremmede, og hva kan de fremmede gjøre da? Jo, begynne å korrigere mine hunder for noe som ikke ER et problem i hverdagen - og det har ikke jeg betalt for...).

Kort sagt: De skal oppbevares... i trygge omgivelser.

Finner man et hyggelig greit sted, så vil jeg si at det er gjerne et mindre sted, et sted der hundene ikke blir satt i bur med naboer rett foran fleisen (min gamle hannhund ble satt rett ovenfor en hannhundaggressiv boxerhann, og de to var ikke veldig avslappet etter flere dager med stirring på hverandre, og ansatte som ikke hadde tid til å SE dette), der det er kanskje et ektepar som driver (de samme å forholde seg til, ikke stadige nye folk), og der hundene blir vant til å være.

Jeg er stor fan av det stedet jeg har funnet frem til, der hundene mine gjerne er - de er vant til det, er blitt glad i dem som driver det; men det er mange steder jeg IKKE ville hatt hundene.

Jeg tror at JEG vet best for mine egne hunder, og jeg vil ikke bli overprøvd av selverklærte "eksperter" som er i businessen for pengenes skyld. Det svaret som ble gitt etter tjuvparringen på hundepensjonatet i Aftenpostens aftenutgave i forrige måned sa ALT om den kennelen for mitt vedkommende... og den har liksom "godt ord" på seg.

Men som sagt: Så lenge jeg betaler, og det er så dyrt som det er, så vil jeg at MINE ordre skal følges.... fordi jeg er kunden. Vil jeg ha sære hunder, så skal de få være sære - hvis det er mitt ønske for oppholdet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har jobbet på hundepensjonat, og jeg gikk på fjellet med dyrene hver dag, satt i flere timer og koste, ga alle mat, friskt vann, de fikk sosialisere seg de som skulle det, vi hadde egne skjemaer for hvilke hunder som gikk sammen og ikke, og en gang i uken ble de badet, og soltørket om sommeren (sommerjobb) om vinteren ble de først håndkletørret, så fønet, det husker jeg fra arbeidsuken i niende klasse. Samme pensjonatet.

Ligger i fine, landlige omgivelser, og aldri om de fikk for lite oppmerksomhet, kos, mosjon eller mat og drikke. Det var bare fryd og gammen og godt fornøyde hunder. Blant annet fikk vi inn en valp på tre måneder som både jeg og pensjonateieren var enig om at han var alt for ung til å bo på et pensjonat i tre uker, men eieren sa seg uenig, men vi ville ikke at valpen skulle bli redd, så den bodde oppe i huset sammen med oss.

Kort sagt: Du vet aldri, det kommer an på pensjonatet, men mange pensjonat gir det de lover, og mer til. De brenner faktisk for det de holder på med, og bryr seg om hunden din som om det var sin egen. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...