Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder er intenst sjalu skapninger!


Fillerya

Recommended Posts

:) hunden vår Mike en alaska husky har tendenser til å være sjalu på meg og gubben hvis vi står å klemmer el kysser,det vil han ikke ha noe av og trenger seg i mellom.

har også en erfaring fra 20 år tilbake,hadde en dalmantiner før jeg fikk barn. hunden var barnet mitt og det ble helt umulig da min datter ble født. hunden var sjalu på ungen,angrep barne vogna og var helt umulig så lenge jeg hadde ungen i nærheten,som dattern min på soverommet var alt ok.dette ble så plagsomt at jeg desverre mått omplasere henne,men hun fikk ett langt og godt liv hos dem som tok henne over ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Akela og andre her... De "sjalu" hundene er ofte usikre, og oppfattes derfor som sjalu...

Min forrige tispe var litt som her beskrives, hun var ikke noe monster, men gikk veldig i mellom meg og andre hunder, eller andre mennesker.

Hun var en litt usikker sjel, som syntes både ukjente hunder og ukjente mennesker var litt skumle og ville derfor gå i mellom når hun syntes de ble litt nærgående på meg. Folk eller hunder hun kjente og var sikker på gikk det greit med, så lenge de ikke var foooor tett liksom...

Hunden jeg har nå er trygg, og elsker alt av både to og firbente, og kunne ikke brydd seg mindre om jeg har nærkontakt med andre... Når det kommer til utdeling av godbiter er det selvfølgelig noe annet, da melder matvraket seg på og ønsker sin del av kaka, men det handler vel mer om egiostiske "meg først" grunner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok ikke si at Taika er sjalu hvis jeg gir andre hunder kos, godbiter eller prater med dem.

Bare at hun også vil ha litt :)

Andre situasjoner der vi er på naboens gressplen å spiller fotball, mens hun må stå alene i hagen, og hun uler og vil være med. Det ser jeg ikke på som sjalusi, men at hun har lyst å være med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sjalu? vet ikke... men han reagerer! men hvis jeg koser med en annen hund, presser han seg mellom meg og den andre hunden. jeg vet ikke hvorfor, men han gjør det iallefall. men jeg vet han er usikker på andre hunder. tror det er derfor han bjeffer sånn når vi treffer andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar er ikke særlig sjalu, men jeg kan merke litt til det når mannen min koser med eldste katta, det er jo hun som er sjefsdyret. Da bare må han blande seg inn å bli med å kose. Eller når mannen min leker med sønnen vår, da kommer han fort med ei leke i munnen å skal være med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min Tinka er også sjalu..

Noe ekstremt..

Hvis jeg koser med en av de beste kompissene hennes kommer hun bort og begynner å flekke tenner til han og hyyle.. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor.. Men det er bare mot dyr da, ikke mot mennesker..:s

Noen som har noen tips på hvordan jeg kan fjerne denne uvanen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...