Hvordan skal det være?

[Guest Belgerpia]

Man hører jo så mangt...........

Hvordan vil man bli møtt når man drar på besøk til en oppdretter for å se på valper, enten det er som potensiell kjøper eller bare for å se på rasen?

Selv har jeg jobbet på steder der service ovenfor kundene har vært i fokus, og det har alltid vært viktig å være hyggelig og ha tid til kundene..........

Visst vet vi at folk generelt kommer først og fremst for å se på valpene, men er det valpekjøpere eller folk som er nysgjerrig på rasen så mener jeg at det er viktig å sette av tid til å prate også. I forhold til potensielle valpekjøpere for å bli kjent med dem som personer, i forhold til folk som lurer på rasen - ha tid til å svare på spørsmål - la de møte flere av hundene osv.

Vi tilbyr alltid en kaffekopp eller to - is og brus/saft til eventuelle barn, og som regel vanker det også noe å bite i - har man kjørt langt så er det naturlig at de får litt mat også om de vil ha.

Det er imidlertid mitt inntrykk at det slettes ikke er så vanlig med traktering, man ser på valper og så er man ferdig med det liksom.

Hvordan gjør andre det, hva har folk her blitt møtt med og hva mener dere?

(sitter å føler at jeg overdriver litt liksom - kanskje folk ikke trenger hverken kaffe eller kake)

[Margrete]

Man hører jo så mangt...........

Hvordan vil man bli møtt når man drar på besøk til en oppdretter for å se på valper, enten det er som potensiell kjøper eller bare for å se på rasen?

Selv har jeg jobbet på steder der service ovenfor kundene har vært i fokus, og det har alltid vært viktig å være hyggelig og ha tid til kundene..........

Visst vet vi at folk generelt kommer først og fremst for å se på valpene, men er det valpekjøpere eller folk som er nysgjerrig på rasen så mener jeg at det er viktig å sette av tid til å prate også. I forhold til potensielle valpekjøpere for å bli kjent med dem som personer, i forhold til folk som lurer på rasen - ha tid til å svare på spørsmål - la de møte flere av hundene osv.

Vi tilbyr alltid en kaffekopp eller to - is og brus/saft til eventuelle barn, og som regel vanker det også noe å bite i - har man kjørt langt så er det naturlig at de får litt mat også om de vil ha.

Det er imidlertid mitt inntrykk at det slettes ikke er så vanlig med traktering, man ser på valper og så er man ferdig med det liksom.

Hvordan gjør andre det, hva har folk her blitt møtt med og hva mener dere?

(sitter å føler at jeg overdriver litt liksom - kanskje folk ikke trenger hverken kaffe eller kake)

*ler* Joda vi trenger både kaffe og kake. Jeg trenger i hvert fall det. Klart det er valpen som står i fokus, men jeg vil gjerne bli godt kjent med oppdretter også. Er oppdretter åpen for teite spørsmål og svarer etter beste evne. Så gir dette meg en enda bedre følelse rundt kjøpet.

Jeg har vært borti begge deler. Den første oppdretteren (første gang ute å kjøpe hund alene) så jeg ikke før jeg skulle skrive under kontrakten. Jeg var hos forvert å hilse på valpene og det var slik: inn å se på valp, velge og hjem. Jeg var ung og uerfaren og tenkte ikke så nøye over det. Det samme skjedde i og for seg med neste valp. Her var likevel oppdretter mer interisert i meg. Men når ting ble ille, så ble også oppdretter borte. Siste valpen jeg kjøpte, så snakket jeg med oppdretter på tlf ørten gangen, mailet opptil flere ganger om dagen og viste stor intresse for meg, min familie og eldste hunden min. Når vi så kom ned til sverige for å handle, sto det mat og drikke på bordet. Hunder og valper i skjønn forening inne og ute. Kaos ja, men du verden så koslig. Jeg har nå blitt bortskjemt med flink oppdretter som fulgte opp både før og etter at valpen var i hus (hun ringte kl 02 om natten for å høre om kjøreturen hadde gått bra). Så neste oppdretter bør stå klar med kaffe og kake når jeg kommer på besøk

[ida]

Jo takk, gjerne både kaffe og kake!

