Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur til hund i bil


Becca

Recommended Posts

Skrevet

jeg har to hunder som jeg har i samme bur. bruker et sånt atlas bur! men nå har jo jeg temmelig små hunder å da! :)

bare jeg får min egen bil kommer jeg til å skaffe meg et dobbeltbur! vil vel tro at det er litt tryggere for hundene å sitte i hvert sitt bur hvis det skulle skje noe! men er ikke noen ekspert jeg altså! veit bare hva jeg vil! :)

Skrevet

"Gjør som jeg sier - ikke som jeg gjør" bruker jeg ofte til venner og kjente.. Også på dette punktet (dessverre).

Med to hunder som skal sikrest best mulig i bil mener jeg absolutt har det best i et skikkelig bur - delt inn i to. Ved en evt. kollisjon, bråbrems, etc vil da ikke hundene ha sjanse til å skli/falle PÅ hverandre og på den måten skade seg (eller den andre).

Bur gir ofte en falsk trygghet - da mange bur ville bare klappe sammen som et korthus i en kollisjon. Hvis man vil sikre dem best mulig må man ha skikkelig nettingbur - helsveiset (ikke sammenleggbart!). Dette skal også festes skikkelig (!) i bilgulvet - ellers vil det jo fare omkring ved f.eks. en velt. "Kjipe" plastbur er det selvsagt heller ikke noen særlig trygghet i. Sjekk hvordan topp og bunn på et slikt er festet til hverandre. Noen har kun noen få plast-klips/klyper - selvsagt ikke noe som holder igjen vekten av en hund ved en kollisjon.

Skrekkhistorie: En venninne av meg hadde to hunder i samme bur og kjørte et godt stykke. Når hun kom hjem og åpnet burdøren fant hun den yngste død i buret. (Ikke noen kollisjoner, nestenulykker eller noe som hadde skjedd). Forklaringen var nok at den eldste ved en feiltakelse hadde tråkket på den yngste og hadde truffet SÅ uheldig at milten var sprukket...

OK - man kan ikke bli redd for slike 1 av en million-sjangser, men verdt å tenke på.. Kanskje særlig i bil, når det humper, rister, starter og stopper..

Skrekkhistorie: På vei hjem fra en utstilling kolliderte bilen. Mor og far gikk det helt greit med, også hunden som lå på gulvet ved baksetet. Hundene som satt i sammenleggbart nettingbur ble most til noe ugjenkjennelig..

Susanne

Skrevet

jeg ville valgt et bur som er delt i to, tror jeg.. Ville ikke hatt dem i et bur, spørs jo litt på hvor store disse bcene er også da. Hvis jeg skulle hatt et bur ville jeg nok valgt et ganske stort.

Lykke til med valg av bur :D

Skrevet

Jeg skal helt klart ha 2 massive stålbur når jeg får neste hund. Om hundene er små eller store spiller ingen trille, den ene klarer helt fint å mose den andre når bråstoppen kommer.

Skrevet

Helt klart 2 bur!

Uansett hvor gode venner hundene er kan det skje noe som gjør at de pluteslig ryker opp å slåss, og det er ikke kult inni et bur...

På Bjerke for 3 år siden var det noen hunder som røk opp å slåss inni et rom på en hundetilhenger. Hundene var vante til å reise sammen, men plutselig.. BANG... Det var ikke trivelig!

Skrevet

Takk for svar. Bur skal de uansett ha i bilen, nå er det (eller blir det i løpet av dette året?) påbutt å sikkre hund i bil. Enten med bur eller med spess sele. Synes denne selen ikke vikrer så "human" som buret da hunden må sitte rett opp og ned hele tiden. Ikke særlig for åss som reiser en del.

Skrevet

Pippin har et vari-kennel-bur. Det er i massiv plast, altså er det minimalt klirring (bare fra "vinduene" og døra, som er av metallsprinkler). Buret står i baksetet og er festet med bakseteselen. Selv om han har en stødig matte å sitte på, og buret står helt fast, blir han kastet litt omkring i svinger etc. Jeg vet hvordan det føles å få seksten kilo hund på seg, for Pippin synes det er gøy å komme flygende gjennom lufta og lande på meg når jeg ligger i sofaen... Jeg ville IKKE delt bur med han! Når vi får hund nr to ( i løpet av vinteren håper jeg!!) skal vi kjøpe et likedan bur og sette det bakerst i bilen (har en Honda CRV). Da er begge vofsene klare til biltur! :D

Skrevet

Takk for svar. Bur skal de uansett ha i bilen, nå er det (eller blir det i løpet av dette året?) påbutt å sikkre hund i bil. Enten med bur eller med spess sele. Synes denne selen ikke vikrer så "human" som buret da hunden må sitte rett opp og ned hele tiden. Ikke særlig for åss som reiser en del.

Må bare korrigere deg her :) Jeg har både bilbur og sele til Sofus. For tiden er det selen som brukes (da han har lagt sin elsk på bilburet og vil ha det i stuen:O) Uansett.. Han kan fint legge seg ned med denne selen. Det eneste han ikke kan gjøre, er å hoppe bak i bagasjerommet eller komme frem til førersetet, som nok irriterer ham en smule :)

Skrevet

Jeg ville valgt to bur. Ice elsker trønderburet sitt og når hund nr to kommer om et par år, så kommer jeg til å bestille meg et nytt trønderbur som passer i bilen og som er for to hunder. Han har også bilsele, men det er litt enklere å lukke opp burdøra i stede for å fikle med beltespenna liksom :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...