Gå til innhold
Hundesonen.no

Filmer du gråter av :)


magicka

Recommended Posts

Jeg er ikke av typen som sipper til alle triste filmer, MEN, den grønne mil, der kommer det alltid noen tårer på slutten, når den snille helbrederen blir uskyldig dømt til døden.

OG fra jeg var liten, og enda :P , griner jeg til Alfred Kvakk, når hele familien hans blir drept i bilulykken, og han er alene i verden bortsett fra sin beste venn Muldvarp... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Hehe.... Nå vet jeg ikke, men når jeg var mindre syntes jeg Løvenes konge var så trist når faren til Simba ble drept, og jeg syntes Lillefot også var trist når moren døde.

såå enig! bare at jeg syns det er like trist enda... :huh:

jeg griner altfor mye av filmer! griner tilogmed hvis det er skikkelig fint! off jeg er håpløs! griner fortsatt på Titanic! hehe!

men værstingen er den grønne mil! off da får jeg helt vondt i hjertet altså! :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff jaja det er vel grønne mil, Dead man walking (kjempe kjempe trist) og så sist men ikke minst

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

og så er det den som vant så mange oscar i år den crash )tror jeg den heter). og så mange mange fler :huh:

walt disneys tegne filmer står jo også høyt på lista slik som pocahontas løvenes konge osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke tilregnelig når det gjelder grining til film, spesielt ikke hvis det er rett timing i måneden.. Fryktelig pinilg, men jeg grein til en av verdens dårligste filmer som jeg så da jeg var støttekontakt for noen, Min bror bjørnen. Makan til rævva film satt jeg og tenkte gjennom hele filmen, analyserte alt de hadde gjort i Disney eller hvor den nå er laget, for å få stakkars amerikanere til å grine. Og dermed satt jeg der og tuta selv.. :huh: <_< Det samme gjelder for Prinsesse på prøve 2 (2!!), som overhodet ikke er verdt å se. Men som sagt, timer jeg det riktig, griner jeg til de fleste filmer.. :P Har null selvkontroll der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, her er jeg HELT håpløs! Griner lett som ingenting av filmer jeg! For å nevne noen:

- American history X

- Titanic (som jeg har sett så mange ganger at jeg nå begynner å grine før det triste skjer for jeg vet at det kommer)

- Pearl Harbour

- Løvenes konge

- Lillefot og vennene hans

- Den sjette sansen

- Armageddon

- Den utrolige reisen

- Silkesvarten/Black Beauty

Det var noen, men det er mange flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American History X?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American history X :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, glemte helt, gråt i slutten av Space cowboys når jeg så den på kino... Når Tommy Lee Jones ofrer seg for å ødelegge satelitten, da satt jeg og tutet.. :P Heldigvis var det siste dagen de viste den, og det var bare en mann til i salen :huh:

Ikke bare var det trist, men jeg digger Tommy Lee Jones, og synes det var så urettferdig at det var HAN som måtte dø! :P

Har etterpå sett den om igjen, og har klart å styre meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg kan huske at jeg noensinne har grått av film, men tror jeg synes den tristeste filmscenen jeg husker er i Platoon. En scene der den "gode" sersjanten blir skutt samtidig som de spiller en av de fineste klassiske melodiene som finnes. Musikken gjør virkelig scenen.

- HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutten på Ringenes Herre gråter jeg av bestandig, uten unntak. Schindlers Liste... den som klarer å holde tårene tilbake er god. Frihetens regn blir jeg også rørt av. Masse andre filmer jeg blir rørt av, og som tårene kommer frem.... Men så er jeg en person som griner lett da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grønne mil

Ladder 49

Den utrolige reisen (på slutten av den første filmen da shadow havner i hullet og sier han er for gammel etc. og når han tilslutt kommer til familien, eieren hans blir jo så gla :P )

Også må jeg til slutt nevne Fluke (tårene renner alltd på slutten nå hunden velger å ikke bli med dem hjem) ;) flotteste hunden ever, alltid fått tårer i øynene og klump i halsen av denne filmen som liten, som stor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...