Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter


Ida85

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 10 uker som i det siste har begynt å oppføre seg veldig annerledes. Han har hele tiden hatt den vanlige valpebitinga, men nå har han liksom begynt å gå mer målretta til verks.. Tar på en måte sats og hopper på beinet for å bite. Har flere bitemerker bak på kneet etter han. Har prøvd å si au og gå vekk men da blir han bare mer gira. Har også prøvd både å avlede og å overse uten resultat.. Nå i dag har han også begynt å knurre til meg.. skjønner ikke hva som skjer! Han var så snill for bare en uke siden..

Han har også drivi og biti seg masse i halen en god stund nå. Plutselig bare kaster han seg rundt. Kan dette ha noe sammenheng? At han blir aggressiv og biter fordi han har vondt?

Skrevet

Hva med å si nei da? Gjerne ta ham litt i munnviken og si nei samtidig hver eneste gang han biter. Det har iallefall funket her i huset.

Skrevet

jeg kjenner igjen det problemet så utrolig godt,Mike var helt ram på å bite meg i beinet, og hvis jeg tok han bort og sa fy eller nei eller holdt han rundt munnen, så ble han bare mer gira. Da fikk han den oppmerksomheten han ønsket. Jeg valgte å overse det at han beit meg i benet, men noen ganger ble det for ille og da stengte jeg han inne på et rom i 20 sekunder (så straffen blir å bli tatt bort fra flokken sin) og han beit ikke noe da han kom ut derfra igjen, men valper trenger mye stimulasjon, de har lopper i blodet og de vil bare ha det gøy! men Mike vokste det fra seg faktisk.. han er nå 5,5 månede gammel og har sluttet helt å bite.. men han ødela mange bukser og beina mine så ut som kjøttkaker til slutt :)

Skrevet

De klør jo i tennene også, så du kan jo kjøpe noen biteleker, hvis du ikke allerede har gjort det.

Kito hadde også valpebiting, og da sa vi strengt nei, og tok ham noen ganger i nakkeskinnet.

Skrevet

Er i samme situasjon, men ligger 3 uker foran dere. Det jeg har kommet fram til er at ingen valper er like! Utgangspunktet mitt var at valpebiting fikk man bukt med ved å løfte hunden rolig vekk og si "nei". Så ros og avledning når valpen har fokuset vekk fra den levende leika/tyggetingene. Dette har alltid fungert tidligere og etter ørten repetisjoner har valpen skjønt tegninga.

Men ikke denne gangen! Ved den minste bevegelse fra "byttet", reagerte pirayaen med en villskap som overgikk alt. "Yess! Her skal det leikes hardt og brutalt. Akkurat det jeg har ventet på". Det å legge ned, holde fast, knipse, lirke opp munnen, avlede.... alt gjorde ting værre! Jo strengere jeg var, jo villere og hyppigere kom angrepene.

Jeg gjør nå til dels stikk motsatt. Har løftet opp valpen når den er rolig, kost med den og gjerne hatt en godbit i munnen som han har fått lov til å "stjele". Etter en stund (når han fortsatt er rolig) har han fått kommet ned. Dette benytter jeg meg av når den lille koseklumpen forvandles til et monster på 4 ben. Når han biter (og det ikke gjør vondt) blir jeg helt passiv. Når han selv velger å slippe, roser jeg. Da setter han seg ned for han vet av erfaring at der det er ros å få, der er det også store muligheter for godbiter. Og det får han! Når han biter og det gjør vondt eller at klærne står i fare for å revne, løfter jeg han opp. Da også roer han seg raskt, for han er glad i kosestunden sin... og som regel er det en godbit som kan stjeles av små, rolige koseklumper.

Noen vil sikkert si at valpen min får belønning for å bite og være gal, men samme det. Faktum er at bitinga nesten er helt borte (han er 13 uker nå), men spesiellt om kvelden kan han fortsatt få raid. Men nå er det mer som lek og ikke angrep, og han er mye lettere å avlede.

Skrevet

Jeg slapp heldigvis mye av tullet med valpebiting, spesielt den delen der de tester hvor hardt de kan bite, fordi jeg hentet Tulla mi ni uker gammel. :D Men hun hadde en periode hvor hun hoppet opp etter beina og beit seg fast, men da gikk jeg bare vekk, siden det var oppmerksomhet hun skulle ha. Det fikk hun ikke, og bitinga førte dermed ikke til det den var tenkt til, og derfor sluttet hun. Hun har aldri bitt i hender, men det gjorde Casper. Husker jeg hadde ripemerker langt oppetter armene.. <_< Der prøvde jeg å hyle au, men i begynnelsen reagerte han på det med å bli mer vill. Jeg oppfattet det som at han ikke var moden til å skjønne hva det betydde, og misforstod hele greia. Da han ble noen uker eldre, skjønte han hva det betydde da jeg hylte au, og sluttet å bite. Jeg avledet når jeg kunne det, men hvis han var oppsatt på å spise hendene mine, viste jeg ham at det var ikke spesielt godt. Da fikk han litt for mye hånd i munnen, og det var jo ikke noe særlig, så derfor sluttet han. Kanskje viktig å kombinere slik trening med at du får lov å ha fingre i munnen på hunden for å sjekke tenner osv, så de forbinder hender-munn=negativt kun når de prøver å bite, og ikke ellers. Da jeg var liten, sa faren min til meg at jeg skulle presse ned tunga på en hund (valp) som beit, og det gjorde jeg, og det fungerte. Men da bruker man jo positiv straff (slik som jeg gjorde da jeg dyttet mer av hånden inn i munnen), men det kan jo fungere det også. :rolleyes:

Skrevet

Rop AU! :D Ikke det at valpen vet hva det betyr, men et slikt plutselig utrop får de fleste valper dtil å slippe;) Sånn sett kan man rope hva som helst. Bare gi den en liten overaskelse som ikke innbyder til mer biting akkurat i det sekundet de biter. :(

Skrevet

Dette er typiske valpestreker. Er enig i at du kan rope "AU!" og gi beskjed om at det gjør vondt. Valpen har ikke særlig begrep hvor hardt den biter, og det bør den lære før den feller tenner og biter enda hardere...:D

I tillegg til å si "AU!" avslutter du eventuelt lek eller aktivitet og snur deg rundt/avbryter enhver form for oppmerksomhet du gir hunden.

Når det gjelder å knurre til deg: Her tester valpen grenser. Snu hodet mot hunden og se litt dumt på den. På en overlegen måte. Vend blikket så vekk fra hunden. Med dette sier du fra til valpen at du ikke ser på den som en verdig utfordrer og ikke tar imot "utfordringen". Dette vil den da raskt gi seg med. NB! Ikke bruk noen form for vokabulær her. Ingen "Nei!", "FY" osv.

Skrevet

Felix fikk tilnavnet krokodillen etter jeg hadde hatt han tre dager, så jeg har vært i samme situasjon. Jeg sa nei, og frøs bevegelsene mine. fortsatte han gikk jeg bare fra han, med ryggen til. Med en gang han ikke gjorde det, ga jeg han noe å tygge på, en leke, eller et tyggebein. Funket bra det!

Når det gjelder halejaging kan dette bl.a være lek eller stress. Jeg stopper sånt med en gang, lar han ikke gjøre det. Roer han ned, setter meg sammen med han, og holder et bitebein/o.l som han gnager på i andre enden. Det er ikke alltid smart å la halejaging utvikle seg, så jeg ville stoppet det helt rolig uten å stresse han.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...