Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontrollerende ang. ting hun tar


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror jeg har fått et (lite?) problem. Jeg ga Mona et griseøre her i går var det vel, og da vi gikk mot henne løp hun unna. Da en hånd ble lagt på ryggen hennes, rykket hun til, og knurra grovt og gjorde et lite glefs bakover.

Hun føler vel at hun er litt sjef og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Biter hun meg, så biter hun jo hardt! Finnes det noen andre løsninger på dette enn at jeg tar på meg svære arbeidshansker og legger bikkja i bakken? Eller skal jeg bare la henne ha ting hun tar, jeg kan jo IKKE det? Argh. Hun fikk tak i et sånn halvspist Rislunsj-beger her for ikke lenge siden også, og jeg må ærlig innrømme at ned der stakk jeg ikke hånda mi før jeg hadde vifta opp i ansiktet hennes med en tauknute og gravd boksen unna med den samme knuta.

På en eller annen måte må jeg jo få henne til å skjønne at jeg skal kunne ta ting fra henne, jeg bare lurer litt på fremgangsmåten.. Det her er ikke spesielt koselig. Tenk om det kommer et barn en dag da, som skal ta noe fra henne? :?

Skrevet

Dette er veldig viktig at du trener på nå. Det er forsvarsdriften som setter inn, og hunden vil forsvare godbiten den har. Mange sier at man skal ta hunden skikkelig når den knurrer i en slik sammenheg, men da vil bare forsvarsinnstinktet bli enda sterkere(og hunden kan bli mer aggressiv). Så derfor må du trene hunden med å gi fra seg ting den holder på med. Med å bytte med en annen godbit, og rose når den gir den ifra seg. Min hund knurra også i forbindelse med et griseøre en gang, og det overrrasket meg veldig. Men nå er jeg nøye med å enten avlede oppmerksomheten eller bytte med noe annet. Du ser fort om hunden ikke vil la deg ta godbiten ifra seg. Da tar den tak over godbiten og prøver å trekke seg unna. Da er det viktig at du ikke presser på, men prøver å bli mer interessang eller lokke med noe bedre. Men jeg syns at hunden skal få ha sine godbiter ifred når den førts får, for hvis man peser mye med å skal ta ifra hunden hele tiden, vil den nok prøve å beskytte seg mer. Men tren på dette nå. La det bli en positiv opplevelse.

Skrevet

Men det jeg skrev ovenfor gjelder ting som er hunden sitt. Da kan hunden føle at det må beskyttes. Men når det gjelder ting den "stjeler" fra oss, så ser jeg på det som annerledes. Da går hunden over en grense som jeg har satt, og da straffer jeg hunden, eller tar tingen ifra hunden og sier strengt NEI. Ihvertfall skjønner hunden min at det er to forskjellige ting. Altså mine ting som ikke hun får røre, og hennes ting som hun gjerne vil ha ifred (og som må trenes på bytting.) Hvis du skjønner. Men det er nok folk som plages med at hunden stjeler ting, og knurrer når man skal ta det ifra den. Isåfall tror jeg man må trene på samme måte med å bytte. Man må bare ta det sånn, for det er viktig å prøve å roe ned/ få bort denne aggressiviteten.

Skrevet

Syns du skal kunne ta ting fra hunden uanz om det hunden sitt.

Diego har lært at uanz hvem sine ting det er, så skal jeg få ta det fra han uanz. Han knurrer ikke.

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..

Men djervekvinnen sa vel alt.. :)

Men noen mener jo du skal ta hunden når den gjør sånt.

Og de som tror på rangstige og alt det der, de mener jo det.

For da er jo du sjefen, og bestemer hva den får og ikke får.

Du har vel ikke prøvd å si nei til henne. (før hun knurrer) ??

Hmm.. det har du vel.. :oops: dumt spørsmål..

