Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatt?


swimzy

Recommended Posts

Håper dere som har ute katter har kastrert kattene deres da så de ikke går rundt å lager kattunger som ikke får noe hjem og som ofte ender opp med å få veldig triste og brutale sjebner da. :o

Har ikke kastert min ennda nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Håper dere som har ute katter har kastrert kattene deres da så de ikke går rundt å lager kattunger som ikke får noe hjem og som ofte ender opp med å få veldig triste og brutale sjebner da. :o

Min Pus er sterelisert, like før vi holdt på å gjøre det for andre gang her hjemme (hun var blitt sterelisert før vi fant henne). Så vi var fullt innstilt på å "sikre henne" før hun fikk gå ordentlig ute :P Enig i det du sier, viktig at utekatter stereliseres/kastrere. Gjelder også hannkatter som lett havner i slosskamp og får lettere sykdommer o.l..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Pus er sterelisert, like før vi holdt på å gjøre det for andre gang her hjemme (hun var blitt sterelisert før vi fant henne). Så vi var fullt innstilt på å "sikre henne" før hun fikk gå ordentlig ute :o Enig i det du sier, viktig at utekatter stereliseres/kastrere. Gjelder også hannkatter som lett havner i slosskamp og får lettere sykdommer o.l..

DEt er flott. :P

Er så alt alt for mange uønskede kattunger fra før.

Og flere enn vi tror blir dumpet i skogen, på bensinstasjoner, i containere, ved trafikkerte veier i håp om at de skal bli påkjørt. Noen katter blir kjørt bort i bil og kastet ut på et fremmed sted, eller bare kastet ut av huset og jaget bort når den forsøker å komme inn.

Dette er forferdelig syns jeg så når man har katt, da spesielt utekatt så syns jeg man bør ta ansvar og kastrere katten sin for å forhindre så mye som mulig at dette skjer.

Jeg har selv innekatt, men skal sterilisere henne og. En ting er å forhindre sress ved løpetider osv, men en annen ting er at man VET aldri, en dag kommer katten seg ut i et uoppmerksomt øyeblikk og da er det gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde katten min ute fra 12-13 ukers alder jeg :D Gikk helt fint, visste utrolig godt hvor hun bodde, og hun holder seg aldri lagt fra huset.

Hun ble sterilisert i 1 års alderen

Som regel går det nok bra. Men man BØR vente til den har utviklet stedsans ved 1 års alder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Cavalita.. Dette med sterilisering/kastrering er et viktig tema med ute katter... Hvor mange her gjør det egentlig? Spes av de da som mener en "katt er en katt og skal leve deretter". Tenker litt på dette du sa Loke, med gårdskatter osv osv. Det er jo sjelden de blir kastrerte, så da ender det opp med nye kattekull x antall ganger i året, gjerne innavl osv osv.

Har et eksempel på dette like i nærheten av meg. Nye kattunger hele tida, og spes ei lita katte her (1 år gmmel) har nå fått sitt tredje kull med unger. Ja, ET ÅR GAMMEL BARE... Kull nr 2 er forsvunnet, men kull nr en løper rundt i hagen her og parrer seg sikkert med hverandre.

Jeg har snakket med eier av kattene, tilbudt meg å ordne sterilisering og kastrering, men holdingen hans er "nei, hvorfor det? Det er for dyrt? Og kattene blir da borte etterhvert".... Mener dere at dette er rett holdning?

Skal man se slik på det som også jeg er vokst opp med, så er det virkelig mange katter der ute som blir pint ihjel... Vi har alltid hatt katter hjemme også, og de har da alle fått noen kull med kattunger, som enten ble drept med det samme, eller drept etterhvert.

Beklager asså, men for meg er ikke en katt BARE en katt, like lite som en hund BARE er en hund for de fleste andre her inne... Det er like lite aktuelt for meg å bare se på at katta blir most i asfalten av en trailer, som å se på at Buffy sku blitt det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager asså, men for meg er ikke en katt BARE en katt, like lite som en hund BARE er en hund for de fleste andre her inne... Det er like lite aktuelt for meg å bare se på at katta blir most i asfalten av en trailer, som å se på at Buffy sku blitt det samme...

