Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatt?


swimzy

Recommended Posts

Håper dere som har ute katter har kastrert kattene deres da så de ikke går rundt å lager kattunger som ikke får noe hjem og som ofte ender opp med å få veldig triste og brutale sjebner da. :o

Har ikke kastert min ennda nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Håper dere som har ute katter har kastrert kattene deres da så de ikke går rundt å lager kattunger som ikke får noe hjem og som ofte ender opp med å få veldig triste og brutale sjebner da. :o

Min Pus er sterelisert, like før vi holdt på å gjøre det for andre gang her hjemme (hun var blitt sterelisert før vi fant henne). Så vi var fullt innstilt på å "sikre henne" før hun fikk gå ordentlig ute :P Enig i det du sier, viktig at utekatter stereliseres/kastrere. Gjelder også hannkatter som lett havner i slosskamp og får lettere sykdommer o.l..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Pus er sterelisert, like før vi holdt på å gjøre det for andre gang her hjemme (hun var blitt sterelisert før vi fant henne). Så vi var fullt innstilt på å "sikre henne" før hun fikk gå ordentlig ute :o Enig i det du sier, viktig at utekatter stereliseres/kastrere. Gjelder også hannkatter som lett havner i slosskamp og får lettere sykdommer o.l..

DEt er flott. :P

Er så alt alt for mange uønskede kattunger fra før.

Og flere enn vi tror blir dumpet i skogen, på bensinstasjoner, i containere, ved trafikkerte veier i håp om at de skal bli påkjørt. Noen katter blir kjørt bort i bil og kastet ut på et fremmed sted, eller bare kastet ut av huset og jaget bort når den forsøker å komme inn.

Dette er forferdelig syns jeg så når man har katt, da spesielt utekatt så syns jeg man bør ta ansvar og kastrere katten sin for å forhindre så mye som mulig at dette skjer.

Jeg har selv innekatt, men skal sterilisere henne og. En ting er å forhindre sress ved løpetider osv, men en annen ting er at man VET aldri, en dag kommer katten seg ut i et uoppmerksomt øyeblikk og da er det gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde katten min ute fra 12-13 ukers alder jeg :D Gikk helt fint, visste utrolig godt hvor hun bodde, og hun holder seg aldri lagt fra huset.

Hun ble sterilisert i 1 års alderen

Som regel går det nok bra. Men man BØR vente til den har utviklet stedsans ved 1 års alder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Cavalita.. Dette med sterilisering/kastrering er et viktig tema med ute katter... Hvor mange her gjør det egentlig? Spes av de da som mener en "katt er en katt og skal leve deretter". Tenker litt på dette du sa Loke, med gårdskatter osv osv. Det er jo sjelden de blir kastrerte, så da ender det opp med nye kattekull x antall ganger i året, gjerne innavl osv osv.

Har et eksempel på dette like i nærheten av meg. Nye kattunger hele tida, og spes ei lita katte her (1 år gmmel) har nå fått sitt tredje kull med unger. Ja, ET ÅR GAMMEL BARE... Kull nr 2 er forsvunnet, men kull nr en løper rundt i hagen her og parrer seg sikkert med hverandre.

Jeg har snakket med eier av kattene, tilbudt meg å ordne sterilisering og kastrering, men holdingen hans er "nei, hvorfor det? Det er for dyrt? Og kattene blir da borte etterhvert".... Mener dere at dette er rett holdning?

Skal man se slik på det som også jeg er vokst opp med, så er det virkelig mange katter der ute som blir pint ihjel... Vi har alltid hatt katter hjemme også, og de har da alle fått noen kull med kattunger, som enten ble drept med det samme, eller drept etterhvert.

Beklager asså, men for meg er ikke en katt BARE en katt, like lite som en hund BARE er en hund for de fleste andre her inne... Det er like lite aktuelt for meg å bare se på at katta blir most i asfalten av en trailer, som å se på at Buffy sku blitt det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager asså, men for meg er ikke en katt BARE en katt, like lite som en hund BARE er en hund for de fleste andre her inne... Det er like lite aktuelt for meg å bare se på at katta blir most i asfalten av en trailer, som å se på at Buffy sku blitt det samme...

