Gå til innhold
Hundesonen.no

"Polarrasene"


Wheaten terrier

"Polarrasene"  

104 stemmer

  1. 1.

    • Grønlandshund
      9
    • Siberian husky
      38
    • Alaskan malamute
      40
    • Alaska husky
      17
    • 0


Recommended Posts

Jeg vil gjerne lære litt mer om de tre (fire) rasene Alaskan Malamute, Siberian Husky og Grønlandshund. Mener å ha hørt at Alaska husky ikke er en ren rase men hvilke kjennetegn har den?

Har hørt at spesielt siberian husky er veldig vanskelig å ha løs og at malamuten er litt "fjern"... Stemmer det? :P

Hvordan er disse rasene (pluss alaska husky) i forhold til hverandre? skiller noen av dem seg ut fra de andre på en spesiell måte...? Hvordan er de ellers i gemytt, behov, adferd, bruksområde, osv.?

Hvilken ville du foretrekke?

Har også hørt om en annen "polarrase", Eskimohund/Amerikansk husky. Hvordan er den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker polarhundene. Det er virkelig drømmehundene :P Men min favoritt er Siberian husky, men liker også de andre.

Det er riktig som du sier, alaskan husky er ikke en ren rase, men mer en type hund. Den blir avlet fram med tanke på bruksegenskaper, og alt som kan tenke seg og gi en bedre trekkhund blandes inn. Det er veldig vanlig at settere, vorstere, pointere, greyhound osv. blir blandet inn i tillegg til de vanlige trekkhundrasene. Hundetypen varierer veldig i utseende fra å være en stor sterk hund som ligner på malamuten, til små spinkle hunder som minner mer om en setter/husky. Alaskan huskyen er den mest brukte sledehunden, spesielt blant løskjørere. Det er fordi hunden er lettere og raskere enn de andre sledehundene. Alaskan huskyen blir avlet fram med tanke på kvaliteter som hurtighet, gode poter og pels osv. Hundentypen skal også være sosial, omgjengelig og en helsemessig frisk hund.

Siberian husky er en sosial og snill hund som egner seg fint også som kløv og turhund. Noen Siberian huskyer kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpetiden. Men selv om sh’en kan være sky skal det veldig mye til før den viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Den skal heller ikke være aggressiv mot andre hunder. Men det er hund med mye jaktinstinkter, derfor kan ikke denne hunden gå løs (som regel). Rasen er en stille hund, men de kan godt ule av opphisselse når de skal på tur, får mat eller noe annet som den setter stor pris på.De er sterke og veldig utholdene. Siberian husky er den minste trekkhund rasen og skal veie mellom 15 og 27 kilo.

Alaskan malamute er en fin hund hvis en vil bruke dem til snørekjøring med en hund. De er veldig sterke, men ikke så raske som alaskan husky og siberian husky. De blir derfor ikke så mye brukt i løpssammenheng. Det er fordi de ikke er så raske og de er for tunge til å kjøre lange løp. De kan også være mer aggressive mot andre hunder enn de huskyene. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Det kommer veldig an på oppdragelsen selvfølgelig.

Grønlandshunden vet jeg ikke så mye om, men etter det jeg har hørt er den ganske lik malamuten i temperamentet.

De fleste polarhundene er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei!

Jeg tenkte jeg kunne utfylle hundeheidi litt. Mine kommentarer er i utheva blå skrift (for å skille dem fra hverandre).

Det er riktig som du sier, alaskan husky er ikke en ren rase, men mer en type hund. Den blir avlet fram med tanke på bruksegenskaper, og alt som kan tenke seg og gi en bedre trekkhund blandes inn. Det er veldig vanlig at settere, vorstere, pointere, greyhound osv. blir blandet inn i tillegg til de vanlige trekkhundrasene. Hundetypen varierer veldig i utseende fra å være en stor sterk hund som ligner på malamuten, til små spinkle hunder som minner mer om en setter/husky. Alaskan huskyen er den mest brukte sledehunden, spesielt blant løskjørere. Det er fordi hunden er lettere og raskere enn de andre sledehundene. Alaskan huskyen blir avlet fram med tanke på kvaliteter som hurtighet, gode poter og pels osv. Hundentypen skal også være sosial, omgjengelig og en helsemessig frisk hund.

