Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal det være?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Man hører jo så mangt...........

Hvordan vil man bli møtt når man drar på besøk til en oppdretter for å se på valper, enten det er som potensiell kjøper eller bare for å se på rasen?

Selv har jeg jobbet på steder der service ovenfor kundene har vært i fokus, og det har alltid vært viktig å være hyggelig og ha tid til kundene..........

Visst vet vi at folk generelt kommer først og fremst for å se på valpene, men er det valpekjøpere eller folk som er nysgjerrig på rasen så mener jeg at det er viktig å sette av tid til å prate også. I forhold til potensielle valpekjøpere for å bli kjent med dem som personer, i forhold til folk som lurer på rasen - ha tid til å svare på spørsmål - la de møte flere av hundene osv.

Vi tilbyr alltid en kaffekopp eller to - is og brus/saft til eventuelle barn, og som regel vanker det også noe å bite i - har man kjørt langt så er det naturlig at de får litt mat også om de vil ha.

Det er imidlertid mitt inntrykk at det slettes ikke er så vanlig med traktering, man ser på valper og så er man ferdig med det liksom.

Hvordan gjør andre det, hva har folk her blitt møtt med og hva mener dere?

(sitter å føler at jeg overdriver litt liksom - kanskje folk ikke trenger hverken kaffe eller kake)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man hører jo så mangt...........

Hvordan vil man bli møtt når man drar på besøk til en oppdretter for å se på valper, enten det er som potensiell kjøper eller bare for å se på rasen?

Selv har jeg jobbet på steder der service ovenfor kundene har vært i fokus, og det har alltid vært viktig å være hyggelig og ha tid til kundene..........

Visst vet vi at folk generelt kommer først og fremst for å se på valpene, men er det valpekjøpere eller folk som er nysgjerrig på rasen så mener jeg at det er viktig å sette av tid til å prate også. I forhold til potensielle valpekjøpere for å bli kjent med dem som personer, i forhold til folk som lurer på rasen - ha tid til å svare på spørsmål - la de møte flere av hundene osv.

Vi tilbyr alltid en kaffekopp eller to - is og brus/saft til eventuelle barn, og som regel vanker det også noe å bite i - har man kjørt langt så er det naturlig at de får litt mat også om de vil ha.

Det er imidlertid mitt inntrykk at det slettes ikke er så vanlig med traktering, man ser på valper og så er man ferdig med det liksom.

Hvordan gjør andre det, hva har folk her blitt møtt med og hva mener dere?

(sitter å føler at jeg overdriver litt liksom - kanskje folk ikke trenger hverken kaffe eller kake)

*ler* Joda vi trenger både kaffe og kake. Jeg trenger i hvert fall det. Klart det er valpen som står i fokus, men jeg vil gjerne bli godt kjent med oppdretter også. Er oppdretter åpen for teite spørsmål og svarer etter beste evne. Så gir dette meg en enda bedre følelse rundt kjøpet.

Jeg har vært borti begge deler. Den første oppdretteren (første gang ute å kjøpe hund alene) så jeg ikke før jeg skulle skrive under kontrakten. Jeg var hos forvert å hilse på valpene og det var slik: inn å se på valp, velge og hjem. Jeg var ung og uerfaren og tenkte ikke så nøye over det. Det samme skjedde i og for seg med neste valp. Her var likevel oppdretter mer interisert i meg. Men når ting ble ille, så ble også oppdretter borte. Siste valpen jeg kjøpte, så snakket jeg med oppdretter på tlf ørten gangen, mailet opptil flere ganger om dagen og viste stor intresse for meg, min familie og eldste hunden min. Når vi så kom ned til sverige for å handle, sto det mat og drikke på bordet. Hunder og valper i skjønn forening inne og ute. Kaos ja, men du verden så koslig. Jeg har nå blitt bortskjemt med flink oppdretter som fulgte opp både før og etter at valpen var i hus (hun ringte kl 02 om natten for å høre om kjøreturen hadde gått bra). Så neste oppdretter bør stå klar med kaffe og kake når jeg kommer på besøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk, gjerne både kaffe og kake! :D

Som valpekjøper, vil jeg gjerne bli "grillet" litt for å være trygg på at oppdretter plukker sine valpekjøpere med omhu! Det skal ikke være bare lettvint å skaffe seg hund. Jeg vil også bli tilbudt å hilse på tispa både med og uten valper (hm, lurer på hvorfor det :) )

Jeg vil også gjerne kunne kontakte oppdretter for gode råd uansett hvor bagatellmessig problemet kan virke!

