Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av stabijhoun


jaktlykke

Recommended Posts

Stabijhoun er en sjelden rase i Norge, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den. Jeg har en hann på 15 uker, og som skal bli ettersøkshund når han blir stor. Rasens opprinnelsesland er Nederland.

Som rase er stabijen klassifisert som stående fuglehund klasse 7, men det er litt misvisende - egentlig hører den mer til retrieverrasene. Otterhound og wetterhound er nok aner langt bak samt litt pointer.

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me). I dag brukes den til det meste; det er en allround jakthund og en god familiehund. Den trenger å jobbe med noe - ellers kjeder den seg lett.

Innen jakt er det ettersøk den utmerker seg mest i; den har en fenomenal nese og jobber rolig og nøyaktig. Den er også utholdende. Men den kan også brukes til støkkjakt på fugl, som vannapportør og som driver på rådyr. Allsidighet med andre ord!

Den er lettlært og lydig, vennlig og snill, en god vakthund men aldri bisk eller aggressiv overfor noen. Den gir beskjed (høylydt!!!) når noen kommer eller noe skjer, og det merkes i hjemmet mitt! Amigo kan gjerne stå og bjeffe på teppet sitt inni hundehuset eller skyggen sin i et vindu :D

Det er særlig to egenskaper man skal være klar over hos stabijen: den elsker å grave (muldvarpjeger), slik at en hundegård bør være sikret i bunn for å unngå at den kommer seg ut. Blomsterbed er et yndet objekt også :D

Det andre er at en stabij er en mattyv av rang. Derfor må man legge forholdene til rette slik at den ikke får sjanse til å stjele. For de er utrolig myke - omtrent som en katt - og kan bøye hoftene veeeeldig for å nå langt innover kjøkkenbenken...

Idealhøyde for hanner er 53 cm og vekta ligger vel rundt 20-25 kg.

Det er kun èn oppdretter av rasen i Norge, men Sverige er store på dette sammen med Nederland. I USA f.eks er det kun 40 individer og de sliter med å få skaffe valper.

Helsemessig er det en sunn rase - det kan være epilepsi i enkelte linjer, men oppdretterne er meget seriøse her.

Grunnen til at jeg valgte nettopp en stabijhoun, er at jeg har en ettersøkshund som snart er pensjonist, og jeg trenger en erstatter. Jeg la inn mange søkekriterier på nettet, og en av rasene som dukket opp var altså stabijen. Etter mye undersøkelser bestemte jeg meg for denne rasen, for den er så allsidig og kan brukes til det meste.

Jeg liker meg godt ute i skog og mark, og hunder er en viktig del av livet mitt. Kløving blir mye brukt hos oss, og jaktbiten er selvsagt også viktig. Trening på spor skjer et par ganger i uken med valpen, og målet er godkjenning og til slutt viltsporchampionat.

Jepp - det var en liten presentasjon av stabijen!

Vil dere vite mer, så er det bare å ta kontakt eller titte innom hjemmesida mi www.freewebs.com/ettersok/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me).  

å, det var jo litt søtt da :D

Høres ut som en flott rase da!! Og hunden din var jo kjempe flott! Gøy å ha en rase som er sjelden sikkert :D

Hvordan uttaler man rasenavnet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...