Det stemmer. Alaskan husky er ingen rase, men en fellesbetegnelse på hunder som er avlet frem utelukkende for å bli god trekkhunder (en blandingshund med litt husky i er derfor ikke en alaskan husky hvis den ikke er avlet for trekkegenskaper). En alaskan husky er egentlig ikke en betegnelse på en blandingsrase, men en type hund. Det vil si at det ikke trenger å være noen av de nevnte rasene i den i det hele tatt. Noen er innkryssa f.eks. fuglehunder for å få mer fart, mens de fleste i langdistansemiljøet avles alaskan husky + alaskan husky. Dvs. ikke innblanding av etablerte raser med avel innad i typen hund alaskan husky.

Som du sier kan alskan husky være veldig mye forskjellig. Alaskan huskyer brukes som trekkhunder (og kløv og tur kamerater). De fleste er avlet for hundekjøring. Og innen hundekjøringskonkurransen finnes det flere klasser og lengder på løpene. Kort sakt er det sprint, mellom og langdistanse.

- Hundene avlet for sprintløp er gjerne iblandet vorsteh, pointer, greyhound osv. og har lite polarpreg igjen. De er langbeinte, korthåra og raske, men ikke over så veldig lange distanser.

- Mellomdistanse er ligger midt i mellom langdistanse og sprint.

- Langdistansehundene er de av løpshundene som har mest polart preg. Men også her ser du en en langbeinte hunder. Men de må ha en viss pelskvalitet. Dette er hunder som arbeider med forholdsvis høyt tempo over lange distanser. Lengste løpet i Norge er Finnmarksløpet på 1000 km (www.finnmarkslopet.no). Iditarod i Alaska er på 1800 km! Dette er virkelig toppidrettsutøvere!

I tillegg til de som driver med konkurransekjøring har du de som har hundekjøring som hobby (eller livsstil er kanskje mer korrekt) uten å konkurrere noe særlig og alle de som driver med turistkjøring med hundespann. Disse har ofte kraftigere hunder med god pels og mer polart preg. De er ikke like raske som konkurransehundene, men de er utholdende og sterke. Alle disse typene og all verdens mellomting er alaskan husky. Det er har til felles er at de er avlet for trekkegenskaper. Dvs. trekklyst, fysikk, fart, styrke, utholdenhet, lederhundegenskaper, at de skjelden blir skadet, gode poter, gode spisere, pelskvalitet, gemytt, friske og så videre (litt avhengig av hvike egenskaper man ønsker å fremheve). Alaskan huskyer er hunder med godt gemytt, lite slossing (man kan ikke ha hunder som bruker energi på å sloss i ett spann), noen er supersosiale, andre er mer sky (men jeg har fortsatt til gode å møte en aggressiv AH), mange har mye jaktinstingt, mens andre ikke har det. Som dere sikkert forstår er alaskan huskyer veldig mye forskjellig.

Siberian husky er en sosial og snill hund som egner seg fint også som kløv og turhund. Noen Siberian huskyer kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpetiden. Men selv om sh’en kan være sky skal det veldig mye til før den viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Den skal heller ikke være aggressiv mot andre hunder. Men det er hund med mye jaktinstinkter, derfor kan ikke denne hunden gå løs (som regel). Rasen er en stille hund, men de kan godt ule av opphisselse når de skal på tur, får mat eller noe annet som den setter stor pris på.De er sterke og veldig utholdene. Siberian husky er den minste trekkhund rasen og skal veie mellom 15 og 27 kilo.

Jeg har ikke noe særlig erfaring med Siberian, men vil bare si at siberia husky også er en trekkhund som opprinnelig hadde mange av de samme egenskapene som alaskan huskyen. Og mange av dem har det fortsatt. Men det at den er en registrert rase har på mange måter ødelagt den som trekkhund fordi det har blitt ett vel så stort fokus på utseende og utstilling som på de egenskapene som gjør den til en god trekkhund. Men det er fortsatt en del som avler på de gode trekkegenskapene til siberian og mange deltar fortsatt i løp. De fleste innen norsk siberian husky klubb http://siberian-husky.net/ som arrangerer løp for rasehunder, men noen prøver seg også på åpene løp. Karsten Grønås fullførte 100 mila på Finnmarksløpet i fjor med ett spann renrasa Siberian Huskyer. Men rasen er blitt delt i en utstillingsvariant og en løpsvariant. Så man skal ikke glemme trekkegenskapene til siberian og bare kalle den en turhund.

