Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikker til kjappe hunder=suksess!


belgerac

Recommended Posts

Belgiske fårehunden er kjent for å være usedvanlig kjappe i vendingene. Både fysisk og psykisk. Denne rasen lærer utrolig kjapt, både på godt og vondt. Det kan være fort gjort å trå feil i innlæringsfasen med feil timing på feedback`en.

Min erfaring er at klikker i treningen av belgisk fårehund er utrolig effektftull, HVIS man er flink til å time (jeg forutsetter dermed at en eiere av belgere, og lignende raser, tidlig lærer seg at timing er utrolig viktig for å lære hunden noe som helst nyttig) Og nemlig her kommer klikkeren inn: Klikket, i innlæringa, kommer så utrolig konsist og tydelig frem. Jeg bruker tidvis muntlige kommandoer og lyder: "bra!" "ja!", "shhh!" "hey!" osv i en stor del av hverdagslydigheten, men klikkerlyden slår det meste, de gangene jeg bruker den riktig. WoW!

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Right! Men det gjelder da ikke bare klikker. Kjappe raser trenger hurtige tilbakemeldinger uansett metode. Er du for treg så får du ikke belønnt, evt straffet om det er metoden din, riktig atferd. Ellers så holder dem faktisk på med en helt annen atferd. Timing er viktig uansett og det er faktisk fullt mulig å være kjapp uten klikkerboksen.

En kjapp hund, trenger kjappe tilbakemeldinger uanett metode B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må ikke dere belgerfolk (sorry fellesbetegnelsen :) ) bli for høye på pæra her da!

ALLE hunder trenger kjappe tilbakemeldinger. Selv de som ikke er så kjappe i vendingene som belgeren.

Klikker er jo suksess for nokså trege hunder også, jeg fikk opp en god del mer fart og intensitet i treningen med klikker, og buhund er ikke akkurat en belger.. ;)

Klikker er ikke en suksess for alle, men jeg mener alle trenger kjappe tilbakemeldinger :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgiske fårehunden er kjent for å være usedvanlig kjappe i vendingene. Både fysisk og psykisk. Denne rasen lærer utrolig kjapt, både på godt og vondt. Det kan være fort gjort å trå feil i innlæringsfasen med feil timing på feedback`en.

Min erfaring er at klikker i treningen av belgisk fårehund er utrolig effektftull, HVIS man er flink til å time (jeg forutsetter dermed at en eiere av belgere, og lignende raser, tidlig lærer seg at timing er utrolig viktig for å lære hunden noe som helst nyttig) Og nemlig her kommer klikkeren inn: Klikket, i innlæringa, kommer så utrolig konsist og tydelig frem. Jeg bruker tidvis muntlige kommandoer og lyder: "bra!" "ja!", "shhh!" "hey!" osv i en stor del av hverdagslydigheten, men klikkerlyden slår det meste, de gangene jeg bruker den riktig. WoW!

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Ja timing er viktig og tilhører en gruppe på tre andre grunn-momenter som er like viktige.

1. rett forsterker

2. rett timing

3.rett frekvens

4.rett kriterium

Må legge til i ettertid at uansett hva slags problem man har..eller motsatt selvfølgelig, så finner man forklaringen på hvorfor blandt de fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel folk klart å trene kjappe hunder med suksess i nokså mange år fra før, da... men det er noe annet. Kanskje vi får så voldsomme krav til slutt, som i alle andre moderne sportsgrener?

Men jeg tror kanskje dette med klikkerbruk egentlig er minst like hjelpsom når det gjelder dette med å skape oppmerksomhet rundt riktig timing også lenger "nedover i rekken" - fordi det fokuseres så mye på, og man får understreket viktigheten, noe som betyr mye uansett treningsform eller ambisjonsnivå.

For jeg synes jeg ser mange hverdagseiere som kunne hatt godt av å tenkt litt mer på hvor de roser/belønner, eller når de går inn og regulerer adferd.

