Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransekurs - for valper?


Mirai

Recommended Posts

Hva syns dere om valpekurs som er konkurranserettet? Hvor det ikke er "hverdagslige" ting som legges vekt på, men grunnferdigheter og deler av øvelser? Er det for krevende for en valp, eller skal man begynne slik trening så tidlig som mulig (selvfølgelig med hensyn på at det er en valp man trener)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening så kommer det an på både eierens ambisjoner og på hvordan kurset er lagt opp. Har eieren kjøpt inn hunden for at den skal bli konkurransehund og har erfaring og kunnskap til å trene hverdagsdelen selv, så er det ikke noe problem så lenge som kurset legges opp individuelt.

Men å tvinge fru Hansen som er førstegangs hundeeier og hennes selskapshund til å ltrene unødvendige konkurranseøvelser eller å ta bronsemerket blir temmelig bortkastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå aner jeg jo ikke hva som legges i dette kurset, men så lenge man tar hensyn til at det er en valp man trener er det sikkert ikke dumt å legge forholdene til rette allerede når den er valp, hvis man har målsetting om en eller annen konkurransegren...

Valper lærer lett, sårlig unoter (?) :) , så sikkert ikke så dumt å pirke litt allerede fra begynnelsen.

MEN: jeg husker en artikkel i Canis for en tid tilbake, som handlet om "når valpen er for flink". Husker ikke så veldig mye av det som sto der, men jeg husker at jeg fikk meg en aha-opplevelse, og anbefalte den til alle med litt store ambisjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer du å trene små elementer av konkurransebiten i tillegg til nødvendig miljøtrening og hverdagslydighet, så er det sjelden noe problem. Mitt inntrykk av denne artikkelen du nevner er at den gjelder de som bare trener på konkurranseferdigheter og glemmer alt det andre.

Mye av det en konkurransehund må kunne er jo ikke bare ren ferdighetstrening som apportering, fri ved fot osv. Den må kunne takle miljøet, den må kunne konsentrere seg, den må kunne være løs når du trener sammen med andre uten å springe avgårde, den må kunne komme tilbake med ballene du kaster, slippe kamplekene osv. Mye hverdagslydighet som kommer inn i bildet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer du å trene små elementer av konkurransebiten i tillegg til nødvendig miljøtrening og hverdagslydighet, så er det sjelden noe problem. Mitt inntrykk av denne artikkelen du nevner er at den gjelder de som bare trener på konkurranseferdigheter og glemmer alt det andre.

Så vidt jeg husker var vel ikke artikkelen spesielt rettet mot konkurransetrening, men det å "gape over for mye" på kort tid....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å tvinge fru Hansen som er førstegangs hundeeier og hennes selskapshund til å ltrene unødvendige konkurranseøvelser eller å ta bronsemerket blir temmelig bortkastet.

Haha, måtte le litt av vaget ditt av "tilfeldig" etternavn :) De som vet hvem som arragerer kurset skjønner kanskje hva jeg mener :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så blir det litt rart å ta et vanlig kurs i konkurranselydighet. Ikke fordi valpen ikke tåler det, ei heller fordi eieren ikke får noe ut av det, men har man ambisjoner, så må man ha litt mer enn et kurs under beltet. Jeg skjønner jo at hundeskoler holder slike kurs, de er sikkert veldig poplære også, men det blir jo mest for å tjene penger, da de aller fleste som tar slike kurs kanskje ikke egentlig har så store ambisjoner utover bronsjemerket.

For å få litt futt og klem over sakene, så må man trene i en klubb. Å gå hjem og trene alene etter kurset holder bare ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så blir det litt rart å ta et vanlig kurs i konkurranselydighet. Ikke fordi valpen ikke tåler det, ei heller fordi eieren ikke får noe ut av det, men har man ambisjoner, så må man ha litt mer enn et kurs under beltet. Jeg skjønner jo at hundeskoler holder slike kurs, de er sikkert veldig poplære også, men det blir jo mest for å tjene penger, da de aller fleste som tar slike kurs kanskje ikke egentlig har så store ambisjoner utover bronsjemerket.

For å få litt futt og klem over sakene, så må man trene i en klubb. Å gå hjem og trene alene etter kurset holder bare ikke...

Folk med ambisjoner om å konkurrere, som har trent hund før, vet at det ikke er nok med et kurs 8 kvelder :-)) Alle med nogenlunde normal hjernekapasitet vet at man trenger flere kurs, godt treningsmiljø osv for å lykkes med ambisjonene.

