Gå til innhold
Hundesonen.no

hvilken rase passer meg?


janne&kenny

Recommended Posts

jeg vil gjerne ha en litt større type ja... en litt høyere og kraftigere.. jeg har sett litt på de andre to rasene , spansk vannhund og lagotten men har ikke hatt så mye tid. vi har vert på tur til hytta:)

Spansk vannhund går vel for å ha et noe mer krevende temperament enn portugiseren og lagottoen?

jeg tenker litt fremtidig.. tenker at jeg en gang skal få barn, og jeg føler store hunder går bedre sammen med barn enn små hunder.. kan dette stemme?

Både ja og nei. Store (unghunder) kan bli litt voldsomme i leken i forhold til små barn. Små barn kan bli litt voldsomme i leken i forhold til små hunder. Du må passe på uansett, og lære hund og barn å respektere hverandre. Det viktigste er at man velger en rase som ikke har alt for kort lunte.

konge puddelen er høyt på lista.. jeg vil ha ei tispe og kanskje få valper en gang i fremtiden.. men da må jeg vel stille henne ut? og det synest ikke jeg er så gøy med et dårlig mijø. jeg vet ikke hvordan det er å ha de på utstilling, men har hørt mye negtivt.

Hvis du skal ha valper er det vel en stor fordel å ha nær kontakt med rasemiljøet, sånn at du har oversikten over gode hannhunder, og ikke minst kan få hjelp og støtte fra oppdrettere som har drevet med rasen i mange år. Selve utstillingsbiten er jo det minste problemet i forhold til avl. Storpuddel er forøvrig en av mine favoritter (forhåpentligvis min neste rase :))

men løwchen da? har noen info om de?

Hvis du er opptatt av å ha en grei, enkel, sosial og barnevennlig hund, er kanskje havanaisen et godt alternativ, hvis du likevel snuser på bichon-rasene? Løwchen går for å være en av de mer strie bichonene. Løwchen kan ha mye til felles med terriere, mens havanaisene har veldig mye fil felles med pudler (men jeg opplever havanaisene som litt mer robuste og utadvente enn mange av småpudlene). Så det kommer jo litt an på hva du er ute etter ;) Men med bichon-rasene blir det jo pelsstell på linje med puddel. I hvertfall hvis du skal ha utstillingspels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spansk vannhund går vel for å ha et noe mer krevende temperament enn portugiseren og lagottoen?

Det stemmer. I den forstand at Spansk vannhund kan være mer reservert og nervøs enn den Portugisiske og Lagottoen. Jeg har faktisk sett et par agressive Spanske (perroer). Har i motsetning aldri sett en agressiv portis. Men det har nok en del med avelsmaterialet som er å få tak i å gjøre. Det er jo vesentlig færre spanske enn portugisiske vannhunder, spesielt i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...