Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontrollerende ang. ting hun tar


Mirai

Recommended Posts

Jeg tror jeg har fått et (lite?) problem. Jeg ga Mona et griseøre her i går var det vel, og da vi gikk mot henne løp hun unna. Da en hånd ble lagt på ryggen hennes, rykket hun til, og knurra grovt og gjorde et lite glefs bakover.

Hun føler vel at hun er litt sjef og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Biter hun meg, så biter hun jo hardt! Finnes det noen andre løsninger på dette enn at jeg tar på meg svære arbeidshansker og legger bikkja i bakken? Eller skal jeg bare la henne ha ting hun tar, jeg kan jo IKKE det? Argh. Hun fikk tak i et sånn halvspist Rislunsj-beger her for ikke lenge siden også, og jeg må ærlig innrømme at ned der stakk jeg ikke hånda mi før jeg hadde vifta opp i ansiktet hennes med en tauknute og gravd boksen unna med den samme knuta.

På en eller annen måte må jeg jo få henne til å skjønne at jeg skal kunne ta ting fra henne, jeg bare lurer litt på fremgangsmåten.. Det her er ikke spesielt koselig. Tenk om det kommer et barn en dag da, som skal ta noe fra henne? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er veldig viktig at du trener på nå. Det er forsvarsdriften som setter inn, og hunden vil forsvare godbiten den har. Mange sier at man skal ta hunden skikkelig når den knurrer i en slik sammenheg, men da vil bare forsvarsinnstinktet bli enda sterkere(og hunden kan bli mer aggressiv). Så derfor må du trene hunden med å gi fra seg ting den holder på med. Med å bytte med en annen godbit, og rose når den gir den ifra seg. Min hund knurra også i forbindelse med et griseøre en gang, og det overrrasket meg veldig. Men nå er jeg nøye med å enten avlede oppmerksomheten eller bytte med noe annet. Du ser fort om hunden ikke vil la deg ta godbiten ifra seg. Da tar den tak over godbiten og prøver å trekke seg unna. Da er det viktig at du ikke presser på, men prøver å bli mer interessang eller lokke med noe bedre. Men jeg syns at hunden skal få ha sine godbiter ifred når den førts får, for hvis man peser mye med å skal ta ifra hunden hele tiden, vil den nok prøve å beskytte seg mer. Men tren på dette nå. La det bli en positiv opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg skrev ovenfor gjelder ting som er hunden sitt. Da kan hunden føle at det må beskyttes. Men når det gjelder ting den "stjeler" fra oss, så ser jeg på det som annerledes. Da går hunden over en grense som jeg har satt, og da straffer jeg hunden, eller tar tingen ifra hunden og sier strengt NEI. Ihvertfall skjønner hunden min at det er to forskjellige ting. Altså mine ting som ikke hun får røre, og hennes ting som hun gjerne vil ha ifred (og som må trenes på bytting.) Hvis du skjønner. Men det er nok folk som plages med at hunden stjeler ting, og knurrer når man skal ta det ifra den. Isåfall tror jeg man må trene på samme måte med å bytte. Man må bare ta det sånn, for det er viktig å prøve å roe ned/ få bort denne aggressiviteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal kunne ta ting fra hunden uanz om det hunden sitt.

Diego har lært at uanz hvem sine ting det er, så skal jeg få ta det fra han uanz. Han knurrer ikke.

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..

Men djervekvinnen sa vel alt.. :)

Men noen mener jo du skal ta hunden når den gjør sånt.

Og de som tror på rangstige og alt det der, de mener jo det.

For da er jo du sjefen, og bestemer hva den får og ikke får.

Du har vel ikke prøvd å si nei til henne. (før hun knurrer) ??

