Gå til innhold
Hundesonen.no

Uno, flaskevalp


Voff

Recommended Posts

:)

Og for sterk for deg? Pøh :P

Er 1.59 jeg også, ganske tynn og liten. Men jeg har en 40 kilos hannboxer i bånd, og han drar som en okse, spesielt når det er puser eller hunder i nærheten.. :D

Så lenge jeg bruker sele går det fint, og det er uansett best for hunden! Lykke til! ;)

Forresten så har min kusine en Rottweiler på ca. 60 kg (får vår til å se ut som en pomme ;) ), hun er knappe 1.65, og det går strålende, men så er han litt mindre på draingen enn vår lille rusk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det grelleste eksempelet jeg husker for øyeblikket...var ei jeg kjente ..også med en stor hannschæfer...

Når hun gikk tur..tok hun sikte på lyktestolpene...holdt seg fast med båndet rundt stolpen..så seg om....*fri kyst*..hvorpå de stormet avgårde til neste lyktestolpe..og holdt seg fast i den.. Slik fortsatte deres daglige lufteturer... :unsure:

:) Ser det for meg! Når man ikke klarer å holde igjen rasen man absolutt vil ha, med sele, da er det på tide å innese at det hadde vært bedre med en mindre hund :rolleyes:

Isåfall om man hele tiden tenker "Nå stikker den av! Hvert øyeblikk nå..." Og håper det ikke kommer en katt for da går hunden. Det kan blir rimelig skummelt, både for katten og hunden sin del. Spesielt om hunden løper ut i veien eller no... ;)

Man må kunne styre dyret sitt også og innse sine egne begrensninger..

Jeg skaffer meg ikke en grand danois for å si det slik! Det holder med det jeg har å stri med nå :)

Forresten: Hvor lenge hadde hun dette dyret? Høres slitsomt ut i lengden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå sliter jeg vel litt med å forstå hvorfor Uno har blitt flaksebarn jeg da, alle tisper er jo redusert etter keisersnitt, de henter seg jo inn igjen......... Men det kommer jo litt an på hundens fysiske kondisjon osv. selvsagt og om den var syk osv.

Hadde jeg fått en valp i ett kull så hadde jeg umiddelbart etter fødsel lett med lys og lykte etter noen med mange valper som trengte avlastning jeg, da hjelper man andre samtidig som man hjelper seg selv.

Alenevalper er ikke gunstig - og jeg håper for din del at selv om Uno har blitt flakset opp at han fått være hos sin mor hele tiden og ikke har vært separert og bare fått sett henne sånn innimellom.

Jeg antar jo at siden du skriver du har holdt på med adferd en del år så vet du jo at dette er superviktig for en valp, og kanskje spesielt viktig for ett enebarn.

Det Uno vil misse er den aller viktigste biten i en liten valps liv - perioden fra 5 til 8 (10) uker - hvor han skulle ha lært seg å relatere i forhold til søsken, lære at man ikke bare kan ture frem og tro han blir verdensmester osv. - lære språk, kommunikasjon osv. - ting du ikke har noen forutsetninger for å kunne lære ham, og ting som er ekstremt viktig fordi UTEN å kunne noe om dette så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende.

Mitt råd til deg er at du forsøker å finne noen i nærheten av deg som har valper på samme alder - og fra Uno er ca. 5 uker så spør om han kan få komme dit å være med de valpene sånn at han også kan lære.............. Playsessions...........

Nå tror ikke jeg at man nødvendigvis må være 190 høy og 130 kilo for å ha kontroll på en rottis, det handler om lydighet liksom - men jeg tror kanskje at en rottweiler hannhund som vokser opp som enebarn UTEN å få den nødvendige sosialiseringen med søsken - kan bli en utfordring for enhver uansett størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

"så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende."

så må jeg trekke litt på smilebåndet og takke for de gode fremtidsutsikter du forespeiler :D

Det er bra at det er meg du skriver dette til og ikke ett uerfarent hundemenneske som kanskje ville ha fått unødvendige bekymringer :-)