Det er jo en spesiell forretningssituasjon dette med kjøp og salg av levende dyr!

Men en ting jeg ikke helt skjønner er hvordan man kan reise for å bare hilse på valper uten å være potensiell kjøper ;) ! Det er da fysisk umulig!

Hilsen en som ikke skulle ha flere hunder etter Bimbo bedlington :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke forventet å få traktering, men alt utover "basic" er jo alltid hyggelig.

Jeg fikk full middag jeg da jeg så på valpene for første gang, selv om det mest var et resultat av tilfeldigheter... :)

Det jeg ville forventet (såfremt jeg hadde meldt min ankomst såklart), var at oppdretter tok seg tid til å svare på ALLE spørsmål. At man får PRATET skikkelig sammen og dannet seg et inntrykk av hverandre.

Og det er jo kanskje sånn at praten kommer lettest i gang over en kaffekopp og litt å bite i? Når man sitter i valpekassa er det vel mange av oss som "blokkerer" en smule og kun har øyne og ører for de små?

Samtidig så jeg jo valpeinteresserte som var der samtidig som var mer "knappe" i sitt besøk - og da merket man jo at oppdretter ble litt mer skeptisk også...

Så ja - jeg ville fortsatt å sette trakteren i arbeid... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også ha kaffe og kake :) Jeg var på besøk hos Ace og de andre valpene to ganger før vi hentet henne, og da var vi først inne i valpebingen, tok bilder, diskuterte hvem som så best ut og personlighet før vi satte oss i sofaen og fikk kaffe og kake og ble litt kjent. Hundene er nok hovedfokuset, men det blir nok lettere for både valpekjøper og oppdretter å vite at valpen får et godt liv hvis de blir litt kjent og har et godt forhold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er å titter på valper så greier jeg ikke å konsentrere meg før jeg har tittet på valpene først :)

Så kan man ta litt å bite i, og jeg syns også det er en fin måte å få praten i gang på.

Personlig så syns jeg om å spise rundt hundene, mye for å se dem i hus og hvordan dem er. Selv så vet jeg at dem kan bli litt uoppdragene rundt slikt besøk, :) men man får se litt av tempramang/gemytt på bikkjene ellers i huset og får også en følese av hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Men, ja, mat og drikke må man ha :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når jeg er å titter på valper så greier jeg ikke å konsentrere meg før jeg har tittet på valpene først :)

Så kan man ta litt å bite i, og jeg syns også det er en fin måte å få praten i gang på.

Personlig så syns jeg om å spise rundt hundene, mye for å se dem i hus og hvordan dem er. Selv så vet jeg at dem kan bli litt uoppdragene rundt slikt besøk, :) men man får se litt av tempramang/gemytt på bikkjene ellers i huset og får også en følese av hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Men, ja, mat og drikke må man ha :D

hehe - vel, vi har jo stort sett hundene rundt oss her inne - også når det er folk på besøk, så maten inntas jo med dem tilstede - og jeg bruker jo bikkjene da som ren skjær reklame for rasen for folk blir jo litt imponert når jeg rolig kommanderer tre hunder samtidig til å gå å legge seg og ikke tigge hihi.......... - eneste jeg ikke har kontroll på er terrierdyret - men det løser da opp litt ikke sant "ohhhh du store oppdretter er ikke feilfri allikevel" - det blir lett litt kaos.

