Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder er intenst sjalu skapninger!


Fillerya

Recommended Posts

:) hunden vår Mike en alaska husky har tendenser til å være sjalu på meg og gubben hvis vi står å klemmer el kysser,det vil han ikke ha noe av og trenger seg i mellom.

har også en erfaring fra 20 år tilbake,hadde en dalmantiner før jeg fikk barn. hunden var barnet mitt og det ble helt umulig da min datter ble født. hunden var sjalu på ungen,angrep barne vogna og var helt umulig så lenge jeg hadde ungen i nærheten,som dattern min på soverommet var alt ok.dette ble så plagsomt at jeg desverre mått omplasere henne,men hun fikk ett langt og godt liv hos dem som tok henne over ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Akela og andre her... De "sjalu" hundene er ofte usikre, og oppfattes derfor som sjalu...

Min forrige tispe var litt som her beskrives, hun var ikke noe monster, men gikk veldig i mellom meg og andre hunder, eller andre mennesker.

Hun var en litt usikker sjel, som syntes både ukjente hunder og ukjente mennesker var litt skumle og ville derfor gå i mellom når hun syntes de ble litt nærgående på meg. Folk eller hunder hun kjente og var sikker på gikk det greit med, så lenge de ikke var foooor tett liksom...

Hunden jeg har nå er trygg, og elsker alt av både to og firbente, og kunne ikke brydd seg mindre om jeg har nærkontakt med andre... Når det kommer til utdeling av godbiter er det selvfølgelig noe annet, da melder matvraket seg på og ønsker sin del av kaka, men det handler vel mer om egiostiske "meg først" grunner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok ikke si at Taika er sjalu hvis jeg gir andre hunder kos, godbiter eller prater med dem.

Bare at hun også vil ha litt :)

Andre situasjoner der vi er på naboens gressplen å spiller fotball, mens hun må stå alene i hagen, og hun uler og vil være med. Det ser jeg ikke på som sjalusi, men at hun har lyst å være med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sjalu? vet ikke... men han reagerer! men hvis jeg koser med en annen hund, presser han seg mellom meg og den andre hunden. jeg vet ikke hvorfor, men han gjør det iallefall. men jeg vet han er usikker på andre hunder. tror det er derfor han bjeffer sånn når vi treffer andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar er ikke særlig sjalu, men jeg kan merke litt til det når mannen min koser med eldste katta, det er jo hun som er sjefsdyret. Da bare må han blande seg inn å bli med å kose. Eller når mannen min leker med sønnen vår, da kommer han fort med ei leke i munnen å skal være med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min Tinka er også sjalu..

Noe ekstremt..

Hvis jeg koser med en av de beste kompissene hennes kommer hun bort og begynner å flekke tenner til han og hyyle.. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor.. Men det er bare mot dyr da, ikke mot mennesker..:s

Noen som har noen tips på hvordan jeg kan fjerne denne uvanen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...