Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur til hund i bil


Becca

Recommended Posts

jeg har to hunder som jeg har i samme bur. bruker et sånt atlas bur! men nå har jo jeg temmelig små hunder å da! :)

bare jeg får min egen bil kommer jeg til å skaffe meg et dobbeltbur! vil vel tro at det er litt tryggere for hundene å sitte i hvert sitt bur hvis det skulle skje noe! men er ikke noen ekspert jeg altså! veit bare hva jeg vil! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gjør som jeg sier - ikke som jeg gjør" bruker jeg ofte til venner og kjente.. Også på dette punktet (dessverre).

Med to hunder som skal sikrest best mulig i bil mener jeg absolutt har det best i et skikkelig bur - delt inn i to. Ved en evt. kollisjon, bråbrems, etc vil da ikke hundene ha sjanse til å skli/falle PÅ hverandre og på den måten skade seg (eller den andre).

Bur gir ofte en falsk trygghet - da mange bur ville bare klappe sammen som et korthus i en kollisjon. Hvis man vil sikre dem best mulig må man ha skikkelig nettingbur - helsveiset (ikke sammenleggbart!). Dette skal også festes skikkelig (!) i bilgulvet - ellers vil det jo fare omkring ved f.eks. en velt. "Kjipe" plastbur er det selvsagt heller ikke noen særlig trygghet i. Sjekk hvordan topp og bunn på et slikt er festet til hverandre. Noen har kun noen få plast-klips/klyper - selvsagt ikke noe som holder igjen vekten av en hund ved en kollisjon.

Skrekkhistorie: En venninne av meg hadde to hunder i samme bur og kjørte et godt stykke. Når hun kom hjem og åpnet burdøren fant hun den yngste død i buret. (Ikke noen kollisjoner, nestenulykker eller noe som hadde skjedd). Forklaringen var nok at den eldste ved en feiltakelse hadde tråkket på den yngste og hadde truffet SÅ uheldig at milten var sprukket...

OK - man kan ikke bli redd for slike 1 av en million-sjangser, men verdt å tenke på.. Kanskje særlig i bil, når det humper, rister, starter og stopper..

Skrekkhistorie: På vei hjem fra en utstilling kolliderte bilen. Mor og far gikk det helt greit med, også hunden som lå på gulvet ved baksetet. Hundene som satt i sammenleggbart nettingbur ble most til noe ugjenkjennelig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart 2 bur!

Uansett hvor gode venner hundene er kan det skje noe som gjør at de pluteslig ryker opp å slåss, og det er ikke kult inni et bur...

På Bjerke for 3 år siden var det noen hunder som røk opp å slåss inni et rom på en hundetilhenger. Hundene var vante til å reise sammen, men plutselig.. BANG... Det var ikke trivelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Bur skal de uansett ha i bilen, nå er det (eller blir det i løpet av dette året?) påbutt å sikkre hund i bil. Enten med bur eller med spess sele. Synes denne selen ikke vikrer så "human" som buret da hunden må sitte rett opp og ned hele tiden. Ikke særlig for åss som reiser en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har et vari-kennel-bur. Det er i massiv plast, altså er det minimalt klirring (bare fra "vinduene" og døra, som er av metallsprinkler). Buret står i baksetet og er festet med bakseteselen. Selv om han har en stødig matte å sitte på, og buret står helt fast, blir han kastet litt omkring i svinger etc. Jeg vet hvordan det føles å få seksten kilo hund på seg, for Pippin synes det er gøy å komme flygende gjennom lufta og lande på meg når jeg ligger i sofaen... Jeg ville IKKE delt bur med han! Når vi får hund nr to ( i løpet av vinteren håper jeg!!) skal vi kjøpe et likedan bur og sette det bakerst i bilen (har en Honda CRV). Da er begge vofsene klare til biltur! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Bur skal de uansett ha i bilen, nå er det (eller blir det i løpet av dette året?) påbutt å sikkre hund i bil. Enten med bur eller med spess sele. Synes denne selen ikke vikrer så "human" som buret da hunden må sitte rett opp og ned hele tiden. Ikke særlig for åss som reiser en del.

Må bare korrigere deg her :) Jeg har både bilbur og sele til Sofus. For tiden er det selen som brukes (da han har lagt sin elsk på bilburet og vil ha det i stuen:O) Uansett.. Han kan fint legge seg ned med denne selen. Det eneste han ikke kan gjøre, er å hoppe bak i bagasjerommet eller komme frem til førersetet, som nok irriterer ham en smule :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt to bur. Ice elsker trønderburet sitt og når hund nr to kommer om et par år, så kommer jeg til å bestille meg et nytt trønderbur som passer i bilen og som er for to hunder. Han har også bilsele, men det er litt enklere å lukke opp burdøra i stede for å fikle med beltespenna liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...