Gå til innhold
Hundesonen.no

Uno, flaskevalp


Voff

Recommended Posts

:)

Og for sterk for deg? Pøh :P

Er 1.59 jeg også, ganske tynn og liten. Men jeg har en 40 kilos hannboxer i bånd, og han drar som en okse, spesielt når det er puser eller hunder i nærheten.. :D

Så lenge jeg bruker sele går det fint, og det er uansett best for hunden! Lykke til! ;)

Forresten så har min kusine en Rottweiler på ca. 60 kg (får vår til å se ut som en pomme ;) ), hun er knappe 1.65, og det går strålende, men så er han litt mindre på draingen enn vår lille rusk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det grelleste eksempelet jeg husker for øyeblikket...var ei jeg kjente ..også med en stor hannschæfer...

Når hun gikk tur..tok hun sikte på lyktestolpene...holdt seg fast med båndet rundt stolpen..så seg om....*fri kyst*..hvorpå de stormet avgårde til neste lyktestolpe..og holdt seg fast i den.. Slik fortsatte deres daglige lufteturer... :unsure:

:) Ser det for meg! Når man ikke klarer å holde igjen rasen man absolutt vil ha, med sele, da er det på tide å innese at det hadde vært bedre med en mindre hund :rolleyes:

Isåfall om man hele tiden tenker "Nå stikker den av! Hvert øyeblikk nå..." Og håper det ikke kommer en katt for da går hunden. Det kan blir rimelig skummelt, både for katten og hunden sin del. Spesielt om hunden løper ut i veien eller no... ;)

Man må kunne styre dyret sitt også og innse sine egne begrensninger..

Jeg skaffer meg ikke en grand danois for å si det slik! Det holder med det jeg har å stri med nå :)

Forresten: Hvor lenge hadde hun dette dyret? Høres slitsomt ut i lengden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå sliter jeg vel litt med å forstå hvorfor Uno har blitt flaksebarn jeg da, alle tisper er jo redusert etter keisersnitt, de henter seg jo inn igjen......... Men det kommer jo litt an på hundens fysiske kondisjon osv. selvsagt og om den var syk osv.

Hadde jeg fått en valp i ett kull så hadde jeg umiddelbart etter fødsel lett med lys og lykte etter noen med mange valper som trengte avlastning jeg, da hjelper man andre samtidig som man hjelper seg selv.

Alenevalper er ikke gunstig - og jeg håper for din del at selv om Uno har blitt flakset opp at han fått være hos sin mor hele tiden og ikke har vært separert og bare fått sett henne sånn innimellom.

Jeg antar jo at siden du skriver du har holdt på med adferd en del år så vet du jo at dette er superviktig for en valp, og kanskje spesielt viktig for ett enebarn.

Det Uno vil misse er den aller viktigste biten i en liten valps liv - perioden fra 5 til 8 (10) uker - hvor han skulle ha lært seg å relatere i forhold til søsken, lære at man ikke bare kan ture frem og tro han blir verdensmester osv. - lære språk, kommunikasjon osv. - ting du ikke har noen forutsetninger for å kunne lære ham, og ting som er ekstremt viktig fordi UTEN å kunne noe om dette så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende.

Mitt råd til deg er at du forsøker å finne noen i nærheten av deg som har valper på samme alder - og fra Uno er ca. 5 uker så spør om han kan få komme dit å være med de valpene sånn at han også kan lære.............. Playsessions...........

Nå tror ikke jeg at man nødvendigvis må være 190 høy og 130 kilo for å ha kontroll på en rottis, det handler om lydighet liksom - men jeg tror kanskje at en rottweiler hannhund som vokser opp som enebarn UTEN å få den nødvendige sosialiseringen med søsken - kan bli en utfordring for enhver uansett størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

"så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende."

så må jeg trekke litt på smilebåndet og takke for de gode fremtidsutsikter du forespeiler :D

Det er bra at det er meg du skriver dette til og ikke ett uerfarent hundemenneske som kanskje ville ha fått unødvendige bekymringer :-)

