Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig hund?!? Jeg trenger hjelp!


Basse

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Å ha lagotto

Lagottoen er en ganske ny rase i utstillingssammenheng – standarden for rasen ble godkjent av FCI i 1996. De første lagottoene kom til Sverige i 1995 og til Norge (fra Sverige) i 1997. Rasen er på kort tid blitt veldig populær – noe registreringstallene bekrefter (tabell nederst på siden).

Med introduksjon av nye raser blir det viktig å høste og lære av erfaringer - både for oppdrettere og for lagottoeiere. Det er en økende interesse for rasen her i Norge, og jeg får ofte spørsmål om rasen fra interesserte. Derfor forsøker jeg å dele noen av mine erfaringer. Det er likevel ikke min intensjon å gi en utførlig omtale av det å ha lagotto - og det er trolig noen som ikke samstemmer i hva jeg skriver.

Bare for å gjøre det helt klart: min erfaring er at lagottoen er en fantastisk rase som det er umulig å ikke la seg fascinere av. Du skjønner nok hva jeg mener hvis du tar deg en tur innom omtalen av Punto - og av Moody som var min forrige lagotto.

Lagotto Romagnolo er ingen typisk selskapshund som er fornøyd hvis den må nøye seg med mat, kjærlighet og noen lufteturer. Lagotto er en arbeidende hunderase – dvs en rase som er avlet for å løse konkrete arbeidsoppgaver. Opprinnelig ble lagottoen brukt til jakt og apportering av sjøfugl i vann-/sumpområder. Seinere ble rasen trent til å finne trøfler som vokser opptil 40 cm under jorden. Derfor er det ingen stor nyhet at rasen har stor forkjærlighet for vann, er lystapportører, elsker å grave i jord/snø og gjerne har interesse for fugl. Alt dette er egenskaper som er genetisk nedarvet og som ikke lar seg gjøre å avle bort i.l.a. 100 – 150 år og som man i større eller mindre grad ”får med på kjøpet” når man anskaffer en lagotto. Samtidig er det verdifulle egenskaper som lagottoen trenger å få bruke. Aktiviteter som innebærer bruk av luktesans/søk og/eller apportering er velegnet for en lagotto. For eksempel personspor, blodspor, kantarellsøk, feltsøk, godbitsøk osv. Samt aktiviteter som forutsetter god kroppsbeherskelse og balanse kombinert med fart og moro - for eksempel hinderløype og agility. Min erfaring er at lagottoen er en rase som trenger tilrettelagt aktivisering i passende doser. I motsatt fall finner den på saker og ting på egen hand for å ha noe å holde på med. Og det er slett ikke sikkert at du blir overbegeistret for initiativene …… Lagottoen er lettlært og artig å jobbe med. Den lærer både rett og galt med samme fart. Derfor er det en stor fordel å kjenne til grunnleggende innlæringsprinsipper.

Rasen røyter ikke, men krever en del pelsstell. Den krøllete pelsen er rasens varemerke og karakterisktiske kjennetegn. Ved ett års alderen er nesten all valpepels borte. Pelsen trenger nedklipping for å bli god. Punto ble klippet ned to-tre ganger før han fylte ett år. Nå er han 14 måneder, og pelsen har blitt riktig fin etter den siste nedklippingen. Det tar to-tre måneder før pelsen igjen er i utstillingskondisjon etter en total nedklipping. Vanligvis holder det å stusse og finpusse litt ca en gang i måneden for å holde pelsen i utstillingskondisjon. Videre anbefales det å gre igjennom pelsen med et tovskjær for å løsne/fjerne tover. Det er store, individuelle forskjeller på pelskvalitet og hvor mye pelsen tover seg. På noen hunder holder det å gre igjennom pelsen en gang i måneden, mens andre behøver ukentlig greing og gjennomsyn. Det er ikke bare estetiske grunner til at pelsen trenger jevnlig stell og klipp. En pels med tover og filtplatter gjør at huden ikke får puste og kan forårsake kløe, allergi og hudproblemer. Ta gjerne en titt på sidene til Kennel Bonebreaker's for en grundigere omtale og mange gode tips til stell av lagottopels. Enkelte steder kan man lese at pelsen bare trenger nedklipping en gang i året. Jeg vil ikke anbefale det basert på egne erfaringer og har heller ikke hørt andre lagottoeiere som mener at det er tilstrekkelig.

Lagottoen har mye hår inni øregangene som må nappes. Hos noen løsner hårene lett, mens de hos andre sitter hardt. Slik hårvekst i øregangen er gjerne grobunn for bakterier som kan gi smertefulle infeksjoner som må behandles av veterinær. Spesielt om vinteren bør pelsen på potene holdes jevnt kort – ellers fester det seg gjerne snø og is i potene. Snøen fester seg lett til den krøllete pelsen. Nysnø og nullføre er ikke drømmeværet om du har en lagotto. Kort pels på poter og ben og gjerne et dekken på kroppen – bidrar til at snøen ikke hindrer hunden å bevege seg og trives utendørs. Kort sagt: vær forberedt på å sette av tid til pelsstell hvis du mener at lagotto er din neste hund!

