Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme uten Kite!


icebluelagoon

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg så nettop Kite dra hjemmefra med familien min.

Jeg skal på NKK Stavanger i helgen, mens familien min og Kite skal på hytta.

Jeg har aldri opplevd å se Kite dra fra meg før på de 2 årene vi har hatt sammen, det var helt utrolig vondt!

Dette høres sikkert skikkelig barnslig og dramatisk ut, men jeg ble veldig overasket over hvor hardt det var å se han dra!

Jeg lå og koste rolig med ham på plenen før jeg la ham i bilen, han visste at det var noe som skjedde og gikk ikke fra meg et sekund før jeg la ham i bilen!

Det var så tungt og jeg begynte å grine, gikk vekk før jeg begynte å tute ut(skulle tro at bikkja var dau) :)

Er litt flaut å fortelle dette, men måtte bare få det ut :D

Noen andre som har opplevd at det kan være skikkelig vanskelig å dra fra dyret sitt(eller å bli dratt fra)?

:);)

Skrevet

Å, ja.. :) Første gangen vi skulle ha Casper på hundepensjonat, grein jeg som en helt.. Da vi hentet han var han kjempefornøyd, glad, men utslitt, så da var det ikke så ille likevel. :)

Ellers var den en sommer foreldrene mine passet han i tre uker. Fikk helt abstinenser, og måtte gå kveldstur selv om det ikke var jeg som pleide å tisse ute.. :D Tulla har jeg ikke dratt fra enda på den måten, men det blir nok samme leksa.. <_<

Skrevet

Jo, når vi drar på ferie. Blir veldig lei meg, er veldig redd for at det er siste gang jeg ser det. Snakker om kaniner nå, da :D Jenta mi er 6 år skjønner du, og er dermed i gjennomsnittsalderen for kaniner..

Var likefør jeg begynte å "tute" da jeg skulle kastrere Guttekaninen min.. Var vondt å se han så livløs.. ganske så flaut :) ..

Jaja.. Vet ikke om det regnes med, siden det er kaniner det er snakk om, da :)

Skrevet

Hehe, bra det ikke bare er meg altså, følte meg så dum nå!

Det var rett og slett utrolig vondt psykisk, som å våkne til etter en føling(bare en diabetiker kan vite hvordan det føles :) ).

:)

Skrevet

Huff ja det er vondt å ikke ha de rundt seg, de små pelskledde :unsure:

Jeg vokste opp sammen med katten min, hun har alltid sovet i min seng og vært skyggen min om dagene.

For to år siden flyttet jeg til utlandet og kunne ikke ha henne med meg. Hun har det best i huset til mine foreldre, men likevel trodde jeg jeg skulle dø av fortvilelse den dagen jeg reiste. Hun satt på trappa og mjauet etter bilen :)

Hver gang jeg har vært hjemme på ferie tuter jeg som en unge når jeg drar fra henne på trappa utenfor huset :rolleyes: sånn er det når vi blir glad i de :)

Skrevet

Ang. det å savne hunden så fryktelig at manb går tur-rutinene uten hunden, jeg gjorde det etter at vi kom hjem fra kreata i sommer :) fikk ikke hente pelsen før fem, men jeg var opp halv åtte, og gikk tur :D en av naboene som også var oppe, spurte om "ask gikk forran" og da jeg svarte at han ikke var der, kunne de ikke fatte å begripe hvorfor jeg var ute å gikk så tidlig på en lørdag! Men de fikk seg en god latter da jeg forklarte hvorfor ;)

Siden jeg reiser mellom mamma og pappa, må jeg jo forlate hunden hver eneste uke. Like ille hver gang, enda jeg kommer tilbake flere ganger i uka for å trene osv. begbynner å bli vandt til å dra fra ha, og at han drar fra meg, men så lenge jeg vet at han har det bra, og er hos mennesker jeg stoler på, og at han vet at jeg kommer tilbake, er det greit :)

Skrevet

Jeg har også ordentlig problemer med å dra fra dyra! Sist vi var på ferie, det skulle liksom være en uke på tur igjennom sverige med telt. Da ringte jeg hjem litt vel ofte for å høre at alt var i orden, mora mi var kattepasser, men etter 4dager ble savnet for stort for meg jeg VILLE hjem! Etter vi fikk hund i tillegg til kattene så har jeg vært borte fra dem 2netter på 2år. Så ble det 3netter til nå i mai, da jeg var på føden, men da var trøsta at mannen min var hjemme om nettene og om dagen hadde svigers bikkja. Så tok jeg meg en tur til svigers som bor 5min unna sykehuset også da, mens pleierne så til den nyfødte :) jeg er uten tvil en hjemme person: borte bra, HJEMME BEST :)

Skrevet

Tja hvis hunden min skal overnatte hos noen eller dra på dagstur vil jeg jo at alt skal gå bra, og styrer masse med å huske på alt som trengs osv. Men så snart hunden har gått ut av døra, nyter jeg freden! :) Men skriver sms uttpå dagen og spør om det går og tenker litt på hvordan det går osv. Men syns det er herlig med hundefri! Men det er ekstremt sjeldent da at hunden min er borte... :) Skulle hatt litt mer fri sånn innimellom.

