Gå til innhold
Hundesonen.no

Velmente, men idiotiske råd.


MarieR

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Hvis man hadde tatt knyttneven og slått hunden på baken ved sitt eller smekket til hunden på baken, blir dette noe helt annerledes enn å ta hånden på baken og gi et lite press. Det er ikke noe annerledes enn å dytte hunden vekk hvis den står iveien eller hva som helst som ikke innebærer stryk og kos. Jeg håndtrerer hunden hele tiden ved å skyve den, holde i nakken hvis jeg ikke ha bånd, dytte den her og der ved daglig håndtrering osv. Det har jeg gjort med alle dyr, og mennesker også. Vi kan jo ta hveradnre og dytte oss i en bestemt retning osv uten at vi syns det er ubehagelig. Det er nærmest som en beskjed uten at vi er muntlig.

Jeg har lært min hund sitt og dekk og flere andre kommandoer ved å vise hunden. Hunden har ikke overhodet vist noe tegn til ubehag, men oppfører seg på samme måte som når vi leker og trener osv. Og når vi leker, da dytter vi hverandre og herjer og tuller, og hunden er likedan tilbake og har det gøy. Det er ikke krystall figurer som kan knekkes bare du tar i dem.

Så ja for meg var det et teit råd. For min del. Fordi jeg ikke har det synet. At folk lærer inn sitt på sine måter er helt ok, men å si at det er som å straffe hunden er helt tåpelig å si mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg trodde faktisk du mente at man skulle klikke på hunden jeg! som i hyl,brøl, bank o.s.v.! :D

Da hadde rådet vært idiotisk da! ;)

Flirer.. Det hadde ikke forundra meg om det hadde vært et råd det heller ;)

Et av de "beste" og sikkert velmente rådene jeg har fått, var at jeg måtte trene "lederskap" med mine alaska huskys fordi de trakk i båndet. Jeg måtte hive de på rygg og tvinge de til å underkaste seg meg, for siden jeg var ei jente, ville ikke "sånne" hunder ta meg alvorlig hvis jeg ikke gjorde noe skikkelig drastisk..

- Klart de dro fordi jeg er ei jente, det har jo ingenting med flere generasjoner med avl å gjøre, liksom..

Den der markeringsgreia er fra en Nordenstam-bok, om jeg ikke husker feil? Han har vel beskrevet at han markerte over en hannhund med dominansproblemer (hva nå enn det er i dette tilfellet) sine markeringer..

Et annet "godt" råd jeg har fått, var vel mer en advarsel enn et råd - jeg måtte ikke finne på å la min før nevnte alaska husky slikke bort blodet mitt, for da ville han komme til å ønske å spise meg opp og bare vente på sjansen til å drepe meg.. Ja ja, sånn er det å ha villdyr i hus - snille gode Gubbelille, liksom :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, hvem har ikke det...

En hjelpeinstruktør på kurset jeg gikk fikk jeg mange slike råd... Et av de var at hunden ikke kom så fort som han pleide (det regnet- han liker ikke små regndammer). Jeg sa det til henne, men hun sa klart at jeg var for dominerende for min hund, og at jeg skal på innkalling snu meg sånn at jeg står sidelengs. Da virket jeg ikke så stor :D

Joa... Jeg hadde faktisk den beste innkallinga på flere kurskvelder- og min var mest motivert. Så jeg vet ikke helt hvor hun var i verden <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fuglehund miljøet er som regel alltid "fasiten" at en må trene mer lederskap.

Synes i grunn det er ganske morsomt. At nesten uansett hva du sliter med, så får man bare svada svar om å dra hjem og trene lederskap. Men å få noen konkrete ekspempler på hvordan og hvorfor, nei det får man ikke. Det er nemlig bare sånn .....det må man jo forstå :D

( mens det de egentlig mener er at man må hjem og trene mer dressur og være 100% konsekvent )

Ellers kommer jeg ikke på noe. Noen ting synes man er dumt mens for andre er det et godt råd. Kommer vel ann på personen og hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de mener at man skal stå og kikke på hunden mens den biter, men hvis hunden girer seg opp og hopper og smånapper funker det veldig bra å stå helt rolig (bli passiv), slappe muskler o.l., og så belønne når hunden roer seg og går fint igjen. Det er ikke snakk om en hund i fullt angrep som står og røsker kjøttet av knoklene dine, og at du da skal stå og kikke dumt på den og belønne når den slutter. Tross alt!