Alaskan malamute er en fin hund hvis en vil bruke dem til snørekjøring med en hund. De er veldig sterke, men ikke så raske som alaskan husky og siberian husky. De blir derfor ikke så mye brukt i løpssammenheng. Det er fordi de ikke er så raske og de er for tunge til å kjøre lange løp. De kan også være mer aggressive mot andre hunder enn de huskyene. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Det kommer veldig an på oppdragelsen selvfølgelig.

Også alaskan malamute brukes i løp. Men for det meste i norsk polarhundklubb hvor løpene bare er åpne for rasehunder http://www.polarhund.no/. Det samme gjelder grønnlandshund og samojed også. Ellers kjenner jeg lite til rasen.

Grønlandshunden vet jeg ikke så mye om, men etter det jeg har hørt er den ganske lik malamuten i temperamentet.

De fleste polarhundene er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens nydeligste polar hund er Alaskan Malamute :P

Min forrige hund, Caro :P

Caro.jpg

Carogutten.jpg

Han var tvers igjennom en snill gutt og en ordentlig kosegutt. Han lå gjerne i sofaen, men ikke for lenge av gangen,det ble fort for varmt med den pelsen...

Han likte godt å være ute i all slags vær og elsket å trekke meg på ski. Det er jo en rase som krever mye mosjon for å trives. De har et utrolig sterkt jakt innstinkt så det er ikke en hund man har gående løs hvor som helst.

Jeg trente litt lydighet med han, han var lærevillig og flink ; når det passet sånn for han. de er utrolig matvrak (ihvertfall de jeg har vært borti) så det hjelper jo i trenings sammenheng. Min erfaring er at det er ikke lett å få en malamute til å bruke hodet hvis den har bestemt seg for at den ikke har lyst akkurat da. Men fysisk arbeid var han alltid klar for, og utrolig utholdende.

Har mange gode minner fra lange turer på fjellet med denne gutten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle polarrasene er utrolig flotte å se på - enten det er de store malamutene eller de smekre huskyene.

Men eie dem?

Aldri!

Jeg liker å ha hunder som kan gå løs, som ikke stikker avgårde på jakt for et godt ord og dermed blir umulige å ha løs. Siden jeg ikke er et så aktivt friluftsmenneske at det forsvarer å ha en slik hund, at jeg enten sykler, jogger, går milevis i rask gange eller går på ski vinteren gjennom, så forblir de "noe pent å se på".

Og flottest er de når de jobber.

Håper for guds skyld at de ikke blir noen motehund noen gang. Jeg har til og med sett noen stakkars SH i Brasil, der de peset seg gjennom dagene i solsteika hos noen trendy eiere som poserte frem og tilbake på strandpromenaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle polarrasene er utrolig flotte å se på - enten det er de store malamutene eller de smekre huskyene.

Men eie dem?

Aldri!

Jeg liker å ha hunder som kan gå løs, som ikke stikker avgårde på jakt for et godt ord og dermed blir umulige å ha løs. Siden jeg ikke er et så aktivt friluftsmenneske at det forsvarer å ha en slik hund, at jeg enten sykler, jogger, går milevis i rask gange eller går på ski vinteren gjennom, så forblir de "noe pent å se på".

Og flottest er de når de jobber.

Håper for guds skyld at de ikke blir noen motehund noen gang. Jeg har til og med sett noen stakks SH i Brasil, der de peset seg gjennom dagene i solsteika hos noen trendy eiere som poserte frem og tilbake på strandpromenaden.

Helt enig. Dette er ikke hunder du kjøper fordi de er pene. Skaffer du deg en polarhund er det fordi du enten vil drive med hundekjøring, snørekjøring eller er aktivt friluftsmenneske som vil la hunden bruke kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tijon skrev veldig bra om AH. Vil bare kommentere det Renate A skrev:

Jeg liker Alaska Huskyen best, de er lettere i typen enn de andre og jeg inbiller meg at de er litt lettere å trene enn de andre polarhundene, nå tenker jeg på LP

Dette er veldig forskjellig fra individ til individ. En veninne av meg har en al.husky som er 1/4bc 1/4 vorsteh og 1/2 AH, den er lett å trene og holder seg for det meste rundt henne. Den har jaktinstinkt, men ikke uoverkommelig. Jeg har (satt bort for en stund..) en alaska husky som er 100% AH, om en kan si noe slikt. Hun har ikke noen nye raser iblandet de leddene jeg har kontroll over (ca 8ledd bak). Jeg har trent lydighet, agility og bruks med henne, noe som har gått så som så... Av og til var det greit og 70% av gangene stakk hun av/meldte seg ut... Er det noe hun kan og elsker så er det å trekke og å bære kløv. Hun går nå i spann og gled inn i storspannet uten noen problemer. Hun har også et enormt stort jaktinstinkt...

