Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikker til kjappe hunder=suksess!


belgerac

Recommended Posts

Belgiske fårehunden er kjent for å være usedvanlig kjappe i vendingene. Både fysisk og psykisk. Denne rasen lærer utrolig kjapt, både på godt og vondt. Det kan være fort gjort å trå feil i innlæringsfasen med feil timing på feedback`en.

Min erfaring er at klikker i treningen av belgisk fårehund er utrolig effektftull, HVIS man er flink til å time (jeg forutsetter dermed at en eiere av belgere, og lignende raser, tidlig lærer seg at timing er utrolig viktig for å lære hunden noe som helst nyttig) Og nemlig her kommer klikkeren inn: Klikket, i innlæringa, kommer så utrolig konsist og tydelig frem. Jeg bruker tidvis muntlige kommandoer og lyder: "bra!" "ja!", "shhh!" "hey!" osv i en stor del av hverdagslydigheten, men klikkerlyden slår det meste, de gangene jeg bruker den riktig. WoW!

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Right! Men det gjelder da ikke bare klikker. Kjappe raser trenger hurtige tilbakemeldinger uansett metode. Er du for treg så får du ikke belønnt, evt straffet om det er metoden din, riktig atferd. Ellers så holder dem faktisk på med en helt annen atferd. Timing er viktig uansett og det er faktisk fullt mulig å være kjapp uten klikkerboksen.

En kjapp hund, trenger kjappe tilbakemeldinger uanett metode B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må ikke dere belgerfolk (sorry fellesbetegnelsen :) ) bli for høye på pæra her da!

ALLE hunder trenger kjappe tilbakemeldinger. Selv de som ikke er så kjappe i vendingene som belgeren.

Klikker er jo suksess for nokså trege hunder også, jeg fikk opp en god del mer fart og intensitet i treningen med klikker, og buhund er ikke akkurat en belger.. ;)

Klikker er ikke en suksess for alle, men jeg mener alle trenger kjappe tilbakemeldinger :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgiske fårehunden er kjent for å være usedvanlig kjappe i vendingene. Både fysisk og psykisk. Denne rasen lærer utrolig kjapt, både på godt og vondt. Det kan være fort gjort å trå feil i innlæringsfasen med feil timing på feedback`en.

Min erfaring er at klikker i treningen av belgisk fårehund er utrolig effektftull, HVIS man er flink til å time (jeg forutsetter dermed at en eiere av belgere, og lignende raser, tidlig lærer seg at timing er utrolig viktig for å lære hunden noe som helst nyttig) Og nemlig her kommer klikkeren inn: Klikket, i innlæringa, kommer så utrolig konsist og tydelig frem. Jeg bruker tidvis muntlige kommandoer og lyder: "bra!" "ja!", "shhh!" "hey!" osv i en stor del av hverdagslydigheten, men klikkerlyden slår det meste, de gangene jeg bruker den riktig. WoW!

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Ja timing er viktig og tilhører en gruppe på tre andre grunn-momenter som er like viktige.

1. rett forsterker

2. rett timing

3.rett frekvens

4.rett kriterium

Må legge til i ettertid at uansett hva slags problem man har..eller motsatt selvfølgelig, så finner man forklaringen på hvorfor blandt de fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel folk klart å trene kjappe hunder med suksess i nokså mange år fra før, da... men det er noe annet. Kanskje vi får så voldsomme krav til slutt, som i alle andre moderne sportsgrener?

Men jeg tror kanskje dette med klikkerbruk egentlig er minst like hjelpsom når det gjelder dette med å skape oppmerksomhet rundt riktig timing også lenger "nedover i rekken" - fordi det fokuseres så mye på, og man får understreket viktigheten, noe som betyr mye uansett treningsform eller ambisjonsnivå.

For jeg synes jeg ser mange hverdagseiere som kunne hatt godt av å tenkt litt mer på hvor de roser/belønner, eller når de går inn og regulerer adferd.

