Gå til innhold
Hundesonen.no

Våt for ved hard aktivitet


MonicaT

Recommended Posts

Hei !

Er det noen her inne som bruker hundene hardt og som forer med VH eller NP ?

Leser jo mye bra om våtfor og har selv prøvd VH litt granne.

Men jeg lurer på om dette fungerer like bra under hard aktivtet ( jakt, trekking etc ). Leser jo på begge hjemmesidene at det gjør det, men stoler ikke blindt på alt av "reklame tekst".

Noen som har erfaring med våtfor og aktivt bruk av hunden ?

Når det gjelder tørrfor så bytter vi fra normal til aktiv før jakta.

Hvorfor trenger man dette på tørrfor og ikke på våtfor ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Er det noen her inne som bruker hundene hardt og som forer med VH eller NP ?

Leser jo mye bra om våtfor og har selv prøvd VH litt granne.

Men jeg lurer på om dette fungerer like bra under hard aktivtet ( jakt, trekking etc ). Leser jo på begge hjemmesidene at det gjør det, men stoler ikke blindt på alt av "reklame tekst".

Noen som har erfaring med våtfor og aktivt bruk av hunden ?

Når det gjelder tørrfor så bytter vi fra normal til aktiv før jakta.

Hvorfor trenger man dette på tørrfor og ikke på våtfor ?

Jeg har ikke jakt- eller trekkhunder og skal derfor være veldig forsiktig med å si noe om hvor egnet NP eller VoH er under ekstremforhold (selv om det blir meg fortalt at f eks Robert Sørlie har brukt VoH på sine trekkhunder...)

Jeg tror, men vet ikke sikkert, at en av grunnene for at man bytter tørrfor under jakta er at man da er "sikrere" på at hunden får dekket ernæringsbehovet sitt... De behøver relativt stort VOLUM av tørrfor og det kan være vanskelig (min erfaring) å få dem til å spise nok til å dekke behovet ved bare å øke mengden av det "vanlige" foret.

Mine hunder liker normalt ikke smaken på høyprotein/aktivitetsfor og cluet for oss er å finne noe med høy smakelighet som de spiser nok av uansett - der er VoH uovertruffent, og selv den mest kresne og småspiste digger inn rikelig nok til å bli i veldig fint hold!...

Ellers er det vel å si at tørrfor tross alt er relativt nytt, og at det store utbudet av varianter har vokst i takt med kjøpernes iver etter å gjøre "alt rett" og ikke spare på noe for hunden sin. Jeg synes personlig at det er svært betenkelig at man nå lager egne for til dachser og bulldoger, schæfer og labrador - til jakt, og unghund, babyvalp og littstørrebabyvalp, voksenliten og litenvoksen og halvstormedium og littgammal og halvdød... De er tross alt bare hunder alle sammen, og kjøttetere, i bunn og grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har drevet med trekkhunder i to år (ikke egene hunder), og nå siste året brukte vi vom og hundemat i tillegg med tørrfor (troll ekstrem). Jeg syns det er veldig bra! I tillegg har vi brukt hvalkjøtt, noe som virkelig anbefalles hvis man kan få tak i det billig (dette var fra ett lager som hadde ligget to uker for lenge på fryselager for salg til japan). Men det er vel ikke vanelig å få tak i hval til brukandes pris til hundefor. Hvalkjøttet var nesten 50 % kjøtt, 50 % fett og ett enormt energiinnhold. Men tilbake til vom og hundemat. Jeg syns det funka bra. Kjenner også mange andre hundekjørere som forer med V&H, som oftest i kombinasjon med tørrfor. Hos aktive trekkhunder er det ikke noe anternativ å fore bare med tørrfor. Da får du rett og slett ikke nok energi i hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vom & Hundemat ble opprinnelig utviklet til arbeidende hunder, dvs jakt- og trekkhunder. Det er fullvitaminisert, så det kan gis alene. Men det er ikke den enkleste ting i verden å dra på en ukes jakt, uten fryser, med fôr nok til bikkja.

Produsenten av Vom & Hundemat forhandler også Skytten tørrfôr: http://vomoghundemat.no/produktertorrfor.asp. Jeg har ikke prøvd det, for jeg fôrer 100% rått, men skulle jeg gitt tørrfôr ville jeg gått etter noe som har en innholdsfortegnelse med mye animalske råvarer. Dette står å lese om Skyttens Special:

"Kyllingkjøtt, kyllingkjøttmel og kyllingfett, havfisk og havfiskolje, animalsk fett og vegetabilsk olje, blodpulver, hvete, mais, maisgluten, grønnsaker, lechitin, hele tørkede egg, gjær, vitaminer og mineraler."

Sjekk hvor langt ut i lista man må lese før man finner hvete, mais osv. Her er det mye kjøtt og lite korn. Den dagen jeg skal ut på langtur uten tilgang til fryser kommer jeg til å ha med meg dette fôret. Dvs jeg vil kjøpe det jeg får tak i av rimelige kjøtt-/fiskeråvarer i dagligvarebutikker jeg kommer over underveis, men for sikkerhets skyld ville jeg hatt med meg det av Skyttens tørrfôr som har høyest animalsk innhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...