Som valpekjøper, vil jeg gjerne bli "grillet" litt for å være trygg på at oppdretter plukker sine valpekjøpere med omhu! Det skal ikke være bare lettvint å skaffe seg hund. Jeg vil også bli tilbudt å hilse på tispa både med og uten valper (hm, lurer på hvorfor det )

Jeg vil også gjerne kunne kontakte oppdretter for gode råd uansett hvor bagatellmessig problemet kan virke!

Det er jo en spesiell forretningssituasjon dette med kjøp og salg av levende dyr!

Men en ting jeg ikke helt skjønner er hvordan man kan reise for å bare hilse på valper uten å være potensiell kjøper ! Det er da fysisk umulig!

Hilsen en som ikke skulle ha flere hunder etter Bimbo bedlington !

[Flash]

Jeg hadde ikke forventet å få traktering, men alt utover "basic" er jo alltid hyggelig.

Jeg fikk full middag jeg da jeg så på valpene for første gang, selv om det mest var et resultat av tilfeldigheter...

Det jeg ville forventet (såfremt jeg hadde meldt min ankomst såklart), var at oppdretter tok seg tid til å svare på ALLE spørsmål. At man får PRATET skikkelig sammen og dannet seg et inntrykk av hverandre.

Og det er jo kanskje sånn at praten kommer lettest i gang over en kaffekopp og litt å bite i? Når man sitter i valpekassa er det vel mange av oss som "blokkerer" en smule og kun har øyne og ører for de små?

Samtidig så jeg jo valpeinteresserte som var der samtidig som var mer "knappe" i sitt besøk - og da merket man jo at oppdretter ble litt mer skeptisk også...

Så ja - jeg ville fortsatt å sette trakteren i arbeid...

[tuppetroll]

Jeg vil også ha kaffe og kake Jeg var på besøk hos Ace og de andre valpene to ganger før vi hentet henne, og da var vi først inne i valpebingen, tok bilder, diskuterte hvem som så best ut og personlighet før vi satte oss i sofaen og fikk kaffe og kake og ble litt kjent. Hundene er nok hovedfokuset, men det blir nok lettere for både valpekjøper og oppdretter å vite at valpen får et godt liv hvis de blir litt kjent og har et godt forhold

[Guest Jonna]

Når jeg er å titter på valper så greier jeg ikke å konsentrere meg før jeg har tittet på valpene først

Så kan man ta litt å bite i, og jeg syns også det er en fin måte å få praten i gang på.

Personlig så syns jeg om å spise rundt hundene, mye for å se dem i hus og hvordan dem er. Selv så vet jeg at dem kan bli litt uoppdragene rundt slikt besøk, men man får se litt av tempramang/gemytt på bikkjene ellers i huset og får også en følese av hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Men, ja, mat og drikke må man ha

[Guest Belgerpia]

Når jeg er å titter på valper så greier jeg ikke å konsentrere meg før jeg har tittet på valpene først

Så kan man ta litt å bite i, og jeg syns også det er en fin måte å få praten i gang på.

Personlig så syns jeg om å spise rundt hundene, mye for å se dem i hus og hvordan dem er. Selv så vet jeg at dem kan bli litt uoppdragene rundt slikt besøk, men man får se litt av tempramang/gemytt på bikkjene ellers i huset og får også en følese av hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Men, ja, mat og drikke må man ha

hehe - vel, vi har jo stort sett hundene rundt oss her inne - også når det er folk på besøk, så maten inntas jo med dem tilstede - og jeg bruker jo bikkjene da som ren skjær reklame for rasen for folk blir jo litt imponert når jeg rolig kommanderer tre hunder samtidig til å gå å legge seg og ikke tigge hihi.......... - eneste jeg ikke har kontroll på er terrierdyret - men det løser da opp litt ikke sant "ohhhh du store oppdretter er ikke feilfri allikevel" - det blir lett litt kaos.

MEN - nå vet jeg i alle fall at jeg kan fortsette med kaffestyret........

[Huldra]

Ja, for all del! Fortsett med kaffen! Opplevde det samme som Margrethe skrev, men har bare kjøpt to hunder. Ellers er det viktig med praten. Da vi hentet Tulla, ventet det kaffe og kaker på oss, og vi spiste på verandaen med hundene rundt oss. Jeg var vel den som ville fortest hjem med Tulla mi, bare for at oppdretter plutselig ikke skulle ombestemme seg, eller jeg skulle våkne fra drømmen og finne ut at jeg ikke skulle hente valp likevel, eller bare skynde meg hjem og begynne på livet vårt sammen.. Men vi snakket skikkelig med oppdretter altså, og det satt jeg pris på.

