Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta inn løshunder!


Minadachs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt med meg en tre fire bikkjer hver gang vi er i Hellas, jeg... Vet at det er en tysk dame på Kreta som driver med omplassering av gatehunder og at man kan få hjelp (og hund!) der. Det er heller ikke rabies på Kreta, så det er visst ganske greit å få det til! Det er da noen sydlanske importer her på sonen, så kanskje noen andre har mer konkrete tips!

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på kreta i 2001 (før vi fikk hunden vår) så fantaserte jeg hele tiden på at det kunne ligge en levende dachs under sanden som var veldig lei seg. Og om den kom opp på stranden, så ville jeg tatt den med hjem. Jeg var ett underlig barn. Hehe. Men, på strendene på Kreta var det alltid to utrolig nydelige løshunder som kom bort til meg, som jeg foret i all hemmelighet, de sovnet under parasollen min, og jeg gråt da vi skulle hjem. Så huff, jeg vil kanskje en dag hente en hund fra de greske strender:)

Skjønner deg veldig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff... er sånn med meg også, hver gang jeg er i syden, så får jeg så lyst til å ta med meg hundene hjem som reker rundt i gatene uten noe hjem... er så trist å se dem og så er de jo så tillittsfulle, hvertfall de som holder til på hotellene.. man blir jo alltid advart mot å ha kontakt med dem, men jeg klarer ikke å lavære, må bare kose med dem og gi dem mat i smug, men så er det jo det at når jeg reiser hjem etter to uker, hvem mater de da liksom? heldigvis så får de vel en del mat av turister, så får håpe det er noen som mater dem etter jeg har dratt også.. er trist at det er sånn!

husker en svart valp en gang som var på bassengplassen også var det en gutt der også, han var kanskje ti år som kasta valpen i bassenget :o da skal jeg si han fikk høre det! han forstod nok ikke hva jeg sa, men jeg tror han forstod at jeg var lite fornøyd... valpen klarte jo ikke å komme seg over kanten igjen, lå oppi vannet og sprella hysterisk, så noen måtte ut å hente den.. blir så sint!

ellers må jeg si at de hundene som holder til ved hotellene er heldige i forhold til de andre syltynne som surrer rundt i gatene, det er jo alltid mange gjester som mater hundene,og man ser jo på dem at disse er mye mer normale i vekta, men så er det vel ikke turister hele året heller, så lurer på hva hundene da gjør om vinteren... huff huff, er så trist med dyr uten hjem, kunne ønske jeg kunne tatt med meg alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var i Polen på klassetur i 10ende dro vi inn til Krakow for å shoppe.. Mens vi sprang rundt i gatene som noen galninger for å shoppe mest mulig på de få timene vi hadde så jeg MANGE løshunder som sullet rundt i gatene.. De fleste i klassa mi sa: Æsj, se de hundene da! Men jeg syntes skikkelig synd på de jeg..

Da vi satte oss ned for å spise middag på en ute resturant midt i byen, kom det tusslende bort til meg en bitteliten valp (sikkert ikke mer enn 9-10 uker) og satte seg ned ved føttene mine.. Han kikket opp på meg med noen stoore dådyr øyne..

Jeg kjente jeg mistet matlysten og fòret heller den lille hunden med maten min:P

Når vi måtte gå fikk jeg tårer i øynene, for jeg hadde mest lyst til å putte den lille krabaten i bagen min og ta den med hjem til Norge..

Jeg ga han forresten et navn:P

"Lucky". Savner han litt jeg, selvom jeg bare møtte han i 1 time </3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det finnes en mulighet for å importere inn løshunder fra utlandet (hellas, spania og sånn). For jeg synes det virker veldig spennendes ut, og tenk de hundene som får det bra da:D hehe. Veit dere om noen som har importert løshunder fra andre land?

I såfall, hvordan har de det nå?

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :o

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er vel lov å spørre? Siden det ikke er ofte folk gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tilbake til saken :P

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :o

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har adoptert to hunder, fra Irland. Maiden, en greyhound, med et fantastisk gemytt og Varg, en lucher. Lurcher er en blanding, av en eller annen mynderase, og "gud vet hva" :P

Hundene kom til Sverige, gjennom organisasjonen neverneverland.se (dette er en nett adresse, gå inn å se, om dere har lyst). Jeg møtte mine hunder, i Sverige. Jeg bestillte, de IKKE, på nettet. Jeg har fått veldig god oppfølging, fra organisasjonen, når jeg har ønsket det, i ettertid. Jeg føler at dette er helt trygt, å gjøre.

Hundene mine, er snille, og tillitsfulle. Kjelne, og utrolig takknemmelige. Ville ikke byttet dem bort, for alt i verden!

