Gå til innhold
Hundesonen.no

Når på døgnet fôrer du?


LiLi

Recommended Posts

Jeg lurer på når på døgnet det egentlig er smartest å fôre? Selv fôrer jeg veldig uregelmessig, men kunne tenkt meg en bedre rutine. Stort sett blir det på kvelden, en liten stund før sengetid, sånn som nå, har LiLi nettopp spist. Er det noen ulemper med å fôre så sent? Virker som om hun synes det er greit, går på do når hun kommer ut om morgenen igjen. Det er vel naturlig for rovdyr å sove etter de har spist? Varierer også litt om jeg gir henne to måltid eller ett, men som regel blir det ett. Finner liksom ikke noe annet tidspunkt som er særlig praktisk. På morgenen har hun ikke matlyst, og når jeg kommer hjem på ettermiddagen skal vi gå tur og sånn, og da er det jo dumt om hun nettopp har spist. Senere på kvelden er vi ofte borte, og fôrer da altså når vi er hjemme igjen på kvelden. Det virker også som om hun spiser best på denne tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fôrer om morgenen (når nå den er) :) , eller hvis jeg skal bort før tolv, gir jeg maten idet jeg går ut døra. Fôrer rett før leggetid (det kan også variere), men Tulla mener at hun trenger mat kl 22, noe jeg prøver å få av henne. Jeg vil av en eller annen sær grunn ikke at hun skal få alt for store rutiner rundt dette med måltid. Hva som er best aner ikke jeg, men garantert ikke slik jeg gjør det.. :D

Grunnen til at jeg fôrer idet jeg forlater henne, er fordi hun er veldig glad i maten sin, og da glemmer hun at vi skal gå (se for deg en hund som må tvinges med til ytterdøra, og når eieren sier fri, raser den innover, mens eier låser døren bak seg..), og så blir hun kanskje litt trøtt av å være mett, og roer seg sikkert fortere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fôrer om morgenen (når nå den er) :) , eller hvis jeg skal bort før tolv, gir jeg maten idet jeg går ut døra. Fôrer rett før leggetid (det kan også variere), men Tulla mener at hun trenger mat kl 22, noe jeg prøver å få av henne. Jeg vil av en eller annen sær grunn ikke at hun skal få alt for store rutiner rundt dette med måltid. Hva som er best aner ikke jeg, men garantert ikke slik jeg gjør det.. :D

Grunnen til at jeg fôrer idet jeg forlater henne, er fordi hun er veldig glad i maten sin, og da glemmer hun at vi skal gå (se for deg en hund som må tvinges med til ytterdøra, og når eieren sier fri, raser den innover, mens eier låser døren bak seg..), og så blir hun kanskje litt trøtt av å være mett, og roer seg sikkert fortere da.

Ja, jeg vil heller ikke ha for faste rutiner rundt dette med fôringstid, synes det er best at det holdes fleksibelt. LiLi enser ikke maten en gang om jeg er borte, så det kan jeg bare glemme. ;)

Men det funker jo forsåvidt fint sånn som jeg gjør nå, med å fôre henne på kvelden før leggetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdager forer jeg rundt kl 06-07 og kl 17-18 ( hender noen ganger det blir senere om vi skal noe rett etter jobben når det gjelder kvelds maten )

I helga forer jeg når jeg står opp ( som er alt fra 07-11 ) og på ettermiddagen/kvelden engang. Alt litt ettersom hva vi driver med.

Det er rutine, men samtidig fleksibelt.

I dag har jeg vært hjemme fra jobben pga sykdom og det er ikke noe problem at hun fikk frokost kl 10 i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdager forer jeg etter morgenturen (ca. kl. 08). I helgene når vi står opp (som regel vekkes jeg av sulten hund mellom 10 og 11)

På ettermiddag kveld varierer det. Dersom jeg av en eller annen grunn ikke kan/orker å gå tur med en gang jeg kommer hjem, blir det foring tvert (ca. 16.30). Ellers går vi tur først og maten serveres i 18-tida.

Dersom vi skal på trening venter jeg med maten til vi kommer hjem fra den. Både for å unngå at bikkja blir sløv og trøtt, og for å få opp suget etter matbelønning.

Det er svært sjelden hun fores etter klokka 21. Det blir opprørsstemning dersom hun må vente så lenge.

Hva som er best/smartest aner jeg ikke, men de fleste hunder bør jo få hvile et par timer etter de har spist. Så da blir det jo litt opp til deres døgnrytme og aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...