Din negativitet og fordomsfullhet ovenfor rasen får du spare til noen som hører på det øret ;-)

Jeg er overhodet ikke negativ til rasen - tross nicket har jeg faktisk rottweiler selv. MEN - jeg har nå siste halvannet året hatt den tvilsomme gleden å være involvert i testing av hunder, (FA og K-test), og ref. en annen tråd her på hundesonen - det er all grunn til bekymring. Det er ikke veldig mange som er bra, selv om de får godkjent test liksom..... det ER ett problem med hundeagressivitet - og problemet er økende - hvorvidt det kommer av dårligere eiere eller dårlig avl skal jeg ikke uttale meg - men at det er værre nå enn før er det ingen tvil om.

Det er heller ingen tvil om at en valp som vokser opp alene misser noe ekstremt viktig, når man så vet at det selv blandt rottiser som vosker opp med hauger og lass med søsken blir uttaggerende og lite hyggelig i forhold til andre hunder - så mener jeg at det faktisk er grunn til bekymring når en vokser opp alene.

Jeg synes heller ikke det er noe bedre for en med erfaring enn en uten for å si det sånn.

Har møtt noen "alenevalper" i halvvoksen alder - og ett par av de var ikke spesielt hyggelige - tross at de var født hos erfarne oppdrettere......

Å ha en alenevalp er ingen idyll for å si det sånn..........

Forøvrig så hadde vi keisersnitt på vårt første kull - og tispa var faktisk veldig veldig syk (en død valp i tispa når de åpna) - og det tok litt innsats og jobbing for å få igang tispa med valpene - og vi var veldig påpasselig med å holde valpeklørne kort korte grunnet såret på magen, men etter ett døgn med overvåkning og passing så våknet "mamma" og så var det greit..

Men hunder er nå forskjellig.

Det er jo greit da at du skal ha Uno selv - da får du jo følge han hele livet - og klart - gjør man en god jobb så går det jo helst bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

:D

Det er nesten utrolig å lese en slik negativitet som du fremviser ovenfor rasen rottweiler, samt dine dystre dommedagsprofetier angående en 3 ukers gammel valp. Du verden !

Leser du har hatt en tvilsom glede av å teste rottweilere, og kommer med dine synsinger utifra disse få testene av rasen. De var attpåtil godkjente, men ikke 'bra nok' for deg..hmm..

Hvor mange av Norges rottweilere har du testet ?

Jeg har ikke testet noen personlig, men tatt i betraktning av at NRK kun har sine mentaltester her på østlandet og min "bedre" halvdel har vært testansvarlig i klubben, og jeg har hatt "sekretæroppgaven" i forbindelse med testene - og har dermed sett protokollene til samtlige rottiser som er testet på klubbens arrangementer.......... (teller det?)

Leste litt om testing her om dagen, og forstår det slik at testingen er overlatt mye til dommernes synsing, slik det er i andre øyemed angående hund.

Tja, nå har de en ganske omfattende utdanning da - og det er alltid to dommere nettopp fordi man ikke skal synse, men klart - under testing så tar man ikke høyde for hundens eventuelle negative erfaringer med ditt og datt (som mange eiere faktisk forsøker å bortforklare dårlige resultater med) - de dømmer det de ser der og da og ferdig med det liksom.

Den 'andre' tråden angående rasen Rottweiler har jeg lest og svart på. Trist lesning, og en tråd som er med på å fremme negativiteten mot rasen. Med Se & Hør o.l som bakgrunnsmateriale blir det vel slik.

Her er jeg litt enig med deg, det er litt trist lesing mest fordi media utelukkende fokuserer på ett par tre fire utvalgte raser mens man vet at situasjonen er akkurat den samme for andre raser - men det er en kjensgjerning at det er stor forskjell på rottweilere før og nå - men det gjelder også for andre raser ikke bare rottweilere. Raseklubbene overalt har en jobb å gjøre når det gjelder temperament.

"så vet at det selv blandt rottiser som vosker opp med hauger og lass med søsken blir uttaggerende og lite hyggelig i forhold til andre hunder " ??