Jada, min eldste er sterilisert men min yngste er for lita..jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg er noe mindre glad i kattene mine fordi jeg har de ute? :unsure: Som jeg prøver å si: jeg tar heller den risikoen for at jeg mister de for at de skal ha det optimalt når de lever..Ingen av mine katter hadde trivdes som innekatter, de er jegere av rang og har alltid noe fore.. Om det så bare er å være dronning av tomta og å overvåke nabohundene. For meg ville det føles ut som om jeg begikk et overgrep mot kattene mine ved å sperre de inne fordi JEG ikke ville miste de. Det betyr liksom ikke at jeg ikke bryr meg :)

Jeg vet hva jeg ville valgt hvis jeg var katt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av mine katter er ute/inne katter de andre fem er innekatter,syns det er helt greit å ha innekatter jeg,og dessuten har de fem vært inne hele tia fra de var født,de syns det er skummelt og fælt ute,like greit d,d de ikke vet har de ikkje vondt av for å si d sånn.De liker seg aler best inne hos mor og masse god mat. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter. Hun ene var utekatt fra jeg fikk henne og ble det fort hjemme hos meg også.

Hun er en sånn type katt som ikke ville ha trivdes som innekatt. Hun er skipskatt, slett ingen jeger, men dog liker hun å ut. Hun er ute og inne som hun selv vil.

Jeg ønsker meg katteluke, for her brukes vinduer og dører om hverandre.

Han andre er også ute mye, men han er mer inne enn ute. Han ville ikke ut før ved 5-6 mnd alder.

Nå er han 10 mnd.

De er begge sterilisert/kastrert og øremerket.

Jeg har ikke noe i mot innekatter.

katter er veldig tilpasningsdyktige.

Men en må se individet an, ikke alle trives som innekatt.

Da jeg bodde i blokk og ikke hadde mulighet for utekatt hadde jeg en huskatt som innekatt. Men hun trivdes ikke og fikk et nytt hjem.

Men persere hadde vi, og de gikk bra som innekatt.

Men da vi flyttet til hus, ble de også utekatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 innekatter. Merker at jeg gleder meg til 15. november, da flytter vi til rekkehus, og vi får hage! Endelig skal de få være utekatter! Ville aldri sluppet de ut der vi bodde før, på Sagene. Så at det bodde to svarte katter i naboblokka, for de møtte jeg iblant, men med tanke på hvor mye trafikk det var, så kan jeg ikke fatte at folk tør å slippe pus ut!! Nå bor vi midlertidig i en leilighet i 2. etasje. Kattene får løpe fritt på verandaen, og jeg ser at de lengter ut i grønt gress, vi har jo luftet dem mye i bånd tidligere så de VET hvor godt det er! Simba har klart å klemme seg ut av kjøkkenvinduet en natt, var faktisk borte i 24 timer før han plutselig satt på verandaen under og mjauet og ville inn. Det er faktisk HELT utrolig, han hadde ALDRI vært ute før. Og jamen dukket han ikke opp utenfor leiligheten vår!! Jeg hadde satt hele nabolaget i sving for å se etter ham, men han dukket ikke opp før neste natt... en annen morgen var det kun èn katt i leiligheten da vi våknet, da hadde begge de største klemt seg ut av kjøkkenvinduet og ned to etasjer. Men - da vi våknet - så satt de side om side på verandaen under og mjauet og hylte i kor for at vi skulle komme og hente dem inn. Begge var klissvåte, det regnet, og Skywalker hadde tydeligvis ikke gått på do ute, men løp inn i kassa og gjorde sitt fornødne med en gang han kom inn. Uansett - veldig lettelse for meg å vite at de finner hjem, selv om de aldri har vært ute før... oi, lang historie kunne sikkert gjøres kort - men jeg vet at både jeg og pusene har nedtelling, 3 uker til de får gå ut som de vil.

