Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensionat


softis

Recommended Posts

Jeg hadde vurdert å sette vanilla på kennel når mamma og pappa skulle bort, fordi jeg tenkte det kunne bli for mye jobb.. så snakket jeg med ei i fra hundetreffet om det. hun mente at å sette hunden på kennel nesten kunne kalles dyreplageri og at jeg kunne få store problemer med stress da hun kom tilbake.

Jeg har bestemt meg for å ha henne hjemme da en nabo tilba seg å hjelpe til om jeg skulle få for lite tid :)

men nok om det.

hva synes dere om å ha hunden på hundepensionat ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er nøye med å finne et godt hundepensjonat ser jeg ærlig talt ikke problemet i det? :unsure: De fleste hunder kommer hjem slitne, litt skitne og veldig lykkelige, så vidt jeg vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har hatt en hund som bodde i kennel et år jeg, og det gikk fint med han. (eller. vel. det gjorde det ikke, men det var ikke pga av kennelen). Hva med oppdrettere som har hunder som bor ute? Blir de stressvrak, de da? Og, mange kenneler er nok ikke like flinke til å gå tur, men om man hører med andre som bruker den får man jo en pekepinn.

(Men det er klart, har du en hund med seperasjonsangst er kanskje ikke kennel den beste løsningen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg et godt hundepensjonat og spør om referanser fra andre eller ta en titt der selv før du leverer hunden din.

Mine hunder har i alle år vært på kennel alt fra en helg til en uke og det har aldri vært noe problem. De er like harmoniske og glade når jeg henter dem etter oppholdet som før, og har såvisst ikke tatt skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Var selv skeptisk til å sette hunden min på kennel. Men etter å ha jobbet på en så har ikke jeg noen problemer med å reise fra hunden min der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Nå har jeg vært på alle 3 hundepensionatene rumdt her nå.. Ingen var for min skyld godkjente.. Det ene hadde ALT for mange hunder. Det andre pensionatet hørte jeg dritt om av en veninne som jobbet i dyrebeskyttelsen. Det tredje var så klart bare åpent sommertid... Så jeg har funnet ut at jeg skal ha henne hjemme med meg og få naboen til å gå tur med henne en gang mens jeg er på skolen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere dårlige hundepensionater her i landet, men det finnes flere gode også. Så lenge man sjekker godt ut på forhånd, og gjerne snakker med folk som har hatt hunder der før, så er det store muligheter for å finne et hundepensionat du stoler på. Jeg har aldri satt min hund på pensionat, men det er fordi jeg ikke har behøvd det hittil. Tanta mi driver hundepensionat, og jeg har vært der oppe og jobba og sett flere ganger. Hundene der er ikke stressa i de hele tatt, selvfølgelig finnes det noen hunder som stresser av å sta på pensionat, men ikke alle gjør det. Etter det jeg har sett er det flere som slapper av enn de som er stressa. Disse hundene får turer to ganger om dagen, og de sover inne om natta, og ute om dagen. Men alle hundene får dekket de behovene de trenger, og de blir behandlet individuelt. Jeg har ikke noen problemer med å sette igjen min hund der ihvertfall :)

Men jeg skjønner også at folk er skeptiske, har møtt flere som har satt igjen hunden sin på pensionater der hunden ikke har fått turer eller riktig behandlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en jobb på et hundepensjonatå var kjempespent å hadde store forventninger. Jeg ble så sjokkert at jeg har ikke ord for det.

Bjeffehalsbånd med strøm var det første som møtte meg.Dette var noe alle hundene hadde på seg,om di var bittesmå eller store,om di bjeffet eller ikke,dette skulle være på. :lol:

Var det en av hundene som bjeffet litt og ikke "hørte" på han som hadde hovedansvaret der fikk di et relt spark og risting i nakkeskinnet.

Hundene lå i sin egen avføring og lukta slo imot meg da jeg kom inn. Ureområdet var stort og fint,og di fikk løpe fritt,men alle gikk sammen. Tisper med løpetid ble sendt ut sammen med hanner.

Jeg kan nevne så mye mer,men dere skjønner tegninga.

Han som hadde hovedansvaret skulle ha ferie en uke,så han bare viste meg og så fikk jeg ansvaret alene for 20 hunder.

Jeg jobbet der den uken. Gjorde det på min måte. Vasket alle hundene,vasket bur og kopper og skåler 2 ganger dagelig og slapp 2 og to ut å lekte med dem.

