Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo og meg


jaktlykke

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ei jente som har litt uvanlige interesser. Jeg driver med storviltjakt og ettersøk, og derfor har jeg en hund som er trent til det.

Jeg har 3 hunder, to blandingstisper og en Stabijhoun. Sistnevnte er nederlandsk rase, og trenes spesielt på spor. Han er bare 15 uker enda.

De andre hundene mine er voksne, og den eldste av dem er godkjent ettersøkshund.

Ellers liker jeg å være ute i naturen med bikkjene mine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten:

Var det deg på Canis som sa du heller ville avlive hunden din ved å skyte den selv enn å ta den med til dyrlegen?

EDIT:

DRITFINE bikkjer :D Den første var spesielt nydelig med pels og farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten:

Var det deg på Canis som sa du heller ville avlive hunden din ved å skyte den selv enn å ta den med til dyrlegen?

Det var en diskusjon om en katt som var drept på en fæl måte og dumpet i skogen, og hvor avlivning via skudd kom på tapetet.

Mange var forferdet og mente skyting var bestialsk. Jeg sa der at å skyte et dyr kontra dyrlege er et fullgodt alternativ forutsatt at den som gjør det har greie på det.

Jeg har brukt dyrlege selv til både hund og katt, men vet ikke om jeg velger det neste gang. Jeg mener helt bestemt at dersom hunden min får være i skogen og gjøre noe hun virkelig elsker, og hun får et skudd i nakken mens oppmerksomheten er på noe helt annet, så er det den beste måten å dø på. Forferdelig for oss, men best for henne. Jeg vil ikke klare å gjøre det selv - jeg er faktisk veldig bløthjertet av meg.

Det kom vel frem etterhvert at folk var enige i at det kunne være en OK måte å gjøre det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en diskusjon om en katt som var drept på en fæl måte og dumpet i skogen, og hvor avlivning via skudd kom på tapetet.

Mange var forferdet og mente skyting var bestialsk. Jeg sa der at å skyte et dyr kontra dyrlege er et fullgodt alternativ forutsatt at den som gjør det har greie på det.

Jeg har brukt dyrlege selv til både hund og katt, men vet ikke om jeg velger det neste gang. Jeg mener helt bestemt at dersom hunden min får være i skogen og gjøre noe hun virkelig elsker, og hun får et skudd i nakken mens oppmerksomheten er på noe helt annet, så er det den beste måten å dø på. Forferdelig for oss, men best for henne. Jeg vil ikke klare å gjøre det selv - jeg er faktisk veldig bløthjertet av meg.

Det kom vel frem etterhvert at folk var enige i at det kunne være en OK måte å gjøre det på.

Jeg må si meg enig i det! At for en jakthund må den beste plassen å forlate denne verdenen på være på jakt...

Selv ville jeg ikke tatt Aro til dyrlegns kontor, for der hater han å være. Ville heller betalt mer slik at dyrlegen kommer til oss... Har hørt om folk som får besøk av dyrlegen hjemme/på hytta.

Huff, for noen triste tanker... Nå må vi snakke om noe hyggelig heller :D

Håper du vil trives her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit. Det er noen kjempenydelige hunder du har. :D

Selv ville jeg ikke tatt Aro til dyrlegns kontor, for der hater han å være. Ville heller betalt mer slik at dyrlegen kommer til oss... Har hørt om folk som får besøk av dyrlegen hjemme/på hytta.

Ja jeg har ei venninne som fikk dyrlegen hjem på besøk like før jul. Den ellers så snille Cavalieren måtte ha munnkurv når de var på veterinærkontoret, hvilket slutt ville det blitt da?

De tente lys i hele stua, satt på sørgemusikk, og når dyrlegen skulle sette den siste sprøyta satte de, de to andre hundene ut så de skulle slippe å se det. Når det var gjort fikk de komme inn å ta farvel med kameraten sin. De skjønte nok hva som var iferd med å skje. Det var en Kooikerhund og en Boxer som ellers ikke var verdens beste venner, men akkurat da la de seg på hver sin side av Cavalieren og lå der til han var borte. Etter det gikk de å la seg ved ovnen, lå der i 2-3 timer og så var alt som om ingenting hadde skjedd.

Tror nok jeg også vil gjøre det på denne måten når tiden for mine hunder kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit. Det er noen kjempenydelige hunder du har.  :D  

Ja jeg har ei venninne som fikk dyrlegen hjem på besøk like før jul. Den ellers så snille Cavalieren måtte ha munnkurv når de var på veterinærkontoret, hvilket slutt ville det blitt da?

De tente lys i hele stua, satt på sørgemusikk, og når dyrlegen skulle sette den siste sprøyta satte de, de to andre hundene ut så de skulle slippe å se det. Når det var gjort fikk de komme inn å ta farvel med kameraten sin. De skjønte nok hva som var iferd med å skje. Det var en Kooikerhund og en Boxer som ellers ikke var verdens beste venner, men akkurat da la de seg på hver sin side av Cavalieren og lå der til han var borte. Etter det gikk de å la seg ved ovnen, lå der i 2-3 timer og så var alt som om ingenting hadde skjedd.

Tror nok jeg også vil gjøre det på denne måten når tiden for mine hunder kommer.

Huff.. :D

Men det er bra folk tenker såpass, å vil gjøre det best mulig for hunden sin!:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Pelsdotten på det øverste bildet heter Aika, og hun er snart 7 år gammel. Hun er mix mellom akita inu (far) og alaskan malamute (mor). Kjempesnill og kosete, men kan være litt bøllete overfor andre tisper. Hun trives godt med kløven på ryggen.

Den i midten (den sorte), heter Sonny, og hun er den eldste av de tre. Hun blir 10 år om noen måneder. Hun er godkjent ettersøkshund på skadet hjortevilt, og vi to har gått mange mange søk sammen (siden 1997). Kjempedyktig hund, og snill som dagen er lang! Hun er også mix, og det er en salig blanding. Moren var golden/schæfer og faren var labrador/doberman... hun ligner litt på en flatt faktisk :D

Og yngstemann er altså Amigo, en stabijhoun på 15 uker. Han kommer fra det første kullet i Norge, og det er pr. i dag kun 31 stykker av hans rase her til lands. Han skal bli ettersøkshund når han blir stor - det er disse søksegenskapene rasen er mest kjent for. Men også en rase som liker all slags aktivitet, enten det er på agilitybanen eller i lydighetsringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...