Lagottoen regnes som en sunn og robust rase. Dessverre finnes det noe HD i rasen. Dessverre finnes det også noen som bruker hunder i avl som enten ikke er HD-røntget (ikke kjent HD-status) eller som har en grad av HD som ikke er forenlig med sunn avl. Jeg anbefaler alle som vurderer å skaffe seg lagottovalp til selv å gjøre undersøkelser om HD-status på begge foreldredyrene. Norsk Kennel Klubs database (DogWeb) er et utmerket sted å hente informasjon om HD. (Basen inneholder en mengde annen, verdifull informasjon og er åpen for NKK-medlemmer.) NKKs DogWeb finner du her. Tilsvarende inneholder SKKs Svenska Hunddata informasjon om svenskregistrerte lagottoer. (Fordrer ikke medlemskap i SKK for å få tilgang.) Supplert med informasjon fra oppdretter bør dette kunne gi deg en oppfatning av om valpene er etter linjer som du anser som tilstrekkelig trygge. Sjekk også med forsikringsselskapet hva som dekkes (ev. ikke dekkes) hvis det skulle vise seg at hunden har HD. Det bør være en målsetting å benytte hunder uten HD i avl, og det bør være et mål at størst mulig andel av akommene også blir røntget for HD.

Ikke forhast deg – bruk den tiden som trengs for slike undersøkelser. Jeg vet at akkurat dette kan være en stor utfordring for mange potensielle valpekjøpere som aller helst skulle hatt en valp i går eller i forrige uke.

Hentet fra ]http://home.online.no/~akformod/punto/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter pudler og alt det der vil sikkert dette virke helt snålt, men det er bevist at folk med allergi ikke reagerer like sterkt på buhunden som andre hunder, mamma foreksempel..flere av de jeg har snakket med sier at de har allergikere i huset og at de ikke reagerer like mye på buhunden.

drømen om golden behøver absolutt ikke være forbi! petal cleanse! det funker! om du ikke vet hva det er, så kan det kort forklares som et middel du smører inn i hundens pels som motvirker noen av stoffene i pelsen som utløser allergi :P jeg ville anbegfalt og ha en golden i hus en stund, bruk petal og se hvordan det funker :P

wheten er jo en herli rase dah! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om petal clense.. Vel etter jeg kom inn på hundesonen fikk jeg vite om det... Var bare det å få låne en golden da, og ikke minst det å finne en gyllen en... Det funker kanskje på en lys en, men alle hunder er jo forskjellige, så det som virker på en hund trenger sikkert ikke funke på en annen... Men det er ett bra tips da :P Får undersøke litt rundt omkring... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan fortelle meg litt om de rasene de har nevnt, eller hvor jeg kan finne info? Hvilke bøker jeg burde lese, sider jeg burde gå inn på og litt sånn?

Vil igrunnen ikke anbefale deg nakenhunder, dersom eneste motivet i såfall er allergivennlighet.. Såpass spesielle hunder at du må nesten ha lyst på en nakenhund og være klar for (dvs. like..) det de innebærer, ikke bare ha lyst på en allergivennlig hund. Ser at du har en golden ved nicket ditt.. :lol: Dette er vel (etter mitt inntrykk) trolig så langt vekk fra nakenhund i psyke ++ som du kommer, så jeg satser på at de ikke burde være langt oppe på prospekt-listen :wink: Men flotte hunder om det er en god match.

Selv er jeg allergiker (med nakenhunder) , men tåler f.eks pudler. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Pudlene i alle størrelser *(vet litt)

Airdaleterrier

Portugisisk vannhund *(vet litt)

Bichonrasene

Nakenhunder

Spansk vannhund

Barbet

Lagotto Romagnolo *

Irish Soft Coated Wheaten terrier

curly coated retriever *

tibbe terrier

Dvergschnauzeren

er disse de rasene som kan være allergivenlige?

kan dere hjelpe meg med å finne litt info/adresser som jeg kan kikke på om de forskjellige? De som er markert med stjerne har jeg allerede fått vite litt om :P Ellers så har jeg jo hørt litt og lest litt rundt her på sonen, men det hadde vært greit om dere kunne sagt noe om det her (om dere har skrevet noe et annet sted på sonen er det jo bare å quote seg selv eller å linke til den siden :P)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikker på om airdale er allergivennlig... Vet ikke

Så kan det jo være at noen reagerer på disse rasene, eller reagerer på f.eks. portis men kan tåle puddel...

Så vidt jeg vet så røyter ikke airdalen, så de som er allergisk på hundehår vil mest sansynlig ikke reagere på den.

