Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at ingen her har skrevet om riesenschnauzeren, så da tenkte jeg at jeg kan gjøre det :o

Jeg har ikke riesen selv, men passer nabohunden som er det, og jeg synes uten tvil at det er verdens nydeligste rase!

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Stort

Allergivennlig: Nei

Generelt:

Riesenschnauzeren er en barsk og modig hund med respektinngivende utseende. Typisk for hundens vesen er urokkelig pågåenhet, kombinert med ro og sindighet. Høyt utviklede sanseorganer, lærevillighet, kraft og utholdenhet gjør den vel egnet som en sterk og utholdende tjeneste- og brukshund. Dens medfødte evne til å tåle stress og rasens selvsikkerhet gjør den også til en velegnet familie- og sportshund.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland. Hodet skal passe til kroppen. Skallen skal være kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. På grunn av øyebrynene synes stoppen tydelig markert. Pannen er rett og uten rynker.

Kjevemuskulaturen er kraftig utviklet men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av altfor markerte kinn. Nesebrusken skal være godt utviklet og sort. Leppene skal være godt tilsluttende og skal være sorte (gjelder begge fargevariantene)

Det fullstendige tannsett skal være hvitt, kraftig og godt tilsluttende. Saksebitt. Øynene skal være middels store, mørke, ovale og fremadrettede. Ørene skal være høyt ansatt, V-formet og hengende. Ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Brystet skal ha moderat bredde med flate ribben og skal godt buet nå forbi albuene. Kraftig skulder ledd og overarmsben. Buklinjen skal være svakt opptrukket. Kroppslengden skal omtrent svare til skulderhøyden. Ryggen skal være kort og lett hellende. Overlinjen skal ikke være snorrett, men vise en lett edel bue fra den kraftige første virvel ved skulderen, ryggen og det lett hellende kryss frem til haleroten.

Lårene skal være skråstilte og med kraftig muskulatur. Haseleddene skal være godt vinklet. Potene skal være korte, runde og godt sluttet med buete tær (kattepoter), mørke klør og faste tredeputer.

Bevegelsene skal være elastiske, elegante samt raske, frie og jordvinnende. God steglengde i fronten, og godt fraspark bak. Diagonaltrav.

Pelsen skal være stri, hard og tett. Den skal bestå av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Hardt overhår skal være stritt, ikke lurvete eller bølgete. Kort pels på skalle og ører. Et typisk kjennetegn skal være det strie skjegget og de buskete øyebryn som skygger lett for øynene.

Mankehøyde: hannhunder og tisper; 60-70 cm. vekt 35-45 kg.

Litt mer fakta om den:

Dette er den største og kraftigste av Schnauzerne. Den er en kvadratisk bygget hund, kraftig, robust og senet. Manken er tydelig, ryggen og lenden kort. brystet er dypt, ovalt og middels bredt. Pelsen er tett, rett og relativt hard og ru. Rasen skal ha barter og rikelige, strie øyenbryn. 2 - 3 ganger i året bør hunden trimmes hos en hundefrisør. Vanlig farge hos rasen er sort, eller salt og pepper.

Vanlig høyde for rasen er 60-70 cm, og vekten bør ligge mellom 32 og 35 kg, avhengig av høyden.

Riesenschnauzeren er kjent siden middelalderen. Den ble skapt ved krysning av forskjellige bayerske gjeterhunder, deretter innblanding av mellomschnauzer og sort grand danois. Første gang rasen ble utstilt, i München i 1909, ble den kalt "russisk bjørneschnauzer". I sin tid var denne rasen en vanlig buskapsdrivende hund i Syd-Tyskland, men i knappe tider ble den rett og slett for dyr i kosten. I den siste del av 1800- tallet ble den igjen populær, denne gang som driv- og vakthund for slaktere. I våre dager er den velkjent og meget utbredt, også i Norge.