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Kjære deg, dette blir som å spørre:

"Kjenner dere noen som har en hund, i så fall hvordan har den og de det nå?"... Hvordan slike prosjekter "ender" handler selvsagt om hvem som skaffer seg hvilken hund, hvor flinke folka er, hvor mye tid og ressurser de har, og hvilken hund de skaffer seg, av hvilken herkomst, med hvilken historie, hvilke sykdommer, plager og alder...

Life is like a suer - what you get out of it depends on what you put in to it...

Lotta

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedder på de hundene du adoptere er kommet til "himmelen" nå i forhold til hvordan de levde før..:P

Synes det er fint at noen hjelper de eierløse hundene i utlandet jeg..:o

Har litt lyst til å kanskje adoptere en gang jeg også.. :P

Det er jo låv å spørre vel..?!

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Vet ikke akkurat, om de har kommet til "himmelen" :P Men de har, i allefall et hjem, hvor de er fullverdige, familie medlemmer. Varg, (Lurcher`n), er født på gata, i Dublin. Han er ca 1 år. Han skal i allefall, ikke gå gatelangs, å fryse, i vinter! Maiden (Greyhound), er 3 år. Han ble sloppet ut på gata, et sted i Irland, da han var ca 10 mnd. Da hadde han brokket benet :P Da var han ikke "verd" noe, på løpsbanen. Hundene må løpe inn penger, til fòret sitt, ellers har de ikke "fortjent", maten.

Han ble operert, ved Vetrinærhøyskolen, i Oslo. Nå har han en solid, stålplate, med 9 skruer, i benet. Han vil alltid ha et skjevt forben, men han har ikke vondt :P Det er hovedsaken! Vetrinærhøyskolen, i Oslo, gjorde en fantastisk jobb, med benet hans! Operasjonen skulle koste 25.000. Jeg fikk ikke forsikret han, for dette var en gammel skade. Skolen brukte han, i undervisning, for vetrinær studenter. Det er gudsjelov, ikke ofte, de opererer 1 års gamle benbrudd, som er ubehandlede, her, i Norge! Jeg slapp unna, med en regning, på 12.000 :P Maiden er verd, hver eneste krone, for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du alltid bry deg?

Tuller du?

Syns det er fint noen spør om det, og har lurt litt på åssen det fåregår selv. Mange hjemløse, og mange som er utrolig fine :)

Syns det er et supert tiltak om noen er villige til å gjøre dette.

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyretolkgreiene ser jeg på som noe stort tull for å få penger ut av lettlurte mennesker. har hatt hunden til ei venninne med til en dyretolk, og hun kunne ut fra det vi fortalte om hunden fortelle om hvor ille den hadde hatt det når den var valp og det ene med det andre. Saken var at vi fortalte hunden var en omplasseringshund, noe den ikke var. Og vi sa vi ikke ante noe om dens fortid. Det var en fargerik historie vi fikk servert av dyretolken. Utrolig hvor god fantasi slike har.

Det var trist, at dere møtte på en så useriøs "Dyretolk" :) Dyreyolk utdannelsen, er en relativt lang, utdannelse. Jeg opplevde, at ei, jeg gikk på nybegynnerkurs, sammen med, satt på en alternativmesse, med et stort skilt over seg "DYRETOLK". Jeg gremmes!! Hun har ikke fulgt, oss i "klassen" videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at det blir spurt om hvordan en hund som er "reddet" har det - og det er jo helt umulig å svare på! Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren det!... :wallbash:

Ingenting er umulig, Lotta :) Ta med hunden, til en Dyretolk! Sissel Grana, i Horten, kan fortelle deg hvordan hunden din har det :D Det finnes mange Dyretolker, men Sissel er GOD, på det! Jeg er selv elev, hos henne. Jeg vet, til en hver tid, hvordan hundene mine har det, på godt og vondt.

Bluebitch - unnskyld meg - men nå svarer du helt på jordet.

A: Det er jo ikke hvordan den enkelte hund har det i livet man ikke kan svare på - det ser vi jo når vi ser dem (selv uten dyretolk) - det er det faktum at man ikke generelt (allment) kan si noe om hvordan det går med en hund som blir hentet fra gata i Hellas til Norge. Det kommer selvsagt an på hunden og den nye eieren. (Hva har hunden opplevd, hvilken type hund er det, hvilke sykdommer/plager har den, er eieren ressurssterk nok til å hjelpe, har han en dyktig veterinær og god nok økonomi til å ta seg av den, etc etc etc.)

B: Dyretolking er svindel og humbug og burde vært forbudt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt, hvor jeg skal begynne :) Men alt det du lurer på, kan du faktisk spørre dyret om! Hemmligheten, ligger, i å LYTTE :D Vi som driver,med dette, kan "gå inn", i dyret. Da kan vi kjenne, på vår egen kropp, hvor smerten/ubehaget sitter. Jeg vet at dette høres sprøtt ut! ;) Men det er en teknikk, som kan læres gjennom meditasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...