Skal man ha seg en husky for å trene lp/agility med så burde en virkelig se på linjer og kjøpe en med lite AH i seg. Vet om flere som gjør det bra/ok med sprint-hunder fordi det er mer vorsteh/pointer i de, og dermed er de ofte mer samarbeidsvillig.

Vet også at noen trener aktivit og konkurrerer med siberian, mens andre siberian har så stor jaktlyst at de heller ikke kan være noe særlig løse... Så det er virkelig individforskjeller, og forskjeller på hva de blir avlet på. I USA har de jo avlet på en del store daffe sibber for by-folk...

Mutte og grønnlendere kjenner jeg ikke så mye til siden jeg bare har drevet med langdistanse, konkurransekjøring;)

Kan vel si at jeg liker AH-best, men av langdistanselinjer.

Mailin - som forøvrig viste hele tiden at Laska var av gode trekk-linjer;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker Siberian Husky best. De er så lettbygde og elegante. :P

Kunne nok ikke hatt en slik hund. Har hørt om flere som ALDRI kan slippes løs (med mindre området er gjerdet inn) noe som jo er litt kjipt, men enda "værre" er det stooore mosjonsbehovet. Hadde nok ikke klart å mosjonere en slik hund tilstrekkelig.

Men pene å se på, det er de jo absolutt. Spesielt de som ligner på ulver. :P

Forresten: Regnes alle polarhunder inn under spisshundgruppen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky er den eneste av dem jeg kunne muligens tenkt meg, om forholdene rundt meg var tilrettelagt. Som yngre så var det drømme rasen (har lest litt for mye Jack London :P )

Jeg må si at jeg syns en vell pleiet "utstilling type" er utrolig vakker å se på. Faller blikket mitt på en når jeg er på utstilling så slipper jeg det ikke før den forsvinner ut av syne. Spesiellt Kennel Carillo sine Huskys har jeg hvilt mitt blikk på mange ganger.

Den sunne konstruksjonen til rasen er noe jeg virkelig liker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Liker Siberian Husky best. De er så lettbygde og elegante. :P

Kunne nok ikke hatt en slik hund. Har hørt om flere som ALDRI kan slippes løs (med mindre området er gjerdet inn) noe som jo er litt kjipt, men enda "værre" er det stooore mosjonsbehovet. Hadde nok ikke klart å mosjonere en slik hund tilstrekkelig.

Men pene å se på, det er de jo absolutt. Spesielt de som ligner på ulver. :P

Forresten: Regnes alle polarhunder inn under spisshundgruppen?

Ja, alle polarrasene er spisshunder (AH er jo ingen rase da).

Og ja, jaktinstinktet er stort, og man kan ikke regne med å kunne ha hunden løs når man kjøper seg en polarhund, men det betyr ikke at dette er noen jaktmonster som aldri kan slippes. De er like forskjellige som andre hunder, og jaktinstinktet er jo ikke værre enn de fleste jakthunder. Polarhunder kan også dresseres vet du :P . De kan faktisk lære å komme på kommando som alle andre hunder, men selvfølgelig må man huske at veldig mange av dem har ett sterkt jaktinstingt og kan kanskje ikke slippes løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker samojed best av polarhundrasene! Når vår (familiehund, men har flyttet hjemmefra og har min egen hund nå) stikker av når hun er lør, men kun dersom hun får los av rådyr eller lignende. Hun har heller ikke fått særlig med dressur heller forresten, men hun har et supert potensiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o hei.

flott debatt. har selv hatt siberian husky og nå alaska husky som familie hund i mange år. har hatt andre hunderaser også men må si at som familie og tur hund er alaska huskyen flott.vi har en hanne nå på 5 år,har hatt 13 valper etter han og får bare flotte tilbakemeldinger. har aldri hatt sykdom på noen av disse hundene ,neb mistet to keeshund tisper pga livmor betennelse.jeg har hatt siberian husky tisper som jeg har kunnet gå løse sammen med meg så det finnes unntak fra regelen. håper fler oppdager disse fantastiske hundene som kan beukes til mye mer enn trekkhund oppgaver

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...