Gå til innhold
Hundesonen.no

biting på sko


hegehau

Recommended Posts

Skrevet
Nei, jeg bare syns det er greit å ikke måtte bekymre meg for at hunden kan ta noe :o

Ja men kjære deg, om du leser hva jeg har skrevet så forstår du vel at jeg nettopp slipper å bekymre meg for det...

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Skrevet
Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Skrevet

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Oh my good, forstår du ikke eller vil du ikke forstå...? Jeg gjemmer ikke unna noenting jeg.

Og så har jeg ett rom som er hundene sitt. Det er i kjelleren, svalt og godt. (med andre ord er det laget for at de skal ha det best mulig) Og om det skal gå på noen måte på mitt hundehold, så må det vel gå i positiv retning?? Ikke er det noe mas, og ikke er det noe ekstra. Så jeg forstår fortsatt ikke hvor du vil hen med kommentaren "et sånt hundehold"...

Skrevet

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

men unskyld meg. dette angår ikke meg, men jeg bare må spør.. gjemme den unna? gjemmer du den unna når du har hunden der du selv er? kanskje jeg har fissforstått noe her?

Skrevet

Hvis alle hadde klart å irettesette sin hund ÉN gang da den var valp, for å unngå alt den kunne komme til å gjøre senere i livet som var galt, så er det jo rart at dette ikke er mer utbredt som metode?

Jeg tror nok det er atskillig mindre enkelt enn som så (vel, egentlig er alternativet også ganske lett - bare man tenker litt konstruktivt) og så utrolig mye mer nyansert enn enkelte tror. Det har med hunden selv å gjøre, med eier, med hjemme alene-trening, med når man begynner å gjøre noe med det - det siste ikke minst:

En erfaren eier som først sørger for at valpen ikke har sjansen til å gjøre noe galt når den er alene hjemme, samtidig som man roser for at den tar de "riktige" tingene - som er lettere å komme til enn de "ulovlige". En valp er en valp, den skjønner ikke nødvendigvis "instinktivt" hvorfor en sko er ulovlig når hundeleken er lov - det må den læres til. Man roser det gode, forebygger det som er galt, og når det gode "sitter", så kan man gjøre det klart at "det som står i den kroken er ikke lov å ta" - fordi man har lært hunden et alternativ.

Har du rette hunden, kan du faktisk lære den at det er fy å bære på ting i nærheten av mor... skjedde med en litt for håndfast belgervalpeier jeg kjente. Det var et kontant fy da valpen tok noe "ulovlig", og siden mente eier det var nærmest umulig å lære den apportering i det hele tatt.

Den brukskennelen jeg har kjøpt fra, de lar de unge valpene bære ALT - og setter heller opp en grind her og der for småvalpene. Senere lærer de tidsnok nei, til gjengjeld bærer de absolutt alt - "metallapporten" satt på sju ukers valper i form av nøkler og ølbokser. All bæring er bra. Men det var et sidespor.

For de som bor i en realistisk verden, her er god lesning:

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1517

http://perfectpaws.com/chew.html

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1393 (var ikke klar over denne artikkelen, men her står det rett ut - at gal oppførsel fra eiers side kan gjøre at valpen FÅR separasjonsangstproblemer)

Skrevet

Hos meg er det en enkel refleks. men for den som ikke har den går det ann å sprette en tennisball og klikke hver gang den er i bakken, og trene på å bli mer og mer presis. Dette er en fin trening for å bli raskere og bedre til å belønne også :o Det finnes mange mange måter. Du skal ikke bruke en hund som prøve og feile- objekt.

Jeg trengte ikke å si ifra noe hardt til min :o Sier man greit ifra når hunden er ung slipper man å si ifra hardt senere. Og er man en rettferdig og god trener ødelegger man ikke noe tillitsforhold. Også må du være god til å også si hva som virkelig er bra av det valpen gjør! Du skal jo ikke fillebanke valpen heller da. Og som jeg sier, man må være god på timing for å korrigere på denne måten. Og da trener man før man kommer opp i situasjonen. Jeg ville rett og slett aldri tatt sjansen på min hund sitt liv ved å bare gjemme unna problemet og fjerne ledninger.

Men kjære deg. Det er da stor forskjell på å time belønning og å time straff... I hvert fall for meg sitter det langt inne å straffe bikkja mi såpass at den vil skjønne pointet etter en gang (særlig en liten valp som faktisk ikke vet at den gjør noe ulovlig), og derfor er det lett å nøle det tiendels sekundet som kanskje er for lenge...

Kan du fortelle hvordan "du sa greit ifra" og det holdt med en gang? Og hva mener du med at om man ikke får lært dette av, kommer ikke bikkja senere til å skjønne at sko er forbudt? De fleste valper vokser da virkelig i fra å bite i alt mulig rart?

Sette hundens liv i fare? Det skal veldig mye til for at en hund dør av å få en karamell fra en ledning den biter over. Det skal mange tilfeldigheter til... I verste fall får den en karamell, og det er vel kanskje den mest presise postitive straffen hunden kan få...

Ved å gå inn å straffe en valp for å bite på ledningen (såpass at den skjønner det etter en gang) kan du i verste fall risikere å ødelegge forholdet mellom dere, skape en usikker hund osv... Sjansen for at det skjer er mye større enn at den dør etter å ha bitt i en ledning.

