Jump to content
Hundesonen.no

Alene hjemme uten Kite!


icebluelagoon

Recommended Posts

Posted

Hei!

Jeg så nettop Kite dra hjemmefra med familien min.

Jeg skal på NKK Stavanger i helgen, mens familien min og Kite skal på hytta.

Jeg har aldri opplevd å se Kite dra fra meg før på de 2 årene vi har hatt sammen, det var helt utrolig vondt!

Dette høres sikkert skikkelig barnslig og dramatisk ut, men jeg ble veldig overasket over hvor hardt det var å se han dra!

Jeg lå og koste rolig med ham på plenen før jeg la ham i bilen, han visste at det var noe som skjedde og gikk ikke fra meg et sekund før jeg la ham i bilen!

Det var så tungt og jeg begynte å grine, gikk vekk før jeg begynte å tute ut(skulle tro at bikkja var dau) :)

Er litt flaut å fortelle dette, men måtte bare få det ut :D

Noen andre som har opplevd at det kan være skikkelig vanskelig å dra fra dyret sitt(eller å bli dratt fra)?

:);)

Posted

Å, ja.. :) Første gangen vi skulle ha Casper på hundepensjonat, grein jeg som en helt.. Da vi hentet han var han kjempefornøyd, glad, men utslitt, så da var det ikke så ille likevel. :)

Ellers var den en sommer foreldrene mine passet han i tre uker. Fikk helt abstinenser, og måtte gå kveldstur selv om det ikke var jeg som pleide å tisse ute.. :D Tulla har jeg ikke dratt fra enda på den måten, men det blir nok samme leksa.. <_<

Posted

Jo, når vi drar på ferie. Blir veldig lei meg, er veldig redd for at det er siste gang jeg ser det. Snakker om kaniner nå, da :D Jenta mi er 6 år skjønner du, og er dermed i gjennomsnittsalderen for kaniner..

Var likefør jeg begynte å "tute" da jeg skulle kastrere Guttekaninen min.. Var vondt å se han så livløs.. ganske så flaut :) ..

Jaja.. Vet ikke om det regnes med, siden det er kaniner det er snakk om, da :)

Posted

Hehe, bra det ikke bare er meg altså, følte meg så dum nå!

Det var rett og slett utrolig vondt psykisk, som å våkne til etter en føling(bare en diabetiker kan vite hvordan det føles :) ).

:)

Posted

Huff ja det er vondt å ikke ha de rundt seg, de små pelskledde :unsure:

Jeg vokste opp sammen med katten min, hun har alltid sovet i min seng og vært skyggen min om dagene.

For to år siden flyttet jeg til utlandet og kunne ikke ha henne med meg. Hun har det best i huset til mine foreldre, men likevel trodde jeg jeg skulle dø av fortvilelse den dagen jeg reiste. Hun satt på trappa og mjauet etter bilen :)

Hver gang jeg har vært hjemme på ferie tuter jeg som en unge når jeg drar fra henne på trappa utenfor huset :rolleyes: sånn er det når vi blir glad i de :)

Posted

Ang. det å savne hunden så fryktelig at manb går tur-rutinene uten hunden, jeg gjorde det etter at vi kom hjem fra kreata i sommer :) fikk ikke hente pelsen før fem, men jeg var opp halv åtte, og gikk tur :D en av naboene som også var oppe, spurte om "ask gikk forran" og da jeg svarte at han ikke var der, kunne de ikke fatte å begripe hvorfor jeg var ute å gikk så tidlig på en lørdag! Men de fikk seg en god latter da jeg forklarte hvorfor ;)

Siden jeg reiser mellom mamma og pappa, må jeg jo forlate hunden hver eneste uke. Like ille hver gang, enda jeg kommer tilbake flere ganger i uka for å trene osv. begbynner å bli vandt til å dra fra ha, og at han drar fra meg, men så lenge jeg vet at han har det bra, og er hos mennesker jeg stoler på, og at han vet at jeg kommer tilbake, er det greit :)

Posted

Jeg har også ordentlig problemer med å dra fra dyra! Sist vi var på ferie, det skulle liksom være en uke på tur igjennom sverige med telt. Da ringte jeg hjem litt vel ofte for å høre at alt var i orden, mora mi var kattepasser, men etter 4dager ble savnet for stort for meg jeg VILLE hjem! Etter vi fikk hund i tillegg til kattene så har jeg vært borte fra dem 2netter på 2år. Så ble det 3netter til nå i mai, da jeg var på føden, men da var trøsta at mannen min var hjemme om nettene og om dagen hadde svigers bikkja. Så tok jeg meg en tur til svigers som bor 5min unna sykehuset også da, mens pleierne så til den nyfødte :) jeg er uten tvil en hjemme person: borte bra, HJEMME BEST :)

Posted

Tja hvis hunden min skal overnatte hos noen eller dra på dagstur vil jeg jo at alt skal gå bra, og styrer masse med å huske på alt som trengs osv. Men så snart hunden har gått ut av døra, nyter jeg freden! :) Men skriver sms uttpå dagen og spør om det går og tenker litt på hvordan det går osv. Men syns det er herlig med hundefri! Men det er ekstremt sjeldent da at hunden min er borte... :) Skulle hatt litt mer fri sånn innimellom.