Jeg har jo fått noen lederskapsråd jeg og, gjennom tidene, f.eks.. Min lille valpegutt er kjapp til å skjønne forskjellige menneskers metoder, og hopper f.eks ikke på meg eller samboer, med mindre vi inviterer til det gjennom lek. Han hopper på room-maten vår, og hun reagerer ved å klappe han eller veive med armene, uansett hvor mange ganger jeg har sagt at han gir seg om du konsekvent ikke gir han oppmerksomhet før han har alle bein i bakken. Jeg har ALDRI tatt han for å hoppe, det har liksom ikke vært nødvendig, men en dag moren hennes var på besøk (de har noen hunder selv), sa hun klart fra at det Kristine (room-maten vår) måtte gjøre vart å trampe Felix skikkelig hardt på bakbeina neste gang han hoppet... Jeg ble faktisk litt sjokkert (trampe hunden på bakbeina??), og klarte ikka annet enn å stamme frem at jeg håpte hun ville vente til ryggen hans var god igjen :rolleyes:

Dessuten måtte jeg bare slippe Felix sammen med alle slags forskjellige hunder (han var da ca tre mnd), uansett om de var glade i valper eller ikke, fordi hunder alltid klarer å ordne opp selv. Dette utsagnet kom fra en "viktig" mann, tydeligvis oppe i agilitymiljøet.

Åh, jo, dette kommer fra en eller annen hundebok.. Når valpen er liten og ligger og sover i senga si, kan du når du tilfeldig går forbi, løfte den opp etter nakkeskinnet, knurre til den og stirre den inn i øynene, og så legge den ned igjen. Slik befester du lederskapet fra valpen er helt ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de mener at man skal stå og kikke på hunden mens den biter, men hvis hunden girer seg opp og hopper og smånapper funker det veldig bra å stå helt rolig (bli passiv), slappe muskler o.l., og så belønne når hunden roer seg og går fint igjen. Det er ikke snakk om en hund i fullt angrep som står og røsker kjøttet av knoklene dine, og at du da skal stå og kikke dumt på den og belønne når den slutter. Tross alt!

Jeg har en hund som faktisk før gira seg veldig opp, ikke ante når nok var nok. Og han kunne stått og biti (ikke sånn veldig), men hengt i genseren f.eks i EVIGHETER. Tro meg, jeg har faktisk prøvd å overse(da jeg gikk på et kurs jeg aldri ville gått på igjen), og hva fikk jeg ut av det? Jo han gjorde det om og om igjen, slutta aldri med det. Men vi har alle våre treningsmetoder, og "klikkere" mener det er den riktige måten, andre mner det blir helt feil. Jeg vil heller fjerne hunden fra situasjonen, eller få dn til å forstå at det ikke gjøres igjen. Og gjett, etter en gang så ga han seg. Og jeg kan si sånn at jeg ikke engang rørte bikja mi for å få han til å forstå det. (men hos mange av dere er det helt unaturlig).

Men tror folk har misforstått med det tipset, jeg kan si så mye at det ikke er snakk om en liten valp.

EDIT: Må bare få si at jeg er enig med Djervkvinnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det dummeste jeg har hørt, var da jeg hadde Casper, en blandingshund. han var ca 7-8mnd, gikk løs på tur, men stakk av etter noen hester. Dvs, han kom på innkallingen første gangen, men dumme meg så ikke hestene, og slapp han igjen, og da stakk han. :rolleyes: Uansett, fikk høre at jeg bare måtte avlive han, og skaffe meg en renraset hund neste gang, da slapp jeg sånt tull med at hunden stakk av.. :D (Som om renrasete hunder kommer ferdig utlært.)