Men min ringe erfaring er at klikker også kan fungere like godt på treigere raser uten samme motivasjon. Der en belger eller flat kan være villig til å prøve igjen, og igjen, og igjen, og det for ikke allverden av belønning, så kan "treiginger" som for eksempel rhodesian ridgeback synes at dette var en hensiktsmessig treningsform for dem også! RR-eiere jeg har kjent synes alt gikk meget bedre med klikker, og det er ikke akkurat en rase som kan beskyldes for å være kjapp...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg synes egentlig ikke det er noe bedre med klikker når man har kjapp hund enn ellers jeg.. Det heter seg jo at man "kjøper seg litt tid med belønningen" når man bruker klikker. Først kommer signalet og så har man litt tid til å finne frem belønningen. Da jeg drev med Järverud het det seg at man hadde 0.5 sekunder å servere belønningen, og det var jo et vanvittig stress! Da tyr man fort til å ha godbiten i hånden av praktiske grunner og da kommer man faretruende lett over i genren "hunden lyder ikke hvis den ikke vet at du har godbit".

Det med belønningsforsinkelsen syntes jeg var en av kjempefordelene med klikker inntil vi fikk flatten vår. Det går så lynende kjapt med han - jeg greide ikke å henge med. Som Akela sier, en flat prøver igjen og igjen for en slikk og ingenting (og det er et trekk som viser hvor kørka disse hundene er, rent overlevelsesmessig ihvertfall). Mens jeg fikla etter godbit, så var han allerede igang med å prøve igjen -jeg lå jo 5-10 godbiter etter og det i løpet av 1 minutt! Og det ante meg at det ikke var bra - før eller siden ville belønningsmankoen gå opp for selv et slikt fjols som han. I så måte synes jeg kanskje at Järverud hadde passet bedre med han, faktisk gitt bedre læring for da er det aldri snakk om å gjøre ting på egen hånd. Nå har klikker så mange andre fordeler at jeg ville ikke gå tilbake til "gamle jaktmarker", så jeg skiftet belønning. Nå bruker jeg kong eller pinne eller ball, og da leker vi slik at han får ikke begynt på nye forsøk før jeg er klar - forsterker er innmari viktig! Nå er det slik at han nok synes at godbit er bedre enn lek - men han er en nøysom sjel og lek er ikke å forakte, så vi avslutter heller økta med godbit og bruker lek ellers.

Jeg heller til at med kjappe ivrige hunder, kan du bruke nesten hva som helst av metodikk - klikker er derimot metode nr 1 når det kommer til de sære hunder som ikke er skrudd sammen i hodet som stress-fantomene som nesten gjør hva som helst for ingenting. Akela nevnte RR, jeg kan nevne basenji også. Husker jeg var på kurs med Järverud-metode med henne. Da lokket man inn en sitt med godbit og så var det om å få gitt bikkja godbiten så snart rompa var i bakken - jeg skremte livet av basenjien - hun satt etter lokke-planen og i min iver (timing - timing - timing!) stappet jeg nesten godbiten i munnen hennes i vill fart, det ble brå bevegelser og ganske nifst for en engstelig anlagt hund. Det var døds-skummelt for henne -her satte man seg og så kom det noe som trengte seg inn i munnen ens - kjempefarlig. Hun lot seg aldri lure igjen (ja, basenjier er svært lettlærte - de trenger ikke repetisjoner når det kommer til ubehagelige opplevelser!) - det var hennes første og siste sitt ala Järverud. Det var deprimerende det kurset - hun lærte absolutt ingenting virket det som, men egentlig lærte hun en masse - man skal ikke la seg lure av godbit! Klikker derimot - se det passer en ekstremt lønnsomhetsorientert hund som en basenji er - og lar den oppleve en slags kontroll også (de er små kontroll-freaker) - den bestemmer på en måte selv. Og det tror jeg er et viktig moment for alle de selvstendige hunderasene som ikke har så mye "flokk funksjon" eller "drifter" og alt hva det heter man mener motiverer en hund.

Timing er essensielt uansett metode, men forholdet til straff og hva slags "forklaringsmodell" man bruker - enten man kjører hierarki-modeller, lederskaps-modeller eller de rent mekaniske læringsteoriene i klikker, tror jeg er langt viktigere for valg av riktig metode til den individuelle hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet. 
    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...