Gå til innhold
Hundesonen.no

biting på sko


hegehau

Recommended Posts

  Vicky skrev:
Nei, jeg bare syns det er greit å ikke måtte bekymre meg for at hunden kan ta noe :o

Ja men kjære deg, om du leser hva jeg har skrevet så forstår du vel at jeg nettopp slipper å bekymre meg for det...

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Sitat
Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vicky skrev:

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Oh my good, forstår du ikke eller vil du ikke forstå...? Jeg gjemmer ikke unna noenting jeg.

Og så har jeg ett rom som er hundene sitt. Det er i kjelleren, svalt og godt. (med andre ord er det laget for at de skal ha det best mulig) Og om det skal gå på noen måte på mitt hundehold, så må det vel gå i positiv retning?? Ikke er det noe mas, og ikke er det noe ekstra. Så jeg forstår fortsatt ikke hvor du vil hen med kommentaren "et sånt hundehold"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vicky skrev:

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

men unskyld meg. dette angår ikke meg, men jeg bare må spør.. gjemme den unna? gjemmer du den unna når du har hunden der du selv er? kanskje jeg har fissforstått noe her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle hadde klart å irettesette sin hund ÉN gang da den var valp, for å unngå alt den kunne komme til å gjøre senere i livet som var galt, så er det jo rart at dette ikke er mer utbredt som metode?

Jeg tror nok det er atskillig mindre enkelt enn som så (vel, egentlig er alternativet også ganske lett - bare man tenker litt konstruktivt) og så utrolig mye mer nyansert enn enkelte tror. Det har med hunden selv å gjøre, med eier, med hjemme alene-trening, med når man begynner å gjøre noe med det - det siste ikke minst:

En erfaren eier som først sørger for at valpen ikke har sjansen til å gjøre noe galt når den er alene hjemme, samtidig som man roser for at den tar de "riktige" tingene - som er lettere å komme til enn de "ulovlige". En valp er en valp, den skjønner ikke nødvendigvis "instinktivt" hvorfor en sko er ulovlig når hundeleken er lov - det må den læres til. Man roser det gode, forebygger det som er galt, og når det gode "sitter", så kan man gjøre det klart at "det som står i den kroken er ikke lov å ta" - fordi man har lært hunden et alternativ.

Har du rette hunden, kan du faktisk lære den at det er fy å bære på ting i nærheten av mor... skjedde med en litt for håndfast belgervalpeier jeg kjente. Det var et kontant fy da valpen tok noe "ulovlig", og siden mente eier det var nærmest umulig å lære den apportering i det hele tatt.

Den brukskennelen jeg har kjøpt fra, de lar de unge valpene bære ALT - og setter heller opp en grind her og der for småvalpene. Senere lærer de tidsnok nei, til gjengjeld bærer de absolutt alt - "metallapporten" satt på sju ukers valper i form av nøkler og ølbokser. All bæring er bra. Men det var et sidespor.

For de som bor i en realistisk verden, her er god lesning:

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1517

http://perfectpaws.com/chew.html

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1393 (var ikke klar over denne artikkelen, men her står det rett ut - at gal oppførsel fra eiers side kan gjøre at valpen FÅR separasjonsangstproblemer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vicky skrev:

Hos meg er det en enkel refleks. men for den som ikke har den går det ann å sprette en tennisball og klikke hver gang den er i bakken, og trene på å bli mer og mer presis. Dette er en fin trening for å bli raskere og bedre til å belønne også :o Det finnes mange mange måter. Du skal ikke bruke en hund som prøve og feile- objekt.

Jeg trengte ikke å si ifra noe hardt til min :o Sier man greit ifra når hunden er ung slipper man å si ifra hardt senere. Og er man en rettferdig og god trener ødelegger man ikke noe tillitsforhold. Også må du være god til å også si hva som virkelig er bra av det valpen gjør! Du skal jo ikke fillebanke valpen heller da. Og som jeg sier, man må være god på timing for å korrigere på denne måten. Og da trener man før man kommer opp i situasjonen. Jeg ville rett og slett aldri tatt sjansen på min hund sitt liv ved å bare gjemme unna problemet og fjerne ledninger.

Men kjære deg. Det er da stor forskjell på å time belønning og å time straff... I hvert fall for meg sitter det langt inne å straffe bikkja mi såpass at den vil skjønne pointet etter en gang (særlig en liten valp som faktisk ikke vet at den gjør noe ulovlig), og derfor er det lett å nøle det tiendels sekundet som kanskje er for lenge...

Kan du fortelle hvordan "du sa greit ifra" og det holdt med en gang? Og hva mener du med at om man ikke får lært dette av, kommer ikke bikkja senere til å skjønne at sko er forbudt? De fleste valper vokser da virkelig i fra å bite i alt mulig rart?

Sette hundens liv i fare? Det skal veldig mye til for at en hund dør av å få en karamell fra en ledning den biter over. Det skal mange tilfeldigheter til... I verste fall får den en karamell, og det er vel kanskje den mest presise postitive straffen hunden kan få...

Ved å gå inn å straffe en valp for å bite på ledningen (såpass at den skjønner det etter en gang) kan du i verste fall risikere å ødelegge forholdet mellom dere, skape en usikker hund osv... Sjansen for at det skjer er mye større enn at den dør etter å ha bitt i en ledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er fjern IKKE skoene!!