Jeg har jeg hørt at jeg burde banke hunden min mer, fordi den er jo så redd. Da kommer den ikke til å være så redd mer. Den kommer også til å bli mer glad.

Av en anerkjent instruktør fikk jeg høre at det tar et halvt år å lære inn klikkeren, og at han aldri hadde møtt/sett noen som virkelig kunne klikkertrene (han trener med Morten E.).

Hvis hunden kommer for treigt på innkalling, hjelper det å filleriste den når den først kommer. Den skjønner at den må komme raskere neste gang.

Ellers har jeg sett folk som later til å tro at når man skal lære en hund å gå pent i bånd ved hjelp av kjettingstrup, så holder det å røske en gang i blandt når hunden drar. <_< (Blir så irritert når folk ikke klarer å gå inn for ting skikkelig når de først skal gjøre det på den måten.)

En dag jeg hadde vært med hunden min tilsammen ca 45 min (dvs to lufteturer, fôring osv), fikk jeg høre at jeg tilbrakte for mye tid med hunden min. Vedkommende som sa det, hadde vært med sin hund ca dobbelt så lenge som jeg hadde den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig at BcRex og Djervekvinnen har bestemt seg for at de har rett og alle andre feil, og sånt gidder jeg bare ikke å begynne å debattere mot...

Jeg sa det til henne, men hun sa klart at jeg var for dominerende for min hund, og at jeg skal på innkalling snu meg sånn at jeg står sidelengs. Da virket jeg ikke så stor :D

Hvorfor er dette så rart? Greit, det var kanskje en klønete formulering at du virket for dominerende, men det er jo ikke uten grunn at all valpeinnkalling på kurs jeg har vært på har skjedd enten med ryggen til eller siden til. Det å fronte hunden er et ganske kraftig dempende signal...

Forøvrig er en av de dummeste rådene jeg har fått at alle valper bør få leke med alle andre valper hele tiden. Valpene vil si fra når de blir slitne, og legge seg til å sove...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig at BcRex og Djervekvinnen har bestemt seg for at de har rett og alle andre feil, og sånt gidder jeg bare ikke å begynne å debattere mot...

Hvorfor er dette så rart? Greit, det var kanskje en klønete formulering at du virket for dominerende, men det er jo ikke uten grunn at all valpeinnkalling på kurs jeg har vært på har skjedd enten med ryggen til eller siden til. Det å fronte hunden er et ganske kraftig dempende signal...

Ehh, jeg mener ikke at jeg har rett. Men mener at jeg aldri ville stått å ventet på at den skulle sluppet. Og greit at andre ville gjort det, men folk fordømmer deg liksom om man sier at man vil evt fjerne hunden fysisk.

Men er enig med deg det du sier om innkalling. Men det er jeg fordi for en hund så kan man virke veldig dominerende å stå rett mot. Og å vende siden til sier litt mer at "hei jeg er ikke farlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det jo ÉN ting som er viktig å huske på, da... og det er vel at disse mer eller mindre gode og ville og festlige og farlige rådene gjerne kommer til eiere som ikke later å ha kontrollen på hunden sin..... i en eller annen situasjon.

Jo mer kontroll og bedre styring og forhold man har til hunden sin, jo mer drastisk minsker disse "rådene" - til snart å bli ikke-eksisterende. For å si det slik..... <_<

Felles for endel av dem, som faktisk ikke er så hakkende gale som de virker som når de blir gjengitt her, er at vedkommende "rådgiver" snakker ut fra sin erfaring og sin måte å være på - og så er "mottager" kanskje ikke samme sted, og skjønner ikke hva det egentlig er snakk om.

Sånn som at dette med at hunden "skal legge ørene bakover". Ja, det er noe i det - men ikke på den måten det blir presentert på. Det er vel flere som har sett disse hundeeierne som kommanderer og ordner med hunden, som forlengst har lukket ørene - hvis den noensinne har åpnet dem. De når ikke inn, enten det er på grunn av den ene treningsformen eller den andre - det er ingen synlig respons, ingen reaksjon hos hunden. Snakker jeg til en av hundene mine, så SER jeg det på dem; i form av deres respons under/etter. Har jeg vært streng, så "forsones" vi også uhyre kjapt.

