Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta inn løshunder!


Minadachs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Skjønner deg veldig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff... er sånn med meg også, hver gang jeg er i syden, så får jeg så lyst til å ta med meg hundene hjem som reker rundt i gatene uten noe hjem... er så trist å se dem og så er de jo så tillittsfulle, hvertfall de som holder til på hotellene.. man blir jo alltid advart mot å ha kontakt med dem, men jeg klarer ikke å lavære, må bare kose med dem og gi dem mat i smug, men så er det jo det at når jeg reiser hjem etter to uker, hvem mater de da liksom? heldigvis så får de vel en del mat av turister, så får håpe det er noen som mater dem etter jeg har dratt også.. er trist at det er sånn!

husker en svart valp en gang som var på bassengplassen også var det en gutt der også, han var kanskje ti år som kasta valpen i bassenget :o da skal jeg si han fikk høre det! han forstod nok ikke hva jeg sa, men jeg tror han forstod at jeg var lite fornøyd... valpen klarte jo ikke å komme seg over kanten igjen, lå oppi vannet og sprella hysterisk, så noen måtte ut å hente den.. blir så sint!

ellers må jeg si at de hundene som holder til ved hotellene er heldige i forhold til de andre syltynne som surrer rundt i gatene, det er jo alltid mange gjester som mater hundene,og man ser jo på dem at disse er mye mer normale i vekta, men så er det vel ikke turister hele året heller, så lurer på hva hundene da gjør om vinteren... huff huff, er så trist med dyr uten hjem, kunne ønske jeg kunne tatt med meg alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var i Polen på klassetur i 10ende dro vi inn til Krakow for å shoppe.. Mens vi sprang rundt i gatene som noen galninger for å shoppe mest mulig på de få timene vi hadde så jeg MANGE løshunder som sullet rundt i gatene.. De fleste i klassa mi sa: Æsj, se de hundene da! Men jeg syntes skikkelig synd på de jeg..

Da vi satte oss ned for å spise middag på en ute resturant midt i byen, kom det tusslende bort til meg en bitteliten valp (sikkert ikke mer enn 9-10 uker) og satte seg ned ved føttene mine.. Han kikket opp på meg med noen stoore dådyr øyne..

Jeg kjente jeg mistet matlysten og fòret heller den lille hunden med maten min:P

Når vi måtte gå fikk jeg tårer i øynene, for jeg hadde mest lyst til å putte den lille krabaten i bagen min og ta den med hjem til Norge..

Jeg ga han forresten et navn:P

"Lucky". Savner han litt jeg, selvom jeg bare møtte han i 1 time </3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :o

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er vel lov å spørre? Siden det ikke er ofte folk gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tilbake til saken :P

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :o

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :P

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Vet ikke akkurat, om de har kommet til "himmelen" :P Men de har, i allefall et hjem, hvor de er fullverdige, familie medlemmer. Varg, (Lurcher`n), er født på gata, i Dublin. Han er ca 1 år. Han skal i allefall, ikke gå gatelangs, å fryse, i vinter! Maiden (Greyhound), er 3 år. Han ble sloppet ut på gata, et sted i Irland, da han var ca 10 mnd. Da hadde han brokket benet :P Da var han ikke "verd" noe, på løpsbanen. Hundene må løpe inn penger, til fòret sitt, ellers har de ikke "fortjent", maten.

Han ble operert, ved Vetrinærhøyskolen, i Oslo. Nå har han en solid, stålplate, med 9 skruer, i benet. Han vil alltid ha et skjevt forben, men han har ikke vondt :P Det er hovedsaken! Vetrinærhøyskolen, i Oslo, gjorde en fantastisk jobb, med benet hans! Operasjonen skulle koste 25.000. Jeg fikk ikke forsikret han, for dette var en gammel skade. Skolen brukte han, i undervisning, for vetrinær studenter. Det er gudsjelov, ikke ofte, de opererer 1 års gamle benbrudd, som er ubehandlede, her, i Norge! Jeg slapp unna, med en regning, på 12.000 :P Maiden er verd, hver eneste krone, for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tuller du?

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :)

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Det var trist, at dere møtte på en så useriøs "Dyretolk" :) Dyreyolk utdannelsen, er en relativt lang, utdannelse. Jeg opplevde, at ei, jeg gikk på nybegynnerkurs, sammen med, satt på en alternativmesse, med et stort skilt over seg "DYRETOLK". Jeg gremmes!! Hun har ikke fulgt, oss i "klassen" videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Bluebitch - unnskyld meg - men nå svarer du helt på jordet.

A: Det er jo ikke hvordan den enkelte hund har det i livet man ikke kan svare på - det ser vi jo når vi ser dem (selv uten dyretolk) - det er det faktum at man ikke generelt (allment) kan si noe om hvordan det går med en hund som blir hentet fra gata i Hellas til Norge. Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren. (Hva har hunden opplevd, hvilken type hund er det, hvilke sykdommer/plager har den, er eieren ressurssterk nok til å hjelpe, har han en dyktig veterinær og god nok økonomi til å ta seg av den, etc etc etc.)

B: Dyretolking er svindel og humbug og burde vært forbudt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt, hvor jeg skal begynne :) Men alt det du lurer på, kan du faktisk spørre dyret om! Hemmligheten, ligger, i å LYTTE :D Vi som driver,med dette, kan "gå inn", i dyret. Da kan vi kjenne, på vår egen kropp, hvor smerten/ubehaget sitter. Jeg vet at dette høres sprøtt ut! ;) Men det er en teknikk, som kan læres gjennom meditasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...