Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter


Ida85

Recommended Posts

Har en valp på 10 uker som i det siste har begynt å oppføre seg veldig annerledes. Han har hele tiden hatt den vanlige valpebitinga, men nå har han liksom begynt å gå mer målretta til verks.. Tar på en måte sats og hopper på beinet for å bite. Har flere bitemerker bak på kneet etter han. Har prøvd å si au og gå vekk men da blir han bare mer gira. Har også prøvd både å avlede og å overse uten resultat.. Nå i dag har han også begynt å knurre til meg.. skjønner ikke hva som skjer! Han var så snill for bare en uke siden..

Han har også drivi og biti seg masse i halen en god stund nå. Plutselig bare kaster han seg rundt. Kan dette ha noe sammenheng? At han blir aggressiv og biter fordi han har vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner igjen det problemet så utrolig godt,Mike var helt ram på å bite meg i beinet, og hvis jeg tok han bort og sa fy eller nei eller holdt han rundt munnen, så ble han bare mer gira. Da fikk han den oppmerksomheten han ønsket. Jeg valgte å overse det at han beit meg i benet, men noen ganger ble det for ille og da stengte jeg han inne på et rom i 20 sekunder (så straffen blir å bli tatt bort fra flokken sin) og han beit ikke noe da han kom ut derfra igjen, men valper trenger mye stimulasjon, de har lopper i blodet og de vil bare ha det gøy! men Mike vokste det fra seg faktisk.. han er nå 5,5 månede gammel og har sluttet helt å bite.. men han ødela mange bukser og beina mine så ut som kjøttkaker til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i samme situasjon, men ligger 3 uker foran dere. Det jeg har kommet fram til er at ingen valper er like! Utgangspunktet mitt var at valpebiting fikk man bukt med ved å løfte hunden rolig vekk og si "nei". Så ros og avledning når valpen har fokuset vekk fra den levende leika/tyggetingene. Dette har alltid fungert tidligere og etter ørten repetisjoner har valpen skjønt tegninga.

Men ikke denne gangen! Ved den minste bevegelse fra "byttet", reagerte pirayaen med en villskap som overgikk alt. "Yess! Her skal det leikes hardt og brutalt. Akkurat det jeg har ventet på". Det å legge ned, holde fast, knipse, lirke opp munnen, avlede.... alt gjorde ting værre! Jo strengere jeg var, jo villere og hyppigere kom angrepene.

Jeg gjør nå til dels stikk motsatt. Har løftet opp valpen når den er rolig, kost med den og gjerne hatt en godbit i munnen som han har fått lov til å "stjele". Etter en stund (når han fortsatt er rolig) har han fått kommet ned. Dette benytter jeg meg av når den lille koseklumpen forvandles til et monster på 4 ben. Når han biter (og det ikke gjør vondt) blir jeg helt passiv. Når han selv velger å slippe, roser jeg. Da setter han seg ned for han vet av erfaring at der det er ros å få, der er det også store muligheter for godbiter. Og det får han! Når han biter og det gjør vondt eller at klærne står i fare for å revne, løfter jeg han opp. Da også roer han seg raskt, for han er glad i kosestunden sin... og som regel er det en godbit som kan stjeles av små, rolige koseklumper.

Noen vil sikkert si at valpen min får belønning for å bite og være gal, men samme det. Faktum er at bitinga nesten er helt borte (han er 13 uker nå), men spesiellt om kvelden kan han fortsatt få raid. Men nå er det mer som lek og ikke angrep, og han er mye lettere å avlede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slapp heldigvis mye av tullet med valpebiting, spesielt den delen der de tester hvor hardt de kan bite, fordi jeg hentet Tulla mi ni uker gammel. :D Men hun hadde en periode hvor hun hoppet opp etter beina og beit seg fast, men da gikk jeg bare vekk, siden det var oppmerksomhet hun skulle ha. Det fikk hun ikke, og bitinga førte dermed ikke til det den var tenkt til, og derfor sluttet hun. Hun har aldri bitt i hender, men det gjorde Casper. Husker jeg hadde ripemerker langt oppetter armene.. <_< Der prøvde jeg å hyle au, men i begynnelsen reagerte han på det med å bli mer vill. Jeg oppfattet det som at han ikke var moden til å skjønne hva det betydde, og misforstod hele greia. Da han ble noen uker eldre, skjønte han hva det betydde da jeg hylte au, og sluttet å bite. Jeg avledet når jeg kunne det, men hvis han var oppsatt på å spise hendene mine, viste jeg ham at det var ikke spesielt godt. Da fikk han litt for mye hånd i munnen, og det var jo ikke noe særlig, så derfor sluttet han. Kanskje viktig å kombinere slik trening med at du får lov å ha fingre i munnen på hunden for å sjekke tenner osv, så de forbinder hender-munn=negativt kun når de prøver å bite, og ikke ellers. Da jeg var liten, sa faren min til meg at jeg skulle presse ned tunga på en hund (valp) som beit, og det gjorde jeg, og det fungerte. Men da bruker man jo positiv straff (slik som jeg gjorde da jeg dyttet mer av hånden inn i munnen), men det kan jo fungere det også. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er typiske valpestreker. Er enig i at du kan rope "AU!" og gi beskjed om at det gjør vondt. Valpen har ikke særlig begrep hvor hardt den biter, og det bør den lære før den feller tenner og biter enda hardere...:D

I tillegg til å si "AU!" avslutter du eventuelt lek eller aktivitet og snur deg rundt/avbryter enhver form for oppmerksomhet du gir hunden.

Når det gjelder å knurre til deg: Her tester valpen grenser. Snu hodet mot hunden og se litt dumt på den. På en overlegen måte. Vend blikket så vekk fra hunden. Med dette sier du fra til valpen at du ikke ser på den som en verdig utfordrer og ikke tar imot "utfordringen". Dette vil den da raskt gi seg med. NB! Ikke bruk noen form for vokabulær her. Ingen "Nei!", "FY" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix fikk tilnavnet krokodillen etter jeg hadde hatt han tre dager, så jeg har vært i samme situasjon. Jeg sa nei, og frøs bevegelsene mine. fortsatte han gikk jeg bare fra han, med ryggen til. Med en gang han ikke gjorde det, ga jeg han noe å tygge på, en leke, eller et tyggebein. Funket bra det!

Når det gjelder halejaging kan dette bl.a være lek eller stress. Jeg stopper sånt med en gang, lar han ikke gjøre det. Roer han ned, setter meg sammen med han, og holder et bitebein/o.l som han gnager på i andre enden. Det er ikke alltid smart å la halejaging utvikle seg, så jeg ville stoppet det helt rolig uten å stresse han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...