Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontrollerende ang. ting hun tar


Mirai

Recommended Posts

Jeg tror jeg har fått et (lite?) problem. Jeg ga Mona et griseøre her i går var det vel, og da vi gikk mot henne løp hun unna. Da en hånd ble lagt på ryggen hennes, rykket hun til, og knurra grovt og gjorde et lite glefs bakover.

Hun føler vel at hun er litt sjef og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Biter hun meg, så biter hun jo hardt! Finnes det noen andre løsninger på dette enn at jeg tar på meg svære arbeidshansker og legger bikkja i bakken? Eller skal jeg bare la henne ha ting hun tar, jeg kan jo IKKE det? Argh. Hun fikk tak i et sånn halvspist Rislunsj-beger her for ikke lenge siden også, og jeg må ærlig innrømme at ned der stakk jeg ikke hånda mi før jeg hadde vifta opp i ansiktet hennes med en tauknute og gravd boksen unna med den samme knuta.

På en eller annen måte må jeg jo få henne til å skjønne at jeg skal kunne ta ting fra henne, jeg bare lurer litt på fremgangsmåten.. Det her er ikke spesielt koselig. Tenk om det kommer et barn en dag da, som skal ta noe fra henne? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er veldig viktig at du trener på nå. Det er forsvarsdriften som setter inn, og hunden vil forsvare godbiten den har. Mange sier at man skal ta hunden skikkelig når den knurrer i en slik sammenheg, men da vil bare forsvarsinnstinktet bli enda sterkere(og hunden kan bli mer aggressiv). Så derfor må du trene hunden med å gi fra seg ting den holder på med. Med å bytte med en annen godbit, og rose når den gir den ifra seg. Min hund knurra også i forbindelse med et griseøre en gang, og det overrrasket meg veldig. Men nå er jeg nøye med å enten avlede oppmerksomheten eller bytte med noe annet. Du ser fort om hunden ikke vil la deg ta godbiten ifra seg. Da tar den tak over godbiten og prøver å trekke seg unna. Da er det viktig at du ikke presser på, men prøver å bli mer interessang eller lokke med noe bedre. Men jeg syns at hunden skal få ha sine godbiter ifred når den førts får, for hvis man peser mye med å skal ta ifra hunden hele tiden, vil den nok prøve å beskytte seg mer. Men tren på dette nå. La det bli en positiv opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg skrev ovenfor gjelder ting som er hunden sitt. Da kan hunden føle at det må beskyttes. Men når det gjelder ting den "stjeler" fra oss, så ser jeg på det som annerledes. Da går hunden over en grense som jeg har satt, og da straffer jeg hunden, eller tar tingen ifra hunden og sier strengt NEI. Ihvertfall skjønner hunden min at det er to forskjellige ting. Altså mine ting som ikke hun får røre, og hennes ting som hun gjerne vil ha ifred (og som må trenes på bytting.) Hvis du skjønner. Men det er nok folk som plages med at hunden stjeler ting, og knurrer når man skal ta det ifra den. Isåfall tror jeg man må trene på samme måte med å bytte. Man må bare ta det sånn, for det er viktig å prøve å roe ned/ få bort denne aggressiviteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal kunne ta ting fra hunden uanz om det hunden sitt.

Diego har lært at uanz hvem sine ting det er, så skal jeg få ta det fra han uanz. Han knurrer ikke.

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..

Men djervekvinnen sa vel alt.. :)

Men noen mener jo du skal ta hunden når den gjør sånt.

Og de som tror på rangstige og alt det der, de mener jo det.

For da er jo du sjefen, og bestemer hva den får og ikke får.

Du har vel ikke prøvd å si nei til henne. (før hun knurrer) ??

