Gå til innhold
Hundesonen.no

hva betyr det å ha hund for deg?


janne&kenny

Recommended Posts

hva gir hunden deg? hva betyr det for deg å ha hund? hvorfor har du hund?

bruker du den til noe, eller er han bare til kos? eller tur kamerat?

vet ikke helt hvordan jeg skal formulere spørsmålet...men jeg kan svare først ;)

det å ha hund gir meg mye! det gir meg kjærlighet! og jeg gir mye kjærlighet til han! han er alltid gla for å se meg, uansett!

ikke minst så er han avhengig av meg! mange tenker at det er negativt, men for meg er det positivt. fordi da betyr jeg noe for han! jeg kan ikke bare gjøre som jeg vil. trenger han tur så må jeg gå med han, hvis ikke får han vondt i magen og går kanskje på do inne...(har aldri skjedd det da... ;) )

jeg ofrer fritid, penger og mye mer, for å gjøre han glad! han gjør meg alltid glad( nesten alltid da.. :P )

jeg har noe å gjøre om dagene når jeg har hund. han drar meg ut på tur (og tur er noe jeg apsolutt trenger!)

han er morsom! han holder meg med selskap, spesielt når jeg er alene hjemme! kjeder jeg meg er det bare å finne på noe med han!

jeg bruker han til selskaps hund. men vil begynne med AG snart :)

jeg har sikkert glemt noe...

vil dere fortelle litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi : gir meg mye kjærlighet, det er mye selskap i en hund den er alltid glad når du kommer hjem osv.... Så har jeg jo en god tur venn som alltid følger med meg. Jeg ser ikke livet mitt uten hund hverfall ;) Så får jeg trent lydighet samt agility som jeg etterhvert skal begynne med :) Det er en stor glede og ha hund i mitt liv hverfall det skal være sikkert ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gir meg utrolig mye å ha hund. Jeg merker fort hvis jeg har vært borte fra hunden i et par dager. Heg blir tafatt og rastløs. Kjeder meg.

Jeg har vel egentlig hund av de samme årsakene som allerede er nevnt. Hund er en livsstil for meg, ikke bare en hobby.

Hunden gir meg selskap, hjelper meg med å komme meg ut og trene, viser taknemmelighet og er alltid glad og positiv.

For med er hunden veldig nyttig. Jeg blir glad av å ha hund (det er jo alltid like koselig å komme hjem til en som må løpe 10 runder rundt i hagen, fordi hun blir så glad for at du kommer hjem), jeg blir i bedre form av å ha hund, jeg kjeder meg svært sjelden, jeg blir kjent med masse nye folk med samme interesser som meg, og mye mer.

Min hund er hele familien sin hund, men jeg har ansvaret for lydighetstrening og pelsstell. Vi trener lydighet hjemme, og har gått litt kurs. Agility har vi prøvd så vidt, og skal ganske sikkert fortsette på agilitykurs når sjansen er der. Nå i høst er det mulig jeg melder oss på blodspor/spor-kurs eller noe i den duren.

Jeg har en hund jeg ønsker å drive aktivt med. En del av den aktive hverdagen for meg er pelsstell, og regelmessig stell av hunden i form av å gi den mat og vann, og å kose og gå tur. Jeg elsker pelsstell, og har det som fritidssyssel.

Med andre ord legger jeg opp min hverdag mye etter hunden, og hunden er for meg en stor del av det å leve.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er og blir min beste venn! ;)

Ingen får meg så glad som han, men ingen får meg så potte sur eller forbanna heller. Jeg har lært mye om meg selv, faktisk, etter at jeg fikk hund, og begynte med seriøs trening i LP. Jeg bruker gladelig penger og tid på hunden, skulle bare mangle!

Det å ha hund betyr for meg veldig mye, aner ikke hva jeg skulle gjort uten Ask. Han er der om jeg er lei meg, han er der når jeg snakker om ting jeg føler jeg bare kan snakke med han om, han er der å delere gleder med meg. Han har lært med godt over halvparten av det jeg vet om hund i dag. Spesielt hva man ikke skal gjøre med en hund har jeg (desvere, kanskje..) lært av han. Uten Ask ville grunnlaget mitt til en neste hund vært mye tynnere!

