Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferen og dens slektninger


Argyr

Recommended Posts

He he

Min far har en Spansk gatemix som kan ligne på en liten schäfer. Makan til spretten liten sak skal du lete lenge etter. Synd hun er mix. Hade vært spendstig å se henne i runderingsløypa :huh:

...eller synd noen har bestemt at en ikke kan konkurrere bruks med blandings...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Du blander. Det er nemlig forskjell på hva standarden sier og realiteten, det er jo det jeg har sagt hele tiden. Det er "problemet".

Da er du og jeg i to forskjellige verdener... Og jeg tør påstå at jeg har sett ganske så mange sch til å være uenig med deg i dette.

Igjen, de kan være ganske mye høyere enn det, de vil da bare være feil i forhold til standarden. Sliter du med å skjønne at standarden ikke er en beskrivelse av gjennomsnitt, eller?

Jeg sliter ikke med noen ting jeg, og mine øyner virker usedvanlig bra. Og, ja, de kan være større en den lovlige maxhøyden, det har jeg ikke nektet på, men det blir stadig ferre av dem.

Trenger jeg å gå på utstilling for å se utstillingsschäfer? Nei. Ikke en eneste en. For alt jeg vet er det man ser på utstilling helt annerledes (noe som isåfall tyder på at man driver mye med enslige stjerner, og det vet vi egentlig fra før).

Kanskje du trenger nettopp å ta deg en tur på utstilling for å se ja... Vet ikke helt hva "annerledes" du ville se der...

"Virker" de, og de klarer å jobbe så lenge at det er verdt det - altså atskillige år i tjeneste, så er det vel en "god brukshund" - uansett høyde.

Ja, dette er jeg enig i akela

Det varierer vel endel i ulike brukskenneler, men det handler IGJEN om å finne en god balanse: En hund som er spretten og greit konstruert, men som også har en viss tyngde i tjenesten. Å avle små, små hunder fordi de er "raskest" blir igjen å være enøyd - en schäfer vil vel aldri være raskest, men den skal ha allsidigheten.

Nei en sch vil nok ikke det, og det er vel ikke meningen at rasen skal være det heller.

Og igjen: Det som vel er mer brukshundene, er at de er ofte - iallfall i min observasjon - mer kompakte og "bastante" enn endel av utstillingshundene, som kan være litt "høyere og smalere". Har sett små, kompakte hunder som veier MER enn de høyere, så igjen... spiller det noen rolle? Å diskutere en eller to centimetre?

Nei det spiller ingen rolle, og det er nettopp det jeg prøver å få frem. :huh:

Velbygde hunder er velbygde, enkelt og greit sagt. Henger man seg opp i høyde, ser man seg kanskje blind på resten av pakka. Dette er jo i ferd med å bli rene eksteriørdiskusjonen.... mens man vel egentlig d.... i hvordan de ser ut, så lenge de kan jobbe, har det i hodet og har så bra helse som mulig.

Kunne ikke vært mer enig med deg! :)

Håper det er lettere å forstå nå...

**bruk siteringsfunksjonen. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en liten og slank sch må du nok gå lenger ned enn 60 cm og ca 30 kg...

Min tispe er 59 cm og ca 24 kg. (og ho er ikkje tynn)

Snitt (normalhøyden) på sch tisper ligger i dag på mellom 57 og 59 cm. Om man har ei som er mellom 60 og 62 cm blir den regnet som stor...

Hmmm.. syns liksom at schæfern egentlig bare blir større og større jeg, men da er det tydeligvis kun de jeg ser da. Erfaringen min er at Buffy plutselig ikke var så stor lenger som jeg trodde da hu var yngre. Og hu var 68 på manken liksom. Men møtte da titt og ofte de som var større... Buffys normalvekt var 33 ca.

Hva med denne?

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode...amp;adTypeId=67

Peneste schæferen jeg har sett på mange år! (Sant nok en unghund og tispe men den vil aldri bli så tung og lav i baken som en vanlig schæfer).

'

Denne s jeg på også. NYDELIG i mine øyne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du trenger nettopp å ta deg en tur på utstilling for å se ja... Vet ikke helt hva "annerledes" du ville se der...

