Gå til innhold
Hundesonen.no

Filmer du gråter av :)


magicka

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke av typen som sipper til alle triste filmer, MEN, den grønne mil, der kommer det alltid noen tårer på slutten, når den snille helbrederen blir uskyldig dømt til døden.

OG fra jeg var liten, og enda :P , griner jeg til Alfred Kvakk, når hele familien hans blir drept i bilulykken, og han er alene i verden bortsett fra sin beste venn Muldvarp... :huh:

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Griner alltid til Edward Scissorhands.. :huh:

Første filmen jeg gråt av tror jeg må være Lillefot og vennene hans i Den Store Dalen.. Når mammen til Lillefot dør.. :P

Skrevet

Griner alltid til Edward Scissorhands.. :huh:

Første filmen jeg gråt av tror jeg må være Lillefot og vennene hans i Den Store Dalen.. Når mammen til Lillefot dør.. :P

Ååå, jaaa! Også slikker han på den steinen fordi han tror det er moren! :P

Skrevet

Hestetegnefilmen Spirit. :huh: Gråt som pokker på kinoen og alla barna foran skjønte ingenting :P Ellers tar jeg meg nær av dokumentarer, siden at jeg vet at det er ekte. Men gråter litt av sånn kjærlighetsgreier. Sånn som Flaskeposten. Æsj. hater sånner filmer! <_<

Skrevet

Pleier ikke gråte av filmer, men dyrefilmer er ikke så lett å holde tårene inne. men er det noen som ser film sammen med meg kommer de ikke selv om de gjerne vil :huh: . Den grønne mil kom det noen tårer ja..

Skrevet

Hehe.... Nå vet jeg ikke, men når jeg var mindre syntes jeg Løvenes konge var så trist når faren til Simba ble drept, og jeg syntes Lillefot også var trist når moren døde.

Skrevet

Hehe.... Nå vet jeg ikke, men når jeg var mindre syntes jeg Løvenes konge var så trist når faren til Simba ble drept, og jeg syntes Lillefot også var trist når moren døde.

ja det syns jeg å

Skrevet

Hehe.... Nå vet jeg ikke, men når jeg var mindre syntes jeg Løvenes konge var så trist når faren til Simba ble drept, og jeg syntes Lillefot også var trist når moren døde.

såå enig! bare at jeg syns det er like trist enda... :huh:

jeg griner altfor mye av filmer! griner tilogmed hvis det er skikkelig fint! off jeg er håpløs! griner fortsatt på Titanic! hehe!

men værstingen er den grønne mil! off da får jeg helt vondt i hjertet altså! :P

:P

Skrevet

uff jaja det er vel grønne mil, Dead man walking (kjempe kjempe trist) og så sist men ikke minst

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

og så er det den som vant så mange oscar i år den crash )tror jeg den heter). og så mange mange fler :huh:

walt disneys tegne filmer står jo også høyt på lista slik som pocahontas løvenes konge osv.

Skrevet

Jeg er ikke tilregnelig når det gjelder grining til film, spesielt ikke hvis det er rett timing i måneden.. Fryktelig pinilg, men jeg grein til en av verdens dårligste filmer som jeg så da jeg var støttekontakt for noen, Min bror bjørnen. Makan til rævva film satt jeg og tenkte gjennom hele filmen, analyserte alt de hadde gjort i Disney eller hvor den nå er laget, for å få stakkars amerikanere til å grine. Og dermed satt jeg der og tuta selv.. :huh: <_< Det samme gjelder for Prinsesse på prøve 2 (2!!), som overhodet ikke er verdt å se. Men som sagt, timer jeg det riktig, griner jeg til de fleste filmer.. :P Har null selvkontroll der..

Skrevet

Huff, her er jeg HELT håpløs! Griner lett som ingenting av filmer jeg! For å nevne noen:

- American history X

- Titanic (som jeg har sett så mange ganger at jeg nå begynner å grine før det triste skjer for jeg vet at det kommer)

- Pearl Harbour

- Løvenes konge

- Lillefot og vennene hans

- Den sjette sansen

- Armageddon

- Den utrolige reisen

- Silkesvarten/Black Beauty

Det var noen, men det er mange flere

Skrevet

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American History X?

Skrevet

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American history X :huh:

Skrevet

Ooh, glemte helt, gråt i slutten av Space cowboys når jeg så den på kino... Når Tommy Lee Jones ofrer seg for å ødelegge satelitten, da satt jeg og tutet.. :P Heldigvis var det siste dagen de viste den, og det var bare en mann til i salen :huh:

Ikke bare var det trist, men jeg digger Tommy Lee Jones, og synes det var så urettferdig at det var HAN som måtte dø! :P

Har etterpå sett den om igjen, og har klart å styre meg :P

Skrevet

Kan ikke si at jeg kan huske at jeg noensinne har grått av film, men tror jeg synes den tristeste filmscenen jeg husker er i Platoon. En scene der den "gode" sersjanten blir skutt samtidig som de spiller en av de fineste klassiske melodiene som finnes. Musikken gjør virkelig scenen.

- HeliX

Skrevet

Slutten på Ringenes Herre gråter jeg av bestandig, uten unntak. Schindlers Liste... den som klarer å holde tårene tilbake er god. Frihetens regn blir jeg også rørt av. Masse andre filmer jeg blir rørt av, og som tårene kommer frem.... Men så er jeg en person som griner lett da.

Skrevet

Den grønne mil

Ladder 49

Den utrolige reisen (på slutten av den første filmen da shadow havner i hullet og sier han er for gammel etc. og når han tilslutt kommer til familien, eieren hans blir jo så gla :P )

Også må jeg til slutt nevne Fluke (tårene renner alltd på slutten nå hunden velger å ikke bli med dem hjem) ;) flotteste hunden ever, alltid fått tårer i øynene og klump i halsen av denne filmen som liten, som stor

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...