Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenkende hunder


belgerac

Recommended Posts

Sitter og leser om gjeter- og vokterrasen Beauceron. Dette er i følge beskrivelsen "en reflektert hund -en hund som tenker" (!)

Hvordan i all verden kan man si at en hund er reflektert?? :P*lure veldig på hvordan lære en Reflektert hund å sitte bamse :P *

Er hunden din en Sokrates?

Min rase er både lettlært og intelligent (til hund å være), men har ikke inntrykk av at de er så reflekterte akkurat.. I grunnen ganske impulsive -på godt&vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi samme rase, så mulig jeg ikke bør svare, men nei..overhodet ikke..

Loke er så langt fra en filosof som man kan komme. Eller kanskje ikke...han har jo en uslåelig livsfilosofi..Alt er grisekult helt til det motsatte er grundig bevist, men vi hopper av glede uansett :P

Men det å sette seg ned å gruble er nok ikke hans stil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt lille sloughi-monster er nok heller en drømmer enn en tenker. Han sover mye, og drømmer med masse småboffing og rykninger i beina. Jeg lurer på hva det er han løper etter i drømmene sine. Noen ganger boffer han advarende (drømmer han om naboens katt?) men for det meste er det lekeboff. Han er en utrolig leken hund. :-)

Noen filosof er han definitivt ikke. Overgangen fra mastiff (Boerboel) til mynde (Sloughi) var stor i så måte. Boerboelen min var en tenker, mens Sloughien definitivt er av typen "handle først, tenke etterpå". Det beste ordet for å beskrive ham er vel "HÆ?". Han handler utifra impulser heller enn innlæring, og uansett hvor ofte jeg terper på at han ikke skal gå ned fra fortauskanten så MÅ han bare avsted fordi han er interessert i noe på motsatt side av gata. At en 40 tonns Oslotrikk er i ferd med å skulle passere oss er liksom uvesentlig i den forbindelse. "Jeg så da virkelig en kjenning på andre sida av gata?" er langt viktigere enn allverdens trikker, busser, trailere, brannbiler og andre digre ting som dundrer forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask "tenker" vel mer slik: Tenke og reflektere kan man om høyst nødvendig gjøre når man er ferdig med det man burde tenkt over. og når jeg da er ferdig med det, er ikke tenking og reflektering nødvendig lenger..! :wub:

Så nei, han er nok ingen sokrates. Men. Hunder må faktisk tenke. "Tenke" blir nok ikke riktig ord, men de er slett ikke dumme, noe er faktisk på jobb oppe i nøtte demses..det ser jo hundeeiere hver dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått inntrykk av at Ike er noen tenker,men instruktøren på kurset vi går mener at han er det.Han hiver seg ikke ut i ting(hun skulle sett han når han løper villmann innover skogen :rolleyes: )før han har tenkt seg litt om sier hun :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... min hund kan også være litt vel-kalkulert, til tider... Hun kaster seg ikke uten videre inn i ting. F.eks når vi sparker fotball ute i hagen ser hun ut som hun får el-støt dersom ballen havner på den faste bæsje-plassen hennes :) Er veldig nøye slik. Kan også være litt nøye på å hive seg utpå diverse utfordringer etter kommando fra meg (høh?!) Men om hun får velge HELT på egen hånd, lar hun seg sjelden vippe av pinnnen - og går på med krumm hals. Særlig om det har med instinkter å gjøre... Det meste med bevegelser skal sjekkes ut, IHVERTFALL! :)

Men jeg har store vansker med å kalle bikkja "Reflektert", uansett :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, dette med tenkende hunder - jeg synes jeg har 2 helt motsatte hunderaser. Flatcoaten er befriende tom for enhver tankevirksomhet virker det som.. Litt ironisk, da han var liten hadde han veldig fluffy valpepels på ørene sine, slik at forfra så han ut som en liten sort Einstein med den "øresveisen". Han er desidert den mest kørka hunden jeg noen gang har hatt - til gjengjeld tar han det igjen i entusiasme, glede og iver. Han er vel en av de mest elskelige vesener på jord tror jeg. La gå at han er glemsk - helt vanvittig glemsk men han er dog blitt bedre, så nå kan han - i en alder av 3 år - hold dere fast - faktisk lært seg sitt! (Ikke lett å dressere en hund som ikke husker hva han fikk belønning for..) Og han sitter som en avlvorstung prest - tydelig at det krever alt av han!

Basenjien derimot... oj oj oj. Veloverveid beskriver nok henne. Hun er en ordentlig liten filosof - men hennes filosofi er ikke så high fly som Sokrates eller Kant, ei heller spesielt sympatisk etter menneskelig målestokk - hennes livsfilosofi er i et nøtteskall "Whats in it for me?". Er det ikke lønnsomt for henne, så er det bare uinteressant... Og hun lar seg ikke presse av slike ting som flokk eller hierarki, ei heller lar hun seg kjøpe med mat (!) så en slags integritet har hun også. Alt sjekkes ut i forkant om det kan utgjøre en fare - og mye er farlig i hennes verden. Utspekulert synes hun å være også - da vi kastet hennes personlige lenestol da vi flyttet, kjørte hun et voldsomt, langvarig opplegg for å overta gubbens lenestol (long story, men himmel som jeg moret meg! Gubben hadde ikke sjans..) Enden på visa var at vi måtte kjøpe en lenestol til til gubben, så stua ble overfylt og er til dags dato som enslags komprimert agility-bane (om bikkja er bortskjemt? Å neida, må jo være gubben som er bortskjemt!). Hvordan hun oppfører seg for å oppnå goder til seg selv, gjennomsyrer hele hennes vesen og er virkelig interessant å observere. Hun kan virke stokkdum, men jeg vet at det er ikke tilfelle - her er det en slags hunde-einstein ute og går - men i ondskapens tjeneste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...