Se litt på hunder når de er sammen, når én hund sier fra til en annen, blidt eller mer alvorlig, så ser du på reaksjonene hos begge hunder. En fersk hundeeierbekjent har spurt og gravd litt om det, og har fått et godt verktøy å bruke - dette med hundespråk, respons etc - når hun driver med egen hund.

Men presentert slik som dette - virker det hinsides, selvsagt, fordi det tas ut av en sammenheng og en tenkning. Det samme med dette å "overse" hunder som hopper og maser - det kan bli alldeles hakkende galt, og det kan virke utrolig bra, og det HAR noe med hvem som gjør det, hvordan man gjør det (det er mange som TROR de overser, men som egentlig reagerer....!), og at det jo skal være en PROGRESJON i dette - man fortsetter ikke å overse "lille rottweilervalpen" når den fortsetter å gjøre det og nærmer seg året, uten at det har gått inn. Men det virker det som om folk gjør!!

Dette med klikkertrening og shaping... skal som annen trening ha en utvikling, man skal "se at det virker". For hvis ikke det virker, så gjør man det antagelig feil. Og det kan ha sine konsekvenser, ja...

Jeg synes en god del ferske (kanskje også litt mindre ferske?) folk som mener de "klikkertrener" faktisk ikke er særlig gode til å forebygge situasjoner - slik det vel er en forutsetning at man klarer, ellers blir endel situasjoner selvbelønnende. De er også ofte treige med å gi tilbakemelding og rose det brøkdelen av et sekund hvor hunden faktisk endrer adferden. Det er ikke uueffent å ha prøvd seg på klikkertrening av høner for å se hvor rask man egentlig bør være :D

Sjøl gidder jeg ikke å gi råd lenger annet enn når folk spør veldig innstendig, fordi jeg synes man heller burde innse problemene, gå på et godt kurs som setter ting inn i en helhet, heller enn å spørre gud og hvermann om råd - og få akkurat de svarene man "fortjener". Også ut fra en selv som EIER sin håndtering av hunden, og ens egen personlige måte å være på. Noen er nevrotiske vimsepettere, andre er stødige klipper, og da bør de SEES av noen som kan både folk og dyr for å lære dem rette måten å jobbe med egen hund på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en liten misforståelse ute og går når det gjelder rådet ang hopping/biting og det å overse hunden. Det kommer vel an på i hvilken grad hunden hopper og biter..? Når Tulla er gal når jeg kommer hjem, hopper hun opp og smånapper i armen eller der hun får tak. Jeg kan velge å overse, eller å si nei/ta i nakken osv. Jeg ville ikke sagt at noen av de rådene er dårlige eller idiotiske. Er det snakk om en hund som går til angrep, skal man jo ikke overse, og det er vel uansett nokså vanskelig.. :D Hva man velger å gjøre, kommer an på treningshistorikk (hva man pleier å gjøre til vanlig), og om man ser at det man gjør funker. Blir hunden mer gal av at man tar i nakken, prøver man gjerne å overse. Er man lei av å overse og ser ingen fremgang, og man sier hardt nei/tar i nakken, og ser at det fungerer, fortsetter man vel med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare måååååå kommentere det med hopping og "biting" i armer... Tipset om å ignorere gjelder jo i startfasen av problemet, la bikkja skjønne at den ikke oppnår en dritt med den oppførselen fra FØRSTE stund.

Har hunden blitt "belønnet" masse for å holde på med dette, vil mest sannsynlig en plutselig overseing ikke føre til annet enn at problemet tiltar i både styrke og intensitet (for en stund).

En hund fortsetter ikke med dette i mnd etter mnd hvis den ikke oppnår NOE ved å gjøre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp dette - at endel folk som "tror" de overser, kanskje rent faktisk ikke gjør det, de HAR en eller annen reaksjon, eller hunden får en eller annen uttelling, som gjør at den fortsetter...

