Gå til innhold
Hundesonen.no

"Polarrasene"


Wheaten terrier

"Polarrasene"  

104 stemmer

  1. 1.

    • Grønlandshund
      9
    • Siberian husky
      38
    • Alaskan malamute
      40
    • Alaska husky
      17
    • 0


Recommended Posts

Jeg vil gjerne lære litt mer om de tre (fire) rasene Alaskan Malamute, Siberian Husky og Grønlandshund. Mener å ha hørt at Alaska husky ikke er en ren rase men hvilke kjennetegn har den?

Har hørt at spesielt siberian husky er veldig vanskelig å ha løs og at malamuten er litt "fjern"... Stemmer det? :P

Hvordan er disse rasene (pluss alaska husky) i forhold til hverandre? skiller noen av dem seg ut fra de andre på en spesiell måte...? Hvordan er de ellers i gemytt, behov, adferd, bruksområde, osv.?

Hvilken ville du foretrekke?

Har også hørt om en annen "polarrase", Eskimohund/Amerikansk husky. Hvordan er den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker polarhundene. Det er virkelig drømmehundene :P Men min favoritt er Siberian husky, men liker også de andre.

Det er riktig som du sier, alaskan husky er ikke en ren rase, men mer en type hund. Den blir avlet fram med tanke på bruksegenskaper, og alt som kan tenke seg og gi en bedre trekkhund blandes inn. Det er veldig vanlig at settere, vorstere, pointere, greyhound osv. blir blandet inn i tillegg til de vanlige trekkhundrasene. Hundetypen varierer veldig i utseende fra å være en stor sterk hund som ligner på malamuten, til små spinkle hunder som minner mer om en setter/husky. Alaskan huskyen er den mest brukte sledehunden, spesielt blant løskjørere. Det er fordi hunden er lettere og raskere enn de andre sledehundene. Alaskan huskyen blir avlet fram med tanke på kvaliteter som hurtighet, gode poter og pels osv. Hundentypen skal også være sosial, omgjengelig og en helsemessig frisk hund.

Siberian husky er en sosial og snill hund som egner seg fint også som kløv og turhund. Noen Siberian huskyer kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpetiden. Men selv om sh’en kan være sky skal det veldig mye til før den viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Den skal heller ikke være aggressiv mot andre hunder. Men det er hund med mye jaktinstinkter, derfor kan ikke denne hunden gå løs (som regel). Rasen er en stille hund, men de kan godt ule av opphisselse når de skal på tur, får mat eller noe annet som den setter stor pris på.De er sterke og veldig utholdene. Siberian husky er den minste trekkhund rasen og skal veie mellom 15 og 27 kilo.

Alaskan malamute er en fin hund hvis en vil bruke dem til snørekjøring med en hund. De er veldig sterke, men ikke så raske som alaskan husky og siberian husky. De blir derfor ikke så mye brukt i løpssammenheng. Det er fordi de ikke er så raske og de er for tunge til å kjøre lange løp. De kan også være mer aggressive mot andre hunder enn de huskyene. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Det kommer veldig an på oppdragelsen selvfølgelig.

Grønlandshunden vet jeg ikke så mye om, men etter det jeg har hørt er den ganske lik malamuten i temperamentet.

De fleste polarhundene er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei!

Jeg tenkte jeg kunne utfylle hundeheidi litt. Mine kommentarer er i utheva blå skrift (for å skille dem fra hverandre).

Det er riktig som du sier, alaskan husky er ikke en ren rase, men mer en type hund. Den blir avlet fram med tanke på bruksegenskaper, og alt som kan tenke seg og gi en bedre trekkhund blandes inn. Det er veldig vanlig at settere, vorstere, pointere, greyhound osv. blir blandet inn i tillegg til de vanlige trekkhundrasene. Hundetypen varierer veldig i utseende fra å være en stor sterk hund som ligner på malamuten, til små spinkle hunder som minner mer om en setter/husky. Alaskan huskyen er den mest brukte sledehunden, spesielt blant løskjørere. Det er fordi hunden er lettere og raskere enn de andre sledehundene. Alaskan huskyen blir avlet fram med tanke på kvaliteter som hurtighet, gode poter og pels osv. Hundentypen skal også være sosial, omgjengelig og en helsemessig frisk hund.