[Nina]

Kaffe og kake er kjempebra. Da får man litt tid til å bli kjent med hverandre, og på den måten så føler jeg at jeg som valpekjøper har lettere for å spørre om råd enn hvis jeg ikke har blitt litt kjent med oppdretter først.

Når jeg var å hentet min hund så fikk jeg servert middag(var hos oppdretter i 3-4 timer før flyet gikk hjem igjen). Fikk god tid til å bli kjent med oppdretter, se på valpene og de voksene dyrene de hadde. Hun visste meg litt pelsstell og kloklipp(førstegangseier som jeg er kunne ikke det) Hun tok seg god tid til å svare på spørsmål og fortalte meg masse, selv om hun hadde en litt hektisk dag. Kjempehyggelig oppdretter.

[Terrier]

Har tre erfaringer:

1. Det ble servert kaffe og kaker i andre etasje mens hundene var i kjelleren. Ble mer fokus på mat og hygge enn valper og hundeprat generelt. Personlig kunne de ha spart seg for bryet, jeg vil heller snakke hund og se på valp - teste litt, leke litt og kose litt.

2. Vi fikk kaffe og kake, men den ble servert i nærheten av hundene og det åpnet opp for hundeprat i tillegg til at vi fikk observert dem over litt lengre tid.

3. Jeg tok toget fra Oslo til Gøteborg, buss fra Gøteborg til Borås, ny buss fra Borås til Fristad. Så på valpene i 30 minutter uten servering, snakket med oppdretter og fôrvert av tispa, gjorde meg kjent med valpene, valgte valp og tok den lange turen hjem igjen for å vente på at de ble leveringsklare. Det gikk slag i slag i 14 timer. Savnet ikke servering, jeg fikk det jeg ville ut av besøket og hadde med matpakke.

Jeg forventer med andre ord ikke annet enn å få god tid til å bli kjent med hundene. Å bli godt kjent med oppdretter over en kopp kaffe er av mindre interesse, det er min fremtidige følgesvenn som betyr mest og hvordan oppdretter fremstår i forhold til kunnskap om hund. Men selvsagt er det hyggelig om man får en god tone med oppdretter, det er bare ingen forutsetning for valpekjøpet.

Ellers forventer jeg å møte en åpen og ærlig oppdretter, som stiller spørsmål og som besvarer spørsmål. En som ikke virker altfor skeptisk i begynnelsen, men som er interessert og har sunn skepsis til potensielle valpekjøpere. Oppdrettere som ikke stiller spørsmål blir jeg skeptisk til. Man kommer langt med vanlig folkeskikk og høflighet, interesse og nysgjerrighet. Jeg forventer IKKE at oppdretter skal være en god venninne/venn i årevis fremover.

[Fillerya]

Det er hyggelig å få noe å drikke og noe å bite i. Det trenger ikke være svære greier men at det serveres noe gir et godt inntrykk og at oppdretteren viser at man er ventet. Synes også at det letter litt i samtalen og at man får kanskje fokuset litt vekk fra de super nydelige valpene et lite øyeblikk.

Vi to buss til Malmø og deretter en time med tog til vår oppdretter da vi besøkte valpene da de var 5 uker gamle. Da fikk vi både lunsj og dessert og vi pratet i mange timer. Vi gikk tur med en voksen hund og lekte med valpene og børstet på en annen! Veldig flott oppsdetter som virkelig ville vise oss rasen realistisk som mulig. Da vi skulle hente Tussie var det igjen mat og drikke og noen timer med prat før den lange veien hjem. Kjekt å føle at oppdretter tar seg tid til oss og ønsker det beste for oss og valpen.

[Guest Christine]

Vi møtte bare eierne av hanhunden vi da.

Etter litt telefonprat kom vi oppover og hilste på hannhunden og deres andre hund.

Satte oss rundt et trivelig bord for å snakke hund, hund og hund.

Dro hjem og etter et par uker så ringte de igjen- valpene var født.