Din negativitet og fordomsfullhet ovenfor rasen får du spare til noen som hører på det øret ;-)

Jeg er overhodet ikke negativ til rasen - tross nicket har jeg faktisk rottweiler selv. MEN - jeg har nå siste halvannet året hatt den tvilsomme gleden å være involvert i testing av hunder, (FA og K-test), og ref. en annen tråd her på hundesonen - det er all grunn til bekymring. Det er ikke veldig mange som er bra, selv om de får godkjent test liksom..... det ER ett problem med hundeagressivitet - og problemet er økende - hvorvidt det kommer av dårligere eiere eller dårlig avl skal jeg ikke uttale meg - men at det er værre nå enn før er det ingen tvil om.

Det er heller ingen tvil om at en valp som vokser opp alene misser noe ekstremt viktig, når man så vet at det selv blandt rottiser som vosker opp med hauger og lass med søsken blir uttaggerende og lite hyggelig i forhold til andre hunder - så mener jeg at det faktisk er grunn til bekymring når en vokser opp alene.

Jeg synes heller ikke det er noe bedre for en med erfaring enn en uten for å si det sånn.

Har møtt noen "alenevalper" i halvvoksen alder - og ett par av de var ikke spesielt hyggelige - tross at de var født hos erfarne oppdrettere......

Å ha en alenevalp er ingen idyll for å si det sånn..........

Forøvrig så hadde vi keisersnitt på vårt første kull - og tispa var faktisk veldig veldig syk (en død valp i tispa når de åpna) - og det tok litt innsats og jobbing for å få igang tispa med valpene - og vi var veldig påpasselig med å holde valpeklørne kort korte grunnet såret på magen, men etter ett døgn med overvåkning og passing så våknet "mamma" og så var det greit..

Men hunder er nå forskjellig.

Det er jo greit da at du skal ha Uno selv - da får du jo følge han hele livet - og klart - gjør man en god jobb så går det jo helst bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

:D

Det er nesten utrolig å lese en slik negativitet som du fremviser ovenfor rasen rottweiler, samt dine dystre dommedagsprofetier angående en 3 ukers gammel valp. Du verden !

Leser du har hatt en tvilsom glede av å teste rottweilere, og kommer med dine synsinger utifra disse få testene av rasen. De var attpåtil godkjente, men ikke 'bra nok' for deg..hmm..

Hvor mange av Norges rottweilere har du testet ?

Jeg har ikke testet noen personlig, men tatt i betraktning av at NRK kun har sine mentaltester her på østlandet og min "bedre" halvdel har vært testansvarlig i klubben, og jeg har hatt "sekretæroppgaven" i forbindelse med testene - og har dermed sett protokollene til samtlige rottiser som er testet på klubbens arrangementer.......... (teller det?)

Leste litt om testing her om dagen, og forstår det slik at testingen er overlatt mye til dommernes synsing, slik det er i andre øyemed angående hund.

Tja, nå har de en ganske omfattende utdanning da - og det er alltid to dommere nettopp fordi man ikke skal synse, men klart - under testing så tar man ikke høyde for hundens eventuelle negative erfaringer med ditt og datt (som mange eiere faktisk forsøker å bortforklare dårlige resultater med) - de dømmer det de ser der og da og ferdig med det liksom.

Den 'andre' tråden angående rasen Rottweiler har jeg lest og svart på. Trist lesning, og en tråd som er med på å fremme negativiteten mot rasen. Med Se & Hør o.l som bakgrunnsmateriale blir det vel slik.

Her er jeg litt enig med deg, det er litt trist lesing mest fordi media utelukkende fokuserer på ett par tre fire utvalgte raser mens man vet at situasjonen er akkurat den samme for andre raser - men det er en kjensgjerning at det er stor forskjell på rottweilere før og nå - men det gjelder også for andre raser ikke bare rottweilere. Raseklubbene overalt har en jobb å gjøre når det gjelder temperament.

"så vet at det selv blandt rottiser som vosker opp med hauger og lass med søsken blir uttaggerende og lite hyggelig i forhold til andre hunder " ??

