Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenkende hunder


belgerac

Recommended Posts

Sitter og leser om gjeter- og vokterrasen Beauceron. Dette er i følge beskrivelsen "en reflektert hund -en hund som tenker" (!)

Hvordan i all verden kan man si at en hund er reflektert?? :P*lure veldig på hvordan lære en Reflektert hund å sitte bamse :P *

Er hunden din en Sokrates?

Min rase er både lettlært og intelligent (til hund å være), men har ikke inntrykk av at de er så reflekterte akkurat.. I grunnen ganske impulsive -på godt&vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi samme rase, så mulig jeg ikke bør svare, men nei..overhodet ikke..

Loke er så langt fra en filosof som man kan komme. Eller kanskje ikke...han har jo en uslåelig livsfilosofi..Alt er grisekult helt til det motsatte er grundig bevist, men vi hopper av glede uansett :P

Men det å sette seg ned å gruble er nok ikke hans stil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt lille sloughi-monster er nok heller en drømmer enn en tenker. Han sover mye, og drømmer med masse småboffing og rykninger i beina. Jeg lurer på hva det er han løper etter i drømmene sine. Noen ganger boffer han advarende (drømmer han om naboens katt?) men for det meste er det lekeboff. Han er en utrolig leken hund. :-)

Noen filosof er han definitivt ikke. Overgangen fra mastiff (Boerboel) til mynde (Sloughi) var stor i så måte. Boerboelen min var en tenker, mens Sloughien definitivt er av typen "handle først, tenke etterpå". Det beste ordet for å beskrive ham er vel "HÆ?". Han handler utifra impulser heller enn innlæring, og uansett hvor ofte jeg terper på at han ikke skal gå ned fra fortauskanten så MÅ han bare avsted fordi han er interessert i noe på motsatt side av gata. At en 40 tonns Oslotrikk er i ferd med å skulle passere oss er liksom uvesentlig i den forbindelse. "Jeg så da virkelig en kjenning på andre sida av gata?" er langt viktigere enn allverdens trikker, busser, trailere, brannbiler og andre digre ting som dundrer forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask "tenker" vel mer slik: Tenke og reflektere kan man om høyst nødvendig gjøre når man er ferdig med det man burde tenkt over. og når jeg da er ferdig med det, er ikke tenking og reflektering nødvendig lenger..! :wub:

Så nei, han er nok ingen sokrates. Men. Hunder må faktisk tenke. "Tenke" blir nok ikke riktig ord, men de er slett ikke dumme, noe er faktisk på jobb oppe i nøtte demses..det ser jo hundeeiere hver dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått inntrykk av at Ike er noen tenker,men instruktøren på kurset vi går mener at han er det.Han hiver seg ikke ut i ting(hun skulle sett han når han løper villmann innover skogen :rolleyes: )før han har tenkt seg litt om sier hun :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... min hund kan også være litt vel-kalkulert, til tider... Hun kaster seg ikke uten videre inn i ting. F.eks når vi sparker fotball ute i hagen ser hun ut som hun får el-støt dersom ballen havner på den faste bæsje-plassen hennes :) Er veldig nøye slik. Kan også være litt nøye på å hive seg utpå diverse utfordringer etter kommando fra meg (høh?!) Men om hun får velge HELT på egen hånd, lar hun seg sjelden vippe av pinnnen - og går på med krumm hals. Særlig om det har med instinkter å gjøre... Det meste med bevegelser skal sjekkes ut, IHVERTFALL! :)

Men jeg har store vansker med å kalle bikkja "Reflektert", uansett :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, dette med tenkende hunder - jeg synes jeg har 2 helt motsatte hunderaser. Flatcoaten er befriende tom for enhver tankevirksomhet virker det som.. Litt ironisk, da han var liten hadde han veldig fluffy valpepels på ørene sine, slik at forfra så han ut som en liten sort Einstein med den "øresveisen". Han er desidert den mest kørka hunden jeg noen gang har hatt - til gjengjeld tar han det igjen i entusiasme, glede og iver. Han er vel en av de mest elskelige vesener på jord tror jeg. La gå at han er glemsk - helt vanvittig glemsk men han er dog blitt bedre, så nå kan han - i en alder av 3 år - hold dere fast - faktisk lært seg sitt! (Ikke lett å dressere en hund som ikke husker hva han fikk belønning for..) Og han sitter som en avlvorstung prest - tydelig at det krever alt av han!

Basenjien derimot... oj oj oj. Veloverveid beskriver nok henne. Hun er en ordentlig liten filosof - men hennes filosofi er ikke så high fly som Sokrates eller Kant, ei heller spesielt sympatisk etter menneskelig målestokk - hennes livsfilosofi er i et nøtteskall "Whats in it for me?". Er det ikke lønnsomt for henne, så er det bare uinteressant... Og hun lar seg ikke presse av slike ting som flokk eller hierarki, ei heller lar hun seg kjøpe med mat (!) så en slags integritet har hun også. Alt sjekkes ut i forkant om det kan utgjøre en fare - og mye er farlig i hennes verden. Utspekulert synes hun å være også - da vi kastet hennes personlige lenestol da vi flyttet, kjørte hun et voldsomt, langvarig opplegg for å overta gubbens lenestol (long story, men himmel som jeg moret meg! Gubben hadde ikke sjans..) Enden på visa var at vi måtte kjøpe en lenestol til til gubben, så stua ble overfylt og er til dags dato som enslags komprimert agility-bane (om bikkja er bortskjemt? Å neida, må jo være gubben som er bortskjemt!). Hvordan hun oppfører seg for å oppnå goder til seg selv, gjennomsyrer hele hennes vesen og er virkelig interessant å observere. Hun kan virke stokkdum, men jeg vet at det er ikke tilfelle - her er det en slags hunde-einstein ute og går - men i ondskapens tjeneste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...