MEN - nå vet jeg i alle fall at jeg kan fortsette med kaffestyret........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for all del! Fortsett med kaffen! Opplevde det samme som Margrethe skrev, men har bare kjøpt to hunder. Ellers er det viktig med praten. Da vi hentet Tulla, ventet det kaffe og kaker på oss, og vi spiste på verandaen med hundene rundt oss. Jeg var vel den som ville fortest hjem med Tulla mi, bare for at oppdretter plutselig ikke skulle ombestemme seg, eller jeg skulle våkne fra drømmen og finne ut at jeg ikke skulle hente valp likevel, eller bare skynde meg hjem og begynne på livet vårt sammen.. :) Men vi snakket skikkelig med oppdretter altså, og det satt jeg pris på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaffe og kake er kjempebra. Da får man litt tid til å bli kjent med hverandre, og på den måten så føler jeg at jeg som valpekjøper har lettere for å spørre om råd enn hvis jeg ikke har blitt litt kjent med oppdretter først.

Når jeg var å hentet min hund så fikk jeg servert middag(var hos oppdretter i 3-4 timer før flyet gikk hjem igjen). Fikk god tid til å bli kjent med oppdretter, se på valpene og de voksene dyrene de hadde. Hun visste meg litt pelsstell og kloklipp(førstegangseier som jeg er kunne ikke det) Hun tok seg god tid til å svare på spørsmål og fortalte meg masse, selv om hun hadde en litt hektisk dag. Kjempehyggelig oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre erfaringer:

1. Det ble servert kaffe og kaker i andre etasje mens hundene var i kjelleren. Ble mer fokus på mat og hygge enn valper og hundeprat generelt. Personlig kunne de ha spart seg for bryet, jeg vil heller snakke hund og se på valp - teste litt, leke litt og kose litt.

2. Vi fikk kaffe og kake, men den ble servert i nærheten av hundene og det åpnet opp for hundeprat i tillegg til at vi fikk observert dem over litt lengre tid.

3. Jeg tok toget fra Oslo til Gøteborg, buss fra Gøteborg til Borås, ny buss fra Borås til Fristad. Så på valpene i 30 minutter uten servering, snakket med oppdretter og fôrvert av tispa, gjorde meg kjent med valpene, valgte valp og tok den lange turen hjem igjen for å vente på at de ble leveringsklare. Det gikk slag i slag i 14 timer. Savnet ikke servering, jeg fikk det jeg ville ut av besøket og hadde med matpakke.

Jeg forventer med andre ord ikke annet enn å få god tid til å bli kjent med hundene. Å bli godt kjent med oppdretter over en kopp kaffe er av mindre interesse, det er min fremtidige følgesvenn som betyr mest og hvordan oppdretter fremstår i forhold til kunnskap om hund. Men selvsagt er det hyggelig om man får en god tone med oppdretter, det er bare ingen forutsetning for valpekjøpet.

Ellers forventer jeg å møte en åpen og ærlig oppdretter, som stiller spørsmål og som besvarer spørsmål. En som ikke virker altfor skeptisk i begynnelsen, men som er interessert og har sunn skepsis til potensielle valpekjøpere. Oppdrettere som ikke stiller spørsmål blir jeg skeptisk til. Man kommer langt med vanlig folkeskikk og høflighet, interesse og nysgjerrighet. Jeg forventer IKKE at oppdretter skal være en god venninne/venn i årevis fremover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hyggelig å få noe å drikke og noe å bite i. Det trenger ikke være svære greier men at det serveres noe gir et godt inntrykk og at oppdretteren viser at man er ventet. Synes også at det letter litt i samtalen og at man får kanskje fokuset litt vekk fra de super nydelige valpene et lite øyeblikk.

Vi to buss til Malmø og deretter en time med tog til vår oppdretter da vi besøkte valpene da de var 5 uker gamle. Da fikk vi både lunsj og dessert og vi pratet i mange timer. Vi gikk tur med en voksen hund og lekte med valpene og børstet på en annen! Veldig flott oppsdetter som virkelig ville vise oss rasen realistisk som mulig. Da vi skulle hente Tussie var det igjen mat og drikke og noen timer med prat før den lange veien hjem. Kjekt å føle at oppdretter tar seg tid til oss og ønsker det beste for oss og valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vi møtte bare eierne av hanhunden vi da.

Etter litt telefonprat kom vi oppover og hilste på hannhunden og deres andre hund.

Satte oss rundt et trivelig bord for å snakke hund, hund og hund.

Dro hjem og etter et par uker så ringte de igjen- valpene var født.

