Gå til innhold
Hundesonen.no

shettlandsponni


millis

Recommended Posts

Hei!

Jeg har ikke drivi med hester siden jeg var 14år og var hestepasser på en rideskole. Har aldri hatt egen hest/ponni. Nå er jeg 28 så det begynner å bli lenge sia ja. Jeg og mannen min er veldig glade i dyr, skal kjøpe småbruket til svigers med tida. Da drømmer vi om å ha noen dyr som kan gå rundt på eiendomen. Mannen min har alltid hatt lyst på hest/ponni og jeg, jeg har drømt om bondegård siden jeg var lita :) Vi har 2 barn så det første som slo meg var en Shettis. Klart det er lenge til vi ev kjøper hest/ponni, men det er greit å undersøke det man kan. Skulle gjerne vite fordeler og ulemper med Shettisen. e.v bedre forslag av en annen rase som passer sammen med andre dyr og barn. Hvor stor må en shettis være om en voksen skal ri den? blir jo en tyngde på ca 85kg når jeg tenker på mannen min. jeg er mere glad i hest å kjerre. hvor stor bør den være for å dra kjerre? er det noe spes man bør se etter hvis man skal kjøpe en? hvor mye spiser den? hvor mye koster det ca i mnd å ha den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shettis er nok koselige de. Men veldig sta! Det er ikke en ponni du bare kan sette barnet ditt på og la dem traske alene på tur (vanligvis ikke da :D ). De kan være ganske spennstige og viljesterke. Resten av deres rasebeskrivelse overlater jeg til noen andre, for jeg snakker bare av egne erfaringer.

Derimot har jeg et annet tips. Hva med f.eks. Nordlandshest? De er rolige (såkalte familiehester) og en hest alle i familien kan ri på. De er ikke veldig store, men de tåler opptil 100 kg. Vi har tenkt til å kjøpe to hester snart, en Nordlandshest (som pappa, kjæresten til pappa og barna kan ri) og en Halvblods til meg.

Jeg vil virkelig anbefale rasen! Evt Fjording? Men holder en ekstra knapp på Nordlandshesten altså! Selv har jeg hatt en Nordlandshest på fôr, og eid en ponni som var blanding av Nordlandshest og fjording.

Litt fakta jeg har funnet:

"Mankehøyden for Nordlandshesten ligger rundt 132 cm. De vanligste fargene er fuks, brun og gråskimmel. Rasen har et relativt stort hode med rett neseprofil, små ører, velmarkerte nesebor og kraftig pannelugg. Halsen er kort og velutviklet. Manken er relativt umarkert og den rette ryggen ender opp i et rundt kryss, som ofte er noe høyere enn manken. Brystet er bredt og dypt, bena er solide og godt muskelsatte.

Nordlandshesten er en trivelig rase. Som regel er den arbeidsvillig og lett å trene. Den har et godt temperament, og brukes både til kjøring og ridning. Hester av denne rasen har som regel få helseproblemer, og blir ofte svært gamle."

"Nordlandshesten, eller også kalt lyngshest, er en populær hesterase i Norge, og eies nok av mange. Grunnen er vel deres utrolige skjønnhet, utholdenhet, og at den kan brukes til absolutt alt.Selv om du har en nordlandshest, skal ikke det hindre deg i å delta på sprangridning eller noe annen slags form for hestesport.

Nordlandshesten er en tøff hesterase. Den kan godt stå ute hele vinteren med den tykke vinterpelsen den får. Hesterasen passer også perfekt på gårder, der den kan brukes til trekkarbeid, ridning mm."

"Dagens hester har utmerkede kjøre- og rideegenskaper. Denne hesterasen er en fin førstegangshest som kan brukes i alle ridegrener. Den har et fint og rolig temprament, men kan være litt sta.

Hesten er litt større enn Islandshesten og har en mer rektangulær kroppsform, typisk for arbeidshestene. Det er en stor fargevariasjon i rasen og de fleste farger er godkjente bortsett fra blakk (som fjordingen).

Rasen ble nesten utryddet under 2. verdenskrig, da kun et fåtall hester overlevde de siste krigsårene. De senere årene har rasen vokst i popularitet over hele landet."

Håper dette hjalp litt :)

Legger ved noen bilder pgså:

sortebill003.jpg

nordlandshest.jpg

Og min lille blandings hoppe Snehvit ;) :

http://i85.photobucket.com/albums/k47/jean...l/uka4embla.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for deling av erfaring og tips :D

Etter innlegget ditt har jeg nok da heller vendt meg mot Nordlandshesten. Hvor mye ligger denne rasen på prismessig? Bør helst være innridd siden vi ikke er særlig erfarne. Alderen er ikke så nøye, kan godt ha en litt gammel god hest :( Så på bildet av Snehvit, hun er helt nydelig. Fine hesten :o

Lurer litt på en ting til jeg :D

Hva vil det si at en hest er kaldblods og varmblods?

og..

er halvblods blanding og fullblods renraset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen endrer seg etter hvor gammel hesten er, hva den kan osv. Vi kjøpte Snehvit for 15 000. Er nok lurt med innridd hest i første omgang i allefall :D

Nå har jeg hørt mange forskjellige "twister" av hva som er forskjellen på kaldblods og varmblods, fullblods, halvblods... Det jeg derimot vet er at yndlingsrasen min er halvblods (Hannoveraner). Den har både fullblods og kaldblods i seg. Eksempel på fullblods er Araber og så klart Engelsk fullblod.

