Gå til innhold
Hundesonen.no

Filmer du gråter av :)


magicka

Recommended Posts

Jeg er ikke av typen som sipper til alle triste filmer, MEN, den grønne mil, der kommer det alltid noen tårer på slutten, når den snille helbrederen blir uskyldig dømt til døden.

OG fra jeg var liten, og enda :P , griner jeg til Alfred Kvakk, når hele familien hans blir drept i bilulykken, og han er alene i verden bortsett fra sin beste venn Muldvarp... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Hehe.... Nå vet jeg ikke, men når jeg var mindre syntes jeg Løvenes konge var så trist når faren til Simba ble drept, og jeg syntes Lillefot også var trist når moren døde.

såå enig! bare at jeg syns det er like trist enda... :huh:

jeg griner altfor mye av filmer! griner tilogmed hvis det er skikkelig fint! off jeg er håpløs! griner fortsatt på Titanic! hehe!

men værstingen er den grønne mil! off da får jeg helt vondt i hjertet altså! :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff jaja det er vel grønne mil, Dead man walking (kjempe kjempe trist) og så sist men ikke minst

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

og så er det den som vant så mange oscar i år den crash )tror jeg den heter). og så mange mange fler :huh:

walt disneys tegne filmer står jo også høyt på lista slik som pocahontas løvenes konge osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke tilregnelig når det gjelder grining til film, spesielt ikke hvis det er rett timing i måneden.. Fryktelig pinilg, men jeg grein til en av verdens dårligste filmer som jeg så da jeg var støttekontakt for noen, Min bror bjørnen. Makan til rævva film satt jeg og tenkte gjennom hele filmen, analyserte alt de hadde gjort i Disney eller hvor den nå er laget, for å få stakkars amerikanere til å grine. Og dermed satt jeg der og tuta selv.. :huh: <_< Det samme gjelder for Prinsesse på prøve 2 (2!!), som overhodet ikke er verdt å se. Men som sagt, timer jeg det riktig, griner jeg til de fleste filmer.. :P Har null selvkontroll der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, her er jeg HELT håpløs! Griner lett som ingenting av filmer jeg! For å nevne noen:

- American history X

- Titanic (som jeg har sett så mange ganger at jeg nå begynner å grine før det triste skjer for jeg vet at det kommer)

- Pearl Harbour

- Løvenes konge

- Lillefot og vennene hans

- Den sjette sansen

- Armageddon

- Den utrolige reisen

- Silkesvarten/Black Beauty

Det var noen, men det er mange flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American History X?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American history X :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, glemte helt, gråt i slutten av Space cowboys når jeg så den på kino... Når Tommy Lee Jones ofrer seg for å ødelegge satelitten, da satt jeg og tutet.. :P Heldigvis var det siste dagen de viste den, og det var bare en mann til i salen :huh:

Ikke bare var det trist, men jeg digger Tommy Lee Jones, og synes det var så urettferdig at det var HAN som måtte dø! :P

Har etterpå sett den om igjen, og har klart å styre meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg kan huske at jeg noensinne har grått av film, men tror jeg synes den tristeste filmscenen jeg husker er i Platoon. En scene der den "gode" sersjanten blir skutt samtidig som de spiller en av de fineste klassiske melodiene som finnes. Musikken gjør virkelig scenen.

- HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutten på Ringenes Herre gråter jeg av bestandig, uten unntak. Schindlers Liste... den som klarer å holde tårene tilbake er god. Frihetens regn blir jeg også rørt av. Masse andre filmer jeg blir rørt av, og som tårene kommer frem.... Men så er jeg en person som griner lett da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grønne mil

Ladder 49

Den utrolige reisen (på slutten av den første filmen da shadow havner i hullet og sier han er for gammel etc. og når han tilslutt kommer til familien, eieren hans blir jo så gla :P )

Også må jeg til slutt nevne Fluke (tårene renner alltd på slutten nå hunden velger å ikke bli med dem hjem) ;) flotteste hunden ever, alltid fått tårer i øynene og klump i halsen av denne filmen som liten, som stor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...