Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter


Ida85

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 10 uker som i det siste har begynt å oppføre seg veldig annerledes. Han har hele tiden hatt den vanlige valpebitinga, men nå har han liksom begynt å gå mer målretta til verks.. Tar på en måte sats og hopper på beinet for å bite. Har flere bitemerker bak på kneet etter han. Har prøvd å si au og gå vekk men da blir han bare mer gira. Har også prøvd både å avlede og å overse uten resultat.. Nå i dag har han også begynt å knurre til meg.. skjønner ikke hva som skjer! Han var så snill for bare en uke siden..

Han har også drivi og biti seg masse i halen en god stund nå. Plutselig bare kaster han seg rundt. Kan dette ha noe sammenheng? At han blir aggressiv og biter fordi han har vondt?

Skrevet

Hva med å si nei da? Gjerne ta ham litt i munnviken og si nei samtidig hver eneste gang han biter. Det har iallefall funket her i huset.

Skrevet

jeg kjenner igjen det problemet så utrolig godt,Mike var helt ram på å bite meg i beinet, og hvis jeg tok han bort og sa fy eller nei eller holdt han rundt munnen, så ble han bare mer gira. Da fikk han den oppmerksomheten han ønsket. Jeg valgte å overse det at han beit meg i benet, men noen ganger ble det for ille og da stengte jeg han inne på et rom i 20 sekunder (så straffen blir å bli tatt bort fra flokken sin) og han beit ikke noe da han kom ut derfra igjen, men valper trenger mye stimulasjon, de har lopper i blodet og de vil bare ha det gøy! men Mike vokste det fra seg faktisk.. han er nå 5,5 månede gammel og har sluttet helt å bite.. men han ødela mange bukser og beina mine så ut som kjøttkaker til slutt :)

Skrevet

De klør jo i tennene også, så du kan jo kjøpe noen biteleker, hvis du ikke allerede har gjort det.

Kito hadde også valpebiting, og da sa vi strengt nei, og tok ham noen ganger i nakkeskinnet.

Skrevet

Er i samme situasjon, men ligger 3 uker foran dere. Det jeg har kommet fram til er at ingen valper er like! Utgangspunktet mitt var at valpebiting fikk man bukt med ved å løfte hunden rolig vekk og si "nei". Så ros og avledning når valpen har fokuset vekk fra den levende leika/tyggetingene. Dette har alltid fungert tidligere og etter ørten repetisjoner har valpen skjønt tegninga.

Men ikke denne gangen! Ved den minste bevegelse fra "byttet", reagerte pirayaen med en villskap som overgikk alt. "Yess! Her skal det leikes hardt og brutalt. Akkurat det jeg har ventet på". Det å legge ned, holde fast, knipse, lirke opp munnen, avlede.... alt gjorde ting værre! Jo strengere jeg var, jo villere og hyppigere kom angrepene.

Jeg gjør nå til dels stikk motsatt. Har løftet opp valpen når den er rolig, kost med den og gjerne hatt en godbit i munnen som han har fått lov til å "stjele". Etter en stund (når han fortsatt er rolig) har han fått kommet ned. Dette benytter jeg meg av når den lille koseklumpen forvandles til et monster på 4 ben. Når han biter (og det ikke gjør vondt) blir jeg helt passiv. Når han selv velger å slippe, roser jeg. Da setter han seg ned for han vet av erfaring at der det er ros å få, der er det også store muligheter for godbiter. Og det får han! Når han biter og det gjør vondt eller at klærne står i fare for å revne, løfter jeg han opp. Da også roer han seg raskt, for han er glad i kosestunden sin... og som regel er det en godbit som kan stjeles av små, rolige koseklumper.

Noen vil sikkert si at valpen min får belønning for å bite og være gal, men samme det. Faktum er at bitinga nesten er helt borte (han er 13 uker nå), men spesiellt om kvelden kan han fortsatt få raid. Men nå er det mer som lek og ikke angrep, og han er mye lettere å avlede.

Skrevet

Jeg slapp heldigvis mye av tullet med valpebiting, spesielt den delen der de tester hvor hardt de kan bite, fordi jeg hentet Tulla mi ni uker gammel. :D Men hun hadde en periode hvor hun hoppet opp etter beina og beit seg fast, men da gikk jeg bare vekk, siden det var oppmerksomhet hun skulle ha. Det fikk hun ikke, og bitinga førte dermed ikke til det den var tenkt til, og derfor sluttet hun. Hun har aldri bitt i hender, men det gjorde Casper. Husker jeg hadde ripemerker langt oppetter armene.. <_< Der prøvde jeg å hyle au, men i begynnelsen reagerte han på det med å bli mer vill. Jeg oppfattet det som at han ikke var moden til å skjønne hva det betydde, og misforstod hele greia. Da han ble noen uker eldre, skjønte han hva det betydde da jeg hylte au, og sluttet å bite. Jeg avledet når jeg kunne det, men hvis han var oppsatt på å spise hendene mine, viste jeg ham at det var ikke spesielt godt. Da fikk han litt for mye hånd i munnen, og det var jo ikke noe særlig, så derfor sluttet han. Kanskje viktig å kombinere slik trening med at du får lov å ha fingre i munnen på hunden for å sjekke tenner osv, så de forbinder hender-munn=negativt kun når de prøver å bite, og ikke ellers. Da jeg var liten, sa faren min til meg at jeg skulle presse ned tunga på en hund (valp) som beit, og det gjorde jeg, og det fungerte. Men da bruker man jo positiv straff (slik som jeg gjorde da jeg dyttet mer av hånden inn i munnen), men det kan jo fungere det også. :rolleyes:

Skrevet

Rop AU! :D Ikke det at valpen vet hva det betyr, men et slikt plutselig utrop får de fleste valper dtil å slippe;) Sånn sett kan man rope hva som helst. Bare gi den en liten overaskelse som ikke innbyder til mer biting akkurat i det sekundet de biter. :(

Skrevet

Dette er typiske valpestreker. Er enig i at du kan rope "AU!" og gi beskjed om at det gjør vondt. Valpen har ikke særlig begrep hvor hardt den biter, og det bør den lære før den feller tenner og biter enda hardere...:D

I tillegg til å si "AU!" avslutter du eventuelt lek eller aktivitet og snur deg rundt/avbryter enhver form for oppmerksomhet du gir hunden.

Når det gjelder å knurre til deg: Her tester valpen grenser. Snu hodet mot hunden og se litt dumt på den. På en overlegen måte. Vend blikket så vekk fra hunden. Med dette sier du fra til valpen at du ikke ser på den som en verdig utfordrer og ikke tar imot "utfordringen". Dette vil den da raskt gi seg med. NB! Ikke bruk noen form for vokabulær her. Ingen "Nei!", "FY" osv.

Skrevet

Felix fikk tilnavnet krokodillen etter jeg hadde hatt han tre dager, så jeg har vært i samme situasjon. Jeg sa nei, og frøs bevegelsene mine. fortsatte han gikk jeg bare fra han, med ryggen til. Med en gang han ikke gjorde det, ga jeg han noe å tygge på, en leke, eller et tyggebein. Funket bra det!

Når det gjelder halejaging kan dette bl.a være lek eller stress. Jeg stopper sånt med en gang, lar han ikke gjøre det. Roer han ned, setter meg sammen med han, og holder et bitebein/o.l som han gnager på i andre enden. Det er ikke alltid smart å la halejaging utvikle seg, så jeg ville stoppet det helt rolig uten å stresse han.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...