Derfor er det veldig kjekt at noen andre - kursleder, adferdskonsulent, et dyktig hundemenneske - SER på dem i en slik situasjon, og ser at det gjøres "riktig".

Men HVOR mange er det ikke, som på nettet, anbefaler varmt dette med å overse. Uten å ta med alle de andre forutsetningene rundt, at dette er en del av en hel treningsfilosofi, at det har noe med både den individuelle eier og hund.... Det blir veldig feil for meg, fordi det kan være høyst forskjellige måter og grader av dette.

Og dessuten... hvem har sagt at eneste alternativet er å "ta" hunden???

Slik kan det jo virke på de spydige kommentarene til endel. Alternativet som faktisk virker veldig fint, er å gå inn litt i forkant - før det skjer, det er gjerne etter HELT spesielle og typiske mønstre at dette skjer vel, i gitte situasjoner - og ber hunden gjøre en alternativ adferd, for eksempel. Sier man "sitt", så KAN jo hunden ikke hoppe opp, right? Eller ber den gå pent "på plass" istedet - og sier det akkurat så rett før handlingen bryter ut, at hunden faktisk klarer å "velge" det alternativet.

Ene hunden her hadde en tid i ungdommen hvor hun hoppet og spratt når vi begynte å gå igjen, etter skravlepauser med bekjente. Med litt bånddraing. Vel, alternativet mitt var da å være veldig rolig, bøye meg ned og klappe henne litt, få oppmerksomhet, si "på plass" og så belønne når vi begynte å gå. Da ble hun "sett", hun fikk ut litt av "ventestresset" sitt, og alle var lykkelige - og det tok bare ørlite granne tid. Og så neste runde så valgte hun selv å gå på plass, i forventning om at NÅ ble det snart stas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette så rart? Greit, det var kanskje en klønete formulering at du virket for dominerende, men det er jo ikke uten grunn at all valpeinnkalling på kurs jeg har vært på har skjedd enten med ryggen til eller siden til. Det å fronte hunden er et ganske kraftig dempende signal...

Forøvrig er en av de dummeste rådene jeg har fått at alle valper bør få leke med alle andre valper hele tiden. Valpene vil si fra når de blir slitne, og legge seg til å sove...

Det var på bronsjemerke kurs... Prøvde å få henne til å forstå at det var regnet, men det funka ikke. Er greit at dette er vanlig på valpekurs- det er jo logisk (visse mennesker stirrer jo hunden i senk også).

Akkurat det tipse at alle valper skal få leke med andre er helt idiotisk! Også det at hunder MÅ hilse på hverandre. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å si at det kanskje ikke er det beste å hilse på alle (noen er agressive, andre dominerende, noen redde)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en blandingstispe som var meget skeptisk til fremmede, hun lignet en liten nett Schafer og var nydelig. Derfor var det mange som hele tiden kom bort og spurte hvilken rase dette var og klappe henne. Jeg svarte hver gang at hun var redd fremmede og at hun desverre ikke kunne bli klappet.

Standard svar fra fremmede: " å joda! Det går så bra så, jeg er vant til alle slags hunder" Eller: Alle hunder liker meg, jeg er så snill!"

Også fortet de seg å strekke hånden ned til hunden og: GLEFS! Masse bråk og en superfornærmet person. Utsagn etter en slik episode finnes det også mange varianter av: "kanskje hunden har svulst på hjernen?" eller " Den hunden skulle vært skutt!" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med at når du har dra leker med hunden må du alltid sørge for å avslutte/vinne ellers tror hunden at den er sjefen ?

Ja, den synes jeg er genial:D Hehehe. Når jeg og bikkjedyret har drakamp, og jeg lar han vinne, løper han rundt som en stolt hane og har det supergøy, men han slipper når jeg sier at det er nok.. No problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men IGJEN... det ER ikke et "idiotisk" råd, men et som gis til førstegangseiere som kanskje har fått hund med litt futt i, og som ikke kan kunsten å styre det. Det er snakk om nyanser, og når man ser at et hundehold kan gå to veier så prøver man å dempe ting som KAN få uheldige konsekvenser.