Ok, trekk pusten dypt og prøv å formulere dette svaret litt bedre enn de andre (det er fryktelig vanskelig å forstå hvor du vil hen, til tider).

-Er hundene på utstilling vesentlig forskjellig fra det man ser "til vanlig"? Altså den jevne schäfer, hos den jevne valpekjøper?

Nøyer meg med det ene spørsmålet foreløpig, siden det tydeligvis er komplisert å forholde seg til mer enn en setning av gangen.

Og du får unnskylde at quotingen er feil, det er litt vanskelig å quote når du setter det opp sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, trekk pusten dypt og prøv å formulere dette svaret litt bedre enn de andre (det er fryktelig vanskelig å forstå hvor du vil hen, til tider).

-Er hundene på utstilling vesentlig forskjellig fra det man ser "til vanlig"? Altså den jevne schäfer, hos den jevne valpekjøper?

Nøyer meg med det ene spørsmålet foreløpig, siden det tydeligvis er komplisert å forholde seg til mer enn en setning av gangen.

Og du får unnskylde at quotingen er feil, det er litt vanskelig å quote når du setter det opp sånn.

Kanskje ikke pent å blande seg i andres diskusjoner men.. jeg ville bare si Argyros at jeg tror jeg skjønner hva du mener. Det man ser på utstilling av en rase er ikke nødvendigvis representativt for gjennomsnittet av rasen. For å ta dette med høyde, de som er alt for høye for standarden kommer antagligvis ikke på utstilling i det hele tatt? For målebånd finnes jo i de fleste hjem også? Og ikke tror jeg oppdrettere oppfordrer valpekjøpere med for høye hunder til å stille ut heller?

Det samme skjer forresten i en av mine raser, de som vises på utstilling er ofte opp mot og litt over standard, men "der ute" finnes det bøtter av alt for høye hunder (mine bla). Dette er forresten bruksdelen av rasen, utstillingsdelen er passe str og heller nesten mot små.. (synes bruksfolket ihvertfall! :huh: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke pent å blande seg i andres diskusjoner men.. jeg ville bare si Argyros at jeg tror jeg skjønner hva du mener. Det man ser på utstilling av en rase er ikke nødvendigvis representativt for gjennomsnittet av rasen. For å ta dette med høyde, de som er alt for høye for standarden kommer antagligvis ikke på utstilling i det hele tatt? For målebånd finnes jo i de fleste hjem også? Og ikke tror jeg oppdrettere oppfordrer valpekjøpere med for høye hunder til å stille ut heller?

Helt riktig, det var poenget mitt.

Og videre var da poenget at jeg snakket om rasen som helhet, ikke bare det som stilles ut, og jeg kommenterte også at om høyde var et generelt problem på rasen, men ikke hos hunder som stilles ut, så tyder det på at man driver med "enslige stjerner", som man gjør med så mange andre ting på denne rasen (den ene som ble sch3, den ene som ikke hadde HD, den ene som klarte en MH, osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kva meiner du her...? En sch.hann på nærmere 60 kg...? (unnskyld at eg seier det, men då må den vere feit.)

Nei, den trenger ikke å være feit for å veie 50-60 kg. Det er absolutt vanlig, selv om det ikke burde være sånn etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl er ikke lett... og derfor vil man i ulike raser kunne se stor forskjell på de som ikke ble så bra. På gamlerasen hadde en oppdretter stort sett hunder som var ganske "like" - de dårligere derfra så likevel ganske rasetypiske ut, de var nokså homogene. En annen oppdretter hadde hunder som gikk i "alle retninger" - fra kjemper til små, fra de med korrekt overlinje til utrolig stygge og overdrevent feil. Så det har noe med nedarving og oppdrett og avl.

Det gjelder på flere raser enn schäfer, tror jeg nok - synes jeg ser noen svært lite pene rottweilere rundt om, utseendemessig, for eksempel. Der kan det variere fra oppdrettere/linjer - og det er jo derfor at oppdrettergrupper og avlsklasser er med, for å se på hva kennelen frembringer/avlshannen gir av homogenitet.