Men det er veldig forskjellig på hvordan raser man reagerer på og ikke. Noen kan reagere på puddler, mens andre gjør det ikke. Dette fordi man reagerer på forskjellige ting på hunden. Noen på hundehår, andre på flass fra huden ol.

Pudlene i alle størrelser *(vet litt)

Airdaleterrier

Portugisisk vannhund *(vet litt)

Bichonrasene

Nakenhunder

Spansk vannhund

Barbet

Lagotto *

Irish Soft Coated Wheaten terrier

curly coated retriever *

tibbe terrier

Dvergschnauzeren

Lagotto Romagnolo

er disse de rasene som kan være allergivenlige?

kan dere hjelpe meg med å finne litt info/adresser som jeg kan kikke på om de forskjellige? De som er markert med stjerne har jeg allerede fått vite litt om :P Ellers så har jeg jo hørt litt og lest litt rundt her på sonen, men det hadde vært greit om dere kunne sagt noe om det her (om dere har skrevet noe et annet sted på sonen er det jo bare å quote seg selv eller å linke til den siden :P)!

Siden Dvergschnauzeren er "min" hund, kan jeg finne litt info om den.

Dvergschnauzer

Rasen er en forminsket kopi av Schnauzeren, uten å vise noe uønsket dvergpreg. Rasen er godkjent fra ca. 1903, og man antar at både pinscher og affenpinscher var med på å danne rasen sammen med schnauzeren. Dvergschnauzeren finnes i dag i 4 godkjente fargevarianter; sort, salt/pepper, sort/sølv og hvit. Dvergschnauzeren er en aktiv, alert, utholdende og uforferdet rase, som egner seg meget godt som kombinert vakt- og familiehund. Den er en utmerket turkamerat, og trives med aktiviteter som lydighet og agility. "En stor hund i lite format".

Størrelse: 30 - 35 cm

Jeg vil si at dette er en herlig liten hund. Den har en veldig praktisk størrelse men den er på ingen måte en sofa-hund. Den elsker å være med på alt som skjer. Den tåler lange turer i skogen/fjellet, men tilpasser seg de turene den får. Den kan bjeffe en del, men dette kan forebygges. Dvergschnauzeren er lettlært, og egner seg vel til LP. Den er liten og rask så den kan også nå langt i AG.

Den kan kreve litt pelsstell, men jeg synes det bare er kos å ta Ero på et bord å børste pelsen og fiffe han opp. Greier ikke gjennom pelsen hver dag, men ca hver 3. dag.

Lurer på mer så er det bare å spørre :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som vil ha flat eller golden, men som er allergikere og derfor kjøper seg curly får ett sjokk. De er laangt fra hvernadre i psyke og tempeament. Curly kan være ganske skarpe hunder, de har ofte et utpreget vokterinnstinkt, og flere av de opprinnelige innstinktene til retriverne. Det er en ganske utfodrende rase.. Men de er vakre og morsomme, så lenge du har litt peiling!!

P.S Har en venninne med astma, støvallergi, dyreallergi, you name it- hun reagerer på ALT. hun kjøpe seg en flott, hvit kongepuddeltispe, er nøye med klipp, bading, støsuging o.l og det fungerer helt utmerket! Hun reagerer ikke.. En annen ting som kan være greit er å ha hunden endel ute.. Hundegård med isolert hudnehus f.eks vil kanskje være en bedre løsning enn å ha hunden inne mens du er på skole.. Det gjør at det blir flere hår ute, og færre hår inne.. :cry: Vi gjør det (moren min er allergisk), og sammen med petal så har hun ingen store problemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvor alergisk moren din er. Hvis hun er veldig alergisk reagerer hun på alle hunder, his hun er lite alergisk er det noen hunder hun ikke vil reagere på. Det går jo ann og ta tabletter mot alergi da. Jeg kjenner en oppdretter som er veldig alergisk, men hun tar tabletter for og fortsette med oppdrett, og det er attpåtil Golden oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvor alergisk moren din er. Hvis hun er veldig alergisk reagerer hun på alle hunder, his hun er lite alergisk er det noen hunder hun ikke vil reagere på. Det går jo ann og ta tabletter mot alergi da. Jeg kjenner en oppdretter som er veldig alergisk, men hun tar tabletter for og fortsette med oppdrett, og det er attpåtil Golden oppdrett.

Det har også noe å si hva man reagere på. For noen kan det være veldig praktisk å ha en langhåret hund, fordi pelsen får mer stell da. Andre igjen er allergisk for hundehår, og da er en rase som ikke røyter velig praktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min pappa reagerer på alle raser, uansett form eller pelstype. Ingen raser fungerer for han. Noen er allergiske mot både spytt, hud osv, og da er det ikke alltid særlig lurt å ha hund allikevel. Det kan faktisk bare gjøre vondt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...