Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hund på TV`n


belgerac

Recommended Posts

Jeg tror ikke noen av mine hunder har SETT på tv jeg? Zarten nøyde seg med å se på glassdøra i stereobenken tv'en står på når han var valp, han var til og med og kikka bak stereobenken for å finne hunden han så i døra.. Han var kanskje ikke så dum som han så ut til allikevel? ;) hehe

Gubbelille reagerte bare om det var om trekkhunder på tv, han.. Særlig om det var filma mens de seler på spannet, da pleier det jo å være litt lyd i de, liksom - da våkna han alltid fra skjønnhetssøvnen sin på sofaen :huh: Det hendte også at han reagerte på hyling (ulv eller hund, ikke skrekkfilm-hyling), da skakka han på hodet.. Søte Gubben ;)

Herverket reagerte ikke på tv i det hele tatt, tror jeg? Men frk. Dinersen syns det er viktig å si fra at det ringte på eller ble banket på dører.. Man kommer ikke inn HER uten at hun sier fra nei! Ikke engang når man prøver å gå inn via tv'en.. hehe :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må han jo legge merke til TVen, for han er generelt voldsomt lite interessert i den og skjønner ikke hvorfor det er et så farlig om han står rett foran den med et stort glis. Men om det skulle komme et bjeff eller et ul derfra, så spretter han opp, løper bort til TVen og følger med. Bjeffer og knurrer tilbake, snuser på den, skakker på hodet, logrer litt (kanskje i håp om å lokke hunden ut så han får luktet på den denne gangen, alle disse kasse-hundene lukter jo det samme). Det aller festligste er om det filmes et hundedyr som løper. Da tar han sats og løper i samme retning i det dyret forsvinner ut av bildet, og forventer tydeligvis å se dem komme fykende ut ved siden av/bak TVen. Like skuffa hver gang, og løper tilbake for å se hvor de ble av. :huh:

Etterhvert har han nok gått lei, for i det siste har han bare reagert når det bjeffes veldig høyt eller lenge, eller noen høres ut som de knurrer. Han i tøymykner-reklamen (tøymenneskene) som liksom skal være slem, men blir "myk" av å få tøymykner på seg, han knurrer visst, og får kraftig kjeft for det. Han blir jo så stolt av seg selv også, når reklamen er over - han skremte jo bort utysket. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya reagerer skjeldent på TV'n nå, gjorde det før.

Hender hun gløtter litt om det er bjeffing på TV, mens er det fugler ( rype, skogsfugl som flyr avgårde ) så blir hun helt i hundre. Det har roet seg ned nå, men når vi så jaktfilmer før så løp hun rundt tv'n og lurte på hvor rypene skulle komme ut hen :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Toya skakker på hodet når hun hører lyder, og enkelte ganger sitter hu å ser på boksen og har hendt ett par ganger at hu har boffa til..

Ruby gjør ikke noe spesielt enda, ser ikke ut som at hun bryr seg noe særlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze har nå i det siste plutselig blitt litt opphengt i tv. Ca en gang daglig så finner hun ut at det er litt spennende spes. om jeg ser på Animal Planet og noe løpet fort på tv. Da går hun bort og titter og akkurat i det det forsvinner ut av skjermen så prøver hun å fange det :) Div hun kjører snuten sin i siden av skjermen. :)

Springeren vår begynner å ule hvergang det er en lang periode med bjeffing eller uling på tv. Så han er forvist fra stuen når det er noen slike program jeg skal se på. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike driver alltid å slikker på tv`en der hvor det rører seg, han setter seg alltid rett foran tv`en og ser på og kan sitte der i timer å følge med... er det bjeffing og hunder, så går han bak tv`en og leiter etter hvor det kommer fra, men han bjeffer ikke tilbake heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder reagerer både på lyd og bilde. Han ser både på dyr og mennesker i bevegelse, han er spesielt interresert i hundekjøring hehe :)

Husker spesielt en natt jeg ikke fikk sove og slo på tv uten lyd, der var et naturprogram om fisker og vi fikk se et skikkelig nærbilde av en fisk. Med en gang bilde av fisken kom opp så skvatt Balder skikkelig, var som om han tenkte "skitt for en stygg skapning" :) Jeg ler ennå når jeg tenker på det uttrykket han hadde. Mulig det er derfor han rynker på snuten av hel rå fisk? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg har nå er absolutt en høre-hund, men egentlig reagerer hun svært lite på tven, hun vet at tv bare er tv, kommer lyden utenfra derrimot kan hun bjeffe og knurre..

Den forrige hunden min derrimot var absolutt en hund som så på tv! Hun så på lassie (kjedelig for meg men hun var SÅÅÅÅ engasjert at hodet fulgte med om lassie gikk nedover en bakke), og på alle hunder og barn på tven, av en eller annen grunn syntes hun schæfere var ekstra spennende (hun var en liten hobbypsykolog, elsket å takkle vanskelige hunder, kanskje derfor)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...