Jaha, så DET er din erfaring med Rottweilere. Hmm, ja det er ikke mye positivt å spore i dine ord.

Og sååå har du : "Har møtt noen "alenevalper" i halvvoksen alder og ett par av de var ikke spesielt hyggelige

Jeg har møtt noen enebarn - av andre raser enn rottweiler, og noen av de har vært pyton til andre hunder, og til eier faktisk - jeg har også truffet suksesshistorier - men de oppdretterne jeg kjenner de har som regel forsøkt å finne andre kull å putte enebarna inn i og dermed så har de liksom ikke vært enebarn lenger.

Og ja, jeg har truffet mer enn en uttaggerende rottweiler, hvorvidt det skyldes genetikk eller eier kan jeg ikke uttale meg om, men det har vært ekstremt mye lyd.

Jeg mener det er å lulle seg inn i en falsk verden når man ikke er villig til å se at ikke alt er så rosenrødt som man forsøker å få det til å være.

Igjen - jeg er ikke negativ til rasen - men alt er ikke rosenrødt - jeg er glad jeg kjenner flere vettuge oppdrettere av rasen som sier akkurat det samme.............. Oppdrettere som alltid har hatt trivelige og velfungerende hunder - i alle fall de jeg har møtt, men som ikke legger skjul på at de også har hatt valper de ikke har vært fornøyd med og som de gjerne skulle sett ikke fantes.

Min erfaring sånn i det daglige med rasen er med hunder fra disse oppdretterne og det har alltid vært positivt - men jeg har også fungert som skriver på utstilling og sett rottiser forsøke å spise dommeren, eller rottiser som står med halen mellom beina og ser fullstendig patetiske ut - og det var ikke positivt.

Forskjellen på oss er vel kanskje at jeg ikke er fullt så "raseblind" - som sagt - jeg har rottis selv, faktisk halvsøster til din tispe - (samme mor) - og har kjent moren hennes fra hun var 8 uker gammel. For meg ville det aldri være noe tema å kjøpe rottweiler etter en hund jeg ikke kjente ekstremt godt. Ting er ikke rosenrødt - og skal man komme noen vei så er man nødt til å innse at ting kanskje ikke er så bra som det burde være - og temeramentet på rottweileren - vel, det er i alle fall ikke på vei i riktig retning - ett pluss er det imidlertid at NRK faktisk forsøker å gjøre noe med det ved å innføre visse krav til godkjenning av kull. Hvilket igjen er en indikasjon på at det ikke er meg det er noe i veien med liksom - hadde ting vært rosenrødt så hadde neppe klubben sett det som nødvendig å innføre krav.

Dette gjelder forøvrig mange raser og flere burde etter min mening gå i NRK sine fotspor.

Å ha en alenevalp er ingen idyll for å si det sånn"

Det er jo ikke det...... i alle fall ikke fra valpens ståsted - igjen så skilles vi vel ad litt her fordi jeg ikke mener at verden er rosa..

Det er trist å se at mennesker som liksom arbeider med hund, er så til de grader negativ og fordomsfull i sine uttalelser.

Jeg er hverken negativ eller fordomsfull - men jeg er realist

Hadde jeg vært en uerfarne førstegangshundeeier, så hadde jeg blitt usikker og nedfor pga av dine dommedagsprofetier angående min valp. Får virkelig håpe at det ikke er slik du møter mennesker med en liten valp, forellers.

Referanser fra ett par hunder deltagere på valpekurs kan sikkert skaffes...... :) De fleste førstegangseiere - :D , og de har vært svært så fornøyde selv om jeg ikke har lullet dem inn i en falsk virkelighet av idyll............

Å forespeile folk at valpen deres har 'gode muligheter' til å bli en 'monsterhund', er utrolig negativt.

Jeg vil gi deg rådet om å ta en titt på dine holdninger, og ikke forsøke å se 'monsterhunder' rundt hvert hjørne o i hver valp du skal skrive om.

Igjen, om man ikke ser at sjansene er der - hva skjer da om den dagen kommer og det dukker opp?