Det stemmer. Alaskan husky er ingen rase, men en fellesbetegnelse på hunder som er avlet frem utelukkende for å bli god trekkhunder (en blandingshund med litt husky i er derfor ikke en alaskan husky hvis den ikke er avlet for trekkegenskaper). En alaskan husky er egentlig ikke en betegnelse på en blandingsrase, men en type hund. Det vil si at det ikke trenger å være noen av de nevnte rasene i den i det hele tatt. Noen er innkryssa f.eks. fuglehunder for å få mer fart, mens de fleste i langdistansemiljøet avles alaskan husky + alaskan husky. Dvs. ikke innblanding av etablerte raser med avel innad i typen hund alaskan husky.

Som du sier kan alskan husky være veldig mye forskjellig. Alaskan huskyer brukes som trekkhunder (og kløv og tur kamerater). De fleste er avlet for hundekjøring. Og innen hundekjøringskonkurransen finnes det flere klasser og lengder på løpene. Kort sakt er det sprint, mellom og langdistanse.

- Hundene avlet for sprintløp er gjerne iblandet vorsteh, pointer, greyhound osv. og har lite polarpreg igjen. De er langbeinte, korthåra og raske, men ikke over så veldig lange distanser.

- Mellomdistanse er ligger midt i mellom langdistanse og sprint.

- Langdistansehundene er de av løpshundene som har mest polart preg. Men også her ser du en en langbeinte hunder. Men de må ha en viss pelskvalitet. Dette er hunder som arbeider med forholdsvis høyt tempo over lange distanser. Lengste løpet i Norge er Finnmarksløpet på 1000 km (www.finnmarkslopet.no). Iditarod i Alaska er på 1800 km! Dette er virkelig toppidrettsutøvere!

I tillegg til de som driver med konkurransekjøring har du de som har hundekjøring som hobby (eller livsstil er kanskje mer korrekt) uten å konkurrere noe særlig og alle de som driver med turistkjøring med hundespann. Disse har ofte kraftigere hunder med god pels og mer polart preg. De er ikke like raske som konkurransehundene, men de er utholdende og sterke. Alle disse typene og all verdens mellomting er alaskan husky. Det er har til felles er at de er avlet for trekkegenskaper. Dvs. trekklyst, fysikk, fart, styrke, utholdenhet, lederhundegenskaper, at de skjelden blir skadet, gode poter, gode spisere, pelskvalitet, gemytt, friske og så videre (litt avhengig av hvike egenskaper man ønsker å fremheve). Alaskan huskyer er hunder med godt gemytt, lite slossing (man kan ikke ha hunder som bruker energi på å sloss i ett spann), noen er supersosiale, andre er mer sky (men jeg har fortsatt til gode å møte en aggressiv AH), mange har mye jaktinstingt, mens andre ikke har det. Som dere sikkert forstår er alaskan huskyer veldig mye forskjellig.

Siberian husky er en sosial og snill hund som egner seg fint også som kløv og turhund. Noen Siberian huskyer kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpetiden. Men selv om sh’en kan være sky skal det veldig mye til før den viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Den skal heller ikke være aggressiv mot andre hunder. Men det er hund med mye jaktinstinkter, derfor kan ikke denne hunden gå løs (som regel). Rasen er en stille hund, men de kan godt ule av opphisselse når de skal på tur, får mat eller noe annet som den setter stor pris på.De er sterke og veldig utholdene. Siberian husky er den minste trekkhund rasen og skal veie mellom 15 og 27 kilo.

Jeg har ikke noe særlig erfaring med Siberian, men vil bare si at siberia husky også er en trekkhund som opprinnelig hadde mange av de samme egenskapene som alaskan huskyen. Og mange av dem har det fortsatt. Men det at den er en registrert rase har på mange måter ødelagt den som trekkhund fordi det har blitt ett vel så stort fokus på utseende og utstilling som på de egenskapene som gjør den til en god trekkhund. Men det er fortsatt en del som avler på de gode trekkegenskapene til siberian og mange deltar fortsatt i løp. De fleste innen norsk siberian husky klubb http://siberian-husky.net/ som arrangerer løp for rasehunder, men noen prøver seg også på åpene løp. Karsten Grønås fullførte 100 mila på Finnmarksløpet i fjor med ett spann renrasa Siberian Huskyer. Men rasen er blitt delt i en utstillingsvariant og en løpsvariant. Så man skal ikke glemme trekkegenskapene til siberian og bare kalle den en turhund.