Jada, min eldste er sterilisert men min yngste er for lita..jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg er noe mindre glad i kattene mine fordi jeg har de ute? :unsure: Som jeg prøver å si: jeg tar heller den risikoen for at jeg mister de for at de skal ha det optimalt når de lever..Ingen av mine katter hadde trivdes som innekatter, de er jegere av rang og har alltid noe fore.. Om det så bare er å være dronning av tomta og å overvåke nabohundene. For meg ville det føles ut som om jeg begikk et overgrep mot kattene mine ved å sperre de inne fordi JEG ikke ville miste de. Det betyr liksom ikke at jeg ikke bryr meg :)

Jeg vet hva jeg ville valgt hvis jeg var katt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av mine katter er ute/inne katter de andre fem er innekatter,syns det er helt greit å ha innekatter jeg,og dessuten har de fem vært inne hele tia fra de var født,de syns det er skummelt og fælt ute,like greit d,d de ikke vet har de ikkje vondt av for å si d sånn.De liker seg aler best inne hos mor og masse god mat. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter. Hun ene var utekatt fra jeg fikk henne og ble det fort hjemme hos meg også.

Hun er en sånn type katt som ikke ville ha trivdes som innekatt. Hun er skipskatt, slett ingen jeger, men dog liker hun å ut. Hun er ute og inne som hun selv vil.

Jeg ønsker meg katteluke, for her brukes vinduer og dører om hverandre.

Han andre er også ute mye, men han er mer inne enn ute. Han ville ikke ut før ved 5-6 mnd alder.

Nå er han 10 mnd.

De er begge sterilisert/kastrert og øremerket.

Jeg har ikke noe i mot innekatter.

katter er veldig tilpasningsdyktige.

Men en må se individet an, ikke alle trives som innekatt.

Da jeg bodde i blokk og ikke hadde mulighet for utekatt hadde jeg en huskatt som innekatt. Men hun trivdes ikke og fikk et nytt hjem.

Men persere hadde vi, og de gikk bra som innekatt.

Men da vi flyttet til hus, ble de også utekatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 innekatter. Merker at jeg gleder meg til 15. november, da flytter vi til rekkehus, og vi får hage! Endelig skal de få være utekatter! Ville aldri sluppet de ut der vi bodde før, på Sagene. Så at det bodde to svarte katter i naboblokka, for de møtte jeg iblant, men med tanke på hvor mye trafikk det var, så kan jeg ikke fatte at folk tør å slippe pus ut!! Nå bor vi midlertidig i en leilighet i 2. etasje. Kattene får løpe fritt på verandaen, og jeg ser at de lengter ut i grønt gress, vi har jo luftet dem mye i bånd tidligere så de VET hvor godt det er! Simba har klart å klemme seg ut av kjøkkenvinduet en natt, var faktisk borte i 24 timer før han plutselig satt på verandaen under og mjauet og ville inn. Det er faktisk HELT utrolig, han hadde ALDRI vært ute før. Og jamen dukket han ikke opp utenfor leiligheten vår!! Jeg hadde satt hele nabolaget i sving for å se etter ham, men han dukket ikke opp før neste natt... en annen morgen var det kun èn katt i leiligheten da vi våknet, da hadde begge de største klemt seg ut av kjøkkenvinduet og ned to etasjer. Men - da vi våknet - så satt de side om side på verandaen under og mjauet og hylte i kor for at vi skulle komme og hente dem inn. Begge var klissvåte, det regnet, og Skywalker hadde tydeligvis ikke gått på do ute, men løp inn i kassa og gjorde sitt fornødne med en gang han kom inn. Uansett - veldig lettelse for meg å vite at de finner hjem, selv om de aldri har vært ute før... oi, lang historie kunne sikkert gjøres kort - men jeg vet at både jeg og pusene har nedtelling, 3 uker til de får gå ut som de vil.