Skrevet

Hvis man tra hunden hard, kan man risikere at hunden ikke viser noen forvarsel (knurr), men kan direkte glefse. Det er en ting jeg ikke øsnker å risikere, så derfor gjør jeg det på den trygge måten. Min første tanke var å banke hunden, men når jeg tenkte meg om så kunne det bli værre. Vil ikke få en hund som er usikker og enda mer villig til å passe på godbiten sin, men som ikke tør å knurre fordi den fikk bank, og heller glefser. Jeg sa først at jeg ville ha gobiten hos hunden,med rolig stemme.(takk, få den) Men så prøvde hunden å trekke seg unna, og da sa jeg NEI med streng stemme, det var da hunden knurret. Da følte den seg såpass presset. Men man må samtidig ikke trekke seg unna selv, for da forstår den at det virker å knurre. JEg tok da og sprutet masse vann på hunden slik at jeg fikk tak i gobiten. Så begynte jeg å trene med det å bytte, slik at hunden skjønte at jeg ikke var ute etter godbiten, men vil bare ta på den.

Skrevet
Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..  

Kjenner til den der du! Eso er akkurat likens.. har ikke tall på hvor mye rart han har svelget, fordi jeg ikke fikk tatt det ut av munnen før det er forseint. Gamle skitne tyggiser står høyt i kurs hos denne hunden.. *æsj*

Skrevet

Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Guest Vicky
Skrevet

det er viktig å trene på å kunne ta fra hunden ting... det er bare litt trening så går det greit :D

Skrevet

Ja, som andre her sier så er det viktig å ta tak i det nå. Tren og lær henne å bytte ting hun har.

Min mor har en hund på 6 år gammel som blir sint om noen nermer seg henne når hun har noe, så hun kan aldri få noe når det er barn til stede.

Hun har aldri bitt noen, men man vet aldri!

Skrevet

jeg tror ikke hun tror at hun er sjef. hu er bare redd for at du skal ta fra henne godbiten hu har funnet. lunah går også å gjemmer seg når hu har griseøre. Men jeg får lov å ta det fra henne.

bytt med godbiter, eller bare la henne spise i fred. venn henne til at du kan være i nærheten av henne uten å ta fra henne maten, og kast noen godbiter til henne når du er i nærheten

Guest Vicky
Skrevet

jeg tror det er viktig å vise nulltolleranse for knurring og sånt... Viktig å vise at du er sjefen. :D Hunden din blir jo stor etter hvert. Tror ikke det er noe aggressivt i Mona, men det er likevel lurt å ta tak i det som andre sier :D

Skrevet

Mange bra tips her!! :D

Har hørt av en instruktør at du aldri skal ta ting fra en valp. For da får du en usikker hund som vil nekte deg å ta fra den ting og da kommer knurringen lett..

Jeg er nå ikke helt enig jeg da..

Hunder har ikke for vane å dele ting som er sååå snadder, de er noen små egoister! :wink: Derfor må det ofte øves inn, spesielt hvis lederskalpet ikke er helt 100%

Tror jeg hadde framprovosert en episode for å kunne hanskes m den skikkelig, nå som du er litt forbedret. Ta henne gjerne i bånd sånn at du har kontroll på henne og gjør det gjerne ute de første gangene, i hagen eller et ennet sted Mona er trygg.

Du kan gjerne bruke et griseøret eller noe annet som er snadder. Ha pølsebiter eller noe annet hun digger v siden av og se om hun vil bytte med deg, gjør hun det så er det veldig bra!! :D

En annen måte å gjøre det på er å trene masse på slipp kommandoen, sånn at du vet at den sitter 100% inne, da slipper du også sånne situasjoner! :D

Uansett hva Tequila finner ute eller inne, uansett hvor langt unna hun er så slipper hun det på kommando! En kjempe grei ting å ha innøvd!! :x

Masse lykke til og ikke glem å fortell hvordan det har gått da!! :x:D:x

Guest Vicky
Skrevet

Tror jeg hadde prøvd å provosere frem en sånn situasjon, og så tatt henne der og da liksom.... :D

  • 2 weeks later...
Skrevet
Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Forstod det godt jeg :D Har også hatt det problemet, knurrer og glefser hvis jeg prøver å ta det fra henne. Men skal prøve og "bytte" med henne! Høres ut som det virker...

Noen fremgang hos deg da IW?

Skrevet

Nei, jeg har latt henne bare ha griseørene... :oops: Kanskje dumt av meg. Men jeg har blitt mye flinkere til å bare gå rett bort til henne og ta fra henne ting hun ikke skal ha. Det ligger nok mye i hvor redd jeg er for å bli bitt selv. Klarer jeg å late som ingenting så fikser jeg å ta det rett fra henne. Men det krever nok litt mer trening for å ta feks et griseøre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...