Gå til innhold
Hundesonen.no

"Polarrasene"


Wheaten terrier

"Polarrasene"  

104 stemmer

  1. 1.

    • Grønlandshund
      9
    • Siberian husky
      38
    • Alaskan malamute
      40
    • Alaska husky
      17
    • 0


Recommended Posts

Jeg vil gjerne lære litt mer om de tre (fire) rasene Alaskan Malamute, Siberian Husky og Grønlandshund. Mener å ha hørt at Alaska husky ikke er en ren rase men hvilke kjennetegn har den?

Har hørt at spesielt siberian husky er veldig vanskelig å ha løs og at malamuten er litt "fjern"... Stemmer det? :P

Hvordan er disse rasene (pluss alaska husky) i forhold til hverandre? skiller noen av dem seg ut fra de andre på en spesiell måte...? Hvordan er de ellers i gemytt, behov, adferd, bruksområde, osv.?

Hvilken ville du foretrekke?

Har også hørt om en annen "polarrase", Eskimohund/Amerikansk husky. Hvordan er den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker polarhundene. Det er virkelig drømmehundene :P Men min favoritt er Siberian husky, men liker også de andre.

Det er riktig som du sier, alaskan husky er ikke en ren rase, men mer en type hund. Den blir avlet fram med tanke på bruksegenskaper, og alt som kan tenke seg og gi en bedre trekkhund blandes inn. Det er veldig vanlig at settere, vorstere, pointere, greyhound osv. blir blandet inn i tillegg til de vanlige trekkhundrasene. Hundetypen varierer veldig i utseende fra å være en stor sterk hund som ligner på malamuten, til små spinkle hunder som minner mer om en setter/husky. Alaskan huskyen er den mest brukte sledehunden, spesielt blant løskjørere. Det er fordi hunden er lettere og raskere enn de andre sledehundene. Alaskan huskyen blir avlet fram med tanke på kvaliteter som hurtighet, gode poter og pels osv. Hundentypen skal også være sosial, omgjengelig og en helsemessig frisk hund.

Siberian husky er en sosial og snill hund som egner seg fint også som kløv og turhund. Noen Siberian huskyer kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpetiden. Men selv om sh’en kan være sky skal det veldig mye til før den viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Den skal heller ikke være aggressiv mot andre hunder. Men det er hund med mye jaktinstinkter, derfor kan ikke denne hunden gå løs (som regel). Rasen er en stille hund, men de kan godt ule av opphisselse når de skal på tur, får mat eller noe annet som den setter stor pris på.De er sterke og veldig utholdene. Siberian husky er den minste trekkhund rasen og skal veie mellom 15 og 27 kilo.

Alaskan malamute er en fin hund hvis en vil bruke dem til snørekjøring med en hund. De er veldig sterke, men ikke så raske som alaskan husky og siberian husky. De blir derfor ikke så mye brukt i løpssammenheng. Det er fordi de ikke er så raske og de er for tunge til å kjøre lange løp. De kan også være mer aggressive mot andre hunder enn de huskyene. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Det kommer veldig an på oppdragelsen selvfølgelig.

Grønlandshunden vet jeg ikke så mye om, men etter det jeg har hørt er den ganske lik malamuten i temperamentet.

De fleste polarhundene er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei!

Jeg tenkte jeg kunne utfylle hundeheidi litt. Mine kommentarer er i utheva blå skrift (for å skille dem fra hverandre).

Det er riktig som du sier, alaskan husky er ikke en ren rase, men mer en type hund. Den blir avlet fram med tanke på bruksegenskaper, og alt som kan tenke seg og gi en bedre trekkhund blandes inn. Det er veldig vanlig at settere, vorstere, pointere, greyhound osv. blir blandet inn i tillegg til de vanlige trekkhundrasene. Hundetypen varierer veldig i utseende fra å være en stor sterk hund som ligner på malamuten, til små spinkle hunder som minner mer om en setter/husky. Alaskan huskyen er den mest brukte sledehunden, spesielt blant løskjørere. Det er fordi hunden er lettere og raskere enn de andre sledehundene. Alaskan huskyen blir avlet fram med tanke på kvaliteter som hurtighet, gode poter og pels osv. Hundentypen skal også være sosial, omgjengelig og en helsemessig frisk hund.