Men hva er vitsen om xxx som har den 4. hunden, konkurrerer i LP, skal gå på et typisk valpekurs der det er satt av mye tid til å besvare 'nybegynner' spørsmål som renslighetstrening, bitehemming, aktivisering, foring, hjemme alene trening osv, pluss øvelser som gå pent i bånd osv. Ville du gjort det, om du hadde valget - med neste hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er vitsen om xxx som har den 4. hunden, konkurrerer i LP, skal gå på et typisk valpekurs der det er satt av mye tid til å besvare 'nybegynner' spørsmål som renslighetstrening, bitehemming, aktivisering, foring, hjemme alene trening osv, pluss øvelser som gå pent i bånd osv. Ville du gjort det, om du hadde valget - med neste hund?

Dersom Ola Normann er på sin 4. konkurransehund, så ville han ikke gått kurs i det hele tatt. Da ville han vært vel etablert i en klubb og tatt med valpen dit i stedet for å betale flere tusen kroner for et kurs der han lærer ting han kan fra før.

Jeg gikk valpekurs med min hund fordi jeg ville sosialisere med forskjellige raer, og fordi jeg kom tilfeldigvis over et kurs der jeg kjente til instruktøren fra før. Kommer jeg over et tilsvarende kurs neste gang, så kanskje. Antakelig kommer jeg bare til å dra med valpen på trening i hundeklubben jeg trener i og sosialisere og trene der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom Ola Normann er på sin 4. konkurransehund, så ville han ikke gått kurs i det hele tatt. Da ville han vært vel etablert i en klubb og tatt med valpen dit i stedet for å betale flere tusen kroner for et kurs der han lærer ting han kan fra før.

Jeg gikk valpekurs med min hund fordi jeg ville sosialisere med forskjellige raer, og fordi jeg kom tilfeldigvis over et kurs der jeg kjente til instruktøren fra før. Kommer jeg over et tilsvarende kurs neste gang, så kanskje. Antakelig kommer jeg bare til å dra med valpen på trening i hundeklubben jeg trener i og sosialisere og trene der.

Du er sta altså :) Neida, jeg skjønner det - så absolutt. Men det er fortsatt mange som konkurrerer, som går valpekurs - men gjør 'sin egen greie'. Kurset blir vel kanskje primært for de :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sta altså :) Neida, jeg skjønner det - så absolutt. Men det er fortsatt mange som konkurrerer, som går valpekurs - men gjør 'sin egen greie'. Kurset blir vel kanskje primært for de :(

He he, ja, jeg vet jeg er sta. Er egentlig ganske morsomt å være det også, særlig siden man ikke er altfor hårsår B)

Fra spøk til revolver så tror jeg vel at et konkuranserettet kurs for valper kanskje ikke blir så konkurranserettet, men at det mest gagner hundeskolen som tar flerfoldige tusen pr. deltaker. Så lenge eier og hund har det ålreit og kanskje får med seg noen nyttige tips, så er det jo opp til den enkelte om de er villige til å bruke så mye penger på noe de kan få for 250,- kr. i året om man melder seg inn i den lokale hundeklubben ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra spøk til revolver så tror jeg vel at et konkuranserettet kurs for valper kanskje ikke blir så konkurranserettet, men at det mest gagner hundeskolen som tar flerfoldige tusen pr. deltaker. Så lenge eier og hund har det ålreit og kanskje får med seg noen nyttige tips, så er det jo opp til den enkelte om de er villige til å bruke så mye penger på noe de kan få for 250,- kr. i året om man melder seg inn i den lokale hundeklubben :(

Skal man se så svart og hvitt på det, trenger man jo faktisk ikke kurs. Om det 'bare' er å være i den lokale hundeklubben. Og om du er i en hundeklubb som benytter dine treningsmetoder, har det miljøet du liker og dere hjelper hverandre i stor grad - da er du særs heldig. For å sammenlikne hundeklubben her(som jeg synes er veldig bra på en rekke punkter), er det kun fritrening man har tilgang til med valper. Man får ikke trene på konkurransegruppen om man ikke har startet i konkurranse. På fritreningene er det svært sjeldent folk, og er det noen der, så er det typen mennesker som må sosialisere sin usikre og til tider aggresive hund. Og når man kommer med klikkerboksen sin og ikke følger deres opplegg, er det ikke bare bare. ;)