Men - kattedør, det er jo kjipt å ødelegge en vanlig dør for å få dette til. Hvordan fungerer det å slippe inn og ut kattene UTEN kattedør??? Jeg ønsker at kattene skal komme inn om natten, de er kastrert, og ikke så godt trent i å slåss, har dere en eller annen lyd jeg kan begynne å trene dem opp i å lystre? Hva med hundefløyte, fungerer det på katter også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 innekatter. Merker at jeg gleder meg til 15. november, da flytter vi til rekkehus, og vi får hage! Endelig skal de få være utekatter! Ville aldri sluppet de ut der vi bodde før, på Sagene. Så at det bodde to svarte katter i naboblokka, for de møtte jeg iblant, men med tanke på hvor mye trafikk det var, så kan jeg ikke fatte at folk tør å slippe pus ut! Nå bor vi midlertidig i en leilighet i 2. etasje. Kattene får løpe fritt på verandaen, og jeg ser at de lengter ut i grønt gress, vi har jo luftet dem mye i bånd tidligere så de VET hvor godt det er! Simba har klart å klemme seg ut av kjøkkenvinduet en natt, var faktisk borte i 24 timer før han plutselig satt på verandaen under og mjauet og ville inn. Det er faktisk HELT utrolig, han hadde ALDRI vært ute før. Og jamen dukket han ikke opp utenfor leiligheten vår! Jeg hadde satt hele nabolaget i sving for å se etter ham, men han dukket ikke opp før neste natt... en annen morgen var det kun èn katt i leiligheten da vi våknet, da hadde begge de største klemt seg ut av kjøkkenvinduet og ned to etasjer. Men - da vi våknet - så satt de side om side på verandaen under og mjauet og hylte i kor for at vi skulle komme og hente dem inn. Begge var klissvåte, det regnet, og Skywalker hadde tydeligvis ikke gått på do ute, men løp inn i kassa og gjorde sitt fornødne med en gang han kom inn. Uansett - veldig lettelse for meg å vite at de finner hjem, selv om de aldri har vært ute før... oi, lang historie kunne sikkert gjøres kort - men jeg vet at både jeg og pusene har nedtelling, 3 uker til de får gå ut som de vil.

Men - kattedør, det er jo kjipt å ødelegge en vanlig dør for å få dette til. Hvordan fungerer det å slippe inn og ut kattene UTEN kattedør??? Jeg ønsker at kattene skal komme inn om natten, de er kastrert, og ikke så godt trent i å slåss, har dere en eller annen lyd jeg kan begynne å trene dem opp i å lystre? Hva med hundefløyte, fungerer det på katter også?

Jeg roper jeg (på Pus, ikke navnet hans, det bruker jeg kun når han har gjort noe galt :) ), så kommer han da omsider joggende. Og så sier han noe omtrent som "mi-ma-mi-mao" som sikkert betyr jada masa, kommer nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har bestandig hatt ute/inne puser som kommer å går som det passer de, bokstavlig talt når det gjelder to av de, for de åpnet alle dørene i huset, å tok dessverre gjerne med seg en venn hjem i ny og ned :) ikke det, det var jo både morro å mye latterkrampe med det, helt til døren hadde stått opp halve natten i 20 minus grader å katta til nabon satt på kjøkkengolvet og dreit. viste ikke helt om jeg skulle grine eller le:lol:

men de to pusene jeg har nå er kun innekatter, synes ikke det er så galt når de er to og har hverandre å leke med. grunnen til at jeg ikke har disse to ute er at det er fryktelig mye rev rundt her vi bor, å jeg regner med at det var han Mikkel :) som tok de forrige pusene mine :P ikke nok med det har han dratt med seg skabb og det vil jeg ikke at pusene skal få.