Jaha, så DET er din erfaring med Rottweilere. Hmm, ja det er ikke mye positivt å spore i dine ord.

Og sååå har du : "Har møtt noen "alenevalper" i halvvoksen alder og ett par av de var ikke spesielt hyggelige

Jeg har møtt noen enebarn - av andre raser enn rottweiler, og noen av de har vært pyton til andre hunder, og til eier faktisk - jeg har også truffet suksesshistorier - men de oppdretterne jeg kjenner de har som regel forsøkt å finne andre kull å putte enebarna inn i og dermed så har de liksom ikke vært enebarn lenger.

Og ja, jeg har truffet mer enn en uttaggerende rottweiler, hvorvidt det skyldes genetikk eller eier kan jeg ikke uttale meg om, men det har vært ekstremt mye lyd.

Jeg mener det er å lulle seg inn i en falsk verden når man ikke er villig til å se at ikke alt er så rosenrødt som man forsøker å få det til å være.

Igjen - jeg er ikke negativ til rasen - men alt er ikke rosenrødt - jeg er glad jeg kjenner flere vettuge oppdrettere av rasen som sier akkurat det samme.............. Oppdrettere som alltid har hatt trivelige og velfungerende hunder - i alle fall de jeg har møtt, men som ikke legger skjul på at de også har hatt valper de ikke har vært fornøyd med og som de gjerne skulle sett ikke fantes.

Min erfaring sånn i det daglige med rasen er med hunder fra disse oppdretterne og det har alltid vært positivt - men jeg har også fungert som skriver på utstilling og sett rottiser forsøke å spise dommeren, eller rottiser som står med halen mellom beina og ser fullstendig patetiske ut - og det var ikke positivt.

Forskjellen på oss er vel kanskje at jeg ikke er fullt så "raseblind" - som sagt - jeg har rottis selv, faktisk halvsøster til din tispe - (samme mor) - og har kjent moren hennes fra hun var 8 uker gammel. For meg ville det aldri være noe tema å kjøpe rottweiler etter en hund jeg ikke kjente ekstremt godt. Ting er ikke rosenrødt - og skal man komme noen vei så er man nødt til å innse at ting kanskje ikke er så bra som det burde være - og temeramentet på rottweileren - vel, det er i alle fall ikke på vei i riktig retning - ett pluss er det imidlertid at NRK faktisk forsøker å gjøre noe med det ved å innføre visse krav til godkjenning av kull. Hvilket igjen er en indikasjon på at det ikke er meg det er noe i veien med liksom - hadde ting vært rosenrødt så hadde neppe klubben sett det som nødvendig å innføre krav.

Dette gjelder forøvrig mange raser og flere burde etter min mening gå i NRK sine fotspor.

Å ha en alenevalp er ingen idyll for å si det sånn"

Det er jo ikke det...... i alle fall ikke fra valpens ståsted - igjen så skilles vi vel ad litt her fordi jeg ikke mener at verden er rosa..

Det er trist å se at mennesker som liksom arbeider med hund, er så til de grader negativ og fordomsfull i sine uttalelser.

Jeg er hverken negativ eller fordomsfull - men jeg er realist

Hadde jeg vært en uerfarne førstegangshundeeier, så hadde jeg blitt usikker og nedfor pga av dine dommedagsprofetier angående min valp. Får virkelig håpe at det ikke er slik du møter mennesker med en liten valp, forellers.

Referanser fra ett par hunder deltagere på valpekurs kan sikkert skaffes...... :) De fleste førstegangseiere - :D , og de har vært svært så fornøyde selv om jeg ikke har lullet dem inn i en falsk virkelighet av idyll............

Å forespeile folk at valpen deres har 'gode muligheter' til å bli en 'monsterhund', er utrolig negativt.

Jeg vil gi deg rådet om å ta en titt på dine holdninger, og ikke forsøke å se 'monsterhunder' rundt hvert hjørne o i hver valp du skal skrive om.