Alaskan malamute er en fin hund hvis en vil bruke dem til snørekjøring med en hund. De er veldig sterke, men ikke så raske som alaskan husky og siberian husky. De blir derfor ikke så mye brukt i løpssammenheng. Det er fordi de ikke er så raske og de er for tunge til å kjøre lange løp. De kan også være mer aggressive mot andre hunder enn de huskyene. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Det kommer veldig an på oppdragelsen selvfølgelig.

Også alaskan malamute brukes i løp. Men for det meste i norsk polarhundklubb hvor løpene bare er åpne for rasehunder http://www.polarhund.no/. Det samme gjelder grønnlandshund og samojed også. Ellers kjenner jeg lite til rasen.

Grønlandshunden vet jeg ikke så mye om, men etter det jeg har hørt er den ganske lik malamuten i temperamentet.

De fleste polarhundene er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens nydeligste polar hund er Alaskan Malamute :P

Min forrige hund, Caro :P

Caro.jpg

Carogutten.jpg

Han var tvers igjennom en snill gutt og en ordentlig kosegutt. Han lå gjerne i sofaen, men ikke for lenge av gangen,det ble fort for varmt med den pelsen...

Han likte godt å være ute i all slags vær og elsket å trekke meg på ski. Det er jo en rase som krever mye mosjon for å trives. De har et utrolig sterkt jakt innstinkt så det er ikke en hund man har gående løs hvor som helst.

Jeg trente litt lydighet med han, han var lærevillig og flink ; når det passet sånn for han. de er utrolig matvrak (ihvertfall de jeg har vært borti) så det hjelper jo i trenings sammenheng. Min erfaring er at det er ikke lett å få en malamute til å bruke hodet hvis den har bestemt seg for at den ikke har lyst akkurat da. Men fysisk arbeid var han alltid klar for, og utrolig utholdende.

Har mange gode minner fra lange turer på fjellet med denne gutten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle polarrasene er utrolig flotte å se på - enten det er de store malamutene eller de smekre huskyene.

Men eie dem?

Aldri!

Jeg liker å ha hunder som kan gå løs, som ikke stikker avgårde på jakt for et godt ord og dermed blir umulige å ha løs. Siden jeg ikke er et så aktivt friluftsmenneske at det forsvarer å ha en slik hund, at jeg enten sykler, jogger, går milevis i rask gange eller går på ski vinteren gjennom, så forblir de "noe pent å se på".

Og flottest er de når de jobber.

Håper for guds skyld at de ikke blir noen motehund noen gang. Jeg har til og med sett noen stakkars SH i Brasil, der de peset seg gjennom dagene i solsteika hos noen trendy eiere som poserte frem og tilbake på strandpromenaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle polarrasene er utrolig flotte å se på - enten det er de store malamutene eller de smekre huskyene.

Men eie dem?

Aldri!

Jeg liker å ha hunder som kan gå løs, som ikke stikker avgårde på jakt for et godt ord og dermed blir umulige å ha løs. Siden jeg ikke er et så aktivt friluftsmenneske at det forsvarer å ha en slik hund, at jeg enten sykler, jogger, går milevis i rask gange eller går på ski vinteren gjennom, så forblir de "noe pent å se på".

Og flottest er de når de jobber.

Håper for guds skyld at de ikke blir noen motehund noen gang. Jeg har til og med sett noen stakks SH i Brasil, der de peset seg gjennom dagene i solsteika hos noen trendy eiere som poserte frem og tilbake på strandpromenaden.

Helt enig. Dette er ikke hunder du kjøper fordi de er pene. Skaffer du deg en polarhund er det fordi du enten vil drive med hundekjøring, snørekjøring eller er aktivt friluftsmenneske som vil la hunden bruke kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tijon skrev veldig bra om AH. Vil bare kommentere det Renate A skrev:

Jeg liker Alaska Huskyen best, de er lettere i typen enn de andre og jeg inbiller meg at de er litt lettere å trene enn de andre polarhundene, nå tenker jeg på LP

Dette er veldig forskjellig fra individ til individ. En veninne av meg har en al.husky som er 1/4bc 1/4 vorsteh og 1/2 AH, den er lett å trene og holder seg for det meste rundt henne. Den har jaktinstinkt, men ikke uoverkommelig. Jeg har (satt bort for en stund..) en alaska husky som er 100% AH, om en kan si noe slikt. Hun har ikke noen nye raser iblandet de leddene jeg har kontroll over (ca 8ledd bak). Jeg har trent lydighet, agility og bruks med henne, noe som har gått så som så... Av og til var det greit og 70% av gangene stakk hun av/meldte seg ut... Er det noe hun kan og elsker så er det å trekke og å bære kløv. Hun går nå i spann og gled inn i storspannet uten noen problemer. Hun har også et enormt stort jaktinstinkt...