Så disse to skal få være innepuser en god stund til ja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Buckypusen vår går inn og ut som det passer henne, hun ble funnet i skogen og har vært med på tre flyttinger, og hun har gjort det pinlig klart at hun skal få lov å gå som hun vil. Nå har hun blitt litt eldre og roet seg litt, så nå er hun oftere og oftere innom, og sover tilogmed inne om natta. Hun er selvfølgelig sterilisert, og hun har vært veldig nøye med å komme innom en gang om dagen for å se hva som er nytt i matskålen.

Hun er også veldig "streetsmart", ser hun en bil så er hun i grøfta med en gang helt til bilen ikke kan høres lenger, og nekter og komme til fremmede menn som puser på henne :barfy:

Men nå vurderer jeg jo så smått å kjøpe en til liten pus, og har for lenge siden falt fullstendig for bengalkatten.. Og da er jeg ganske usikker, en ting er at disse kattene fort blir stjålet hvis de går ute, de har veldig høyt jaktinstinkt og det har vært historier om at de har blitt skutt fordi folk tror det er en gaupe. (idioter)

Der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, en løsning er vel å la den bli med på tur med hugo, men dette er jo i fremtiden. Har vel bare gamle fordommer mot innekatter, så hvis noen her vil omvende meg så sett i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Har ikke katt akkurat nå, men har hatt. Hjemme hos mamma har det alltid vært katter. På det meste hadde vi vel fire stykker, og alle opp igjennom årene har gått inn og ut som det har passet dem. Jeg kunne aldri hatt innekatt fordi jeg hadde kommet til å krepert av dårlig samvittighet hvis de ikke hadde fått muligheten til å være ute. Det er det jeg liker med katter, den selvstendigheten og egenheten som de har. Slik vi bor nå hadde det vært perfekt å ha katt syns jeg. Bor på gård, og det er kort vei til skog. I tillegg er det et stykke fra trafikkert vei. Men siden vi ikke vet hvor lenge vi skal bo her så venter jeg med å få meg pus, og ser an der vi skal bo på over lang tid. Er det ikke gode forhold for å ha katt ute, så skaffer jeg meg ikke katt.

Kattene vi har hatt har vært sterilisert og det kommer de neste også til å være. De har fått for som har vært bra for dem, de har vært til dyrlege om de har vært syke, de har blitt børstet og stelt og blitt tatt vare på. Selv om jeg syns det er greit med utekatter så syns jeg ikke det er greit med de som går for lut og kaldt vann. Man aksepterer ikke nødvendigvis vanstell selv om man mener det beste for katten er å få være så mye ute som den vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her i huset bor det 5 katter. Alle er omplasseringskatter med forskjellig bakgrunn. Jeg har luke i døra, og de går ut og inn som de vil. Allikevel har jeg ofte på følelsen at jeg har innkatter. Og alle kattene sover alltid inne om natten - uten tiltak fra meg. 3 av kattene går luka ofte, og de gjør fra seg ute (unntatt når det kryper under 20 minus - da brukes tissekassa...). De yngste kattene går aldri luka, og de bruker kattedo inne. Men når jeg går ut, f.eks. for å hente avisa, da har jeg som regel følge av disse to. Men gjett om de er raske inn igjen! Jeg vet litt om hvordan de har hatt det før, og jeg har ikke noe problem med å la dem være inne. De kan selv bestemme når de føler seg trygge nok til å være ute. Før jeg fikk disse ble kattedoen veldig sjelden brukt, men jeg lot den stå der. Da unngår man at katten "skiter bak sofaen" som det kalles her.

Katter som alltid er ute er veldig utsatt for sykdommer, mer enn ulykker (!). Og det er visstnok vanlig at de fryser på seg urinveisinfeksjon (som oss mennesker). Det som er veldig skummelt med dette er at kastrerte hankatter faktisk dør av det! Og å ha en ukastrert/ usterilisert katt som utekatt er direkte uansvarlig etter min mening, har sett et regnestykke på hvor mange kattunger en hunkatt har etter seg når hun er 10 år gammel. Det er ikke få nei. Det er forresten et par ting jeg lurer på - hvordan får kattene i seg drikke/ vann om vinteren?