Igjen, om man ikke ser at sjansene er der - hva skjer da om den dagen kommer og det dukker opp?

Det er vel greit å ha såpass bakkekontakt at man kjenner risikoen eller? Det har da vel ikke noe med å være negativ å gjøre, er man klar over at ting kan skje så kan man i alle fall gjøre en innsats for å forsøke å unngå fallgrubene?

Går ut ifra at du har vært like 'positiv' ovenfor de andre trådstaterne her som har skrevet om sin nye valp ?

Tja, jeg er vel skjelden spesielt imponert når folk skriver at de har fått en fem uker gammel valp eller at 13-åringer har kjøpt seg rottis osv. - men stort sett så er jeg ganske positiv jeg. I det store og det hele en ganske positiv person (til manges overraskelse)

Hadde du skrevet det samme dersom Uno hadde vært en puddel ?

Ja - søk på Canis - det har opp gjennom årene vært en og annen tråd der.........

Kan ikke annet enn å riste på hodet av dine kommentarer. Huff.

Det får du bare gjøre :P - nå skal jeg ta min re-hab rottis å drive litt riskosport .......... (sykle på vei hvor man har kjørt elgkadaver som har blødd sånn at veien er full av bloddråper)........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var veldig søt da, men hvem er ikke det i den alderen :)

Er ellers enig i mye av det belgerpia sier, og jeg oppfattet henne ikke som spesielt negativ, heller som en realist, ja. Tiden vil vise hva det blir av ham, og vi får jo krysse fingrene og håpe at han får et langt liv og blir til stor glede for sine eiere! Håper du legger ved nye bilder ettersom han vokser til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, det er mulig det er bare jeg som er kørka her "Rottwuddel", men hvorfor blir du så sint på Belgerpia fordi hun påpeker at det kan bli problemer med valper som oppfostres uten kullsøsken? Du er jo tydeligvis klar over det sjøl? Se hva du sjøl har skrevet:

Så etter en lang periode med foring mer elelr mindre annenhver time, så har Uno vokst seg stor, og ser ut til å klare seg bra :-)

Som det 'enebarnet' han er, uten kullsøsken, så er det klart at han vil trenge grundig sosialisering i forhold til andre hunder når han vokser til.

Andre som har flasket opp 1-kullsvalp, uten søsken/annen hundepregning ?

Sant? Som det enebarnet han er, uten kullsøsken, er det klart at han vil trenge grundig sosialisering i forhold til andre hunder når han vokser opp.. DU sa det jo sjøl?

*smelter* seff totalt for slike kommentarer :P

Jeg har også hørt at slike 'enebarn. kan bli noen skikkelgie tøffinger..

Han blir 3 uker til onsdag..og jeg må si jeg er en smule matt...over litt av hans adferd..på ett slikt tidlgig stadium..

Tispemoren....er opptatt av han..slikker/vasker og passer på...mm..

Gårsdagens og dagens 'omsorg' ifra hennes side ble møtt av en ganske innstendig knurring ifra herremannen..samt ett hodekastende 'glefsing'..hmm..

Nå har ike han noen kullsøsken å 'bryne' seg på..med småbiting..knurring mm..så det blri vel moren som blir gjenstand for det..

Alikevel...

:-)

Her forteller du jo sjøl om en ung herremann med et litt heftig temperament allerede, sant? Du er selv "en smule matt over litt av hans adferd på et slikt tidlig stadium"?

Så Uno fikk flaske han, og det funker aldeles utmerket :D Mye mulig du hadde lett etter en tispe som kunne die valpen, men jeg foretrakk altså å gi han flaske. Da vet jeg ialefall hvilken pregning han får.

Her er det vel jeg som er "negativ", men hvorfor tror du at det er bedre at du, som menneske, preger valpen, enn ei tispe med valper? Du som - ifølge deg selv - har drevet med atferd i 30 år, veit vel hvor viktig ukene i valpekassa er for at valpen skal artspreges, begynne å lære sosiale spilleregler med egen art, begynne å lære bitthemning osv? Og hvorfor er nødvendigvis andres måter å gjøre det på feil?