Det er vel greit å ha såpass bakkekontakt at man kjenner risikoen eller? Det har da vel ikke noe med å være negativ å gjøre, er man klar over at ting kan skje så kan man i alle fall gjøre en innsats for å forsøke å unngå fallgrubene?

Går ut ifra at du har vært like 'positiv' ovenfor de andre trådstaterne her som har skrevet om sin nye valp ?

Tja, jeg er vel skjelden spesielt imponert når folk skriver at de har fått en fem uker gammel valp eller at 13-åringer har kjøpt seg rottis osv. - men stort sett så er jeg ganske positiv jeg. I det store og det hele en ganske positiv person (til manges overraskelse)

Hadde du skrevet det samme dersom Uno hadde vært en puddel ?

Ja - søk på Canis - det har opp gjennom årene vært en og annen tråd der.........

Kan ikke annet enn å riste på hodet av dine kommentarer. Huff.

Det får du bare gjøre :P - nå skal jeg ta min re-hab rottis å drive litt riskosport .......... (sykle på vei hvor man har kjørt elgkadaver som har blødd sånn at veien er full av bloddråper)........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var veldig søt da, men hvem er ikke det i den alderen :)

Er ellers enig i mye av det belgerpia sier, og jeg oppfattet henne ikke som spesielt negativ, heller som en realist, ja. Tiden vil vise hva det blir av ham, og vi får jo krysse fingrene og håpe at han får et langt liv og blir til stor glede for sine eiere! Håper du legger ved nye bilder ettersom han vokser til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, det er mulig det er bare jeg som er kørka her "Rottwuddel", men hvorfor blir du så sint på Belgerpia fordi hun påpeker at det kan bli problemer med valper som oppfostres uten kullsøsken? Du er jo tydeligvis klar over det sjøl? Se hva du sjøl har skrevet:

Så etter en lang periode med foring mer elelr mindre annenhver time, så har Uno vokst seg stor, og ser ut til å klare seg bra :-)

Som det 'enebarnet' han er, uten kullsøsken, så er det klart at han vil trenge grundig sosialisering i forhold til andre hunder når han vokser til.

Andre som har flasket opp 1-kullsvalp, uten søsken/annen hundepregning ?

Sant? Som det enebarnet han er, uten kullsøsken, er det klart at han vil trenge grundig sosialisering i forhold til andre hunder når han vokser opp.. DU sa det jo sjøl?

*smelter* seff totalt for slike kommentarer :P

Jeg har også hørt at slike 'enebarn. kan bli noen skikkelgie tøffinger..

Han blir 3 uker til onsdag..og jeg må si jeg er en smule matt...over litt av hans adferd..på ett slikt tidlgig stadium..

Tispemoren....er opptatt av han..slikker/vasker og passer på...mm..

Gårsdagens og dagens 'omsorg' ifra hennes side ble møtt av en ganske innstendig knurring ifra herremannen..samt ett hodekastende 'glefsing'..hmm..

Nå har ike han noen kullsøsken å 'bryne' seg på..med småbiting..knurring mm..så det blri vel moren som blir gjenstand for det..

Alikevel...

:-)

Her forteller du jo sjøl om en ung herremann med et litt heftig temperament allerede, sant? Du er selv "en smule matt over litt av hans adferd på et slikt tidlig stadium"?

Så Uno fikk flaske han, og det funker aldeles utmerket :D Mye mulig du hadde lett etter en tispe som kunne die valpen, men jeg foretrakk altså å gi han flaske. Da vet jeg ialefall hvilken pregning han får.

Her er det vel jeg som er "negativ", men hvorfor tror du at det er bedre at du, som menneske, preger valpen, enn ei tispe med valper? Du som - ifølge deg selv - har drevet med atferd i 30 år, veit vel hvor viktig ukene i valpekassa er for at valpen skal artspreges, begynne å lære sosiale spilleregler med egen art, begynne å lære bitthemning osv? Og hvorfor er nødvendigvis andres måter å gjøre det på feil?