Selv går jeg (altfor)mange kurs, det er det mange grunner til. Motivasjon og at noen holder meg i øra er vel noen av de viktigste faktorene. Dette får jeg ikke i en hundeklubb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man se så svart og hvitt på det, trenger man jo faktisk ikke kurs. Om det 'bare' er å være i den lokale hundeklubben. Og om du er i en hundeklubb som benytter dine treningsmetoder, har det miljøet du liker og dere hjelper hverandre i stor grad - da er du særs heldig. For å sammenlikne hundeklubben her(som jeg synes er veldig bra på en rekke punkter), er det kun fritrening man har tilgang til med valper. Man får ikke trene på konkurransegruppen om man ikke har startet i konkurranse. På fritreningene er det svært sjeldent folk, og er det noen der, så er det typen mennesker som må sosialisere sin usikre og til tider aggresive hund. Og når man kommer med klikkerboksen sin og ikke følger deres opplegg, er det ikke bare bare. ;)

Selv går jeg (altfor)mange kurs, det er det mange grunner til. Motivasjon og at noen holder meg i øra er vel noen av de viktigste faktorene. Dette får jeg ikke i en hundeklubb :)

Nei,det skjønner jeg jo blir litt dumt. Det er jo en forutsenitng at hundeklubben kan dekke de behovende man har der ja. Er forøvrig enig i at det er morsomt å gå på kurs, men det er jo ikke alle kursholder som er like fasinerende, for å si det slik :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det skjønner jeg jo blir litt dumt. Det er jo en forutsenitng at hundeklubben kan dekke de behovende man har der ja. Er forøvrig enig i at det er morsomt å gå på kurs, men det er jo ikke alle kursholder som er like fasinerende, for å si det slik :(

Er vel like mye(om ikke mer) mangelvare på gode og inspirerende instruktører, som det er på gode og inspirerende hundeklubber :) Men akkurat det problemet har jeg ikke lenger, i og med at jeg arrangerer kurs(og fritreninger) selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom Ola Normann er på sin 4. konkurransehund, så ville han ikke gått kurs i det hele tatt. Da ville han vært vel etablert i en klubb og tatt med valpen dit i stedet for å betale flere tusen kroner for et kurs der han lærer ting han kan fra før.

Nåja, det spørs vel på hvem som holder kurset også?

Var nylig på et konkurransekurs i LP med en velrennomert instruktør, og der deltok flere valper - med eiere som bl.a. har konkurrert i Elite med tidligere hunder. Deres motivasjon var å få gode tips til å gjøre ting helt riktig helt fra starten av - komme med en "tabula rasa"-hund.

Tror de hadde minst like stort utbytte av det som oss andre (som var der med hunder fulle av feillærte unoter :) ).

Utbyttet fordrer selvsagt et ønske og en vilje til å lære noe nytt - selv om man har lykkes godt med tidligere hunder.

Men så var jo dette en innleid instruktør da, ikke klubbens "husinstruktør"

Nå er jeg jo prinsipielt enig i at konkurransekurs kun for valper er noe spesielt - men at konkurransekurs er åpent også for valper er vel supert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ??? Hvorfor er det bedre med konkurransekurs der valper er velkommen enn et konkurranse-valpekurs?

Sa ikke at det nødvendigvis er BEDRE, men du skal vel ha et rimelig stort marked å ta av for å fylle et valpekurs med reellt konkurranseambisiøse folk. Derfor ordet spesielt.

Selv i en såpass stor og aktiv klubb som den jeg er medlem i, tror jeg det ville blitt enten veldig få påmeldinger eller mange deltakere som strengt tatt egentlig ønsker å trene hverdagslydighet.

Dessuten ser jeg ikke helt poenget med å begrense det til valper? Prinsippene og teknikkene instruktøren forfekter vil jo være akkurat de samme for en valp som for en voksen hund, man ligger bare på ulikt nivå i innlæringen (og såpass bør vel intruktøren takle - såfremt ikke hele kurset består i fellesøvelser som en valp eventuelt vil kunne "ødelegge"?).