Hmm.. det har du vel.. :oops: dumt spørsmål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tra hunden hard, kan man risikere at hunden ikke viser noen forvarsel (knurr), men kan direkte glefse. Det er en ting jeg ikke øsnker å risikere, så derfor gjør jeg det på den trygge måten. Min første tanke var å banke hunden, men når jeg tenkte meg om så kunne det bli værre. Vil ikke få en hund som er usikker og enda mer villig til å passe på godbiten sin, men som ikke tør å knurre fordi den fikk bank, og heller glefser. Jeg sa først at jeg ville ha gobiten hos hunden,med rolig stemme.(takk, få den) Men så prøvde hunden å trekke seg unna, og da sa jeg NEI med streng stemme, det var da hunden knurret. Da følte den seg såpass presset. Men man må samtidig ikke trekke seg unna selv, for da forstår den at det virker å knurre. JEg tok da og sprutet masse vann på hunden slik at jeg fikk tak i gobiten. Så begynte jeg å trene med det å bytte, slik at hunden skjønte at jeg ikke var ute etter godbiten, men vil bare ta på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..  

Kjenner til den der du! Eso er akkurat likens.. har ikke tall på hvor mye rart han har svelget, fordi jeg ikke fikk tatt det ut av munnen før det er forseint. Gamle skitne tyggiser står høyt i kurs hos denne hunden.. *æsj*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som andre her sier så er det viktig å ta tak i det nå. Tren og lær henne å bytte ting hun har.

Min mor har en hund på 6 år gammel som blir sint om noen nermer seg henne når hun har noe, så hun kan aldri få noe når det er barn til stede.

Hun har aldri bitt noen, men man vet aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke hun tror at hun er sjef. hu er bare redd for at du skal ta fra henne godbiten hu har funnet. lunah går også å gjemmer seg når hu har griseøre. Men jeg får lov å ta det fra henne.

bytt med godbiter, eller bare la henne spise i fred. venn henne til at du kan være i nærheten av henne uten å ta fra henne maten, og kast noen godbiter til henne når du er i nærheten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg tror det er viktig å vise nulltolleranse for knurring og sånt... Viktig å vise at du er sjefen. :D Hunden din blir jo stor etter hvert. Tror ikke det er noe aggressivt i Mona, men det er likevel lurt å ta tak i det som andre sier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange bra tips her!! :D

Har hørt av en instruktør at du aldri skal ta ting fra en valp. For da får du en usikker hund som vil nekte deg å ta fra den ting og da kommer knurringen lett..

Jeg er nå ikke helt enig jeg da..

Hunder har ikke for vane å dele ting som er sååå snadder, de er noen små egoister! :wink: Derfor må det ofte øves inn, spesielt hvis lederskalpet ikke er helt 100%

Tror jeg hadde framprovosert en episode for å kunne hanskes m den skikkelig, nå som du er litt forbedret. Ta henne gjerne i bånd sånn at du har kontroll på henne og gjør det gjerne ute de første gangene, i hagen eller et ennet sted Mona er trygg.

Du kan gjerne bruke et griseøret eller noe annet som er snadder. Ha pølsebiter eller noe annet hun digger v siden av og se om hun vil bytte med deg, gjør hun det så er det veldig bra!! :D

En annen måte å gjøre det på er å trene masse på slipp kommandoen, sånn at du vet at den sitter 100% inne, da slipper du også sånne situasjoner! :D

Uansett hva Tequila finner ute eller inne, uansett hvor langt unna hun er så slipper hun det på kommando! En kjempe grei ting å ha innøvd!! :x

Masse lykke til og ikke glem å fortell hvordan det har gått da!! :x:D:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Forstod det godt jeg :D Har også hatt det problemet, knurrer og glefser hvis jeg prøver å ta det fra henne. Men skal prøve og "bytte" med henne! Høres ut som det virker...

Noen fremgang hos deg da IW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har latt henne bare ha griseørene... :oops: Kanskje dumt av meg. Men jeg har blitt mye flinkere til å bare gå rett bort til henne og ta fra henne ting hun ikke skal ha. Det ligger nok mye i hvor redd jeg er for å bli bitt selv. Klarer jeg å late som ingenting så fikser jeg å ta det rett fra henne. Men det krever nok litt mer trening for å ta feks et griseøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...