Nå er det ikke første gang jeg har kull med alenevalp, selvom det i de andre tilfellene har vært snakk om andre raser. Og det har gått helt flott ! Så jeg synes du overdramatiserer en smule :P

Uno er sammen med sin mor hele tiden, så det er jo flott.

Selvfølgelig er jeg oppmerksom på at det er ekstra viktig for han å bli sosialisert, hvilket jeg har skrevet om her tidligere, dersom du har lest da. Planene i så måte er helt klare :-)

Når det gjelder dine ord her :

"så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende."

så må jeg trekke litt på smilebåndet og takke for de gode fremtidsutsikter du forespeiler :P

Det er bra at det er meg du skriver dette til og ikke ett uerfarent hundemenneske som kanskje ville ha fått unødvendige bekymringer :-)

Din negativitet og fordomsfullhet ovenfor rasen får du spare til noen som hører på det øret ;-)

Men selvfølgelig det er alltid ett ansvar å ha hund, om den er stor eller liten.

Takk for lykkeønskninger ! :P

Igjen, hvorfor fyrer du sånn? Med tanke på den stadige negative fokusen rottisen blir utsatt for nå om dagen, så burde du og være glad for at noen tar det på alvor?

Det er nesten utrolig å lese en slik negativitet som du fremviser ovenfor rasen rottweiler, samt dine dystre dommedagsprofetier angående en 3 ukers gammel valp. Du verden !

Leser du har hatt en tvilsom glede av å teste rottweilere, og kommer med dine synsinger utifra disse få testene av rasen. De var attpåtil godkjente, men ikke 'bra nok' for deg..hmm..

Hvor mange av Norges rottweilere har du testet ?

Leste litt om testing her om dagen, og forstår det slik at testingen er overlatt mye til dommernes synsing, slik det er i andre øyemed angående hund.

Den 'andre' tråden angående rasen Rottweiler har jeg lest og svart på. Trist lesning, og en tråd som er med på å fremme negativiteten mot rasen. Med Se & Hør o.l som bakgrunnsmateriale blir det vel slik.

"så vet at det selv blandt rottiser som vosker opp med hauger og lass med søsken blir uttaggerende og lite hyggelig i forhold til andre hunder " ??

Jaha, så DET er din erfaring med Rottweilere. Hmm, ja det er ikke mye positivt å spore i dine ord.

Og sååå har du : "Har møtt noen "alenevalper" i halvvoksen alder og ett par av de var ikke spesielt hyggelige "

"Å ha en alenevalp er ingen idyll for å si det sånn"

Ja, det får man si, var en gedigen erfaring.. :)

Du påstår at du ikke er negativ..les dine egne ord, og få deg en aha-oplevelse.

Det er trist å se at mennesker som liksom arbeider med hund, er så til de grader negativ og fordomsfull i sine uttalelser.

Hva angår din ene erfaring med keisersnitt, så synes jeg du er litt vel på trynet i dine kommentarer. Jeg kunne gjerne ha forklart deg hvordan det fungerer, og hva som skjedde i 'vårt' tilfelle, men etter å ha møtt dine sure oppstøt, så kanjeg ikke si at det frsiter meg å dele noe med en som har en slik negativ holdning.

Hadde jeg vært en uerfarne førstegangshundeeier, så hadde jeg blitt usikker og nedfor pga av dine dommedagsprofetier angående min valp. Får virkelig håpe at det ikke er slik du møter mennesker med en liten valp, forellers.

Å forespeile folk at valpen deres har 'gode muligheter' til å bli en 'monsterhund', er utrolig negativt.

Jeg vil gi deg rådet om å ta en titt på dine holdninger, og ikke forsøke å se 'monsterhunder' rundt hvert hjørne o i hver valp du skal skrive om.

Går ut ifra at du har vært like 'positiv' ovenfor de andre trådstaterne her som har skrevet om sin nye valp ?

Hadde du skrevet det samme dersom Uno hadde vært en puddel ?

Kan ikke annet enn å riste på hodet av dine kommentarer. Huff.

