Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabokrangel på løp ;)


fidelio

Recommended Posts

Skrevet

For litt bakgrunn: dette er ikke min nærmeste nabo med shæfer, som jeg sikkert har nevnt i innlegg før. Dette er en shæfer oppi nabolaget, og dens to eiere.

Vi har en port ved inngangsdøra vår, og kanskje 15 kvadratmeter inngjerdet sånn bort til garasjen, inntil huset, og jeg pleier å la den døren stå oppe på varme dager, så hugo kan ligge litt ute, og gå ned i kjelleren og sove. Det er kanskje fem meter gjerde der, resten er garasje og hus og sånt.

Hugo er veldig glad i uteplassen sin, og når vi er hjemme så står den døra omtrent alltid oppe. Folk som vil inn, men ikke hilse på hugo, kan bare rope, eller gå inn verandaveien. Hugo sover gjerne der på natta også.

Plassen er laget sånn at man må gå inn i hagen til naboen, eller inn oppkjørselen vår, for å ha en mulighet til å plage skatten, og han har heller ikke utsyn til mer enn tre meter lite traffikert vei, så bråking har aldri vært noe problem. Dog har han sutret litt behørig hvis løpetidstisper trasker forbi.

Så til historien, som hendte en kveld for tre dager siden.

Damen oppi gata har en shæfer. En shæfer som skulle bli politihund, men var for snill tilogmed.

Nå er det ikke min jobb å legge meg oppi turvanene demmes, men de går bare tur på natten, og da går damen femten meter foran mannen og bikkja. Hvis damen ser noen komme så løper hun mannen og bikkja inn i nærmeste hage og binder hunden i ett tre. Det trenger ikke være en hund som kommer, har gått hjem fra jobb og møtt samme oppførsel.

Ok, jeg roter meg bort.

Hugo var altså ute på plattingen sin, da jeg hørte hyling, og gikk for å se hva det var. Bikkja og mannen sto gjemt bak en lyktestolpe, mens damen roper til meg at jeg må holde hunden min i bånd, fordi det er båndtvang. Jeg sier at det er gjerde her. Hun sier at hugo kommer til å hoppe over der, og jeg sier nei. Riktignok vel vitende om at hugo prøvde å hoppe over ett strømgjerde når han var liten, og ikke har hoppa over noe som ligner på ett gjerde siden. Dessuten er gjerdet ganske høyt, og hugo ganske tung.

Hun fortsetter med at det er båndtvang, og at jeg er ansvarlig hvis hugo skulle bestemme seg for å skifte personlighet og hoppe over gjerdet og angripe. Og jeg er fortsatt like hyggelig, og tilbyr meg å betale alle hennes dyrlegeregninger de neste ti år, hvis noe sånt skulle skje. men jeg gidder ikke ta han i bånd.

Hun vurderer å anmelde meg, og jeg sier at det er helt greit.

Så går en kveld uten spesielle hendelser, til jeg i går kveld bestemte meg for å gå en sen tissetur med hugo. Mye oppussing har gjort at hugo har blitt litt neglisjert, og ekstra tisseturer med godbit i lomma bøter litt på det.

Og hvem møter vi?

Nå hadde det seg sånn at jeg og hugo egentlig hadde gått nok, og var på vei hjem. Det betydde at vi planla å gå opp den veien der damen og mannen hadde bundet hunden.

Jeg blir stoppet av damen, (som nå virker lett aggressiv) og spurt om jeg ikke skjønner at hunden hennes er aggressiv? Jeg sa at jeg ikke skjønte at det var mitt problem. Når hun nå prøver den regla om at det er mitt ansvar hvis vi går opp den veien, så blir jeg også litt sint, og sier at sålenge jeg har kontroll på min hund, så er det hennes ansvar hva hennes hund gjør. Og jeg var villig til å ta den sjansen, og gå opp veien til vårt hus, da hennes hund var bundet i ett tre, og holdt av en kraftig mann, og jeg ville hjem.

Heldigvis går dette bra, men damen er nå eitrende sint på meg. Hun skal nemlig snakke med mammaen min!

Jeg går hjem, forteller min kjære om historien, og sover.

Jeg håper egentlig hun kommer snart, bare synd at mammaen min bor ett annet sted. Men hvis hun ikke kommer, så lurer jeg på å sende mamma opp når hun kommer på besøk denne helgen.

Nei, hva synes dere? En fantastisk nabokrangel "in spe"? Smiler bredt bare jeg tenker på mulighetene i denne nabokrangelen. Det er nesten så jeg har lyst til å gå daglige natteturer med hugolille.