Nå er det ikke første gang jeg har kull med alenevalp, selvom det i de andre tilfellene har vært snakk om andre raser. Og det har gått helt flott ! Så jeg synes du overdramatiserer en smule :P

Uno er sammen med sin mor hele tiden, så det er jo flott.

Selvfølgelig er jeg oppmerksom på at det er ekstra viktig for han å bli sosialisert, hvilket jeg har skrevet om her tidligere, dersom du har lest da. Planene i så måte er helt klare :-)

Når det gjelder dine ord her :

"så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende."

så må jeg trekke litt på smilebåndet og takke for de gode fremtidsutsikter du forespeiler :P

Det er bra at det er meg du skriver dette til og ikke ett uerfarent hundemenneske som kanskje ville ha fått unødvendige bekymringer :-)

Din negativitet og fordomsfullhet ovenfor rasen får du spare til noen som hører på det øret ;-)

Men selvfølgelig det er alltid ett ansvar å ha hund, om den er stor eller liten.

Takk for lykkeønskninger ! :P

Igjen, hvorfor fyrer du sånn? Med tanke på den stadige negative fokusen rottisen blir utsatt for nå om dagen, så burde du og være glad for at noen tar det på alvor?

Det er nesten utrolig å lese en slik negativitet som du fremviser ovenfor rasen rottweiler, samt dine dystre dommedagsprofetier angående en 3 ukers gammel valp. Du verden !

Leser du har hatt en tvilsom glede av å teste rottweilere, og kommer med dine synsinger utifra disse få testene av rasen. De var attpåtil godkjente, men ikke 'bra nok' for deg..hmm..

Hvor mange av Norges rottweilere har du testet ?

Leste litt om testing her om dagen, og forstår det slik at testingen er overlatt mye til dommernes synsing, slik det er i andre øyemed angående hund.

Den 'andre' tråden angående rasen Rottweiler har jeg lest og svart på. Trist lesning, og en tråd som er med på å fremme negativiteten mot rasen. Med Se & Hør o.l som bakgrunnsmateriale blir det vel slik.

"så vet at det selv blandt rottiser som vosker opp med hauger og lass med søsken blir uttaggerende og lite hyggelig i forhold til andre hunder " ??

Jaha, så DET er din erfaring med Rottweilere. Hmm, ja det er ikke mye positivt å spore i dine ord.

Og sååå har du : "Har møtt noen "alenevalper" i halvvoksen alder og ett par av de var ikke spesielt hyggelige "

"Å ha en alenevalp er ingen idyll for å si det sånn"

Ja, det får man si, var en gedigen erfaring.. :)

Du påstår at du ikke er negativ..les dine egne ord, og få deg en aha-oplevelse.

Det er trist å se at mennesker som liksom arbeider med hund, er så til de grader negativ og fordomsfull i sine uttalelser.

Hva angår din ene erfaring med keisersnitt, så synes jeg du er litt vel på trynet i dine kommentarer. Jeg kunne gjerne ha forklart deg hvordan det fungerer, og hva som skjedde i 'vårt' tilfelle, men etter å ha møtt dine sure oppstøt, så kanjeg ikke si at det frsiter meg å dele noe med en som har en slik negativ holdning.

Hadde jeg vært en uerfarne førstegangshundeeier, så hadde jeg blitt usikker og nedfor pga av dine dommedagsprofetier angående min valp. Får virkelig håpe at det ikke er slik du møter mennesker med en liten valp, forellers.

Å forespeile folk at valpen deres har 'gode muligheter' til å bli en 'monsterhund', er utrolig negativt.

Jeg vil gi deg rådet om å ta en titt på dine holdninger, og ikke forsøke å se 'monsterhunder' rundt hvert hjørne o i hver valp du skal skrive om.

Går ut ifra at du har vært like 'positiv' ovenfor de andre trådstaterne her som har skrevet om sin nye valp ?

Hadde du skrevet det samme dersom Uno hadde vært en puddel ?