Som du kanskje kan se av flere diskusjoner her på forumet, så er det ikke bare Belgerpia som er bekymra over rottisens temperament nå om dagen. Derfor er det litt artig at du, som eier 2 rottiser, fnyser av hennes betraktninger rundt testing av rottiser, og jeg siterer:

Leste litt om testing her om dagen, og forstår det slik at testingen er overlatt mye til dommernes synsing, slik det er i andre øyemed angående hund.

Seriøst, syns du virkelig at du, som må lese litt om testing, har et bedre grunnlag til å uttale deg om hvor lite brukbare sånne tester er - i motsetning til ei som faktisk har vært på sånne tester, og ikke trenger å lese om de for å kunne uttale seg om det?

Rosa...lulle seg inn i en verden ? Hva snakker du om da ? Er det noen som har lullet seg inn i noe, så må det være deg.

Med din innstilling til rasen, så varer det nok ikke lenge før raseforbudet er ett faktum.

Ser du tillegger meg å tenke 'rosa'..være raseblind mm..nesten litt morsomt, med tanke på at du aner så godt som intet om min bakgrunn.

Sorry, men det er innstilling som DIN til rasen som kommer til å være grunnen til at det evt blir et raseforbud.. Folk har vært redd rasen din siden jeg var ung, ikke nødvendigvis fordi de er farlige, men fordi de apellerer til folk som ønsker hunder som ser skumle ut, som skremmer folk. At folk som HAR rasen, nekter å innse det OG ta hensyn, hjelper ikke det spøtt.. Bare spør folk med amstaff..

Forstår at det er en smule hjernevasking ute og går, dersom det er slik at det kun er mentaltester hos en raseklubb som kan gi folk en pekepinn om gemyttet til en hund. Alle hunder som ikke har blitt testet, er altså ikke 'bra nok'--hehe. Dærsken det er mye dårlige hunder i landet skjønner jeg.. :D

En smule hjernevasking med forholdsvis nøytrale papirer på hvordan hunden reagerer på de og de påvirkningene, er etter min mening mye mer verdt enn en subjektiv hundeeiers synsing og mening om egen hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå hadde jeg ikke planer om å begynne å le egentlig, men dette blir altså for dumt.........

Ditt første innlegg:

Andre som har flasket opp 1-kullsvalp, uten søsken/annen hundepregning ?

Mitt svar var at nei, har ikke egen erfaring, men vet at andre oppdrettere har søkt hjelp fra andre og puttet valper inn med andre tisper...........

Negativt?

Næh..

Senere i innlegg fra deg

Nå mangler det ikke på kommentarer isåmåte.. Tispemoren er 35 kg og sterk(tildels 'skarp', takler henne..

Jeg er 1,59 cm på strømpelesten, det mumles om at jeg vil får problemer dersom jeg ikke får Uno..(allerede fått tilnavnet 'Uro' ) meeeget lydig...hmm. Han vil bli for stor og sterk for meg, rent fysisk påståes det..

Tidligere har jeg hatt storpuddel, schæfer. setter, og nå min Rottweilertispe. Har drevet med hund og spes. hundeadferd i en del år. Åjaaaaaa...sier 'folket', men dette er en rottweiler !

Rasen er vel kjent for å være rimelig 'stae' og litt 'tyngre' å 'oppdra'..men jeg har nå tenkt å gjøre mitt beste jeg da, så får jeg håpe det blir bra nok !

Og i enda ett innlegg fra deg:

Jeg har også hørt at slike 'enebarn. kan bli noen skikkelgie tøffinger..

Han blir 3 uker til onsdag..og jeg må si jeg er en smule matt...over litt av hans adferd..på ett slikt tidlgig stadium..

Tispemoren...er opptatt av han..slikker/vasker og passer på...mm..

Gårsdagens og dagens 'omsorg' ifra hennes side ble møtt av en ganske innstendig knurring ifra herremannen..samt ett hodekastende 'glefsing'..hmm..

Mitt svar var:

Alenevalper er ikke gunstig - og jeg håper for din del at selv om Uno har blitt flakset opp at han fått være hos sin mor hele tiden og ikke har vært separert og bare fått sett henne sånn innimellom.

