Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter


Ida85

Recommended Posts

Har en valp på 10 uker som i det siste har begynt å oppføre seg veldig annerledes. Han har hele tiden hatt den vanlige valpebitinga, men nå har han liksom begynt å gå mer målretta til verks.. Tar på en måte sats og hopper på beinet for å bite. Har flere bitemerker bak på kneet etter han. Har prøvd å si au og gå vekk men da blir han bare mer gira. Har også prøvd både å avlede og å overse uten resultat.. Nå i dag har han også begynt å knurre til meg.. skjønner ikke hva som skjer! Han var så snill for bare en uke siden..

Han har også drivi og biti seg masse i halen en god stund nå. Plutselig bare kaster han seg rundt. Kan dette ha noe sammenheng? At han blir aggressiv og biter fordi han har vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner igjen det problemet så utrolig godt,Mike var helt ram på å bite meg i beinet, og hvis jeg tok han bort og sa fy eller nei eller holdt han rundt munnen, så ble han bare mer gira. Da fikk han den oppmerksomheten han ønsket. Jeg valgte å overse det at han beit meg i benet, men noen ganger ble det for ille og da stengte jeg han inne på et rom i 20 sekunder (så straffen blir å bli tatt bort fra flokken sin) og han beit ikke noe da han kom ut derfra igjen, men valper trenger mye stimulasjon, de har lopper i blodet og de vil bare ha det gøy! men Mike vokste det fra seg faktisk.. han er nå 5,5 månede gammel og har sluttet helt å bite.. men han ødela mange bukser og beina mine så ut som kjøttkaker til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i samme situasjon, men ligger 3 uker foran dere. Det jeg har kommet fram til er at ingen valper er like! Utgangspunktet mitt var at valpebiting fikk man bukt med ved å løfte hunden rolig vekk og si "nei". Så ros og avledning når valpen har fokuset vekk fra den levende leika/tyggetingene. Dette har alltid fungert tidligere og etter ørten repetisjoner har valpen skjønt tegninga.

Men ikke denne gangen! Ved den minste bevegelse fra "byttet", reagerte pirayaen med en villskap som overgikk alt. "Yess! Her skal det leikes hardt og brutalt. Akkurat det jeg har ventet på". Det å legge ned, holde fast, knipse, lirke opp munnen, avlede.... alt gjorde ting værre! Jo strengere jeg var, jo villere og hyppigere kom angrepene.

Jeg gjør nå til dels stikk motsatt. Har løftet opp valpen når den er rolig, kost med den og gjerne hatt en godbit i munnen som han har fått lov til å "stjele". Etter en stund (når han fortsatt er rolig) har han fått kommet ned. Dette benytter jeg meg av når den lille koseklumpen forvandles til et monster på 4 ben. Når han biter (og det ikke gjør vondt) blir jeg helt passiv. Når han selv velger å slippe, roser jeg. Da setter han seg ned for han vet av erfaring at der det er ros å få, der er det også store muligheter for godbiter. Og det får han! Når han biter og det gjør vondt eller at klærne står i fare for å revne, løfter jeg han opp. Da også roer han seg raskt, for han er glad i kosestunden sin... og som regel er det en godbit som kan stjeles av små, rolige koseklumper.

Noen vil sikkert si at valpen min får belønning for å bite og være gal, men samme det. Faktum er at bitinga nesten er helt borte (han er 13 uker nå), men spesiellt om kvelden kan han fortsatt få raid. Men nå er det mer som lek og ikke angrep, og han er mye lettere å avlede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slapp heldigvis mye av tullet med valpebiting, spesielt den delen der de tester hvor hardt de kan bite, fordi jeg hentet Tulla mi ni uker gammel. :D Men hun hadde en periode hvor hun hoppet opp etter beina og beit seg fast, men da gikk jeg bare vekk, siden det var oppmerksomhet hun skulle ha. Det fikk hun ikke, og bitinga førte dermed ikke til det den var tenkt til, og derfor sluttet hun. Hun har aldri bitt i hender, men det gjorde Casper. Husker jeg hadde ripemerker langt oppetter armene.. <_< Der prøvde jeg å hyle au, men i begynnelsen reagerte han på det med å bli mer vill. Jeg oppfattet det som at han ikke var moden til å skjønne hva det betydde, og misforstod hele greia. Da han ble noen uker eldre, skjønte han hva det betydde da jeg hylte au, og sluttet å bite. Jeg avledet når jeg kunne det, men hvis han var oppsatt på å spise hendene mine, viste jeg ham at det var ikke spesielt godt. Da fikk han litt for mye hånd i munnen, og det var jo ikke noe særlig, så derfor sluttet han. Kanskje viktig å kombinere slik trening med at du får lov å ha fingre i munnen på hunden for å sjekke tenner osv, så de forbinder hender-munn=negativt kun når de prøver å bite, og ikke ellers. Da jeg var liten, sa faren min til meg at jeg skulle presse ned tunga på en hund (valp) som beit, og det gjorde jeg, og det fungerte. Men da bruker man jo positiv straff (slik som jeg gjorde da jeg dyttet mer av hånden inn i munnen), men det kan jo fungere det også. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er typiske valpestreker. Er enig i at du kan rope "AU!" og gi beskjed om at det gjør vondt. Valpen har ikke særlig begrep hvor hardt den biter, og det bør den lære før den feller tenner og biter enda hardere...:D

I tillegg til å si "AU!" avslutter du eventuelt lek eller aktivitet og snur deg rundt/avbryter enhver form for oppmerksomhet du gir hunden.

Når det gjelder å knurre til deg: Her tester valpen grenser. Snu hodet mot hunden og se litt dumt på den. På en overlegen måte. Vend blikket så vekk fra hunden. Med dette sier du fra til valpen at du ikke ser på den som en verdig utfordrer og ikke tar imot "utfordringen". Dette vil den da raskt gi seg med. NB! Ikke bruk noen form for vokabulær her. Ingen "Nei!", "FY" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix fikk tilnavnet krokodillen etter jeg hadde hatt han tre dager, så jeg har vært i samme situasjon. Jeg sa nei, og frøs bevegelsene mine. fortsatte han gikk jeg bare fra han, med ryggen til. Med en gang han ikke gjorde det, ga jeg han noe å tygge på, en leke, eller et tyggebein. Funket bra det!

Når det gjelder halejaging kan dette bl.a være lek eller stress. Jeg stopper sånt med en gang, lar han ikke gjøre det. Roer han ned, setter meg sammen med han, og holder et bitebein/o.l som han gnager på i andre enden. Det er ikke alltid smart å la halejaging utvikle seg, så jeg ville stoppet det helt rolig uten å stresse han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...