Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta inn løshunder!


Minadachs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Skrevet

Blir kanskje litt OT, men hvorfor importere løshunder derfra når det fins mer enn nok hunder her i landet som er til omplassering? :unsure:

Skrevet

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Skrevet

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Skrevet

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Skjønner deg veldig godt!

Skrevet

Det kunne jeg også tenkt meg å gjøre..

Tenk på så mye bedre de får det her da...:o

Skrevet

huff... er sånn med meg også, hver gang jeg er i syden, så får jeg så lyst til å ta med meg hundene hjem som reker rundt i gatene uten noe hjem... er så trist å se dem og så er de jo så tillittsfulle, hvertfall de som holder til på hotellene.. man blir jo alltid advart mot å ha kontakt med dem, men jeg klarer ikke å lavære, må bare kose med dem og gi dem mat i smug, men så er det jo det at når jeg reiser hjem etter to uker, hvem mater de da liksom? heldigvis så får de vel en del mat av turister, så får håpe det er noen som mater dem etter jeg har dratt også.. er trist at det er sånn!

husker en svart valp en gang som var på bassengplassen også var det en gutt der også, han var kanskje ti år som kasta valpen i bassenget :o da skal jeg si han fikk høre det! han forstod nok ikke hva jeg sa, men jeg tror han forstod at jeg var lite fornøyd... valpen klarte jo ikke å komme seg over kanten igjen, lå oppi vannet og sprella hysterisk, så noen måtte ut å hente den.. blir så sint!

ellers må jeg si at de hundene som holder til ved hotellene er heldige i forhold til de andre syltynne som surrer rundt i gatene, det er jo alltid mange gjester som mater hundene,og man ser jo på dem at disse er mye mer normale i vekta, men så er det vel ikke turister hele året heller, så lurer på hva hundene da gjør om vinteren... huff huff, er så trist med dyr uten hjem, kunne ønske jeg kunne tatt med meg alle...

Skrevet

Da jeg var i Polen på klassetur i 10ende dro vi inn til Krakow for å shoppe.. Mens vi sprang rundt i gatene som noen galninger for å shoppe mest mulig på de få timene vi hadde så jeg MANGE løshunder som sullet rundt i gatene.. De fleste i klassa mi sa: Æsj, se de hundene da! Men jeg syntes skikkelig synd på de jeg..

Da vi satte oss ned for å spise middag på en ute resturant midt i byen, kom det tusslende bort til meg en bitteliten valp (sikkert ikke mer enn 9-10 uker) og satte seg ned ved føttene mine.. Han kikket opp på meg med noen stoore dådyr øyne..

Jeg kjente jeg mistet matlysten og fòret heller den lille hunden med maten min:P

Når vi måtte gå fikk jeg tårer i øynene, for jeg hadde mest lyst til å putte den lille krabaten i bagen min og ta den med hjem til Norge..

Jeg ga han forresten et navn:P

"Lucky". Savner han litt jeg, selvom jeg bare møtte han i 1 time </3

Skrevet

Marianne her inne tok med seg hunden sin fra, tror det var, Cran Canaria, eller noe slikt. Spør henne om råd. :o

Skrevet

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Skrevet

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :o

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Skrevet

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er vel lov å spørre? Siden det ikke er ofte folk gjør dette.

Skrevet

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tilbake til saken :P

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :o

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Skrevet

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :P

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Skrevet

Det er jo låv å spørre vel..?!

Joda, men tror ikke hun helt forstod hva jeg mente. Så synes hun bare skvatt ut med noe jeg tror hun missforstod!

Skrevet

Joda, men tror ikke hun helt forstod hva jeg mente. Så synes hun bare skvatt ut med noe jeg tror hun missforstod!

Hehe, ja må være noe slikt.. :o

Skrevet

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Vet ikke akkurat, om de har kommet til "himmelen" :P Men de har, i allefall et hjem, hvor de er fullverdige, familie medlemmer. Varg, (Lurcher`n), er født på gata, i Dublin. Han er ca 1 år. Han skal i allefall, ikke gå gatelangs, å fryse, i vinter! Maiden (Greyhound), er 3 år. Han ble sloppet ut på gata, et sted i Irland, da han var ca 10 mnd. Da hadde han brokket benet :P Da var han ikke "verd" noe, på løpsbanen. Hundene må løpe inn penger, til fòret sitt, ellers har de ikke "fortjent", maten.

Han ble operert, ved Vetrinærhøyskolen, i Oslo. Nå har han en solid, stålplate, med 9 skruer, i benet. Han vil alltid ha et skjevt forben, men han har ikke vondt :P Det er hovedsaken! Vetrinærhøyskolen, i Oslo, gjorde en fantastisk jobb, med benet hans! Operasjonen skulle koste 25.000. Jeg fikk ikke forsikret han, for dette var en gammel skade. Skolen brukte han, i undervisning, for vetrinær studenter. Det er gudsjelov, ikke ofte, de opererer 1 års gamle benbrudd, som er ubehandlede, her, i Norge! Jeg slapp unna, med en regning, på 12.000 :P Maiden er verd, hver eneste krone, for meg :P

Skrevet

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tuller du?

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :)

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Skrevet

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Skrevet

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Skrevet

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Det var trist, at dere møtte på en så useriøs "Dyretolk" :) Dyreyolk utdannelsen, er en relativt lang, utdannelse. Jeg opplevde, at ei, jeg gikk på nybegynnerkurs, sammen med, satt på en alternativmesse, med et stort skilt over seg "DYRETOLK". Jeg gremmes!! Hun har ikke fulgt, oss i "klassen" videre.

Skrevet

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Bluebitch - unnskyld meg - men nå svarer du helt på jordet.

A: Det er jo ikke hvordan den enkelte hund har det i livet man ikke kan svare på - det ser vi jo når vi ser dem (selv uten dyretolk) - det er det faktum at man ikke generelt (allment) kan si noe om hvordan det går med en hund som blir hentet fra gata i Hellas til Norge. Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren. (Hva har hunden opplevd, hvilken type hund er det, hvilke sykdommer/plager har den, er eieren ressurssterk nok til å hjelpe, har han en dyktig veterinær og god nok økonomi til å ta seg av den, etc etc etc.)

B: Dyretolking er svindel og humbug og burde vært forbudt.

Skrevet

Jeg vet ikke helt, hvor jeg skal begynne :) Men alt det du lurer på, kan du faktisk spørre dyret om! Hemmligheten, ligger, i å LYTTE :D Vi som driver,med dette, kan "gå inn", i dyret. Da kan vi kjenne, på vår egen kropp, hvor smerten/ubehaget sitter. Jeg vet at dette høres sprøtt ut! ;) Men det er en teknikk, som kan læres gjennom meditasjon.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...