Men - kattedør, det er jo kjipt å ødelegge en vanlig dør for å få dette til. Hvordan fungerer det å slippe inn og ut kattene UTEN kattedør??? Jeg ønsker at kattene skal komme inn om natten, de er kastrert, og ikke så godt trent i å slåss, har dere en eller annen lyd jeg kan begynne å trene dem opp i å lystre? Hva med hundefløyte, fungerer det på katter også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 innekatter. Merker at jeg gleder meg til 15. november, da flytter vi til rekkehus, og vi får hage! Endelig skal de få være utekatter! Ville aldri sluppet de ut der vi bodde før, på Sagene. Så at det bodde to svarte katter i naboblokka, for de møtte jeg iblant, men med tanke på hvor mye trafikk det var, så kan jeg ikke fatte at folk tør å slippe pus ut! Nå bor vi midlertidig i en leilighet i 2. etasje. Kattene får løpe fritt på verandaen, og jeg ser at de lengter ut i grønt gress, vi har jo luftet dem mye i bånd tidligere så de VET hvor godt det er! Simba har klart å klemme seg ut av kjøkkenvinduet en natt, var faktisk borte i 24 timer før han plutselig satt på verandaen under og mjauet og ville inn. Det er faktisk HELT utrolig, han hadde ALDRI vært ute før. Og jamen dukket han ikke opp utenfor leiligheten vår! Jeg hadde satt hele nabolaget i sving for å se etter ham, men han dukket ikke opp før neste natt... en annen morgen var det kun èn katt i leiligheten da vi våknet, da hadde begge de største klemt seg ut av kjøkkenvinduet og ned to etasjer. Men - da vi våknet - så satt de side om side på verandaen under og mjauet og hylte i kor for at vi skulle komme og hente dem inn. Begge var klissvåte, det regnet, og Skywalker hadde tydeligvis ikke gått på do ute, men løp inn i kassa og gjorde sitt fornødne med en gang han kom inn. Uansett - veldig lettelse for meg å vite at de finner hjem, selv om de aldri har vært ute før... oi, lang historie kunne sikkert gjøres kort - men jeg vet at både jeg og pusene har nedtelling, 3 uker til de får gå ut som de vil.

Men - kattedør, det er jo kjipt å ødelegge en vanlig dør for å få dette til. Hvordan fungerer det å slippe inn og ut kattene UTEN kattedør??? Jeg ønsker at kattene skal komme inn om natten, de er kastrert, og ikke så godt trent i å slåss, har dere en eller annen lyd jeg kan begynne å trene dem opp i å lystre? Hva med hundefløyte, fungerer det på katter også?

Jeg roper jeg (på Pus, ikke navnet hans, det bruker jeg kun når han har gjort noe galt :) ), så kommer han da omsider joggende. Og så sier han noe omtrent som "mi-ma-mi-mao" som sikkert betyr jada masa, kommer nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har bestandig hatt ute/inne puser som kommer å går som det passer de, bokstavlig talt når det gjelder to av de, for de åpnet alle dørene i huset, å tok dessverre gjerne med seg en venn hjem i ny og ned :) ikke det, det var jo både morro å mye latterkrampe med det, helt til døren hadde stått opp halve natten i 20 minus grader å katta til nabon satt på kjøkkengolvet og dreit. viste ikke helt om jeg skulle grine eller le:lol:

men de to pusene jeg har nå er kun innekatter, synes ikke det er så galt når de er to og har hverandre å leke med. grunnen til at jeg ikke har disse to ute er at det er fryktelig mye rev rundt her vi bor, å jeg regner med at det var han Mikkel :) som tok de forrige pusene mine :P ikke nok med det har han dratt med seg skabb og det vil jeg ikke at pusene skal få.