Skrevet

Fy så slem du er! ;)

Skal følge med på hvordan dette utvikler seg.. En hund som er for snill til å bli politihund, men som er så aggressiv at den må gå tur om natten. Si meg; hvor aggressive må disse politihundene egentlig være??

Skrevet

Jeg er 23ogetthalvt år, og har bodd hjemmefra i seks år, eier huset vi bor i nå, så hvis hun skal komme på besøk for å snakke med mamma så kan det bli morsomt.

Tror egentlig ikke bikkja er så ille, men med gale eiere så kan vel det meste skje?

Skrevet

Hehe!

Morsom historie. Må inrømme at jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen med: gale naboer og scäfer. Hatt en krangel i noe av den samme sjangeren... ;)

Skrevet

Du er jo nesten like ond som meg ;) Jeg hadde også stått opp å gått tur med hundene ;) Hehe... Nei, det er nå hennes ansvar å få orden på hunden sin. Send henne til nærmeste hundeskole ;)

Skrevet

selve bikkja tror jeg ikke er så ille, brummer litt og flekker litt tenner, men tror mye av det avhenger av at han er bundet stramt til ett tre med to voksne mennesker hengende rundt han.

Bortsett fra det så har jeg bodd her ett år nå, og bare møtt han disse to gangene. Har blitt fortalt historier da, men de var så ville at jeg ikke trodde på dem..

Skrevet

Kom bare på en historie fra vår hverdag og håper ikke at det gjør noe at jeg kupper tråden din bittelitt! Vi har noen naboer med en greyhoundblanding som løp løs i hagen deres. Den ble etterhvert nokså bjeffete på andre hunder som gikk forbi og Fibi takket ikke nei og bjeffet gjerne tilbake. Vinteren kom og med den mye snø og enda mer snø.

En dag nevnte jeg for eieren til denne bikkja at jeg var litt bekymret for hva som ville skje hvis bikkja hoppet over gjerde. Da fikk jeg meg en lekse om at hunden hennes bjeffet bare fordi drittbikkja mi nibjeffet hver gang vi gikk forbi og hennes hund hadde aldri hoppet over gjerdet og kom aldri til å gjøre det.

Jeg ble litt paff,for jeg hadde vært ganske klar på at jeg var redd for hva min hund ville gjøre hvis hennes hund hoppet over til oss, så jeg hadde på en måte tatt på meg "skylda" allerede. Derfor gikk jeg videre uten å si noe mer, for noen nabokrangel er jeg ikke interessert i. Nå har jo Fibi en del passeringstrening, så vi jobbet litt med å gå fot forbi den hagen, for å unngå noe mer bråk og det ble fort slutt på bjeffing fra min drittbikkje, i allfall. ;) At levenet har fortsatt på andre siden av gjerdet, er ikke mitt problem. Vel, tilbake til historien.

Da snøen var på sitt høyeste, gikk jeg stort sett andre veier enn forbi dette gjerdet, for jeg stolte slett ikke på at ikke hunden hoppet over. Men da våren kom, begynte vi å gå der igjen når det passet sånn, fordi det er snareste veien til skogen.

En vakker dag hørte jeg bikkja nibjeffe oppe ved huset, da vi passerte. De driver å bygger i hagen, så porten sto oppe, men de hadde et provisorisk gjerde nærmere huset. Eierne sto i gården, så jeg var sikker på at hunden var under kontroll.

Plutselig kommer bikkja som et olja lyn ut av porten og nedover veien etter oss. Den hiver seg over bakparten på Fibi som går pent på plass i bånd (for det gjør man jo forbi den hagen ;) ) og i og med at båndet var løst, får Fibi snudd seg og svart på denne uvennlige henvendelsen, før far i huset kommer fykende og nokså skamfull drar bikkja med seg. Det var ikke noen alvorlig slåsskamp, mer litt sånn "jøss,jeg fikk tak i den irriterende hunden som til stadighet går forbi MIN hage, eh, hva gjør jeg nå, da?".

Etter denne episoden, er naboskapet igjen preget av vennlighet og gjensidig respekt for hverandres hundehold, så aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe ;) !

Skrevet

For noen eiere ;)

To ganske morsomme historier. Må si jeg kjenner meg veldig godt igjen i schafer historien.

Du må holde oss oppdatert da ;)

Skrevet

Hjelpes, også prate med mammaen din da, for en trussel. :)

Nei dette skulle jeg likt å sett selv, tror jeg hadde gjort som deg, bedt om å få lov til å gå hjem med bikkja så jeg får lagt meg, det er tross alt sent. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...