Fik opplysninger om alle og enhver.

Husker ikke hvor lenge etterpå men da kom vi oppover igjen, for å se på valpene og for å hilse på mora.

Fikk kaffe og kaker alle gangene og det var fryktelig koselig

Gangen etter vi hadde velgt valp, fikk jeg og veninna mi være ute med han for å bli bedre kjent med han og to andre søsken

Et par uker etter at vi hadde hentet han, ble vi invitert på jakt- hvor vi fikk stille spørsmål, se hvordan det foregikk og slike ting.

Er så takknemmelig for at de ga oss sjansen til og kjøpe hund av de, og få stille spørsmål som vi fikk gode svar på hele veien

Takk...

[MarieR]

Vi fikk først hilse på valpene, så tok vi med Ask inn (oppdretter plukket han ut for oss) vel inne fikk vi hilse på tispa, så satt vi oss i sofaen og fikk full oppdatering fra valpenes tid hos oppdretter, Ask`s utvikling og alt det der, mens vi hygget oss med kaffe og boller. Det sentrale var hele tiden hund, selv om vi snakket om andre ting også. Det synns jeg må gå an, og kunne snakke om andre ting enn bare hund selv om man er for å se på valper rasehistorikk og alt det der, vi fikk presentert hvordan og hva de ga vlalpene som mat, og tips til oppdragelse og trening av valp.

Så gi valpekjøperne dine kaffe og kaker du!

[Aya]

Servering er veldig bra!

Da jeg skulle kjøpe Felix var møtet avtalt som "kikke på valp, eventuelt hente valp". Da jeg kom ble vi møtt av oppdretter med kone, og en pelsklump av en Border valp ble lagt i armene mine før jeg i det hele tatt fikk håndhilst;) Så fikk vi hilse på moren, faren og de andre hundene deres, som gjorde et utrolig godt inntrykk, vi ble fortalt hele Felix sin historie, ble fortalt om hans første møte med sau, om foreldrene osv. Vi fikk kaffe, kjeks og småkaker, og ble der vel i noen timer. Jeg fikk stamtavler til foreldrene og til Felix, fikk kvittering, hefter om gjeterhundtrening og hundetrening generelt, og ellers masse info om hvordan gjeting foregår. Jeg likte virkelig oppdretteren, og valpen ble med hjem.

Jeg synes at det er lettere å snakke over kaffe og kanskje noe å spise på, enn å stå ved valpene hele tiden..

[Djervekvinnen]

Jeg fikk ikke møtt oppdretteren fysisk, men hadde god kontakt på telefon og mail. Hadde jevlig kontakt fra før valpene til født og til en god stund etterpå. Har fremdeles god kontakt med dem. Det viktsgste for meg er at de vil bli kjent med meg og at de er vennlige og imøtekommende. At de holder kontakten og er opptatt av hvordan valpen vil få det, og at vi har det bra og ikke har problemer. Være til hjelp og støtte hvis vi trenger det. Mange hører ikke mer fra oppdretterene etter de har hentet valpen, og det er jo dumt. Jeg ville gjerne ha møtt oppretteren i real life, og blir jeg mottatt som et besøk er jo det veldig trivelig! Somsagt det viktigste for meg er å føle meg velkommen og bli kjent med folkene. Min samboer hentet valpen på gardermoen og oppdretterne trådde opp og møtte han der. De hadde kjørt helt fra ålesund med valpene og lå på hotell med alle hundene og leverte valpene ifra seg til de nye eierne. Noen ble sendt med fly, andre kom å hentet dem.

Jeg ringte noen oppdrettere før jeg valgte den kennelen jeg gjorde, og flere av dem følte jeg liksom ikke noen god kontakt med. Magefølelsen var ikke helt tilstedet..

[Wanderlust]

jeg vil at det skal være satt av god tid, til å se på valpene, snakke sammen, og fortelle litt om seg selv og kanskje bli "grilla" litt.

Sier heller ikke nei takk til noe å drikke og spise (kake, brus, saft, kaffe osv osv). Det gjør ting mye koseligere.

Tror nok ikke jeg ville kjøpt av en oppdretter som ikke har tid til valpekjøpere noe stort mer enn tid til å se på valpene og velge. Viktig at oppdretteren bryr seg mye, ellers får jeg baktanker, og begynner å lure.