Det er som en amerikansk bekjent, som har en nettspørreside der jeg tidvis reagerer på noen av svarene - da jeg synes hun overdriver endel - for eksempel i spørsmålet om det med å ha flere hunder av samme kjønn sammen, der svaret er at "dette kan veldig lett bli farlig". Jeg er jo uenig, men hun svarer at erfaringen tilsier at hun BØR overdrive dette - fordi det er mange eiere som knapt har sett levende dyr interagere, som er langt fra "sunt bondevett", og som overser utrolig mange signaler og gjør ting som setter hundeholdet ut av balanse.

Der hvor man på treningssider og nettsider for interesserte/svært interesserte hundeeiere svært entusiastisk ANBEFALER drakamp med rette til hundeeiere som allerede er godt igang med trening og som brenner for sitt hundehold, så ser jeg på et kjapt søk på stikkord at for eksempel Norges Blindeforbund på sin side www.forerhund.no FRARÅDER drakamp med disse ordene:

"Unødvendig stress: Overdreven kasting med pinne, ”drakamp” og småslåssing ender stort sett med at du får en stresset hund. Leker du med valpen/hunden og den begynner å knurre og bjeffe, er hunden stresset. Avslutt leken straks."

En flatcoatedoppdretter med endel kull bak seg skriver dette på sin hjemmeside: "Unngå for all del enhver form for "drakamp". Valpen vil bli svært oppkavet og gjerne begynne å knurre og bjeffe, samt at dette også er den raskeste og sikreste måten å ødlegge en god apportør på. "Drakamp" er svært uheldig og må ikke forekomme......"

Idiotisk? Nei, men rettet til sitt publikum... nemlig ofte helt grønne folk som tar til seg en valp som skal vokse opp hos dem før den tas tilbake og trenes til førerhund, eller folk som kjøper seg en aktiv og lettgiret rase i utgangspunktet, og som kanskje får nok utfordringer i seg selv.

Renate Nydahl, veterinær, atferdskonsulent i NKK og en av dem som var bak Ulvehiet i sin tid, siteres slik på bernersennenklubbens hjemmeside, stoff fra avlssymposiet til NKK i 2001:

"Når vi kaster pinne eller har drakamp med en liten valp motiverer vi den delen av jakt-kjeden som har med angrep og avliving. Dette bør dog ikke stimuleres. Kanskje bedre å motivere hunden til spor- og søk-øvelser hvis vi vil unngå problemer senere. Det er også viktig å få en god interaksjon mellom hund - hund og hund - menneske."

---------

Så rådet blir idiotisk i det det gis til feil person... eller til feil hund... eller ute av sin sammenheng.... og det er tilfelle med mange av "dusteeksemplene" her også.

DERFOR bør folk gå på kurs, oppsøke solide hundetreningsmiljøer etc, heller enn å få råd ut av sammenheng fra tilfeldige folk både her og der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av mine yndlingssitater er:

"Alt henger sammen med alt".

Så en eier kan gjøre en hund stresset, der en annen eier ikke ville gjort det - og så videre. Selv om hunder er veldig like, så er de likevel ulike... noe som gjelder folk også. I aller høyeste grad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"hvis hunden tisse en plass du ikke vil den skal tisse, så tiss på den plassen selv, dette gjelder ute og inne"

Denne er bare teit... verste er at jeg vet om noen som gjorde det

Kjenner en jeg, som pissa på hundehuset for å bli tatt alvorlig.. han ble visst det etterpå...må være en mann til sånt tror jeg..., jeg kjører alfatispeopplegget mitt på andre måter.. :)

Hva biting angår så var det en diskusjon -var det her eller canis mon tro som dreide seg hva de på foraet med valpekull hadde sett av irettelser fra tispa.Ingen hadde sett nakke tak, eller filletristing.

derimot var det meget effektivt at tispa bare forlot hele situasjonen -en real time out..

Mitt dumme tips : vil du vite om du har en dominant valp? sleng den på ryggen i lek.Om den vil opp er den dominant, finner den seg i det er det du som er sjef... Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...