Skal man ha seg en husky for å trene lp/agility med så burde en virkelig se på linjer og kjøpe en med lite AH i seg. Vet om flere som gjør det bra/ok med sprint-hunder fordi det er mer vorsteh/pointer i de, og dermed er de ofte mer samarbeidsvillig.

Vet også at noen trener aktivit og konkurrerer med siberian, mens andre siberian har så stor jaktlyst at de heller ikke kan være noe særlig løse... Så det er virkelig individforskjeller, og forskjeller på hva de blir avlet på. I USA har de jo avlet på en del store daffe sibber for by-folk...

Mutte og grønnlendere kjenner jeg ikke så mye til siden jeg bare har drevet med langdistanse, konkurransekjøring;)

Kan vel si at jeg liker AH-best, men av langdistanselinjer.

Mailin - som forøvrig viste hele tiden at Laska var av gode trekk-linjer;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker Siberian Husky best. De er så lettbygde og elegante. :P

Kunne nok ikke hatt en slik hund. Har hørt om flere som ALDRI kan slippes løs (med mindre området er gjerdet inn) noe som jo er litt kjipt, men enda "værre" er det stooore mosjonsbehovet. Hadde nok ikke klart å mosjonere en slik hund tilstrekkelig.

Men pene å se på, det er de jo absolutt. Spesielt de som ligner på ulver. :P

Forresten: Regnes alle polarhunder inn under spisshundgruppen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky er den eneste av dem jeg kunne muligens tenkt meg, om forholdene rundt meg var tilrettelagt. Som yngre så var det drømme rasen (har lest litt for mye Jack London :P )

Jeg må si at jeg syns en vell pleiet "utstilling type" er utrolig vakker å se på. Faller blikket mitt på en når jeg er på utstilling så slipper jeg det ikke før den forsvinner ut av syne. Spesiellt Kennel Carillo sine Huskys har jeg hvilt mitt blikk på mange ganger.

Den sunne konstruksjonen til rasen er noe jeg virkelig liker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Liker Siberian Husky best. De er så lettbygde og elegante. :P

Kunne nok ikke hatt en slik hund. Har hørt om flere som ALDRI kan slippes løs (med mindre området er gjerdet inn) noe som jo er litt kjipt, men enda "værre" er det stooore mosjonsbehovet. Hadde nok ikke klart å mosjonere en slik hund tilstrekkelig.

Men pene å se på, det er de jo absolutt. Spesielt de som ligner på ulver. :P

Forresten: Regnes alle polarhunder inn under spisshundgruppen?

Ja, alle polarrasene er spisshunder (AH er jo ingen rase da).

Og ja, jaktinstinktet er stort, og man kan ikke regne med å kunne ha hunden løs når man kjøper seg en polarhund, men det betyr ikke at dette er noen jaktmonster som aldri kan slippes. De er like forskjellige som andre hunder, og jaktinstinktet er jo ikke værre enn de fleste jakthunder. Polarhunder kan også dresseres vet du :P . De kan faktisk lære å komme på kommando som alle andre hunder, men selvfølgelig må man huske at veldig mange av dem har ett sterkt jaktinstingt og kan kanskje ikke slippes løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker samojed best av polarhundrasene! Når vår (familiehund, men har flyttet hjemmefra og har min egen hund nå) stikker av når hun er lør, men kun dersom hun får los av rådyr eller lignende. Hun har heller ikke fått særlig med dressur heller forresten, men hun har et supert potensiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o hei.

flott debatt. har selv hatt siberian husky og nå alaska husky som familie hund i mange år. har hatt andre hunderaser også men må si at som familie og tur hund er alaska huskyen flott.vi har en hanne nå på 5 år,har hatt 13 valper etter han og får bare flotte tilbakemeldinger. har aldri hatt sykdom på noen av disse hundene ,neb mistet to keeshund tisper pga livmor betennelse.jeg har hatt siberian husky tisper som jeg har kunnet gå løse sammen med meg så det finnes unntak fra regelen. håper fler oppdager disse fantastiske hundene som kan beukes til mye mer enn trekkhund oppgaver

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...