Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det mest fantastiske du har opplevd med din hund?


Guest Vicky

Tror du hunden passer som terapi arbeider?  

19 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      14
    • Nei
      5


Recommended Posts

Guest Vicky

Hva er det mest fantastiske du har opplevd med din hund? Jeg er helt sikker på at en hver hunde eier har en god opplevelse med hunden som alltid vil bli husket. :D

Jeg husker da jeg nettopp hadde fått med Vicky hjem så var vi på besøk hos oppdretteren. Vi koste oss, også ble jeg nødt til å gå opp i annen etasjen å hente noe. Da lot jeg Vicky bli igjen nede, og jeg lukket døren. Da satte Vicky i et hjerte skjærende hyl. Hun gråt som en baby og kjempet for å få opp døren. Da jeg kom ned igjen var hun helt over lykkelig. Oppdretteren sa at det var morsomt å se at hun hadde blitt så knyttet til meg. Etter det begynte Vicky å følge meg over alt. Til hvert rom, og til hver krok. Det gjør hun fortsatt. Når jeg skal på do vil hun også være med. Hun er en skikkelig mammadalt. Typisk aussien. Den blir aldri knyttet til mer en en person, altså det motsatte av golden retrieveren... hehe...

Vicky er min lille skatt, hun betyr absolutt alt... :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lyst til å la LiLi bli terapihund når hun blir voksen! For eksempel å ta henne med på barneavdelingen på et sykehus en dag i uken eller noe. Vet dere hva kravene er? Først må jeg finne et sykehus som tillater hunder da, det gjør de nemlig ikke her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

det hadde jo vært artig om Lili kunne jobbet sånn. :D Skal prøve å få snakket med noen på sykehuset om det, så

kan jeg prøve å finne ut noe.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tini er det beste som har hendt meg sammen med de andre hundene jeg har hatt og Mico som jeg så å si har nå da.

Hunder er en veldig bra til terapi på mange slaks måter. Hundene mine har vært en terapi for med med å være sammen med meg og fått meg opp på beina igjen etter deprisjon og vanskelige tider.

Hunder gir en glede for mange. Syke barn på sykehus trenger virkelig en oppmuntring i hverdagen fra de ikke så morroe periodene..

Tini kunne passet godt som en terapi hund. Det rare ansiktet hennes og måten hun er på. Mange jeg har møtt synes Tini er den glaeste og blieste hunden de noen gang har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romeo ligger i senga mi hver natt. Og en natt for fire år sida (tror je :-k ) lå Romeo å sutta på lillefinger'n min :D Han var så søt der'n lå med lillefinger'n min i munnen sin :D

For øyeblikket har je to tisper på besøk, Molly(bc/lab) og Elizza(tibbe terrier).

Elizza har je kjent i no'n år, men Molly møtte je i går(mandag).

Allerede nå begynner Molly å hyle hver gang je går ut av rommet og hu itte får væra med.. Er litt artig å vite at etter bare to dager med å bli kjent har'a blitt så knytta tel meg at je itte kæinn gå ut av rommet før hu begynner å hyle :D

En litt sjarmerende ting med Elizza er at hu er mye gladere for å se meg enn eiera sine :x:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har ikke gjort noe som virkelig har satt inntrykk paa meg. Det er mest det at hun liksom er glad og trygg hele tiden som imponerer meg. Ivrig og alltid glad i deg (som hunder flest).

Tinka kunne nok saa absolutt vaert terapihund, med litt trening (selvsagt). Det som trengs er aa faa litt mer kontroll paa seg selv naar hun blir glad. Selve temperemantet er det ingen ting i veien med - hun er snill, glad, trygg, veldig stabil, ivrig, taalmodig og tilpasningsdyktig. Med litt trening kunne hun saa absolutt blitt terapihund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hver dag med Vicky er som en drøm :lol: (som regel.. hehe) Hun kan finne på mye dumt iblant, men likevel er hun best i verden...., *glad i Vickyen miin*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego hadde vore den perfekte terapi hund.

Stødig hund som ikke har noe i mot at folk duller med han.

Det mest fantastiske jeg har opplevd med Diego?? Hmm.

Har bare hatt han i 3 mnd.. Men må vel være ver gang jeg kommer

hjem.. Og om morningen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nååååh! Tenk å komme hjem til en sånn kosebamse!!!!  :lol:  *jeg vil og!*

Hehe.. Han begynner å bli stor nå.. :D

Så nå er han snart en Stor Kosebamse.

Tiå går fort. Han e jo 5 mnd nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en Aussie nå *vræææææl* :D  :D  :D  :(  :(  :D  :oops:  :D  :(  :(  

Måtte få det ut en gang - selv om det er OT :D  

Wheaten Terrier

Det sto om en WT som var å besøkte gamlehjemmet i hundesport :wink:

Det så jeg- selvfølgelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en Aussie nå *vræææææl* :D  :D  :D  :(  :(  :D  :oops:  :D  :(  :(  

Måtte få det ut en gang - selv om det er OT :D  

Wheaten Terrier

Det sto om en WT som var å besøkte gamlehjemmet i hundesport :wink:

Men du skal jo kanskje snart få en kooiker.. :(

Er jo den "nest" beste rasen? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...