Fik opplysninger om alle og enhver.

Husker ikke hvor lenge etterpå men da kom vi oppover igjen, for å se på valpene og for å hilse på mora.

Fikk kaffe og kaker alle gangene og det var fryktelig koselig :D

Gangen etter vi hadde velgt valp, fikk jeg og veninna mi være ute med han for å bli bedre kjent med han og to andre søsken :(

Et par uker etter at vi hadde hentet han, ble vi invitert på jakt- hvor vi fikk stille spørsmål, se hvordan det foregikk og slike ting.

Er så takknemmelig for at de ga oss sjansen til og kjøpe hund av de, og få stille spørsmål som vi fikk gode svar på hele veien :P

Takk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk først hilse på valpene, så tok vi med Ask inn (oppdretter plukket han ut for oss) vel inne fikk vi hilse på tispa, så satt vi oss i sofaen og fikk full oppdatering fra valpenes tid hos oppdretter, Ask`s utvikling og alt det der, mens vi hygget oss med kaffe og boller. Det sentrale var hele tiden hund, selv om vi snakket om andre ting også. Det synns jeg må gå an, og kunne snakke om andre ting enn bare hund selv om man er for å se på valper :D rasehistorikk og alt det der, vi fikk presentert hvordan og hva de ga vlalpene som mat, og tips til oppdragelse og trening av valp.

Så gi valpekjøperne dine kaffe og kaker du! :P:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Servering er veldig bra!

Da jeg skulle kjøpe Felix var møtet avtalt som "kikke på valp, eventuelt hente valp". Da jeg kom ble vi møtt av oppdretter med kone, og en pelsklump av en Border valp ble lagt i armene mine før jeg i det hele tatt fikk håndhilst;) Så fikk vi hilse på moren, faren og de andre hundene deres, som gjorde et utrolig godt inntrykk, vi ble fortalt hele Felix sin historie, ble fortalt om hans første møte med sau, om foreldrene osv. Vi fikk kaffe, kjeks og småkaker, og ble der vel i noen timer. Jeg fikk stamtavler til foreldrene og til Felix, fikk kvittering, hefter om gjeterhundtrening og hundetrening generelt, og ellers masse info om hvordan gjeting foregår. Jeg likte virkelig oppdretteren, og valpen ble med hjem.

Jeg synes at det er lettere å snakke over kaffe og kanskje noe å spise på, enn å stå ved valpene hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke møtt oppdretteren fysisk, men hadde god kontakt på telefon og mail. Hadde jevlig kontakt fra før valpene til født og til en god stund etterpå. Har fremdeles god kontakt med dem. Det viktsgste for meg er at de vil bli kjent med meg og at de er vennlige og imøtekommende. At de holder kontakten og er opptatt av hvordan valpen vil få det, og at vi har det bra og ikke har problemer. Være til hjelp og støtte hvis vi trenger det. Mange hører ikke mer fra oppdretterene etter de har hentet valpen, og det er jo dumt. Jeg ville gjerne ha møtt oppretteren i real life, og blir jeg mottatt som et besøk er jo det veldig trivelig! :) Somsagt det viktigste for meg er å føle meg velkommen og bli kjent med folkene. Min samboer hentet valpen på gardermoen og oppdretterne trådde opp og møtte han der. De hadde kjørt helt fra ålesund med valpene og lå på hotell med alle hundene og leverte valpene ifra seg til de nye eierne. Noen ble sendt med fly, andre kom å hentet dem.

Jeg ringte noen oppdrettere før jeg valgte den kennelen jeg gjorde, og flere av dem følte jeg liksom ikke noen god kontakt med. Magefølelsen var ikke helt tilstedet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil at det skal være satt av god tid, til å se på valpene, snakke sammen, og fortelle litt om seg selv og kanskje bli "grilla" litt.

Sier heller ikke nei takk til noe å drikke og spise (kake, brus, saft, kaffe osv osv). Det gjør ting mye koseligere.