Generelt er det vel bedre at man arrangerer flere (og mer omfattende) konkurranserettede kurs - enn at man kunstig oppdeler i valp og voksen, og dermed ekskluderer mange potensielt interesserte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å se litt på det.. så blir vel et konkurranserettet valpekurs å inngå vanlige "grunnferdigheter" som sitt, ligg, utgangsstilling og lignende.. Regner med det ikke er planlagt å ha klare lydighetsøvelser etter kurset...? Så fremst det ikke blir mye pes (en valp skal få være valp) så må jeg innrømme at jeg godt kunne tenkt meg ett litt mer ambisiøst valpekurs enn de vanlige for hvermansen hvor sitt, kontakt, innkalling, gå pent i båndet og sosialisering inngår..

Nå er jeg så heldig at det er en kjempe klubb her jeg bor, så med minsten har jeg ikke vært på kurs. Vi hjelper hverandre og bakker opp om hverandre... Og alle er velkomne på treningskveldene!:) De eneste som blir sett rart på er de som banker bikkja...:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det nødvendigvis er BEDRE, men du skal vel ha et rimelig stort marked å ta av for å fylle et valpekurs med reellt konkurranseambisiøse folk. Derfor ordet spesielt.

Selv i en såpass stor og aktiv klubb som den jeg er medlem i, tror jeg det ville blitt enten veldig få påmeldinger eller mange deltakere som strengt tatt egentlig ønsker å trene hverdagslydighet.

Dessuten ser jeg ikke helt poenget med å begrense det til valper? Prinsippene og teknikkene instruktøren forfekter vil jo være akkurat de samme for en valp som for en voksen hund, man ligger bare på ulikt nivå i innlæringen (og såpass bør vel intruktøren takle - såfremt ikke hele kurset består i fellesøvelser som en valp eventuelt vil kunne "ødelegge"?).

Generelt er det vel bedre at man arrangerer flere (og mer omfattende) konkurranserettede kurs - enn at man kunstig oppdeler i valp og voksen, og dermed ekskluderer mange potensielt interesserte?

Tok meg i det etter innlegget var skrevet, at det kunne være det du mente :) Men var så nysgjerrig, så jeg lot det stå. Men ja, ser poenget ditt :( By the way, kurset er snart fullt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min første valp gikk jeg på et konkurranse rettet valpekurs i den lokale hundeklubben, så jeg må ha fått full score jeg da, Yngvild?! :huh:

Det finnes hundeklubber som lager slike kurs, hvis de har en dedikert og dyktig instruktør. Vi var 7 valper på dette kurset. 6 av dem har konkurrert høyere enn LP1. Flere av deltagerne var klasse og lagvinnere ved flere anledninger. Så jeg vil si at det var en ubetinget suksess. Skulle ønske flere klubber bidro slik i rekrutteringen av potensielle konkurranse- mennesker! Det var forøvrig ett av de bedre trenings oppleggene jeg har vært med på, nå er det mange år og hunder siden, men bruker fortsatt mye av samme teknikker i dag..

Forøvrig er vel ikke hundeskoler nødvendigvis bare ett onde....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jag tror inte att det finns något motsatsförhållande mellan att gå kurser och att vara aktiv i sin klubb. I alla fall fungerar det inte så i Sverige, där vi har haft många väldigt framgångsrika förare (landslagsdeltagare etc.) på kurs - eftersom de är intresserade av att lära sig mera.

Vi har faktiskt satt upp en valpkurs för tävlingsintresserade som börjar om några veckor (kanske lite inspirerade av den här tråden :)). Jag tror att det kan bli kanonbra. Det är jätteskillnad på hur man lägger upp träningen för en valp som bara ska bli snäll sällskapshund, jämfört med en valp som är tänkt som framgångsrik tävlingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror inte att det finns något motsatsförhållande mellan att gå kurser och att vara aktiv i sin klubb. I alla fall fungerar det inte så i Sverige, där vi har haft många väldigt framgångsrika förare (landslagsdeltagare etc.) på kurs - eftersom de är intresserade av att lära sig mera.

Vi har faktiskt satt upp en valpkurs för tävlingsintresserade som börjar om några veckor (kanske lite inspirerade av den här tråden :)). Jag tror att det kan bli kanonbra. Det är jätteskillnad på hur man lägger upp träningen för en valp som bara ska bli snäll sällskapshund, jämfört med en valp som är tänkt som framgångsrik tävlingshund.

"Om några veckor" <_< Tsssk... for det var liksom ikke aktuellt å vente några måndar? (eller månadar, måntar eller hvordan det skrives ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...