Kan ikke annet enn å riste på hodet av dine kommentarer. Huff.

Som du kanskje kan se av flere diskusjoner her på forumet, så er det ikke bare Belgerpia som er bekymra over rottisens temperament nå om dagen. Derfor er det litt artig at du, som eier 2 rottiser, fnyser av hennes betraktninger rundt testing av rottiser, og jeg siterer:

Leste litt om testing her om dagen, og forstår det slik at testingen er overlatt mye til dommernes synsing, slik det er i andre øyemed angående hund.

Seriøst, syns du virkelig at du, som må lese litt om testing, har et bedre grunnlag til å uttale deg om hvor lite brukbare sånne tester er - i motsetning til ei som faktisk har vært på sånne tester, og ikke trenger å lese om de for å kunne uttale seg om det?

Rosa...lulle seg inn i en verden ? Hva snakker du om da ? Er det noen som har lullet seg inn i noe, så må det være deg.

Med din innstilling til rasen, så varer det nok ikke lenge før raseforbudet er ett faktum.

Ser du tillegger meg å tenke 'rosa'..være raseblind mm..nesten litt morsomt, med tanke på at du aner så godt som intet om min bakgrunn.

Sorry, men det er innstilling som DIN til rasen som kommer til å være grunnen til at det evt blir et raseforbud.. Folk har vært redd rasen din siden jeg var ung, ikke nødvendigvis fordi de er farlige, men fordi de apellerer til folk som ønsker hunder som ser skumle ut, som skremmer folk. At folk som HAR rasen, nekter å innse det OG ta hensyn, hjelper ikke det spøtt.. Bare spør folk med amstaff..

Forstår at det er en smule hjernevasking ute og går, dersom det er slik at det kun er mentaltester hos en raseklubb som kan gi folk en pekepinn om gemyttet til en hund. Alle hunder som ikke har blitt testet, er altså ikke 'bra nok'--hehe. Dærsken det er mye dårlige hunder i landet skjønner jeg.. :D

En smule hjernevasking med forholdsvis nøytrale papirer på hvordan hunden reagerer på de og de påvirkningene, er etter min mening mye mer verdt enn en subjektiv hundeeiers synsing og mening om egen hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå hadde jeg ikke planer om å begynne å le egentlig, men dette blir altså for dumt.........

Ditt første innlegg:

Andre som har flasket opp 1-kullsvalp, uten søsken/annen hundepregning ?

Mitt svar var at nei, har ikke egen erfaring, men vet at andre oppdrettere har søkt hjelp fra andre og puttet valper inn med andre tisper...........

Negativt?

Næh..

Senere i innlegg fra deg

Nå mangler det ikke på kommentarer isåmåte.. Tispemoren er 35 kg og sterk(tildels 'skarp', takler henne..

Jeg er 1,59 cm på strømpelesten, det mumles om at jeg vil får problemer dersom jeg ikke får Uno..(allerede fått tilnavnet 'Uro' ) meeeget lydig...hmm. Han vil bli for stor og sterk for meg, rent fysisk påståes det..

Tidligere har jeg hatt storpuddel, schæfer. setter, og nå min Rottweilertispe. Har drevet med hund og spes. hundeadferd i en del år. Åjaaaaaa...sier 'folket', men dette er en rottweiler !

Rasen er vel kjent for å være rimelig 'stae' og litt 'tyngre' å 'oppdra'..men jeg har nå tenkt å gjøre mitt beste jeg da, så får jeg håpe det blir bra nok !

Og i enda ett innlegg fra deg:

Jeg har også hørt at slike 'enebarn. kan bli noen skikkelgie tøffinger..

Han blir 3 uker til onsdag..og jeg må si jeg er en smule matt...over litt av hans adferd..på ett slikt tidlgig stadium..

Tispemoren...er opptatt av han..slikker/vasker og passer på...mm..

Gårsdagens og dagens 'omsorg' ifra hennes side ble møtt av en ganske innstendig knurring ifra herremannen..samt ett hodekastende 'glefsing'..hmm..