Di forandret personlighet helt! Di var ikke "gale" som han påsto,di var bare livredde og trengte litt "tender,love and care"

Etter den uka takket jeg nei til å jobbe mer der. Jeg kunne ikke forsvare det som skjedde der,å sa klart i fra til eier. Hun sa bare at dette var ikke noe jeg hadde noe med.

Etter dette forferdelig møte med et hundepensjonat sverget jeg på at hundene mine skal ALDRI inn på noe sånt. Da får jeg heller droppe det jeg hadde tenkt. Men,sier ikke det at alle er sånn,selfølgelig ikke,men jeg fikk helt skrekken etter det i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :lol:

Alene? De er da aldri alene, det er jo masse andre hunder å være med.

Jeg tror de aller fleste hunder har godt av å være litt på hundepensjonat, om ikke for noe annet, så i allefall bare for å oppleve noe nytt. En slags sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... sosialisering av mine hunder skjer når JEG er tilstede, og i hverdagen deres. Når mine hunder skal på hundepensjonat, vil jeg ikke at tilfeldige kennelhjelper i tenårene eller folk med hardere metoder enn det jeg bruker skal håndtere dem og styre med dem.

Mine hunder skal ikke gås tur med, de skal ikke omgås andre hunder uansett (hunder kan oppføre seg nokså annerledes enn kennelansatte tror de gjør, det har vel både blitt bitt ihjel hunder og nå senest skjedde det en "uventet" tjuvparring på en høyprofilert og dyr kennel), de skal ikke dusjes og bades (det vil jeg gjøre selv, da oppfører de seg som engler - noe de ikke nødvendigvis gjør med fremmede, og hva kan de fremmede gjøre da? Jo, begynne å korrigere mine hunder for noe som ikke ER et problem i hverdagen - og det har ikke jeg betalt for...).

Kort sagt: De skal oppbevares... i trygge omgivelser.

Finner man et hyggelig greit sted, så vil jeg si at det er gjerne et mindre sted, et sted der hundene ikke blir satt i bur med naboer rett foran fleisen (min gamle hannhund ble satt rett ovenfor en hannhundaggressiv boxerhann, og de to var ikke veldig avslappet etter flere dager med stirring på hverandre, og ansatte som ikke hadde tid til å SE dette), der det er kanskje et ektepar som driver (de samme å forholde seg til, ikke stadige nye folk), og der hundene blir vant til å være.

Jeg er stor fan av det stedet jeg har funnet frem til, der hundene mine gjerne er - de er vant til det, er blitt glad i dem som driver det; men det er mange steder jeg IKKE ville hatt hundene.

Jeg tror at JEG vet best for mine egne hunder, og jeg vil ikke bli overprøvd av selverklærte "eksperter" som er i businessen for pengenes skyld. Det svaret som ble gitt etter tjuvparringen på hundepensjonatet i Aftenpostens aftenutgave i forrige måned sa ALT om den kennelen for mitt vedkommende... og den har liksom "godt ord" på seg.

Men som sagt: Så lenge jeg betaler, og det er så dyrt som det er, så vil jeg at MINE ordre skal følges.... fordi jeg er kunden. Vil jeg ha sære hunder, så skal de få være sære - hvis det er mitt ønske for oppholdet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har jobbet på hundepensjonat, og jeg gikk på fjellet med dyrene hver dag, satt i flere timer og koste, ga alle mat, friskt vann, de fikk sosialisere seg de som skulle det, vi hadde egne skjemaer for hvilke hunder som gikk sammen og ikke, og en gang i uken ble de badet, og soltørket om sommeren (sommerjobb) om vinteren ble de først håndkletørret, så fønet, det husker jeg fra arbeidsuken i niende klasse. Samme pensjonatet.

Ligger i fine, landlige omgivelser, og aldri om de fikk for lite oppmerksomhet, kos, mosjon eller mat og drikke. Det var bare fryd og gammen og godt fornøyde hunder. Blant annet fikk vi inn en valp på tre måneder som både jeg og pensjonateieren var enig om at han var alt for ung til å bo på et pensjonat i tre uker, men eieren sa seg uenig, men vi ville ikke at valpen skulle bli redd, så den bodde oppe i huset sammen med oss.

Kort sagt: Du vet aldri, det kommer an på pensjonatet, men mange pensjonat gir det de lover, og mer til. De brenner faktisk for det de holder på med, og bryr seg om hunden din som om det var sin egen. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...