Men min ringe erfaring er at klikker også kan fungere like godt på treigere raser uten samme motivasjon. Der en belger eller flat kan være villig til å prøve igjen, og igjen, og igjen, og det for ikke allverden av belønning, så kan "treiginger" som for eksempel rhodesian ridgeback synes at dette var en hensiktsmessig treningsform for dem også! RR-eiere jeg har kjent synes alt gikk meget bedre med klikker, og det er ikke akkurat en rase som kan beskyldes for å være kjapp...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg synes egentlig ikke det er noe bedre med klikker når man har kjapp hund enn ellers jeg.. Det heter seg jo at man "kjøper seg litt tid med belønningen" når man bruker klikker. Først kommer signalet og så har man litt tid til å finne frem belønningen. Da jeg drev med Järverud het det seg at man hadde 0.5 sekunder å servere belønningen, og det var jo et vanvittig stress! Da tyr man fort til å ha godbiten i hånden av praktiske grunner og da kommer man faretruende lett over i genren "hunden lyder ikke hvis den ikke vet at du har godbit".

Det med belønningsforsinkelsen syntes jeg var en av kjempefordelene med klikker inntil vi fikk flatten vår. Det går så lynende kjapt med han - jeg greide ikke å henge med. Som Akela sier, en flat prøver igjen og igjen for en slikk og ingenting (og det er et trekk som viser hvor kørka disse hundene er, rent overlevelsesmessig ihvertfall). Mens jeg fikla etter godbit, så var han allerede igang med å prøve igjen -jeg lå jo 5-10 godbiter etter og det i løpet av 1 minutt! Og det ante meg at det ikke var bra - før eller siden ville belønningsmankoen gå opp for selv et slikt fjols som han. I så måte synes jeg kanskje at Järverud hadde passet bedre med han, faktisk gitt bedre læring for da er det aldri snakk om å gjøre ting på egen hånd. Nå har klikker så mange andre fordeler at jeg ville ikke gå tilbake til "gamle jaktmarker", så jeg skiftet belønning. Nå bruker jeg kong eller pinne eller ball, og da leker vi slik at han får ikke begynt på nye forsøk før jeg er klar - forsterker er innmari viktig! Nå er det slik at han nok synes at godbit er bedre enn lek - men han er en nøysom sjel og lek er ikke å forakte, så vi avslutter heller økta med godbit og bruker lek ellers.

Jeg heller til at med kjappe ivrige hunder, kan du bruke nesten hva som helst av metodikk - klikker er derimot metode nr 1 når det kommer til de sære hunder som ikke er skrudd sammen i hodet som stress-fantomene som nesten gjør hva som helst for ingenting. Akela nevnte RR, jeg kan nevne basenji også. Husker jeg var på kurs med Järverud-metode med henne. Da lokket man inn en sitt med godbit og så var det om å få gitt bikkja godbiten så snart rompa var i bakken - jeg skremte livet av basenjien - hun satt etter lokke-planen og i min iver (timing - timing - timing!) stappet jeg nesten godbiten i munnen hennes i vill fart, det ble brå bevegelser og ganske nifst for en engstelig anlagt hund. Det var døds-skummelt for henne -her satte man seg og så kom det noe som trengte seg inn i munnen ens - kjempefarlig. Hun lot seg aldri lure igjen (ja, basenjier er svært lettlærte - de trenger ikke repetisjoner når det kommer til ubehagelige opplevelser!) - det var hennes første og siste sitt ala Järverud. Det var deprimerende det kurset - hun lærte absolutt ingenting virket det som, men egentlig lærte hun en masse - man skal ikke la seg lure av godbit! Klikker derimot - se det passer en ekstremt lønnsomhetsorientert hund som en basenji er - og lar den oppleve en slags kontroll også (de er små kontroll-freaker) - den bestemmer på en måte selv. Og det tror jeg er et viktig moment for alle de selvstendige hunderasene som ikke har så mye "flokk funksjon" eller "drifter" og alt hva det heter man mener motiverer en hund.

Timing er essensielt uansett metode, men forholdet til straff og hva slags "forklaringsmodell" man bruker - enten man kjører hierarki-modeller, lederskaps-modeller eller de rent mekaniske læringsteoriene i klikker, tror jeg er langt viktigere for valg av riktig metode til den individuelle hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...