Gå til innhold
Hundesonen.no

Butikkfor kontra veterinærfor?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bruker for som jeg kjøper i dyrebutikken... og litt våt for da, som jeg kjøper i butikk som han får litt av innimellom. Prøvde en gang å kjøpe butikk for, men da ville ikke den andre katten jeg hadde spise noe av det, kun når hun var veldig sulten. Så da er det bare for fra dyrebutikken vi bruker..

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Sånn jeg har forstått det klarer ikke katten å forbrenne innholdet i "butikkför", og derfor bruker vi heller fra dyrebutikk/veterinær...

Greit at det er dyrt, men man har vel ikke dyr og tror det er gratis?!?!

  • 1 month later...
Skrevet
Hvorfor er det så mange som er SÅ himla nøye på hva slags mat de gir til hunden(e) sin(e), men gir f*** i hva kattene får å spise?

Hva er forskjellen? Er det "bare" en katt, så den trenger ikke noe spesielt for? Den trenger ikke de ekstra utgiftene osv?

Jeg bare lurer... (og nei, dette er fortsatt ikke myntet på noen spesielle her inne, jeg bare lurer)

Jeg synes det var et godt spørsmål.

Personlig skal jeg fòre katten vår først med Royal Canins juniorfòr, så skal jeg enten begynne med Maine Coon fòret (siden det er Maine Coon jeg skal ha) eller så skal jeg fòre den med et fòr som er tilpasset innekatter. Innekatter blir jo utsatt for falsk belysning, røyting året rundt med pelsballer og det hele, pluss at det minsker lukten på avføringen, som min venninne på Tropehagen zoo fortalte meg.

Jeg er ABSOLUTT nøye med hva jeg skal fòre katten (og hunden jeg skal ha) med og her er det ikke snakk om middagsrester, tøys og tull. Enda jeg er en fattig student :whistle:

Skrevet

Jeg synes kattfôr fra dyrebutikker er veldig dyrt i forhold til butikk fôr. Jeg tror ikke det er like stor forskjell når det gjelder hundefôr?

Her er hunden et bruksdyr som er nyttig, og for å holdes i topp form får de høykvalitetsfôr. Men jeg er ikke helt hysterisk om jeg ikke får tak i RC høyenergi... Noen ganger får de litt Pro Pac (både senior og normal). Nå har til og med Amira fått Pedigree en uke og Troll en uke, fordi jeg ikke har fått kjøpt noe annet.

Kattene på gården får vanligvis hundefôr de og (RC høyenergi :)), men noen ganger får de Frisikes eller noe annet billigfôr... Vi gjør til og med noe så drastisk at kattene får masse kumelk hver eneste dag! Allikevel holder katttene seg friske og fine :)

PS

Jeg er ganske sikker på at middagsrester o.l. er svært viktig for hunden hvis den spiser et fôr av høy kvalitet. Fôret er nemlig så "sterilt" at hvis ikke hunden blir vant til å spise litt ulike mattyper og bakterier, får den veldig lett diarè om den skulle komme til å få i seg noe annet enn hundefôr.

Skrevet

Kattene mine får en blanding av masse rått kjøtt/bein (også en del V&H), og fôr for steriliserte katter fra veterinæren. Å kunne gnage på bein gjør underverker for tennene. Dessuten virker det som kattene setter minst like stor pris på å jobbe med maten som hunden.

Jeg gir mest mulig kjøtt til dyrene mine. Å fôre på noe der hovedingrediensen er korn, er fullstendig uaktuelt. Dessuten ser jeg virkelig ikke poenget i alle tilsetningstoffene som f.eks farge. Kattene mine ser ut til å gi blanke i om kulene er røde, grønne eller brune. Da trenger de heller ikke proppe i seg E-stoffer unødig.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det som er problemet med butikkforet er at det er veldig mye stivelse i det og salt. Dette er for at kattene skal like foret bedre. Og de som har Siameser vet jo at denne rasen ikke tåler stivelse (muligens andre raser også).

Med så mye stivelse i foret blir det ikke så mye til overs for det andre kattene virkelig trenger som proteiner, vitaminer, mineraler osv, derfor kommer mye av møkka ut i tynnere form.

Hvis man fjerner all den stivelsen som er i butikkforet og sammenligner da med det foret man kjøper hos vet eller dyrebutikk, sitter man igjen med samme pris.

Ergo jeg vil heller ha en katt med fast fin møkk enn en katt med bløt møkk:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...