[Yakine]

Når vi hadde avtalt tid for å komme å se på valpene og hilse på både mor og far (de eier begge selv...) så fikk vi først hilse på valpene, som lå der som noen små svarte klumper! Så kosa litt med mor og far. Jeg fallt pladask for far, og sambo for mor til valpene!

Ble bedt med inn på stua og der vanket det kaffe og småkaker.

Satt og prata noen timer, om vår erfaring med hund, og vi fikk anledning til å spørre alle de dumme som vi hadde!

Så, ja- gjerne kaffe og sånn! Det løsner steminga, og gjør til at mulige valpekjøpere nok føler seg litt mer rolige og velkommne.

[Mailin]

Når jeg første gang var og så på aussievalpene så fikk jeg kjeks/kaker (eller fikk jeg middag tro?) og en god kopp te i hvertfall. Så pratet vi litt om hundene, linjene, og annet om rasen og hundehold generelt. Etter litt småsnakking (jeg kjente oppdretter fra et besøk tidligere) så vi på alle valpene som da hadde fått sovet litt. Brukte litt tid sammen med bare Lyng også. Da jeg hentet ham 1,5uke senere fikk jeg også noe å bite i.. hmm.. vel.. vi får bestandig noe å bite i når vi kommer dit opp:)

Synes det er koselig og litt mer avslappende og få nippe litt i en kopp kafe/te, en slapper litt mer av på en måte. Så synes hun at det er fint, for da får hun et inntrykk av valpekjøperne også.

Så ja, jeg må si meg enig med de fleste andre; ja takk til noe å bite i!

[molly]

Når jeg kjøpte min siste hund kom jeg dagen etter en bursdag i familien, så jeg fikk voldsomt med servering. Kakker i alle fasonger. Det blir satt pris på...

Det viktige for meg, er at oppdretter har tid til meg som valpekjøper. Både til å svare på alle spørsmål, og også det å ta seg tid til å bli kjent med meg og hva jeg står for. Jeg liker å bli stilt krav til i en sånn situasjon.

Jeg oppfattet min oppdretter som ærlig, noe som er særs viktig, hun trakk ikke bare frem det rosenrøde med rasen eller sine hunder.

Etter å ha sett div BC kull oppvokst i staller og fjøs som kun hadde ønske om å komme ut når valpekjøpere kom på besøk, var det gleden fra hundene over å se oppdretter som gjorde utslaget for meg. De var ville av begeistring bare de hørte stemmen hennes, og jeg fikk da den gode magefølelsen om at valpene hadde hatt det godt her. Det gjorde vel kanskje sitt til at jeg lempet litt på andre krav jeg i utgangspunktet hadde til en oppdretter, men heldigvis har jeg allikevel fått verdens deiligste hund...

[CWL]

Jeg ble tilbudt både kaffe og kake. Men det endte med at de satt i sofaen og drakk kaffe, mens jeg satt på gulvet med alle valpene som krøp overalt på meg. Det var kjempetrivelig De dro frem masse fotoalbumer med bilder av både mor og far i alle situasjoner. Og fortalte mange fine historier om hundene. De ringte til eieren av far for at vi skulle få møte han (de var desverre ikke hjemme). Luke var jo resultatet av et uhell mellom nabobikkjer (begge blandingshunder) og jeg var veldig imponert over hvor seriøse de var.

[Bee]

Jeg er så kravstor at jeg nærmest blir snurt om det ikke engang er en kaffetår å få om jeg skal handle valp. Man ser på valpene og får tid til å prate om oppdrettet deres face to face. En ting er å snakke i tlf, men jeg liker uansett å snakke direkte med folk. Det er min "generelle regel", men unntak finnes jo; Da vi handlet den ene vi har nå, hentet vi henne på Gardemoen (møttes på halvveien) og pratet med oppdretter i 30 min. Oppdretteren driver seriøst og jeg hadde fått den valpen jeg skulle så var fornøyd med å slippe den laaaange veien til sør-sverige :)Da jeg var i England hadde vi jo tatt en lang tur over dammen, så det skortet ikke på servering og oppvartning. Vi er i dag gode venner som snakkes flere ganger i uken også om alt annet enn hund, men det har selvfølgelig ikke kun med serveringen å gjøre