Kaldblodshestene er tyngre. Dette er altså dølahester, shire osv. Vil vel påstå at Nordlandshesten går under kaldblods sjangeren.

Noe mer fordypende fakta enn dette tørr jeg ikk gi, i frykt for at det ikke er riktig. Dette er ikke noe jeg har studert så alt for nøye. Men sikkert noen andre som vet det bedre enn meg. :D

Prøv å snakk med JanneB.M. Det virker som om hun har god peiling på hva hun snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ja få en ponni/hest hele familien kan ha glede av! Shetlandsponnier er noe for seg selv, og kan være sta og vanskelige noen av dem. Jeg ville anbefalt som over, nordlandshest og så vil jeg også anbefale islandshest. Flott hest for både barn og voksne. Størrelsen er også flott. Ikke for stor for barna og stor nok til at voksne kan ri dem. Og gangartene er eksellente, feks. tølt. som gjør det lettere enn trav for mange unger. (ja for egentlig alle som rir) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja få en ponni/hest hele familien kan ha glede av! Shetlandsponnier er noe for seg selv, og kan være sta og vanskelige noen av dem. Jeg ville anbefalt som over, nordlandshest og så vil jeg også anbefale islandshest. Flott hest for både barn og voksne. Størrelsen er også flott. Ikke for stor for barna og stor nok til at voksne kan ri dem. Og gangartene er eksellente, feks. tølt. som gjør det lettere enn trav for mange unger. (ja for egentlig alle som rir) :)

Veldig sant. Islandshesten er også veldig fin. Litt vanskelig fr uerfarne barn å få dem i tølt og pass da kanskje :) Men uansett, supre hester de også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Islandshesten har jeg så vidt vært borti. Di er helt nydelige :D Jeg hadde en Islandshest 1uke på rideleier, men hun var veldig sær, men ingen er jo like :D Men hva er egentlig best av hoppe, hingst eller vallak??? Er karnsje det sistnevnte best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Islandshesten har jeg så vidt vært borti. Di er helt nydelige :D Jeg hadde en Islandshest 1uke på rideleier, men hun var veldig sær, men ingen er jo like :D Men hva er egentlig best av hoppe, hingst eller vallak??? Er karnsje det sistnevnte best?

En hingst er uansett ikke å anbefale dersom den ikke skal brukes i avl mener jeg ihvertfall, og de er mye mer humørsyke og vanskelige enn en vallak. Hopper er som regel greie, og lettere å ha med å gjøre enn hingstene, men de er jo også humørsyke nå og da.

De mest stabile hestene er som regel vallakene altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D

Jeg vil si at alle ponnier er potensielt stae... Dette gjelder både shettiser, nordlandshester og ikke minst fjordinger. Dette kommer sikkert ofte av at det er barn som steller og rir de, og de har nok ikke alltid nok kunskap til å gi ponnien god nok "oppdragelse", at de får gjøre for mye som de vil.

En voksen shettis vallak som er godt vant med barn er absolutt å anbefale. Kjenner mange slike som er drøm å hanskes med. For å si det slik... en sta fjording er virkelig en utfordring...(vet alt om det) og de blir fort stae hvis de ikke blir brukt og oppdratt. En shettis krever mindre for å være fornøyd.

Ellers vil jeg anbefale deg å se på welsh mountain. En utrolig fin rase som er lett og myk å ha med å gjøre. Finnes mange fine ponnier av denne rasen i Danmark til en bra pris. Ta kontakt med noen som er seriøse importører av hester/ponnier og som er godt kjent i Danmark, finnes flere nå.

Synes egentlig både fjording og nordlandshest kan være for store til å hanskes av små barn, og siden dere kommer til å bo på småbruk og ha muligheten for å ha flere, ville jeg begynt med en eller 2 eldre shettiser. Hester trives jo best flere sammen.

På denne måten kan barna klare mer alene, og det vokser de på. Og så kan dere jo kjøpe en noe større ponni etterhvert.

Lykke til når tiden kommer.. :( Koselig med hest

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 2 months later...

Her er jeg innom igjen.... :D

Viste seg at to store døler ble litt mye hest og ikke de beste barnehestene så nå endte jeg opp med det hele tråden startet med, nemlig shettis. Bytta vekk den røde dølen i ei 11år gammel hoppe ++. Hun er innridd, innkjørt og beste av alt veldig barnevennlig. 2åringen min kan stå å børste henne og kose :D 4åringen begynner å få til å ri ;)

Det var akkuratt en slik hest/ponni jeg leita etter. Hun skritter kun med barn hun kjenner ikke helt har balansen, utrolig snill lita jente på 103cm som heter Nala. I morra skal jeg reise å hente vogn til henne *gleeede seg!*

utpturvren081222640bx1.jpg

utpturvren081222652cv1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
×
×
  • Opprett ny...