Så disse to skal få være innepuser en god stund til ja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Buckypusen vår går inn og ut som det passer henne, hun ble funnet i skogen og har vært med på tre flyttinger, og hun har gjort det pinlig klart at hun skal få lov å gå som hun vil. Nå har hun blitt litt eldre og roet seg litt, så nå er hun oftere og oftere innom, og sover tilogmed inne om natta. Hun er selvfølgelig sterilisert, og hun har vært veldig nøye med å komme innom en gang om dagen for å se hva som er nytt i matskålen.

Hun er også veldig "streetsmart", ser hun en bil så er hun i grøfta med en gang helt til bilen ikke kan høres lenger, og nekter og komme til fremmede menn som puser på henne :barfy:

Men nå vurderer jeg jo så smått å kjøpe en til liten pus, og har for lenge siden falt fullstendig for bengalkatten.. Og da er jeg ganske usikker, en ting er at disse kattene fort blir stjålet hvis de går ute, de har veldig høyt jaktinstinkt og det har vært historier om at de har blitt skutt fordi folk tror det er en gaupe. (idioter)

Der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, en løsning er vel å la den bli med på tur med hugo, men dette er jo i fremtiden. Har vel bare gamle fordommer mot innekatter, så hvis noen her vil omvende meg så sett i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Har ikke katt akkurat nå, men har hatt. Hjemme hos mamma har det alltid vært katter. På det meste hadde vi vel fire stykker, og alle opp igjennom årene har gått inn og ut som det har passet dem. Jeg kunne aldri hatt innekatt fordi jeg hadde kommet til å krepert av dårlig samvittighet hvis de ikke hadde fått muligheten til å være ute. Det er det jeg liker med katter, den selvstendigheten og egenheten som de har. Slik vi bor nå hadde det vært perfekt å ha katt syns jeg. Bor på gård, og det er kort vei til skog. I tillegg er det et stykke fra trafikkert vei. Men siden vi ikke vet hvor lenge vi skal bo her så venter jeg med å få meg pus, og ser an der vi skal bo på over lang tid. Er det ikke gode forhold for å ha katt ute, så skaffer jeg meg ikke katt.

Kattene vi har hatt har vært sterilisert og det kommer de neste også til å være. De har fått for som har vært bra for dem, de har vært til dyrlege om de har vært syke, de har blitt børstet og stelt og blitt tatt vare på. Selv om jeg syns det er greit med utekatter så syns jeg ikke det er greit med de som går for lut og kaldt vann. Man aksepterer ikke nødvendigvis vanstell selv om man mener det beste for katten er å få være så mye ute som den vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her i huset bor det 5 katter. Alle er omplasseringskatter med forskjellig bakgrunn. Jeg har luke i døra, og de går ut og inn som de vil. Allikevel har jeg ofte på følelsen at jeg har innkatter. Og alle kattene sover alltid inne om natten - uten tiltak fra meg. 3 av kattene går luka ofte, og de gjør fra seg ute (unntatt når det kryper under 20 minus - da brukes tissekassa...). De yngste kattene går aldri luka, og de bruker kattedo inne. Men når jeg går ut, f.eks. for å hente avisa, da har jeg som regel følge av disse to. Men gjett om de er raske inn igjen! Jeg vet litt om hvordan de har hatt det før, og jeg har ikke noe problem med å la dem være inne. De kan selv bestemme når de føler seg trygge nok til å være ute. Før jeg fikk disse ble kattedoen veldig sjelden brukt, men jeg lot den stå der. Da unngår man at katten "skiter bak sofaen" som det kalles her.

Katter som alltid er ute er veldig utsatt for sykdommer, mer enn ulykker (!). Og det er visstnok vanlig at de fryser på seg urinveisinfeksjon (som oss mennesker). Det som er veldig skummelt med dette er at kastrerte hankatter faktisk dør av det! Og å ha en ukastrert/ usterilisert katt som utekatt er direkte uansvarlig etter min mening, har sett et regnestykke på hvor mange kattunger en hunkatt har etter seg når hun er 10 år gammel. Det er ikke få nei. Det er forresten et par ting jeg lurer på - hvordan får kattene i seg drikke/ vann om vinteren?