Og hvorfor skaffer man seg katt hvis det ikke er for å ha den i sofaen og kose med den?

Noen katter trives som innekatter, andre får rett og slett panikk hvis de blir stengt inne (dette gjelder vel mest katter som engang har vært ute og sett på livet). Men noen katter må bli innekatter f.eks. på grunn av sykdom. Noen katter har hatt traumatiske opplevelser, og de velger kanskje selv et liv som innekatt? Hvis en katt er født av en mor som er innekatt og fortsetter i samme sporet tror jeg ikke det er noe problem. Men husk, hvis eier jobber eller av annen grunn er mye borte bør man ha 2. Innekatter har lettere for å kjede seg, og kan begynne å ødelegge ting - eller de kan rett og slett bli deprimerte (ikke uvanlig hos katter som hos oss).

Når det gjelder å slippe ut kattunger så er det fryktelig individuelt. Men jeg mener at kattunger som slippes ut før de er i hvert fall et halvt år, og som ikke forsvinner, de er enten heldige eller for redde til å gå fra huset som er deres trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre tre katter var inne henholdsvis 1 år og 6 mnd før vi endelig flyttet fra Oslo sentrum og fikk oss rekkehus med hage.

Vi har ikke anskaffet kattedør enda, men har laget en fast rutine på at vi slipper dem ut om morgenen før vi går på jobb, og inn når vi kommer hjem.

Utrolig koselig å møte dem på gårdsplassen når vi kommer hjem, de kommer løpende fra alle kanter som små hunder, og følger oss til inngangsdøra hvor de stiller seg opp og venter på å få lov til å komme inn.

Når de kommer inn, sover de en 3-4 timer, og så er det kveldskos med "mor&far". De er fremdeles mest glade i å være inne tydeligvis, for det er ikke alltid de benytter sjansen til å gå ut når vi åpner døra. På kveldstid står døra som oftest på gløtt for at de skal kunne komme og gå som de vil, men de vil jo helst være sammen med oss.

I natt har faktisk den ene katten vært ute, for den kom ikke inn sammen med de andre igår kveld. Vanligvis kommer de når vi roper. Han kom ikke idag tidlig heller. Liker ikke det altså... men, de andre har hatt sine litt lengre turer tidligere, og de har jo alltid kommet hjem etterhvert (de er kastrert & sterilisert alle sammen).

MEN. Nå sitter jeg altså på jobb, og tenker på dyra mine som er ute... jeg har ALLTID helt angst for at noe skal skje med dem. Når de er inne, så er de jo trygge, og det er jo alltid en risiko når de er ute. Den store skrekken for at en av dem aldri skal komme tilbake sitter i meg hver eneste dag, og det er litt slitsomt altså... noen andre som har hatt det sånn, men kommet forbi det?!?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle bare ha innekatter på grunn av den store traffikken utenfor døra!

Men vile også ha de inne pga at utleiere ikke på samme måte kan nekte deg hold av innekatter, §5-2 i husleieloven.

Mine er en blanding ute nå og da , men generelt en gang om dagen.. Resten av tida sløver de på sofaen eler i lenestolen.. *ler* så ofte kunne de ikke brydd seg mindre om å gå ut. Hannkatten er faktisk mere ivrig etter å være inne enn hukatten.. (De er begge sterilisert og kastrert så de øker ikke kattebestanden men utover det ser jeg ikke store forskjellen i oppførsel) ;)

Dobbelt postet flyttet av mod millis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre katter gjør stortsett som di vil, men er i bunn og grunn fjøs katter. Mamma er ikke begerstret for at kattene er inne så hun hiver dem ut av og til, men di går fort inn igjen om noen skulle sette en dør open. Men jeg kune ikke tenkt meg og hatt en "helt" innekatt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...