Når man prøver å kombinere inn nye linjer, kan det "skje" ting - som ikke er så lette å forutse. Kjører man mye linjeavl kan det være enklere å beholde "det typiske", men det er jo ikke bra det heller. Der er det forskjellig kunnskapsnivå, det er ulike erfaringer og ulike ting tror jeg, i ulike raser. Noen ganger ER det bare slump - omtrent som når to mentalt gode foreldre gir ikke så bra valper mentalt. De må passe til hverandre også på flere vis, man må se på slekten bak (som KAN gi en pekepinn, eller ikke kan - jeg har sett valper etter to hundesøstre med samme hann, der det ene kullet ble MYE bedre enn det andre!).

Når det gjelder vekt, så er det nå mange hunder som godt kunne miste et par kilo... men faktisk så må man ikke bare se på vekten, men også på bygningen til hunden. Kjenner en relativt liten, kompakt tispe som veier endel mer (i tynn og trent tilstand) enn tisper som er flere cm høyere - men som er mye smalere, sett ovenfra, og som ikke har så bred brystkasse og solid front.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenkte bare jeg skulle komme med en liten tankevekker til oss alle!

Hvis vi går tilbake til han som opprinnelig "lagde" Schäferen, Max Von Stephanitz, så er det ett sitat fra han som går slik:

Gebrauchstüchtigkeit ist das einzige kriterium für schönheit

oversatt:

Bruksmulighet er det eneste kriterium for skjønnhet

jeg bare undres hva han hadde sagt om sin rase hadde han vært i live til å se den i dag!

han sa også dette

"German Shepherd breeding is Working Dog breeding, or it is not German Shepherd breeding"

Dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle Stepanitz-far ville nok vært rimelig fornøyd, han - siden schäferhunden i en eller annen form er den overlegent mest brukte brukshunden rundt om i politi, forsvar og den typen tjenestehundbruk i svært mange land i verden... fra India, Egypt og Kina til USA og Storbritannia.

Selv om det er andre raser som har dukket opp, rettere sagt; malinoisene har kommet, så har de ikke utkonkurrert schäferen på langt nær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. schäfer og vekt.

Har hatt en DIGER hannschäfer som vi solgte vidre som vekterhund. Han var altså arbeidshund, veltrent og slank. Allikevel veide han 55 kg. Ikke alltid like ønskelig, men han har fremdeles røyte på seg for å ha vært den beste hunden noen gang der. Godkjent i tyskland og allt mulig.

Det jeg vil frem til er at selv om schäferene er store, betyr ikke det at de er ubrukelig på noen måte!

Siden vi er litt i gang med bilder, legger jeg ved et bilde av schäferen vi har nå. En velfungerende vakt/gårdshund på 9,5 år:

http://i43.photobucket.com/albums/e394/bcamira/Mai06005.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. schäfer og vekt.

Har hatt en DIGER hannschäfer som vi solgte vidre som vekterhund. Han var altså arbeidshund, veltrent og slank. Allikevel veide han 55 kg. Ikke alltid like ønskelig, men han har fremdeles røyte på seg for å ha vært den beste hunden noen gang der. Godkjent i tyskland og allt mulig.

Det jeg vil frem til er at selv om schäferene er store, betyr ikke det at de er ubrukelig på noen måte!

På ingen måte i ubrukelig, men jo større og tyngre, jo lettere er det å få diverse skjelett- og leddplager med på kjøpet. Og en lettere og litt mindre hund er jo ofte litt smidigere og kjappere enn en stor og klumpete en. Men for all del, kjempe mange flotte, sunne, store schäferhunder.

Siden vi er litt i gang med bilder, legger jeg ved et bilde av schäferen vi har nå. En velfungerende vakt/gårdshund på 9,5 år:

http://i43.photobucket.com/albums/e394/bcamira/Mai06005.jpg

Utrolig flott han var da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ingen måte i ubrukelig, men jo større og tyngre, jo lettere er det å få diverse skjelett- og leddplager med på kjøpet. Og en lettere og litt mindre hund er jo ofte litt smidigere og kjappere enn en stor og klumpete en. Men for all del, kjempe mange flotte, sunne, store schäferhunder.

Utrolig flott han var da :P

Ja, er helt enig. Moren min har alltid hatt sansen for store hunder, som kan bære, dra og trekke tungt. Disse hundene har aldri vært smidige eller raske i f.eks. LP. Så da ble det border på meg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...