Det stemmer. Alaskan husky er ingen rase, men en fellesbetegnelse på hunder som er avlet frem utelukkende for å bli god trekkhunder (en blandingshund med litt husky i er derfor ikke en alaskan husky hvis den ikke er avlet for trekkegenskaper). En alaskan husky er egentlig ikke en betegnelse på en blandingsrase, men en type hund. Det vil si at det ikke trenger å være noen av de nevnte rasene i den i det hele tatt. Noen er innkryssa f.eks. fuglehunder for å få mer fart, mens de fleste i langdistansemiljøet avles alaskan husky + alaskan husky. Dvs. ikke innblanding av etablerte raser med avel innad i typen hund alaskan husky.

Som du sier kan alskan husky være veldig mye forskjellig. Alaskan huskyer brukes som trekkhunder (og kløv og tur kamerater). De fleste er avlet for hundekjøring. Og innen hundekjøringskonkurransen finnes det flere klasser og lengder på løpene. Kort sakt er det sprint, mellom og langdistanse.

- Hundene avlet for sprintløp er gjerne iblandet vorsteh, pointer, greyhound osv. og har lite polarpreg igjen. De er langbeinte, korthåra og raske, men ikke over så veldig lange distanser.

- Mellomdistanse er ligger midt i mellom langdistanse og sprint.

- Langdistansehundene er de av løpshundene som har mest polart preg. Men også her ser du en en langbeinte hunder. Men de må ha en viss pelskvalitet. Dette er hunder som arbeider med forholdsvis høyt tempo over lange distanser. Lengste løpet i Norge er Finnmarksløpet på 1000 km (www.finnmarkslopet.no). Iditarod i Alaska er på 1800 km! Dette er virkelig toppidrettsutøvere!

I tillegg til de som driver med konkurransekjøring har du de som har hundekjøring som hobby (eller livsstil er kanskje mer korrekt) uten å konkurrere noe særlig og alle de som driver med turistkjøring med hundespann. Disse har ofte kraftigere hunder med god pels og mer polart preg. De er ikke like raske som konkurransehundene, men de er utholdende og sterke. Alle disse typene og all verdens mellomting er alaskan husky. Det er har til felles er at de er avlet for trekkegenskaper. Dvs. trekklyst, fysikk, fart, styrke, utholdenhet, lederhundegenskaper, at de skjelden blir skadet, gode poter, gode spisere, pelskvalitet, gemytt, friske og så videre (litt avhengig av hvike egenskaper man ønsker å fremheve). Alaskan huskyer er hunder med godt gemytt, lite slossing (man kan ikke ha hunder som bruker energi på å sloss i ett spann), noen er supersosiale, andre er mer sky (men jeg har fortsatt til gode å møte en aggressiv AH), mange har mye jaktinstingt, mens andre ikke har det. Som dere sikkert forstår er alaskan huskyer veldig mye forskjellig.

Siberian husky er en sosial og snill hund som egner seg fint også som kløv og turhund. Noen Siberian huskyer kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpetiden. Men selv om sh’en kan være sky skal det veldig mye til før den viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Den skal heller ikke være aggressiv mot andre hunder. Men det er hund med mye jaktinstinkter, derfor kan ikke denne hunden gå løs (som regel). Rasen er en stille hund, men de kan godt ule av opphisselse når de skal på tur, får mat eller noe annet som den setter stor pris på.De er sterke og veldig utholdene. Siberian husky er den minste trekkhund rasen og skal veie mellom 15 og 27 kilo.

Jeg har ikke noe særlig erfaring med Siberian, men vil bare si at siberia husky også er en trekkhund som opprinnelig hadde mange av de samme egenskapene som alaskan huskyen. Og mange av dem har det fortsatt. Men det at den er en registrert rase har på mange måter ødelagt den som trekkhund fordi det har blitt ett vel så stort fokus på utseende og utstilling som på de egenskapene som gjør den til en god trekkhund. Men det er fortsatt en del som avler på de gode trekkegenskapene til siberian og mange deltar fortsatt i løp. De fleste innen norsk siberian husky klubb http://siberian-husky.net/ som arrangerer løp for rasehunder, men noen prøver seg også på åpene løp. Karsten Grønås fullførte 100 mila på Finnmarksløpet i fjor med ett spann renrasa Siberian Huskyer. Men rasen er blitt delt i en utstillingsvariant og en løpsvariant. Så man skal ikke glemme trekkegenskapene til siberian og bare kalle den en turhund.