Tror nok ikke jeg ville kjøpt av en oppdretter som ikke har tid til valpekjøpere noe stort mer enn tid til å se på valpene og velge. Viktig at oppdretteren bryr seg mye, ellers får jeg baktanker, og begynner å lure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi hadde avtalt tid for å komme å se på valpene og hilse på både mor og far (de eier begge selv...) så fikk vi først hilse på valpene, som lå der som noen små svarte klumper! :) Så kosa litt med mor og far. Jeg fallt pladask for far, og sambo for mor til valpene!

Ble bedt med inn på stua og der vanket det kaffe og småkaker.

Satt og prata noen timer, om vår erfaring med hund, og vi fikk anledning til å spørre alle de dumme som vi hadde!

Så, ja- gjerne kaffe og sånn! :) Det løsner steminga, og gjør til at mulige valpekjøpere nok føler seg litt mer rolige og velkommne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg første gang var og så på aussievalpene så fikk jeg kjeks/kaker (eller fikk jeg middag tro?) og en god kopp te i hvertfall. Så pratet vi litt om hundene, linjene, og annet om rasen og hundehold generelt. Etter litt småsnakking (jeg kjente oppdretter fra et besøk tidligere) så vi på alle valpene som da hadde fått sovet litt. Brukte litt tid sammen med bare Lyng også. Da jeg hentet ham 1,5uke senere fikk jeg også noe å bite i.. hmm.. vel.. vi får bestandig noe å bite i når vi kommer dit opp:)

Synes det er koselig og litt mer avslappende og få nippe litt i en kopp kafe/te, en slapper litt mer av på en måte. Så synes hun at det er fint, for da får hun et inntrykk av valpekjøperne også.

Så ja, jeg må si meg enig med de fleste andre; ja takk til noe å bite i!:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte min siste hund kom jeg dagen etter en bursdag i familien, så jeg fikk voldsomt med servering. Kakker i alle fasonger. ;) Det blir satt pris på...

Det viktige for meg, er at oppdretter har tid til meg som valpekjøper. Både til å svare på alle spørsmål, og også det å ta seg tid til å bli kjent med meg og hva jeg står for. Jeg liker å bli stilt krav til i en sånn situasjon.

Jeg oppfattet min oppdretter som ærlig, noe som er særs viktig, hun trakk ikke bare frem det rosenrøde med rasen eller sine hunder.

Etter å ha sett div BC kull oppvokst i staller og fjøs som kun hadde ønske om å komme ut når valpekjøpere kom på besøk, var det gleden fra hundene over å se oppdretter som gjorde utslaget for meg. De var ville av begeistring bare de hørte stemmen hennes, og jeg fikk da den gode magefølelsen om at valpene hadde hatt det godt her. Det gjorde vel kanskje sitt til at jeg lempet litt på andre krav jeg i utgangspunktet hadde til en oppdretter, men heldigvis har jeg allikevel fått verdens deiligste hund... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble tilbudt både kaffe og kake. Men det endte med at de satt i sofaen og drakk kaffe, mens jeg satt på gulvet med alle valpene som krøp overalt på meg. Det var kjempetrivelig :lol: De dro frem masse fotoalbumer med bilder av både mor og far i alle situasjoner. Og fortalte mange fine historier om hundene. De ringte til eieren av far for at vi skulle få møte han (de var desverre ikke hjemme). Luke var jo resultatet av et uhell mellom nabobikkjer (begge blandingshunder) og jeg var veldig imponert over hvor seriøse de var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kravstor at jeg nærmest blir snurt om det ikke engang er en kaffetår å få om jeg skal handle valp. Man ser på valpene og får tid til å prate om oppdrettet deres face to face. En ting er å snakke i tlf, men jeg liker uansett å snakke direkte med folk. Det er min "generelle regel", men unntak finnes jo; Da vi handlet den ene vi har nå, hentet vi henne på Gardemoen (møttes på halvveien) og pratet med oppdretter i 30 min. Oppdretteren driver seriøst og jeg hadde fått den valpen jeg skulle så var fornøyd med å slippe den laaaange veien til sør-sverige :)Da jeg var i England hadde vi jo tatt en lang tur over dammen, så det skortet ikke på servering og oppvartning. Vi er i dag gode venner som snakkes flere ganger i uken også om alt annet enn hund, men det har selvfølgelig ikke kun med serveringen å gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...