Hmm.. det har du vel.. :oops: dumt spørsmål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tra hunden hard, kan man risikere at hunden ikke viser noen forvarsel (knurr), men kan direkte glefse. Det er en ting jeg ikke øsnker å risikere, så derfor gjør jeg det på den trygge måten. Min første tanke var å banke hunden, men når jeg tenkte meg om så kunne det bli værre. Vil ikke få en hund som er usikker og enda mer villig til å passe på godbiten sin, men som ikke tør å knurre fordi den fikk bank, og heller glefser. Jeg sa først at jeg ville ha gobiten hos hunden,med rolig stemme.(takk, få den) Men så prøvde hunden å trekke seg unna, og da sa jeg NEI med streng stemme, det var da hunden knurret. Da følte den seg såpass presset. Men man må samtidig ikke trekke seg unna selv, for da forstår den at det virker å knurre. JEg tok da og sprutet masse vann på hunden slik at jeg fikk tak i gobiten. Så begynte jeg å trene med det å bytte, slik at hunden skjønte at jeg ikke var ute etter godbiten, men vil bare ta på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..  

Kjenner til den der du! Eso er akkurat likens.. har ikke tall på hvor mye rart han har svelget, fordi jeg ikke fikk tatt det ut av munnen før det er forseint. Gamle skitne tyggiser står høyt i kurs hos denne hunden.. *æsj*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som andre her sier så er det viktig å ta tak i det nå. Tren og lær henne å bytte ting hun har.

Min mor har en hund på 6 år gammel som blir sint om noen nermer seg henne når hun har noe, så hun kan aldri få noe når det er barn til stede.

Hun har aldri bitt noen, men man vet aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke hun tror at hun er sjef. hu er bare redd for at du skal ta fra henne godbiten hu har funnet. lunah går også å gjemmer seg når hu har griseøre. Men jeg får lov å ta det fra henne.

bytt med godbiter, eller bare la henne spise i fred. venn henne til at du kan være i nærheten av henne uten å ta fra henne maten, og kast noen godbiter til henne når du er i nærheten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg tror det er viktig å vise nulltolleranse for knurring og sånt... Viktig å vise at du er sjefen. :D Hunden din blir jo stor etter hvert. Tror ikke det er noe aggressivt i Mona, men det er likevel lurt å ta tak i det som andre sier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange bra tips her!! :D

Har hørt av en instruktør at du aldri skal ta ting fra en valp. For da får du en usikker hund som vil nekte deg å ta fra den ting og da kommer knurringen lett..

Jeg er nå ikke helt enig jeg da..

Hunder har ikke for vane å dele ting som er sååå snadder, de er noen små egoister! :wink: Derfor må det ofte øves inn, spesielt hvis lederskalpet ikke er helt 100%

Tror jeg hadde framprovosert en episode for å kunne hanskes m den skikkelig, nå som du er litt forbedret. Ta henne gjerne i bånd sånn at du har kontroll på henne og gjør det gjerne ute de første gangene, i hagen eller et ennet sted Mona er trygg.

Du kan gjerne bruke et griseøret eller noe annet som er snadder. Ha pølsebiter eller noe annet hun digger v siden av og se om hun vil bytte med deg, gjør hun det så er det veldig bra!! :D

En annen måte å gjøre det på er å trene masse på slipp kommandoen, sånn at du vet at den sitter 100% inne, da slipper du også sånne situasjoner! :D

Uansett hva Tequila finner ute eller inne, uansett hvor langt unna hun er så slipper hun det på kommando! En kjempe grei ting å ha innøvd!! :x

Masse lykke til og ikke glem å fortell hvordan det har gått da!! :x:D:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Forstod det godt jeg :D Har også hatt det problemet, knurrer og glefser hvis jeg prøver å ta det fra henne. Men skal prøve og "bytte" med henne! Høres ut som det virker...

Noen fremgang hos deg da IW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har latt henne bare ha griseørene... :oops: Kanskje dumt av meg. Men jeg har blitt mye flinkere til å bare gå rett bort til henne og ta fra henne ting hun ikke skal ha. Det ligger nok mye i hvor redd jeg er for å bli bitt selv. Klarer jeg å late som ingenting så fikser jeg å ta det rett fra henne. Men det krever nok litt mer trening for å ta feks et griseøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...