Alaskan malamute er en fin hund hvis en vil bruke dem til snørekjøring med en hund. De er veldig sterke, men ikke så raske som alaskan husky og siberian husky. De blir derfor ikke så mye brukt i løpssammenheng. Det er fordi de ikke er så raske og de er for tunge til å kjøre lange løp. De kan også være mer aggressive mot andre hunder enn de huskyene. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Det kommer veldig an på oppdragelsen selvfølgelig.

Også alaskan malamute brukes i løp. Men for det meste i norsk polarhundklubb hvor løpene bare er åpne for rasehunder http://www.polarhund.no/. Det samme gjelder grønnlandshund og samojed også. Ellers kjenner jeg lite til rasen.

Grønlandshunden vet jeg ikke så mye om, men etter det jeg har hørt er den ganske lik malamuten i temperamentet.

De fleste polarhundene er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens nydeligste polar hund er Alaskan Malamute :P

Min forrige hund, Caro :P

Caro.jpg

Carogutten.jpg

Han var tvers igjennom en snill gutt og en ordentlig kosegutt. Han lå gjerne i sofaen, men ikke for lenge av gangen,det ble fort for varmt med den pelsen...

Han likte godt å være ute i all slags vær og elsket å trekke meg på ski. Det er jo en rase som krever mye mosjon for å trives. De har et utrolig sterkt jakt innstinkt så det er ikke en hund man har gående løs hvor som helst.

Jeg trente litt lydighet med han, han var lærevillig og flink ; når det passet sånn for han. de er utrolig matvrak (ihvertfall de jeg har vært borti) så det hjelper jo i trenings sammenheng. Min erfaring er at det er ikke lett å få en malamute til å bruke hodet hvis den har bestemt seg for at den ikke har lyst akkurat da. Men fysisk arbeid var han alltid klar for, og utrolig utholdende.

Har mange gode minner fra lange turer på fjellet med denne gutten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle polarrasene er utrolig flotte å se på - enten det er de store malamutene eller de smekre huskyene.

Men eie dem?

Aldri!

Jeg liker å ha hunder som kan gå løs, som ikke stikker avgårde på jakt for et godt ord og dermed blir umulige å ha løs. Siden jeg ikke er et så aktivt friluftsmenneske at det forsvarer å ha en slik hund, at jeg enten sykler, jogger, går milevis i rask gange eller går på ski vinteren gjennom, så forblir de "noe pent å se på".

Og flottest er de når de jobber.

Håper for guds skyld at de ikke blir noen motehund noen gang. Jeg har til og med sett noen stakkars SH i Brasil, der de peset seg gjennom dagene i solsteika hos noen trendy eiere som poserte frem og tilbake på strandpromenaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle polarrasene er utrolig flotte å se på - enten det er de store malamutene eller de smekre huskyene.

Men eie dem?

Aldri!

Jeg liker å ha hunder som kan gå løs, som ikke stikker avgårde på jakt for et godt ord og dermed blir umulige å ha løs. Siden jeg ikke er et så aktivt friluftsmenneske at det forsvarer å ha en slik hund, at jeg enten sykler, jogger, går milevis i rask gange eller går på ski vinteren gjennom, så forblir de "noe pent å se på".

Og flottest er de når de jobber.

Håper for guds skyld at de ikke blir noen motehund noen gang. Jeg har til og med sett noen stakks SH i Brasil, der de peset seg gjennom dagene i solsteika hos noen trendy eiere som poserte frem og tilbake på strandpromenaden.

Helt enig. Dette er ikke hunder du kjøper fordi de er pene. Skaffer du deg en polarhund er det fordi du enten vil drive med hundekjøring, snørekjøring eller er aktivt friluftsmenneske som vil la hunden bruke kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tijon skrev veldig bra om AH. Vil bare kommentere det Renate A skrev:

Jeg liker Alaska Huskyen best, de er lettere i typen enn de andre og jeg inbiller meg at de er litt lettere å trene enn de andre polarhundene, nå tenker jeg på LP

Dette er veldig forskjellig fra individ til individ. En veninne av meg har en al.husky som er 1/4bc 1/4 vorsteh og 1/2 AH, den er lett å trene og holder seg for det meste rundt henne. Den har jaktinstinkt, men ikke uoverkommelig. Jeg har (satt bort for en stund..) en alaska husky som er 100% AH, om en kan si noe slikt. Hun har ikke noen nye raser iblandet de leddene jeg har kontroll over (ca 8ledd bak). Jeg har trent lydighet, agility og bruks med henne, noe som har gått så som så... Av og til var det greit og 70% av gangene stakk hun av/meldte seg ut... Er det noe hun kan og elsker så er det å trekke og å bære kløv. Hun går nå i spann og gled inn i storspannet uten noen problemer. Hun har også et enormt stort jaktinstinkt...

