Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddreddheten, jakt osv.


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

På Fredag kjørte jeg og pappa opp til Steinkjer, og opp mot hytta til Onkelen min. Kom fram i 6-tiden, pakket ut av bilen og la i vei opp mot hytta. Pappa gikk ikke med oss, da han ville jakte på vei opp.

Ingen fangst denne kvelden, og vi gledet oss allerede til Lørdag.

På Lørdag så sto vi opp i 6- tiden og la ut på tur ca. kl halv 8. Vi gikk og vi gikk og vi gikk. Milo tok en del stand, og så ut til og trives. Han gikk ikke løs, da han ikke er saue-strømmet enda :)

Det var faktisk minimalt med fugl, men gleden var der.

Onkelen min fikk for seg det og skyte av et par skudd, for å teste geværet litt. Jeg ble smånervøs ovenfor hvordan Milo kom til og reagere. Vi har riktignok trent litt på smell/høye lyder, hvor han ikke har reagert..Men, jeg var redd for at han kom til og reagere på skuddet.

Plukket opp langlina litt, og ga klarsignal for at onkelen min skulle skyte.

Idet skuddet ble fyrt av, skvatt jeg no voldsomt ;) Gjett hva den "skuddredde" hunden min gjorde da? Han skvatt bare bittelitt, og begynte og logre og trakk mot onkelen min ;)

Vi hørte flere smell, og hunden reagerte ikke...

Ja, jeg vil påstå at etter en del jobbing med han, så er han endelig ikke skuddredd mer ;)

Vi la videre innover fjellet, og tok en pause på en av de høyeste punktene i nærheten. Milo fikk litt vom, og litt av mat-pakka mi ;) Vi ringte noen som vi kjente, og avtalte og møte de på en annen topp, et par km lengre borte. Tok oss en liten pause der også, før vi begynte på nedturen.

Jeg gikk bak onkelen min, og pappa, og tok meg en pause oppå en liten knaus, siden jeg måtte ha av meg jakka osv. Gikk langt bak de, og så kom jeg på at jeg måtte plstre, slik at jeg fikk vite hvor de lå i terrenget. Svaret var? En fugl nærheten... Milo ble skikkelig ivrig og gikk og snuste litt rundt. Idet jeg snudde ryggen til en busk, hørte jeg at det flagret, og når jeg snudde meg igjen så så jeg en fugl som fløy avgårde. Typisk!

Etter et par km til kom vi endelig tilbake til hytta. Etter å ha gått 1.5 mil i ulendt terreng er det vel ikke rart at jeg var sliten?

Søndagen kom, og vi pakket og ryddet alt i hytta. Gikk ned til bilen for så og kjøre et lite stykke for å gå på jakt en ny plass.

Her hørte jeg en del ryper, men klarte ikke og lokalisere hvor de kom fra. Gikk og trasket avgårde, da Milo fant en "snarvei" over en myr...Dum som han var, tok han sats mot midten og sank nedover. Måtte nesten le over det hjelpeløse blikket han ga meg. "Mamma. Hjelp! Jeg kommer jo meg ikke opp" Hadde jo på bånd og sæle, så jeg fikk halt han opp. Litt småflau, men helt okay... :P

Idet jeg og pappa holdt på og skifte vei, og runde av for å gå til P-plassen igjen så lettet det en stor røy. Uheldigvis så forsvant den altforfort bak et tre, og pappa var litt for treg på avtrekkeren.

Selv om vi ikke fikk en eneste fuglen, så kommer dette til og være en av de jaktene jeg husker best.

Den første jakta for oss, hvor Milo ikke brydde seg om at det smalt. Jeg er strålende fornøyd, stolt og ikke minst overrasket over framgangen til min kjære hund...

Blir nok mer jakt på oss i år, og snart jegerprøven på meg...Våren/Sommeren 2007 så kommer det en ny hund i hus. Dette kan virkelig bli spennende, og vi gleder oss til flere koslige jaktturer i fjellet.

Hytta til onkel

PICT0849.jpg

PICT0863.jpg

PICT0905.jpg

PICT0910.jpg

PICT0950.jpg

PICT0968-1.jpg

PICT0969-1.jpg

*Deleopp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er så utrolig glad på dine vegne for at Milo takkler skudd! :) Nydelige bilder, som alltid. ;)

Fikk nesten lyst til å dra på jakt jeg også nå.. ;) Ser skikkelig koslig ut, selv om man ikke får fugl..

HiHi..Takk for det ;)

Du kan vel sikkert bli med oss på jakt en gang? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Så gøy at Milo ikke er skudd redd mer. Det er kjempe flott.

Det er utrolig deilig å være på jakt.

Har selv vært borte i 2 uker og det er så deilig.

Herlige fine dager på fjellet med hunden er helt topp :huh: Og ikke noe tvil om at det er dette bikkjene lever for. Se hvordan de koser seg der de løper/jakter innover fjellet/skogen. Livet er herlig !

Utrolig natur opplevelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hei !

Så gøy at Milo ikke er skudd redd mer. Det er kjempe flott.

Det er utrolig deilig å være på jakt.

Har selv vært borte i 2 uker og det er så deilig.

Herlige fine dager på fjellet med hunden er helt topp :) Og ikke noe tvil om at det er dette bikkjene lever for. Se hvordan de koser seg der de løper/jakter innover fjellet/skogen. Livet er herlig !

Utrolig natur opplevelser :D

Ja! Ikke sant :(

Har faktisk sett forandringer i hverdagen vår også.

Etter den del trasking ifjellet, så ble han bare ivrigere og ivrigere og pauser var det ikke snakk om nei!

På treningen i går også, så ba jeg han om å ligge rolig, men det klarte han neimen ikke! her var det snakk om å ligge og pipe/bjeffe helt til treningen begynte. dessuten er han mer oppmerksom på fugl og andre dyr.

Synes han rett og slett virker mer lykkeligere jeg :huh::o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...