Posted

Synes det er tungt å dra fra bikkja hver bidige dag, jeg... :)

samme her! syns det er litt trist når de skjønner at jeg skal dra og de ikke får være med.. halen bare detter i bakken! off altså, de er flinke til å syns synd på seg selv! :) (og da syns jo selvfølgelig jeg det å! :D )

men værste gangen var da Rikke skulle på pensjonat! det var helt forferdelig! første gang var bare en "test" så var bare en halv dag, men det var grusomt! hadde kjempeklump i halsen da jeg dro fra henne.. lille gullet mitt med fremmede hunder og mennesker... ;) og så tomt det var hjemme..! men gikk litt bedre da hun skulle være der noen dager for da visste jeg at hun hadde det bra der! ;)

Posted

Skulle gå fra Casper en gang han var valp, han gikk inn til en sofa som stod slik at jeg kunne se den fra døra, jeg sa hadet, og så datt han inn mot sofaen og seg ned, virket som om jeg hadde knust hjertet hans i tusen biter, stakkars.. :)

Men Millis, dro du virkelig ifra det nyfødte barnet ditt for å se til hundene?? :) Høres ut som noe jeg hadde kunnet finne på å gjøre, men jeg trodde ikke det var "lov".. hehe.. B)

Posted

Å jeg skjønner deg så ufattelig godt!

Opplevd det flere ganger, det er helt orferdelig! Det verste var da jeg måtte si adjø til hesten min. Hun skulle selges... Det var grusomt!

Jeg er veldig emosjonell, så jeg skjønner at du begynte å gråte! :)

Men du får vel se han igjen? :)

Posted

Jeg skjønner det veldig godt!

Husker når jeg skulle på speiderleir jeg, da skulle jeg være borte en hel uke fra jenta mi. Satt sammen med henne hele den morgenen før jeg dro, og når jeg satt meg i bilen begynte jeg å gråte :) Syns det var helt forferdelig, og på leiren savnet jeg henne hele tiden. Har aldri vært så lenge borte fra henne før, og det kommer ikke til å skje igjen med det første :) Det var ikke morro!

Får alltid en liten klump i halsen når jeg drar fra henne, uansett om det er bare for en natt. Prøver alltid å ha henne med dit jeg skal, men det er jo ikke alle steder det går.

Guest Christine
Posted

Ja, jeg hater og reise fra hunden min.

Han skjønner når jeg skal dra, jeg er stressa, osv.

Skulle jo på hundeleir andre uka i sommerferien. Milo skjønte at det var noen som skulle reise. Da jeg gikk ut med all bagasjen min til bilen lå han bare i senga si og sturet. Gjett hvem som måtte bli ropt på et par ganger når jeg skulle dra da? For godt til og være sant :)

Posted

uff ja det er fælt :)

Engang så skulle jeg i dåp til tantungen min, henriette skulle passe hundene siden jeg kunne jo ikke ha de med og Nana var bare valpen.

Satt de inn i bilen hennes å de dro og jeg begynte å gråte :) hehe..

Posted

huff, er fælt og dra fra hunden.

Når jeg skullet il kypros så sa jeg hade te amy 1000 ganger før jeg kom meg ut døra, og når jeg endelig hadde kommet meg ut så løp jeg inn igjen :(

Når vi hadde kommet oss til der bussen skule hente oss, så begynte jeg og gråte og løp tilbake og ga henne en stooor hadde klem og masse nuss før jeg klarte og komme meg ut døra og sette meg på bussen.

Nei det er ikke lett og dra fra dem.

syntes det er vansklig å gå fra henne bare jeg skal på jobb jeg :D

Posted

Kjenner meg så utrolig godt igjen der... Første gang familien til samboeren skulle passe Mike en dag (kveld og natt) og når jeg kom hjem uten at han var der.. tårene trillet og jeg fikk ikke sove den natta... hadde aldri vært lenge borte fra han da, så var første gang.

Det værste var vel når oppdretteren vår skulle passe Mike når jeg og samboeren min var i syden 1 uke, jeg grein når vi leverte han og jeg grein hele kvelden og natta, var grusomt å ikke ha han rundt beina mine hele tiden og gå kveldsturen sammen. Han hadde det selvfølgelig helt topp hos oppdretteren min den uka, men jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savnet Mike den uken, jeg tenkte på han hele tiden og gledet meg bare til å komme hjem til lille valpen min. :D

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...