Jeg antar jo at siden du skriver du har holdt på med adferd en del år så vet du jo at dette er superviktig for en valp, og kanskje spesielt viktig for ett enebarn.

Det Uno vil misse er den aller viktigste biten i en liten valps liv - perioden fra 5 til 8 (10) uker - hvor han skulle ha lært seg å relatere i forhold til søsken, lære at man ikke bare kan ture frem og tro han blir verdensmester osv. - lære språk, kommunikasjon osv. - ting du ikke har noen forutsetninger for å kunne lære ham, og ting som er ekstremt viktig fordi UTEN å kunne noe om dette så kan Uno utvikle seg til å bli ett lite monster i forhold til andre hunder - og at han er rottweiler OG hannhund gjør ikke akkurat det prospektet spesielt fristende.

kommentar til siste linjen - en uttaggerende rottweiler er ingen hyggelig hund var det jeg mente

Mitt råd til deg er at du forsøker å finne noen i nærheten av deg som har valper på samme alder - og fra Uno er ca. 5 uker så spør om han kan få komme dit å være med de valpene sånn at han også kan lære.............. Playsessions...........

Nå tror ikke jeg at man nødvendigvis må være 190 høy og 130 kilo for å ha kontroll på en rottis, det handler om lydighet liksom - men jeg tror kanskje at en rottweiler hannhund som vokser opp som enebarn UTEN å få den nødvendige sosialiseringen med søsken - kan bli en utfordring for enhver uansett størrelse.

Videre innlegg fra din side er det ikke nødvendig å quote fra siden de inneholder kommentarer som overhodet ikke har noe med debatten å gjøre men rent ut er personangrep, eller som jeg velger å se det - ett resultat av at man kanskje bør øve seg litt på debatt-teknikk. Dvs. finne på noe annet enn å kaste seg i skyttergrava og gå til personlig angrep når man går tom for argumenter.

Jeg har ikke påstått at Uno kommer til å bli noe som helst, jeg har sagt at risikoen er der - og eller uttalt meg om hva jeg vet andre oppdrettere gjør. Det er du selv som i innlegg utrykker bekymring for hans adferd allerede nå - om det var ironisk ment så burde du ha opplyst om det - dette er ett skriftlig forum - hvor man ikke ser hverken ansiktsuttrykk eller hører tonefall når noen uttaler seg.

Konklusjon - jeg har ikke kommentert annet enn hva du selv har lagt opp til - ei heller har jeg satt spørsmål ved din kompetanse, det er du selv som føler trang til å fremheve den i enhver sammenheng, jeg har avstått fra å kommentere den biten fordi jeg ikke kjenner deg, ei heller har du skrevet om dette i ditt første innlegg - hvor du stiller følgende spørsmål:

Andre som har flasket opp 1-kullsvalp, uten søsken/annen hundepregning ?

....og senere i svar på mitt innlegg svarer:

Nå er det ikke første gang jeg har kull med alenevalp, selvom det i de andre tilfellene har vært snakk om andre raser. Og det har gått helt flott ! Så jeg synes du overdramatiserer en smule

Uno er sammen med sin mor hele tiden, så det er jo flott.

Hvorfor spør du når du ikke vil ha svar?

Vi kan godt ta en diskusjon på hvem som bør gå i seg selv, men det blir OT og jeg tror da at moderator kanskje vil ha ett ord med i laget - men jeg har - som du ser - ikke kommentert på bakgrunn av noe annet enn dine egne innlegg.

At jeg tillegger mine personlige meninger om rasens temperament er ganske naturlig. At jeg i den anledning også poengterer at jeg kjenner flere oppdrettere av rasen som er like bekymret er like naturlig. Det at du i den anledning velger å tillegge disse meninger, ytringer osv. som du overhodet ikke aner noe om de har eller ikke - det synes jeg er ett grovt overtramp - men igjen - jeg skriver det på kontoen for dårlig debatt-teknikk.

Ha en fortreffelig kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...