Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta inn løshunder!


Minadachs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Skjønner deg veldig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff... er sånn med meg også, hver gang jeg er i syden, så får jeg så lyst til å ta med meg hundene hjem som reker rundt i gatene uten noe hjem... er så trist å se dem og så er de jo så tillittsfulle, hvertfall de som holder til på hotellene.. man blir jo alltid advart mot å ha kontakt med dem, men jeg klarer ikke å lavære, må bare kose med dem og gi dem mat i smug, men så er det jo det at når jeg reiser hjem etter to uker, hvem mater de da liksom? heldigvis så får de vel en del mat av turister, så får håpe det er noen som mater dem etter jeg har dratt også.. er trist at det er sånn!

husker en svart valp en gang som var på bassengplassen også var det en gutt der også, han var kanskje ti år som kasta valpen i bassenget :o da skal jeg si han fikk høre det! han forstod nok ikke hva jeg sa, men jeg tror han forstod at jeg var lite fornøyd... valpen klarte jo ikke å komme seg over kanten igjen, lå oppi vannet og sprella hysterisk, så noen måtte ut å hente den.. blir så sint!

ellers må jeg si at de hundene som holder til ved hotellene er heldige i forhold til de andre syltynne som surrer rundt i gatene, det er jo alltid mange gjester som mater hundene,og man ser jo på dem at disse er mye mer normale i vekta, men så er det vel ikke turister hele året heller, så lurer på hva hundene da gjør om vinteren... huff huff, er så trist med dyr uten hjem, kunne ønske jeg kunne tatt med meg alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var i Polen på klassetur i 10ende dro vi inn til Krakow for å shoppe.. Mens vi sprang rundt i gatene som noen galninger for å shoppe mest mulig på de få timene vi hadde så jeg MANGE løshunder som sullet rundt i gatene.. De fleste i klassa mi sa: Æsj, se de hundene da! Men jeg syntes skikkelig synd på de jeg..

Da vi satte oss ned for å spise middag på en ute resturant midt i byen, kom det tusslende bort til meg en bitteliten valp (sikkert ikke mer enn 9-10 uker) og satte seg ned ved føttene mine.. Han kikket opp på meg med noen stoore dådyr øyne..

Jeg kjente jeg mistet matlysten og fòret heller den lille hunden med maten min:P

Når vi måtte gå fikk jeg tårer i øynene, for jeg hadde mest lyst til å putte den lille krabaten i bagen min og ta den med hjem til Norge..

Jeg ga han forresten et navn:P

"Lucky". Savner han litt jeg, selvom jeg bare møtte han i 1 time </3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :o

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er vel lov å spørre? Siden det ikke er ofte folk gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tilbake til saken :P

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :o

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :P

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Vet ikke akkurat, om de har kommet til "himmelen" :P Men de har, i allefall et hjem, hvor de er fullverdige, familie medlemmer. Varg, (Lurcher`n), er født på gata, i Dublin. Han er ca 1 år. Han skal i allefall, ikke gå gatelangs, å fryse, i vinter! Maiden (Greyhound), er 3 år. Han ble sloppet ut på gata, et sted i Irland, da han var ca 10 mnd. Da hadde han brokket benet :P Da var han ikke "verd" noe, på løpsbanen. Hundene må løpe inn penger, til fòret sitt, ellers har de ikke "fortjent", maten.

Han ble operert, ved Vetrinærhøyskolen, i Oslo. Nå har han en solid, stålplate, med 9 skruer, i benet. Han vil alltid ha et skjevt forben, men han har ikke vondt :P Det er hovedsaken! Vetrinærhøyskolen, i Oslo, gjorde en fantastisk jobb, med benet hans! Operasjonen skulle koste 25.000. Jeg fikk ikke forsikret han, for dette var en gammel skade. Skolen brukte han, i undervisning, for vetrinær studenter. Det er gudsjelov, ikke ofte, de opererer 1 års gamle benbrudd, som er ubehandlede, her, i Norge! Jeg slapp unna, med en regning, på 12.000 :P Maiden er verd, hver eneste krone, for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tuller du?

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :)

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Det var trist, at dere møtte på en så useriøs "Dyretolk" :) Dyreyolk utdannelsen, er en relativt lang, utdannelse. Jeg opplevde, at ei, jeg gikk på nybegynnerkurs, sammen med, satt på en alternativmesse, med et stort skilt over seg "DYRETOLK". Jeg gremmes!! Hun har ikke fulgt, oss i "klassen" videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Bluebitch - unnskyld meg - men nå svarer du helt på jordet.

A: Det er jo ikke hvordan den enkelte hund har det i livet man ikke kan svare på - det ser vi jo når vi ser dem (selv uten dyretolk) - det er det faktum at man ikke generelt (allment) kan si noe om hvordan det går med en hund som blir hentet fra gata i Hellas til Norge. Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren. (Hva har hunden opplevd, hvilken type hund er det, hvilke sykdommer/plager har den, er eieren ressurssterk nok til å hjelpe, har han en dyktig veterinær og god nok økonomi til å ta seg av den, etc etc etc.)

B: Dyretolking er svindel og humbug og burde vært forbudt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt, hvor jeg skal begynne :) Men alt det du lurer på, kan du faktisk spørre dyret om! Hemmligheten, ligger, i å LYTTE :D Vi som driver,med dette, kan "gå inn", i dyret. Da kan vi kjenne, på vår egen kropp, hvor smerten/ubehaget sitter. Jeg vet at dette høres sprøtt ut! ;) Men det er en teknikk, som kan læres gjennom meditasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...