Skrevet

Min mening er fjern IKKE skoene!!

Valpen må jo lære etterhvert at sko er NEI! Tyggeleken er JA!

Di er jo som små barn må jo ta det om og om igjen til det går opp et lys for dem.

Du kan jo legge vekk di dyreste og fineste skoa du har selvfølgelig, men sko må læres å ikke røres. Eldar har gnagd istykker to par for meg da han var valp. Selv om di ikke så ut så satt jeg dem i gangen igjen, og igjenn... SKOA SKAL IKKE RØRES, BASTA!! Handler om å ikke gi seg :o

Skrevet

Jeg har aldri noensinne straffet mine hunder for å bite på sko, ledninger osv. det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre heller..helt ærlig så var jeg ikke klar over at det ble gjort. :o Av folk som har fått sin første hund og ikke helt har styringa, greit nok, di gjør mye rart.. dytter snuten til valpen i tisseflekker feks :rolleyes: ...men jeg har aldri hørt om at noen av di som driver med hund har gjort det? :o

Underlig nok er mine hunder vært flinke til å ikke bite på ting når di var ferdig med den alderen..Loke jafset i seg en cd plate rett etter at han kom, jeg var ikke forberedt (han var 16mnd for pokker), men jeg ryddet di vekk og nå kan han sove i en stabel av cd plater.. Jeg hadde ALDRI ALDRI, ALDRI stolt på at en valp som hadde fått kjeft/straff for å tygge på ledninger ikke gjorde det igjenn..det er fullstendig utopi å påstå at en valp bare behøver å bli straffet en gang for alle. Og hvis man straffer den for å bite på den hvite tjukke ledningen så kan den vel fortsatt bite på den sorte tynne sant? Jeg har kunder på jobben som sliter med å holde styr på alt fra varmekabler til pr-kabler og jeg tror på en måte ikke at en liten valp stiller sterkere der... (med mindre man skremmer valpen fra å ta noe i munnen overhodet, men da har man bommet grovt)

Nei..rydd det vekk for en periode, såpass må man neste gidde når man har valp. Neida..di lærer kanskje ikke at det ikke er lov å tygge på sko og ledninger, men så lærer di heller ikke at det går ann.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh..........

Jøss........

Blir litt satt ut av at man får så mange råd om å TA hunden jeg da.......... seriøst.........

Ta bort muligheten til gnage på sko en gang for alle, det betyr for den som da ikke bruker bur (hvilket jo er helt suverent) at man fjerner skoene og dermed unngår slike ødeleggelser.

Jeg har aldri tatt hundene mine for å gnage på sko, har de fått fatt i sko så javel - da er den enten "dead on arrivel" dvs. den er mosa før jeg kommer hjem og ferdig med det - eller jeg bare tar den fra dem om de skulle ta en sko mens jeg mot formodning er tilstede.

Nå skal det sies at jeg - til manges ergrelse - har brukt bur til mine i ungdomsfasen (om natten kun) - slik at jeg på den måten har hindret muligheten til ødeleggelser.

Men selv om jeg aldri har TATT mine hunder for å gnage på sko, så er det INGEN som gjør det når de så får friheten tilbake. Sko er liksom ikke noe alternativt tyggeobjekt.

Nei - kjære deg - overhør disse - etter min mening - tåpelige råd om å ta hunden - det eneste du antagelig oppnår med det er tilfredstillelse for egen frustrasjon over hunden. Hunden lærer ikke en drit.

Skrevet

Vi har aldri hatt problemer med tygging og ødeleggelser. Vi har ryddet unna ting vi har vært redde for.

Det eneste vår har prøvd seg på er et stolben. Da lå hun og tygget på tyggebeinet og sett på oss og uskyldig begynt å tygge på stolbeinet i stedet. Hun visste godt det var forbudt og spekulerte selvsagt i at det ble litt actoin og oppmerksomhet når hun gjorde det. Vi ryddet selvsagt ikke bort alle stoler og bord, men det gikk helt fint, er bare noen små bitemerker der.

Skrevet

Jegh hadde markert for Ask at det der er ikke lov, men ikke rørt han fysisk. Her har alltid et nei i en slik situasjon hvert nok :o

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :o Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Mitt tips, lær hunden hva som er lov på en mild men bestemt måte. Et litt strengt nei, er ofte nok, hvertfall når hunden vet hva nei betyr. Så kan du lære inn at det lønner seg å slutte på "nei" for da kommer det ofte noe godt...dermed blir nei faktisk positivt, bare du passer på at hunden ikke tilbyr å bite på ting, fordi den vet at etter neiet, og da den gir seg, kommer det godbit..

Skrevet

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :wub: Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Men kjære vene, du er ikke den første som påpeker det, men hunden fortsetter vel ikke med å bite i alt den kommer over etter tannfellingsalder??

Mine sko står i gangen, og jeg har dør til gangen. Når kameraten var valp lukket jeg døra, sånn at skoene sto i fred. Nå er han 2 år, og har hatt tilgang til skoene i laaaange tider, UTEN å tygge de i filler, selv om han aldri har lært at det er fy fy å tygge på de...

De fleste normale hunder slutter å tygge på alt mulig rart etter at de har nådd en viss alder, så det er snakk om å legge ting til rette de få mnd det tar.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...