Dette er en robust og kraftfull rase. Likevel krever den ikke umåtelige mengder med mosjon, så den kan godt tilpasses byliv. I tillegg til å være selskapshund, brukes rasen i dag også som politihund og militærtjenestehund. Den er kjent for å være relativt lett å trene og den er en god vakthund. Dersom man ønsker seg en slik hund bør man være klar over at for at den skal fungere i en familie med barn og andre dyr, bør den få en konsekvent oppdragelse. Man bør også vite at hunder av denne rasen ofte "brummer" uten at dette betyr at de er aggressive.

Forventet levetid for rasen er 11-12 år.

Svakheter hos rasen: Dette er en relativt frisk rase med få helsemessige problemer.

Hunden jeg passer:

chillepus.jpg

143_4343.jpg

Jeg skal uten tvil ha denne rasen en gang!

  • 3 months later...
  • 4 years later...
Skrevet

Jeg elsker Riesenschanuzer, kunne jeg hatt en sånn hund hadde jeg nok valgt det. Det var veninnen min som introduserte meg for rasen, hun hadde "Bergsbakken `s Tuva", et nydelig individ:

Skrevet

Riesen er rasen med stor R for meg, den er mitt hjerte nærmest. Ikke misforstå meg, jeg er ikke mindre glad i gutta, men riesen som rase er min ultimate favoritt, en god riesen har ALT jeg ønsker meg i en hund. En dag, når jeg blir stor skal jeg gjøre en innsats for å få rasen slik jeg vil ha den.

  • Like 1
Skrevet

Riesen er rasen med stor R for meg, den er mitt hjerte nærmest. Ikke misforstå meg, jeg er ikke mindre glad i gutta, men riesen som rase er min ultimate favoritt, en god riesen har ALT jeg ønsker meg i en hund. En dag, når jeg blir stor skal jeg gjøre en innsats for å få rasen slik jeg vil ha den.

Jeg fikk ikke lov å trykke LIKER på innlegget ditt (fikk bare beskjed om feil på siden), så da måtte jeg sitere deg og fortelle deg hvor mye jeg likte innlegget da :P

Riesen er også rasen som ligger langt inni hjerterota på meg, og hadde det ikke vært for et hekkans styr med den pelsen (jeg napper fordi det har vært enorm forskjell på pelskvaliteten på begge Riesenguttene mine mtp napp/klipp på de to jeg har hatt) så hadde jeg på stående fot sagt at jeg en dag skal bli oppdretter av denne rasen og være med å forme den i retning av rasens beste. Jeg kan fint vise hvordan man steller en Riesen både til hverdags og til fest.. eh.. utstilling, men marerittet mitt må være valpekjøpere i kø som skal få hundene sine nappet ned av meg som oppdretter! *river meg i håret med tanken* Såh.. Jeg må heie på deg da :)

Skrevet

Jeg fikk ikke lov å trykke LIKER på innlegget ditt (fikk bare beskjed om feil på siden), så da måtte jeg sitere deg og fortelle deg hvor mye jeg likte innlegget da :P

Riesen er også rasen som ligger langt inni hjerterota på meg, og hadde det ikke vært for et hekkans styr med den pelsen (jeg napper fordi det har vært enorm forskjell på pelskvaliteten på begge Riesenguttene mine mtp napp/klipp på de to jeg har hatt) så hadde jeg på stående fot sagt at jeg en dag skal bli oppdretter av denne rasen og være med å forme den i retning av rasens beste. Jeg kan fint vise hvordan man steller en Riesen både til hverdags og til fest.. eh.. utstilling, men marerittet mitt må være valpekjøpere i kø som skal få hundene sine nappet ned av meg som oppdretter! *river meg i håret med tanken* Såh.. Jeg må heie på deg da :)

:lol: Takk! Men pelsen stopper meg og, hvertfall pr i dag. Snuppa mi klippes, hun har elendig pels uansett, men den ville sikkert vært bedre om jeg hadde giddet å nappe. :huh: Men en vakker dag! DA skal jeg drive oppdrett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...