Og hvorfor skaffer man seg katt hvis det ikke er for å ha den i sofaen og kose med den?

Noen katter trives som innekatter, andre får rett og slett panikk hvis de blir stengt inne (dette gjelder vel mest katter som engang har vært ute og sett på livet). Men noen katter må bli innekatter f.eks. på grunn av sykdom. Noen katter har hatt traumatiske opplevelser, og de velger kanskje selv et liv som innekatt? Hvis en katt er født av en mor som er innekatt og fortsetter i samme sporet tror jeg ikke det er noe problem. Men husk, hvis eier jobber eller av annen grunn er mye borte bør man ha 2. Innekatter har lettere for å kjede seg, og kan begynne å ødelegge ting - eller de kan rett og slett bli deprimerte (ikke uvanlig hos katter som hos oss).

Når det gjelder å slippe ut kattunger så er det fryktelig individuelt. Men jeg mener at kattunger som slippes ut før de er i hvert fall et halvt år, og som ikke forsvinner, de er enten heldige eller for redde til å gå fra huset som er deres trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre tre katter var inne henholdsvis 1 år og 6 mnd før vi endelig flyttet fra Oslo sentrum og fikk oss rekkehus med hage.

Vi har ikke anskaffet kattedør enda, men har laget en fast rutine på at vi slipper dem ut om morgenen før vi går på jobb, og inn når vi kommer hjem.

Utrolig koselig å møte dem på gårdsplassen når vi kommer hjem, de kommer løpende fra alle kanter som små hunder, og følger oss til inngangsdøra hvor de stiller seg opp og venter på å få lov til å komme inn.

Når de kommer inn, sover de en 3-4 timer, og så er det kveldskos med "mor&far". De er fremdeles mest glade i å være inne tydeligvis, for det er ikke alltid de benytter sjansen til å gå ut når vi åpner døra. På kveldstid står døra som oftest på gløtt for at de skal kunne komme og gå som de vil, men de vil jo helst være sammen med oss.

I natt har faktisk den ene katten vært ute, for den kom ikke inn sammen med de andre igår kveld. Vanligvis kommer de når vi roper. Han kom ikke idag tidlig heller. Liker ikke det altså... men, de andre har hatt sine litt lengre turer tidligere, og de har jo alltid kommet hjem etterhvert (de er kastrert & sterilisert alle sammen).

MEN. Nå sitter jeg altså på jobb, og tenker på dyra mine som er ute... jeg har ALLTID helt angst for at noe skal skje med dem. Når de er inne, så er de jo trygge, og det er jo alltid en risiko når de er ute. Den store skrekken for at en av dem aldri skal komme tilbake sitter i meg hver eneste dag, og det er litt slitsomt altså... noen andre som har hatt det sånn, men kommet forbi det?!?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle bare ha innekatter på grunn av den store traffikken utenfor døra!

Men vile også ha de inne pga at utleiere ikke på samme måte kan nekte deg hold av innekatter, §5-2 i husleieloven.

Mine er en blanding ute nå og da , men generelt en gang om dagen.. Resten av tida sløver de på sofaen eler i lenestolen.. *ler* så ofte kunne de ikke brydd seg mindre om å gå ut. Hannkatten er faktisk mere ivrig etter å være inne enn hukatten.. (De er begge sterilisert og kastrert så de øker ikke kattebestanden men utover det ser jeg ikke store forskjellen i oppførsel) ;)

Dobbelt postet flyttet av mod millis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre katter gjør stortsett som di vil, men er i bunn og grunn fjøs katter. Mamma er ikke begerstret for at kattene er inne så hun hiver dem ut av og til, men di går fort inn igjen om noen skulle sette en dør open. Men jeg kune ikke tenkt meg og hatt en "helt" innekatt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...