Jump to content
Hundesonen.no

valp med hjertefeil


ElinT

Recommended Posts

Posted

En jeg snakket med i går har fått et valpekull på tispa si. Det ble født 3 valper, men den ene veide halvparten så mye som de andre. Den døde etter 2 døgn. Dyrlegen kunne ikke si noe om døds årsak, bare at den "var nok veldig syk".. (høres rart ut ...)

Nå er de to andre valpene leverings klare og var hos veterinæren i går for å id-merkes og sjekkes.

Det viste seg da at den ene valpen hadde suse lyd på hjertet på begge sider.

Hva ville du gjort hvis du var oppdretter?

Posted

Avhengig av prognosen (jeg vet at det er forskjell på hjertefeil, og hvor syk en hund blir av det), ville jeg

1: avlivet, 2: beholdt hunden selv eller 3: solgt den til sterkt redusert pris, med avlssperre, og selvsagt informert kjøperen om feilen.

Posted

Avhengig av prognosen (jeg vet at det er forskjell på hjertefeil, og hvor syk en hund blir av det), ville jeg

1: avlivet, 2: beholdt hunden selv eller 3: solgt den til sterkt redusert pris, med avlssperre, og selvsagt informert kjøperen om feilen.

Jeg anbefalte henne ihvertfall i første omgang å oppsøke en annen veterinær, fordi denne veterinæren kun lyttet på hjertet, sa at det var en suse lyd på begge sider men sjekket ikke noe mer. Hun hadde også sagt at det var sjans for at den bare ble et par år gammel... Jeg syns det høres rart ut at hun kan si det etter bare å ha lyttet.

Jeg har selv en hund på 6 år med suselyd som han har hatt siden han var liten. Han har vært endel syk, men aldri pga hjertet. Det har aldri plaget han.

Jeg ville også informert kjøperen av den andre valpen, men det ville ikke denne dama. Det virket som at hun var redd for at kjøperen skulle trekke seg da.

Hun hadde kjøper til valpen med hjertefeilen,men de trakk seg. Ikke uforståelig.

Posted

Det jeg ville gjort var å dratt til en annen vetrinær som kunne sjekket det ut bedre. For å finne ut hva det er, noe som kan være alvorlig, når det dreier seg om hjertet. Er nok ikke mange som vil kjøpe en hund med hjerteproblemer, noe jeg egentlig skjønner.

Eieren må jo informere kjøperen på den andre valpen . Når søsknene dens har det, er det jo sannsynlig at den har det også.

Men som sagt, kommer veldig ann på prognosen :P

Posted
Jeg anbefalte henne ihvertfall i første omgang å oppsøke en annen veterinær, fordi denne veterinæren kun lyttet på hjertet, sa at det var en suse lyd på begge sider men sjekket ikke noe mer. Hun hadde også sagt at det var sjans for at den bare ble et par år gammel... Jeg syns det høres rart ut at hun kan si det etter bare å ha lyttet.

Jeg har selv en hund på 6 år med suselyd som han har hatt siden han var liten. Han har vært endel syk, men aldri pga hjertet. Det har aldri plaget han.

Som sagt, så er det forskjell på hjertefeil. Uten at jeg vet spesielt mye om det i det hele tatt, ville nok jeg også gått til en annen veterinær, helst en med god peiling på hjerte, og hørt hva h*n sa.

Jeg ville også informert kjøperen av den andre valpen, men det ville ikke denne dama. Det virket som at hun var redd for at kjøperen skulle trekke seg da.

Hun hadde kjøper til valpen med hjertefeilen,men de trakk seg. Ikke uforståelig.

Det ville jeg selvsagt også gjort. Klart at kjøperen kanskje trekker seg, men det er med full rett. Om oppdretteren ikke sier ifra, så blir det jo klart hvor prioriteringene ligger... Jeg ville ikke kjøpt en slik hund, og hvis hunden viste seg å være hjertesyk i løpet av livet, og jeg fant ut at oppdretteren hadde holdt tilbake slik informasjon, ville jeg blitt lovlig forbanna.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...