Skal man ha seg en husky for å trene lp/agility med så burde en virkelig se på linjer og kjøpe en med lite AH i seg. Vet om flere som gjør det bra/ok med sprint-hunder fordi det er mer vorsteh/pointer i de, og dermed er de ofte mer samarbeidsvillig.

Vet også at noen trener aktivit og konkurrerer med siberian, mens andre siberian har så stor jaktlyst at de heller ikke kan være noe særlig løse... Så det er virkelig individforskjeller, og forskjeller på hva de blir avlet på. I USA har de jo avlet på en del store daffe sibber for by-folk...

Mutte og grønnlendere kjenner jeg ikke så mye til siden jeg bare har drevet med langdistanse, konkurransekjøring;)

Kan vel si at jeg liker AH-best, men av langdistanselinjer.

Mailin - som forøvrig viste hele tiden at Laska var av gode trekk-linjer;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker Siberian Husky best. De er så lettbygde og elegante. :P

Kunne nok ikke hatt en slik hund. Har hørt om flere som ALDRI kan slippes løs (med mindre området er gjerdet inn) noe som jo er litt kjipt, men enda "værre" er det stooore mosjonsbehovet. Hadde nok ikke klart å mosjonere en slik hund tilstrekkelig.

Men pene å se på, det er de jo absolutt. Spesielt de som ligner på ulver. :P

Forresten: Regnes alle polarhunder inn under spisshundgruppen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky er den eneste av dem jeg kunne muligens tenkt meg, om forholdene rundt meg var tilrettelagt. Som yngre så var det drømme rasen (har lest litt for mye Jack London :P )

Jeg må si at jeg syns en vell pleiet "utstilling type" er utrolig vakker å se på. Faller blikket mitt på en når jeg er på utstilling så slipper jeg det ikke før den forsvinner ut av syne. Spesiellt Kennel Carillo sine Huskys har jeg hvilt mitt blikk på mange ganger.

Den sunne konstruksjonen til rasen er noe jeg virkelig liker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Liker Siberian Husky best. De er så lettbygde og elegante. :P

Kunne nok ikke hatt en slik hund. Har hørt om flere som ALDRI kan slippes løs (med mindre området er gjerdet inn) noe som jo er litt kjipt, men enda "værre" er det stooore mosjonsbehovet. Hadde nok ikke klart å mosjonere en slik hund tilstrekkelig.

Men pene å se på, det er de jo absolutt. Spesielt de som ligner på ulver. :P

Forresten: Regnes alle polarhunder inn under spisshundgruppen?

Ja, alle polarrasene er spisshunder (AH er jo ingen rase da).

Og ja, jaktinstinktet er stort, og man kan ikke regne med å kunne ha hunden løs når man kjøper seg en polarhund, men det betyr ikke at dette er noen jaktmonster som aldri kan slippes. De er like forskjellige som andre hunder, og jaktinstinktet er jo ikke værre enn de fleste jakthunder. Polarhunder kan også dresseres vet du :P . De kan faktisk lære å komme på kommando som alle andre hunder, men selvfølgelig må man huske at veldig mange av dem har ett sterkt jaktinstingt og kan kanskje ikke slippes løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker samojed best av polarhundrasene! Når vår (familiehund, men har flyttet hjemmefra og har min egen hund nå) stikker av når hun er lør, men kun dersom hun får los av rådyr eller lignende. Hun har heller ikke fått særlig med dressur heller forresten, men hun har et supert potensiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o hei.

flott debatt. har selv hatt siberian husky og nå alaska husky som familie hund i mange år. har hatt andre hunderaser også men må si at som familie og tur hund er alaska huskyen flott.vi har en hanne nå på 5 år,har hatt 13 valper etter han og får bare flotte tilbakemeldinger. har aldri hatt sykdom på noen av disse hundene ,neb mistet to keeshund tisper pga livmor betennelse.jeg har hatt siberian husky tisper som jeg har kunnet gå løse sammen med meg så det finnes unntak fra regelen. håper fler oppdager disse fantastiske hundene som kan beukes til mye mer enn trekkhund oppgaver

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...