Mitt svar var:

Alenevalper er ikke gunstig - og jeg håper for din del at selv om Uno har blitt flakset opp at han fått være hos sin mor hele tiden og ikke har vært separert og bare fått sett henne sånn innimellom.

Jeg antar jo at siden du skriver du har holdt på med adferd en del år så vet du jo at dette er superviktig for en valp, og kanskje spesielt viktig for ett enebarn.

Det Uno vil misse er den aller viktigste biten i en liten valps liv - perioden fra 5 til 8 (10) uker - hvor han skulle ha lært seg å relatere i forhold til søsken, lære at man ikke bare kan ture frem og tro han blir verdensmester osv. - lære språk, kommunikasjon osv. - ting du ikke har noen forutsetninger for å kunne lære ham, og ting som er ekstremt viktig fordi UTEN å kunne noe om dette så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende.

kommentar til siste linjen - en uttaggerende rottweiler er ingen hyggelig hund var det jeg mente

Mitt råd til deg er at du forsøker å finne noen i nærheten av deg som har valper på samme alder - og fra Uno er ca. 5 uker så spør om han kan få komme dit å være med de valpene sånn at han også kan lære.............. Playsessions...........

Nå tror ikke jeg at man nødvendigvis må være 190 høy og 130 kilo for å ha kontroll på en rottis, det handler om lydighet liksom - men jeg tror kanskje at en rottweiler hannhund som vokser opp som enebarn UTEN å få den nødvendige sosialiseringen med søsken - kan bli en utfordring for enhver uansett størrelse.

Videre innlegg fra din side er det ikke nødvendig å quote fra siden de inneholder kommentarer som overhodet ikke har noe med debatten å gjøre men rent ut er personangrep, eller som jeg velger å se det - ett resultat av at man kanskje bør øve seg litt på debatt-teknikk. Dvs. finne på noe annet enn å kaste seg i skyttergrava og gå til personlig angrep når man går tom for argumenter.

Jeg har ikke påstått at Uno kommer til å bli noe som helst, jeg har sagt at risikoen er der - og eller uttalt meg om hva jeg vet andre oppdrettere gjør. Det er du selv som i innlegg utrykker bekymring for hans adferd allerede nå - om det var ironisk ment så burde du ha opplyst om det - dette er ett skriftlig forum - hvor man ikke ser hverken ansiktsuttrykk eller hører tonefall når noen uttaler seg.

Konklusjon - jeg har ikke kommentert annet enn hva du selv har lagt opp til - ei heller har jeg satt spørsmål ved din kompetanse, det er du selv som føler trang til å fremheve den i enhver sammenheng, jeg har avstått fra å kommentere den biten fordi jeg ikke kjenner deg, ei heller har du skrevet om dette i ditt første innlegg - hvor du stiller følgende spørsmål:

Andre som har flasket opp 1-kullsvalp, uten søsken/annen hundepregning ?

....og senere i svar på mitt innlegg svarer:

Nå er det ikke første gang jeg har kull med alenevalp, selvom det i de andre tilfellene har vært snakk om andre raser. Og det har gått helt flott ! Så jeg synes du overdramatiserer en smule

Uno er sammen med sin mor hele tiden, så det er jo flott.

Hvorfor spør du når du ikke vil ha svar?

Vi kan godt ta en diskusjon på hvem som bør gå i seg selv, men det blir OT og jeg tror da at moderator kanskje vil ha ett ord med i laget - men jeg har - som du ser - ikke kommentert på bakgrunn av noe annet enn dine egne innlegg.

At jeg tillegger mine personlige meninger om rasens temperament er ganske naturlig. At jeg i den anledning også poengterer at jeg kjenner flere oppdrettere av rasen som er like bekymret er like naturlig. Det at du i den anledning velger å tillegge disse meninger, ytringer osv. som du overhodet ikke aner noe om de har eller ikke - det synes jeg er ett grovt overtramp - men igjen - jeg skriver det på kontoen for dårlig debatt-teknikk.

Ha en fortreffelig kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...