Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu og sjefete hund + ny valp


linniogamy

Recommended Posts

Nå er det jo ikke lenge før jeg henter valpen min :D

Men så har valpe nervene begynnt da, tenker på hvis Amy og valpen ikke liker hverandre :huh:

Amy er jo ganske sjefete ovenfor andre hunder, også kan hun bli mektig sjalu..

Hva gjør jeg hvis dem ikke kommer overens :o

Hvordan bør det første møtet bli?

Har SÅ mange spørsmål, sprekker snart her jeg sitter :P

Men er liveredd at dem ikke kommer overens, Amy er jo ganske grei med andre hunder, bare hun blir vant til dem først.

Men hun kan som sagt være ekstremt sjefete og sjalu. MEN jeg hadde jo ikke kjøpt valp vis jeg viste at det ikke kom til å gå bra :) Jeg tror jo det går bra, men man vet jo aldri... :(

Så spørsmålet er vel egentlig: hvordan bør dem få møtes og hva gjør jeg hvis Amy blir ekstremt sjefete og sjalu :o ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville introdusert dem for hverandre på nøytral grunn (altså ikke hjemme hos deg eller et sted den første hunden regner som "sitt"), og latt dem gå i bånd ved siden av hverandre en stund før de fikk hilse ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville introdusert dem for hverandre på nøytral grunn (altså ikke hjemme hos deg eller et sted den første hunden regner som "sitt"), og latt dem gå i bånd ved siden av hverandre en stund før de fikk hilse ordentlig.

Ja, la dem gå i bånd sammen uten å få hilse på hverandre. Kanskje litt vanskelig å gå med en liten valp, men poenget er at dere finner en nøytral plass hvor hundene kan møtes uten å snuse-hilse på hverandre. Hunden din får treffe valpisen uten å måtte gjøre seg opp en mening om den, hvis du skjønner. Du bestemmer mao hvordan hunden din skal forholde seg til denne valpen. Når hunden din etterhvert skjønner at valpen er en del av flokken går det stort sett veldig fint! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, la dem gå i bånd sammen uten å få hilse på hverandre. Kanskje litt vanskelig å gå med en liten valp, men poenget er at dere finner en nøytral plass hvor hundene kan møtes uten å snuse-hilse på hverandre. Hunden din får treffe valpisen uten å måtte gjøre seg opp en mening om den, hvis du skjønner. Du bestemmer mao hvordan hunden din skal forholde seg til denne valpen. Når hunden din etterhvert skjønner at valpen er en del av flokken går det stort sett veldig fint! Lykke til!

Okey :)

Men valpen har jo ikke lært og gå i bånd da, blir ikke det vanskelig da??

Det går nok bra, bare jeg som har litt valpe nerver og gjør små bagateller om til store fjell :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare ta det heeeeelt som det kommer? Ting har en merkelig tendens med å ordne seg helt fint når man ikke stresser og styrer voldsomt med det. Om gamlehunden er litt herjete så ha den gjerne i bånd helt i starten så du har en viss kontroll, valpen har valpelisens en stund til og så lenge ikke 'gamlehunden' din er valp den også men voksen med et sunt hode går det nok så fint så :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt mer for tilrettelegging :huh:

I det små, riktignok...

Og jeg hadde rett og slett bytta litt på det. Oppdretteren din bør vel iallfall ha sørget for at småvalpene har hatt halsbånd på et par ganger, så det ikke blir noe "sjokk" i seg selv.

Så går du ut på litt nøytral grunn, uten ting som førstehunden din kan vokte, og slipper den voksne hunden - og har valpen i løs line. Høyst sannsynlig vil en tillitsfull liten valp prøve å "kaste seg rundt halsen" på den voksne, så enten sitter du med valpen i fanget (uten å dikke så mye at den eldre hunden blir "sjalu", altså føler seg oversett) - eller du sørger for å ha litt kontroll på den.

Kommer din hund bort, så er alt vel. Men en ivrig valp som stormer etter en eldre hund kan bli litt "brått" for den voksne hunden - hunder kan ha litt ulik styrke på språket sitt, og de kan akseptere eller mislike en valps intense fokus.

Ta det med ro, vær avslappet, men likevel tilrettelegg og ta det pent i starten og la de to få se hverandre an. En ivrig valp vil da kanskje roe seg et hakk eller tre, og klare å se signalene den eldre hunden sender ut - mens den eldre hunden kanskje vil akseptere at "dette er en av oss", uten å få den nye valpen trøkt oppi seg.

Du sier jo selv hun trenger tid, og da trenger hun kanskje litt tid til å "se an" den nye valpen. Er hun i bånd, og valpen løs... så kan det bli litt mer krøkkete, er min erfaring. Jeg vil heller guide valpen litt, det gjør jeg når vi treffer småvalper idag også.

Litt vet du jo om den voksne hunden din og valper fra før av, så ta utgangspunkt i det. Men husk på: Det går an å gjøre mye, og overvåke endel, og likevel vellykket anstrenge seg for å virke rolig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
×
×
  • Opprett ny...