Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


millis

Recommended Posts

Jeg sitter å lurer på om jeg kan få noen gode ideer til hvor jeg kan sette maten til kattene så hunden ikke tar det?

Vann er jo greit for di deler jo bolle, men kattematen skal jo helst ikke Eldar (hunden) få tak i. I dag har jeg maten stående i stua i karnappvinduet, men jeg syns ikke det er helt stedet. Setter jeg det på golvet er jo Eldar der med engang og tømmer skålene med et jafs!

Før hadde jeg eget katterom, men etter familieforøkelse er rommet blitt soverom. Kattene kommer og går så det er ikke et alternativ å sette det fram til bestemte tider heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær hunden at han ikke har lov å spise den maten... Så slipper du det problemet :)

det er utrlig godt gjort må jeg si!! det har ikke vi fått til her i huset akkurat!! ikke lett med en "valp" på 10månder som er supertrassete om dagen!

nei, vi har maten til pusene i hjørnet på kjøkkenbordet...er spiser de og blautôr får de som regel oppe på katterommet der de sover!! pleier plystre på dem så kommer de i 110 som regel! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær hunden at han ikke har lov å spise den maten... Så slipper du det problemet :)

Eh... så lett har det ikke vært her i huset! Tørrforet til katten går ned på høykant i det Sofus har klarer å snike seg inn på det rommet det står! Man får knapt tid til å reagerer :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde i sin tid å lære lille Jonas (JRT) å ikke ta maten til pus som sto på gulvet..Vi prøvde alt fra tramping, brøling, klyping, "lese lekse", holde han nede, sprute vann, skramleboks u name it.. Vi prøvde ikke strømhalsbånd da, men det var vel mest av økonominske hensyn..Nå snart 10 år senere (Jonas er gammel! :) ) gremmes jeg dypt og inderlig... Løsningen var selvfølgelig å putte maten opp på benken og lukke inn skuffer, fjerne stoler etc så ikke små terriermus klarte å klatre opp. Jeg har nesten til enhver tid hatt hund og katt sammen senere og jeg har alltid løst det må samme måten: pus får maten sin på benken, i den enden jeg ikke bruker noe særlig. Så får jeg heller tørke vekk kattespor.

Nå har jeg plutselig støtt på et omvendt problem..pus tar maten fra bikkja og jager han vekk.. Dette gjelder selvfølgelig Lotte, ondskapensnapostel i kattedrakt og Loke`s store helt. Olivers og v&h får han ha i fred. Får han høne e.l derimot må jeg pute han i buret eller sperre katta ute så han får ha det i fred. Hun går bare rett bort å tar det fra han og han -dumme nautet- aksepterer det uten å mukke.

Nå har jeg byttet tørrfòr, vi prøver Husse denne gangen, og det fristet pus så mye at hun jagde Loke fra matskåla... Hva gjør man med det problemet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... så lett har det ikke vært her i huset! Tørrforet til katten går ned på høykant i det Sofus har klarer å snike seg inn på det rommet det står! Man får knapt tid til å reagerer :):)

Kanskje det bare er mine som er så fantastiske eksemplarer (selvfølgelig :) ) :) Neida, jeg har sagt "NEI" hver gang de har prøvd seg. Det trengte jeg bare noen få ganger før de sluttet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg hadde et pelsdyr som spiste alt hun kom over (og alt hun ikke "kom over" men klarte å spore opp i skuffer og skap), så satte jeg maten oppå kjøleskapet. Der har kattene mat, mens de bruker hundeskålen på gulvet til vann.

Selv nå, uten å ha hatt hund i huset på 7 mnd så er maten oppå kjøleskapet. Eneste jeg bekymrer meg over her er at det kan bli problemer med ledd hver gang kattene hopper ned fra kjøleskapet.. Det er jo tross alt noen ganger om dagen liksom. Og det er ganske høyt (1,5 m eller noe). Opp hopper de via fryser og ovn, men ned så er det pang i bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...