Bruker han jo i LP, trener bare enda, men håper på og kunne konkurere en dag. Ellrs er han den vanlige familiehunden han var tiltenkt, og jeg er sikker på at jeg har verdens beste familiehund!

Ask er rett og slett et av flere lyspunkter i livet mitt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Milo er også min beste venn ;)

Han gir meg så og si alt en 14-årig jente trenger ;) (utenom penger såklart :P)

Vi kjøpte vel inn hunden til jakt og familiehund. Da han ble skuddredd begynte vi på Agilitykurs og et hverdagslydighetkurs senere. Jobbet litt med skudd osv, og nå er den første jakta for Milo over i år. Gjett om jeg ble glad når han ikke er skuddredd mer. Så nå blir det vel mye jakttrening men også LP og AG treninger.

Lp og AG er kun på hobbybasis, med et lite ønske om å komme oss på banen i 07. Jakta tar vi rolig framover nå, vi(jeg og pappa) drar kanskje på fuglehundsenter slik at vi får finpusset alt.

Hunden har også gitt med nye venner(noen av de finner dere her) og jeg kan liksom ikke beskrive hvor glad jeg egentlig er i hunden min. (må nok gifte meg med han som noen i klassen sier at jeg skal <_< )

Glad i deg Milo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha hund er godt selskap og trivelig å ha rundt seg. En god turkamerat, og hadde det ikke vært for hunden hadde jeg sittet på rævva foran tven hele kvelden. Så det er positivt. Det er sosialt og man treffer mange nye folk. Men det er også ulemper som feks. at man ikke kan gjøre så mye man ønsker og reise og sånn. At man er bundet. Og at problemer og dilemmaer dukker opp hele tiden. Så jeg ser ikke på det som rosenrødt, men de positive tingene er sterkere så derfor har jeg hund selv om ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan egentlig ikke beskrives med ord hvor mye Chica betyr for meg. Hadde ikke jeg hatt henne da jeg flyttet, er jeg ganske sikker på at jeg hadde gått på veggen..

- Hun får meg ut på tur, så vi begge holder oss i form. Og jeg elsker å gå tur!

- Jeg snakker med masse folk og blir kjent med nye folk som har samme interesse som meg.

- Jeg kjeder meg aldri, fordi jeg kan trene, leke, kose eller gå tur med henne.

- Hun er alltid der for meg, og jeg har en å ta ansvar for!

- Det er ingenting som er bedre enn å bli "overfalt" av en som er kjempeglad for at du kommer hjem.

- Dessuten er det et spesielt bånd mellom oss, som ingen andre enn oss to får oppleve..

Chica lyser opp hverdagen min, og gir hverdagen en mye større mening enn hvis jeg ikke hadde hatt henne.

Dessuten har hun lært meg å bli tålmodig, mer sta og mer bestemt, da hun kan være litt å stri å trene med.. Men hva er vel ikke mer gøy enn når du får det til!? ;)

Hun er først og fremst en selskapshund, men vi trener hverdagslydighet, litt agility for moro skyld, og drar på utstillinger! Og jeg må si at jeg har funnet hobbyen og livsstilen min.. Hunder skal jeg ha resten av livet mitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg hadde overlevd uten hund !

Vanilla er min aller beste venn og er alltid til å stole på ;)

Jeg synes det er gøy å ha hund, og trives kjempe med en overglad hund som hopper ned meg bare jeg har vært ute å henta posten :P

For meg er det en ubeskrivelig glede å ha en hund og jobbe med den. Å se alt det arbeidsvillige i henne og kontakten hun søker.

Vanilla'en min er ALT for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine grunner til å ha hund er som de andre har nevnt, det er koselig med selskap og alt sånt.

I tillegg så bruker jeg hunden min på jakt, noe som er utrolig morsomt.

Har i helga vært på jakt og det er så utrolig spennende og gøy å være på jakt sammen med hunden sin ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...