Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddreddheten, jakt osv.


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

På Fredag kjørte jeg og pappa opp til Steinkjer, og opp mot hytta til Onkelen min. Kom fram i 6-tiden, pakket ut av bilen og la i vei opp mot hytta. Pappa gikk ikke med oss, da han ville jakte på vei opp.

Ingen fangst denne kvelden, og vi gledet oss allerede til Lørdag.

På Lørdag så sto vi opp i 6- tiden og la ut på tur ca. kl halv 8. Vi gikk og vi gikk og vi gikk. Milo tok en del stand, og så ut til og trives. Han gikk ikke løs, da han ikke er saue-strømmet enda :)

Det var faktisk minimalt med fugl, men gleden var der.

Onkelen min fikk for seg det og skyte av et par skudd, for å teste geværet litt. Jeg ble smånervøs ovenfor hvordan Milo kom til og reagere. Vi har riktignok trent litt på smell/høye lyder, hvor han ikke har reagert..Men, jeg var redd for at han kom til og reagere på skuddet.

Plukket opp langlina litt, og ga klarsignal for at onkelen min skulle skyte.

Idet skuddet ble fyrt av, skvatt jeg no voldsomt ;) Gjett hva den "skuddredde" hunden min gjorde da? Han skvatt bare bittelitt, og begynte og logre og trakk mot onkelen min ;)

Vi hørte flere smell, og hunden reagerte ikke...

Ja, jeg vil påstå at etter en del jobbing med han, så er han endelig ikke skuddredd mer ;)

Vi la videre innover fjellet, og tok en pause på en av de høyeste punktene i nærheten. Milo fikk litt vom, og litt av mat-pakka mi ;) Vi ringte noen som vi kjente, og avtalte og møte de på en annen topp, et par km lengre borte. Tok oss en liten pause der også, før vi begynte på nedturen.

Jeg gikk bak onkelen min, og pappa, og tok meg en pause oppå en liten knaus, siden jeg måtte ha av meg jakka osv. Gikk langt bak de, og så kom jeg på at jeg måtte plstre, slik at jeg fikk vite hvor de lå i terrenget. Svaret var? En fugl nærheten... Milo ble skikkelig ivrig og gikk og snuste litt rundt. Idet jeg snudde ryggen til en busk, hørte jeg at det flagret, og når jeg snudde meg igjen så så jeg en fugl som fløy avgårde. Typisk!

Etter et par km til kom vi endelig tilbake til hytta. Etter å ha gått 1.5 mil i ulendt terreng er det vel ikke rart at jeg var sliten?

Søndagen kom, og vi pakket og ryddet alt i hytta. Gikk ned til bilen for så og kjøre et lite stykke for å gå på jakt en ny plass.

Her hørte jeg en del ryper, men klarte ikke og lokalisere hvor de kom fra. Gikk og trasket avgårde, da Milo fant en "snarvei" over en myr...Dum som han var, tok han sats mot midten og sank nedover. Måtte nesten le over det hjelpeløse blikket han ga meg. "Mamma. Hjelp! Jeg kommer jo meg ikke opp" Hadde jo på bånd og sæle, så jeg fikk halt han opp. Litt småflau, men helt okay... :P

Idet jeg og pappa holdt på og skifte vei, og runde av for å gå til P-plassen igjen så lettet det en stor røy. Uheldigvis så forsvant den altforfort bak et tre, og pappa var litt for treg på avtrekkeren.

Selv om vi ikke fikk en eneste fuglen, så kommer dette til og være en av de jaktene jeg husker best.

Den første jakta for oss, hvor Milo ikke brydde seg om at det smalt. Jeg er strålende fornøyd, stolt og ikke minst overrasket over framgangen til min kjære hund...

Blir nok mer jakt på oss i år, og snart jegerprøven på meg...Våren/Sommeren 2007 så kommer det en ny hund i hus. Dette kan virkelig bli spennende, og vi gleder oss til flere koslige jaktturer i fjellet.

Hytta til onkel

PICT0849.jpg

PICT0863.jpg

PICT0905.jpg

PICT0910.jpg

PICT0950.jpg

PICT0968-1.jpg

PICT0969-1.jpg

*Deleopp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er så utrolig glad på dine vegne for at Milo takkler skudd! :) Nydelige bilder, som alltid. ;)

Fikk nesten lyst til å dra på jakt jeg også nå.. ;) Ser skikkelig koslig ut, selv om man ikke får fugl..

HiHi..Takk for det ;)

Du kan vel sikkert bli med oss på jakt en gang? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Så gøy at Milo ikke er skudd redd mer. Det er kjempe flott.

Det er utrolig deilig å være på jakt.

Har selv vært borte i 2 uker og det er så deilig.

Herlige fine dager på fjellet med hunden er helt topp :huh: Og ikke noe tvil om at det er dette bikkjene lever for. Se hvordan de koser seg der de løper/jakter innover fjellet/skogen. Livet er herlig !

Utrolig natur opplevelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hei !

Så gøy at Milo ikke er skudd redd mer. Det er kjempe flott.

Det er utrolig deilig å være på jakt.

Har selv vært borte i 2 uker og det er så deilig.

Herlige fine dager på fjellet med hunden er helt topp :) Og ikke noe tvil om at det er dette bikkjene lever for. Se hvordan de koser seg der de løper/jakter innover fjellet/skogen. Livet er herlig !

Utrolig natur opplevelser :D

Ja! Ikke sant :(

Har faktisk sett forandringer i hverdagen vår også.

Etter den del trasking ifjellet, så ble han bare ivrigere og ivrigere og pauser var det ikke snakk om nei!

På treningen i går også, så ba jeg han om å ligge rolig, men det klarte han neimen ikke! her var det snakk om å ligge og pipe/bjeffe helt til treningen begynte. dessuten er han mer oppmerksom på fugl og andre dyr.

Synes han rett og slett virker mer lykkeligere jeg :huh::o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...