Valpen må jo lære etterhvert at sko er NEI! Tyggeleken er JA!

Di er jo som små barn må jo ta det om og om igjen til det går opp et lys for dem.

Du kan jo legge vekk di dyreste og fineste skoa du har selvfølgelig, men sko må læres å ikke røres. Eldar har gnagd istykker to par for meg da han var valp. Selv om di ikke så ut så satt jeg dem i gangen igjen, og igjenn... SKOA SKAL IKKE RØRES, BASTA!! Handler om å ikke gi seg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne straffet mine hunder for å bite på sko, ledninger osv. det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre heller..helt ærlig så var jeg ikke klar over at det ble gjort. :o Av folk som har fått sin første hund og ikke helt har styringa, greit nok, di gjør mye rart.. dytter snuten til valpen i tisseflekker feks :rolleyes: ...men jeg har aldri hørt om at noen av di som driver med hund har gjort det? :o

Underlig nok er mine hunder vært flinke til å ikke bite på ting når di var ferdig med den alderen..Loke jafset i seg en cd plate rett etter at han kom, jeg var ikke forberedt (han var 16mnd for pokker), men jeg ryddet di vekk og nå kan han sove i en stabel av cd plater.. Jeg hadde ALDRI ALDRI, ALDRI stolt på at en valp som hadde fått kjeft/straff for å tygge på ledninger ikke gjorde det igjenn..det er fullstendig utopi å påstå at en valp bare behøver å bli straffet en gang for alle. Og hvis man straffer den for å bite på den hvite tjukke ledningen så kan den vel fortsatt bite på den sorte tynne sant? Jeg har kunder på jobben som sliter med å holde styr på alt fra varmekabler til pr-kabler og jeg tror på en måte ikke at en liten valp stiller sterkere der... (med mindre man skremmer valpen fra å ta noe i munnen overhodet, men da har man bommet grovt)

Nei..rydd det vekk for en periode, såpass må man neste gidde når man har valp. Neida..di lærer kanskje ikke at det ikke er lov å tygge på sko og ledninger, men så lærer di heller ikke at det går ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh..........

Jøss........

Blir litt satt ut av at man får så mange råd om å TA hunden jeg da.......... seriøst.........

Ta bort muligheten til gnage på sko en gang for alle, det betyr for den som da ikke bruker bur (hvilket jo er helt suverent) at man fjerner skoene og dermed unngår slike ødeleggelser.

Jeg har aldri tatt hundene mine for å gnage på sko, har de fått fatt i sko så javel - da er den enten "dead on arrivel" dvs. den er mosa før jeg kommer hjem og ferdig med det - eller jeg bare tar den fra dem om de skulle ta en sko mens jeg mot formodning er tilstede.

Nå skal det sies at jeg - til manges ergrelse - har brukt bur til mine i ungdomsfasen (om natten kun) - slik at jeg på den måten har hindret muligheten til ødeleggelser.

Men selv om jeg aldri har TATT mine hunder for å gnage på sko, så er det INGEN som gjør det når de så får friheten tilbake. Sko er liksom ikke noe alternativt tyggeobjekt.

Nei - kjære deg - overhør disse - etter min mening - tåpelige råd om å ta hunden - det eneste du antagelig oppnår med det er tilfredstillelse for egen frustrasjon over hunden. Hunden lærer ikke en drit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri hatt problemer med tygging og ødeleggelser. Vi har ryddet unna ting vi har vært redde for.

Det eneste vår har prøvd seg på er et stolben. Da lå hun og tygget på tyggebeinet og sett på oss og uskyldig begynt å tygge på stolbeinet i stedet. Hun visste godt det var forbudt og spekulerte selvsagt i at det ble litt actoin og oppmerksomhet når hun gjorde det. Vi ryddet selvsagt ikke bort alle stoler og bord, men det gikk helt fint, er bare noen små bitemerker der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jegh hadde markert for Ask at det der er ikke lov, men ikke rørt han fysisk. Her har alltid et nei i en slik situasjon hvert nok :o

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :o Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Mitt tips, lær hunden hva som er lov på en mild men bestemt måte. Et litt strengt nei, er ofte nok, hvertfall når hunden vet hva nei betyr. Så kan du lære inn at det lønner seg å slutte på "nei" for da kommer det ofte noe godt...dermed blir nei faktisk positivt, bare du passer på at hunden ikke tilbyr å bite på ting, fordi den vet at etter neiet, og da den gir seg, kommer det godbit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  buhund-jenta skrev:

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :wub: Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Men kjære vene, du er ikke den første som påpeker det, men hunden fortsetter vel ikke med å bite i alt den kommer over etter tannfellingsalder??

Mine sko står i gangen, og jeg har dør til gangen. Når kameraten var valp lukket jeg døra, sånn at skoene sto i fred. Nå er han 2 år, og har hatt tilgang til skoene i laaaange tider, UTEN å tygge de i filler, selv om han aldri har lært at det er fy fy å tygge på de...

De fleste normale hunder slutter å tygge på alt mulig rart etter at de har nådd en viss alder, så det er snakk om å legge ting til rette de få mnd det tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...