Skrevet

Synes det er tungt å dra fra bikkja hver bidige dag, jeg... :)

samme her! syns det er litt trist når de skjønner at jeg skal dra og de ikke får være med.. halen bare detter i bakken! off altså, de er flinke til å syns synd på seg selv! :) (og da syns jo selvfølgelig jeg det å! :D )

men værste gangen var da Rikke skulle på pensjonat! det var helt forferdelig! første gang var bare en "test" så var bare en halv dag, men det var grusomt! hadde kjempeklump i halsen da jeg dro fra henne.. lille gullet mitt med fremmede hunder og mennesker... ;) og så tomt det var hjemme..! men gikk litt bedre da hun skulle være der noen dager for da visste jeg at hun hadde det bra der! ;)

Skrevet

Skulle gå fra Casper en gang han var valp, han gikk inn til en sofa som stod slik at jeg kunne se den fra døra, jeg sa hadet, og så datt han inn mot sofaen og seg ned, virket som om jeg hadde knust hjertet hans i tusen biter, stakkars.. :)

Men Millis, dro du virkelig ifra det nyfødte barnet ditt for å se til hundene?? :) Høres ut som noe jeg hadde kunnet finne på å gjøre, men jeg trodde ikke det var "lov".. hehe.. B)

Skrevet

Å jeg skjønner deg så ufattelig godt!

Opplevd det flere ganger, det er helt orferdelig! Det verste var da jeg måtte si adjø til hesten min. Hun skulle selges... Det var grusomt!

Jeg er veldig emosjonell, så jeg skjønner at du begynte å gråte! :)

Men du får vel se han igjen? :)

Skrevet

Jeg skjønner det veldig godt!

Husker når jeg skulle på speiderleir jeg, da skulle jeg være borte en hel uke fra jenta mi. Satt sammen med henne hele den morgenen før jeg dro, og når jeg satt meg i bilen begynte jeg å gråte :) Syns det var helt forferdelig, og på leiren savnet jeg henne hele tiden. Har aldri vært så lenge borte fra henne før, og det kommer ikke til å skje igjen med det første :) Det var ikke morro!

Får alltid en liten klump i halsen når jeg drar fra henne, uansett om det er bare for en natt. Prøver alltid å ha henne med dit jeg skal, men det er jo ikke alle steder det går.

Guest Christine
Skrevet

Ja, jeg hater og reise fra hunden min.

Han skjønner når jeg skal dra, jeg er stressa, osv.

Skulle jo på hundeleir andre uka i sommerferien. Milo skjønte at det var noen som skulle reise. Da jeg gikk ut med all bagasjen min til bilen lå han bare i senga si og sturet. Gjett hvem som måtte bli ropt på et par ganger når jeg skulle dra da? For godt til og være sant :)

Skrevet

uff ja det er fælt :)

Engang så skulle jeg i dåp til tantungen min, henriette skulle passe hundene siden jeg kunne jo ikke ha de med og Nana var bare valpen.

Satt de inn i bilen hennes å de dro og jeg begynte å gråte :) hehe..

Skrevet

huff, er fælt og dra fra hunden.

Når jeg skullet il kypros så sa jeg hade te amy 1000 ganger før jeg kom meg ut døra, og når jeg endelig hadde kommet meg ut så løp jeg inn igjen :(

Når vi hadde kommet oss til der bussen skule hente oss, så begynte jeg og gråte og løp tilbake og ga henne en stooor hadde klem og masse nuss før jeg klarte og komme meg ut døra og sette meg på bussen.

Nei det er ikke lett og dra fra dem.

syntes det er vansklig å gå fra henne bare jeg skal på jobb jeg :D

Skrevet

Kjenner meg så utrolig godt igjen der... Første gang familien til samboeren skulle passe Mike en dag (kveld og natt) og når jeg kom hjem uten at han var der.. tårene trillet og jeg fikk ikke sove den natta... hadde aldri vært lenge borte fra han da, så var første gang.

Det værste var vel når oppdretteren vår skulle passe Mike når jeg og samboeren min var i syden 1 uke, jeg grein når vi leverte han og jeg grein hele kvelden og natta, var grusomt å ikke ha han rundt beina mine hele tiden og gå kveldsturen sammen. Han hadde det selvfølgelig helt topp hos oppdretteren min den uka, men jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savnet Mike den uken, jeg tenkte på han hele tiden og gledet meg bare til å komme hjem til lille valpen min. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...